• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Category Archives: Bøker

På én betingelse ~ Neda Alaei

05 tirsdag des 2023

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker

≈ Leave a Comment

Tags

barnevern, Neda Alaei, omsorgssvikt, på en betingelse, ungdom, ungdomsbok, ungdomsroman

På én betingelsePå én betingelse er en ungdomsroman skrevet av norske Neda Alaei. Hun er utdannet barnevernspedagog og skriver her blant annet om omsorgssvikt, og om tenåringsgutter i et innvandrermiljø. Yousef bor sammen med mor i en leilighet på Tøyen. Det er ikke så lenge siden de flyttet dit, og Yousef føler han er i ferd med å miste kontakten med kameratene på Stovner. Det hjelper ikke heller at de har begynt i første klasse på videregående på forskjellige skoler.

Storesøsteren til Yousef, Iman, bor på en barnevernsinstitusjon, og mor truer han hele tiden med at barnevernet vil hente ham og. Han og søsteren har mistet mye av kontakten nå når de bor på forskjellig sted, men Yousef tror søsteren vil komme hjem når hun blir 18. Iman prøver å fortelle ham at ingenting har endret seg hjemme og at hun ikke kan tenke seg å bo sammen med moren. Det kan egentlig ikke Yousef heller, men han er for redd barnevernet og føler på alt for mye skyld i forhold til moren. Til og med kameratene advarer mot barnevernet. Men i denne boken fungerer det offentlige systemet for å ivareta barn. Yousef havner på en fest, der noen bruker kniv. Han stikker av, men må likevel til avhør hos politiet. De varsler barnevernet om at han er på vei inn i feil miljø. Så selv om ikke moren faktisk ringer barnevernet for å bli kvitt ham, kommer de for å snakke med begge to. I begynnelsen er Yousef veldig avvisende, men han ser etter hvert at de faktisk er interessert i ham og at han skal få det bedre.

Yousef er veldig interessert i fotografering og har det som valgfag på skolen. På et prosjekt blir han satt til å jobbe med nerden Elliot, ikke akkurat noe Yousef kunne tenke seg. Men Elliot får han etter hvert til å ta bildene de skal levere inn. De ender i nominering til pris for beste foto på skolen. Gjennom fotograferingen og gjennom en jente som heter Sanna, som Yousef liker veldig godt, får Yousef mer selvtillit. Det, sammen med samtalene med barnevernet, får Yousef det bedre.

(Sanna er hovedperson i Alaeis bok Dette er ikke oss fra 2019, der Yousef er en bi-karakter).

Denne boken er lett å lese, med korte setninger og godt språk. Det er brukt en del slang, men ikke mer enn at en godt forstår hva de ulike ordene skal bety. Alaei har tegnet et flott og realistisk bilde av en tenåringsgutt. Han er noen ganger reflektert og voksen og andre ganger korttenkt og umoden. Han er forelsket, ensom, sint og lei seg. Moren gir ham skyldfølelse for alt han ikke gjør, og krever mer av han enn det han synes er rettferdig. Tittelen På én betingelse henspiller på moren som hver gang Yousef spør å å få lov til noe eller å få noe svarer «På én betingelse …» Yousef føler at det er tusen betingelser å forholde seg til. Han kommer til et punkt der frustrasjonen blir større enn han kan bære, og det har konsekvenser. Men denne boken er likevel optimistisk og Yousef får det bedre til slutt.

Hjartespreng av Inger Johanne Sæterbakk

04 mandag des 2023

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker

≈ Leave a Comment

Tags

hjartespreng, Inger Johanne Sæterbakk, ungdom, ungdomsroman

HjartesprengHjartespreng er en nynorsk ungdomsroman av Inger Johanne Sæterbakk. Den handler om Inga på 16 år som går første året på videregående. Hun føler at hun ikke er noe god på å være 16 år. Rundt henne går jentene på fest, de drikker og de har sex. Inga føler seg absolutt ikke klar til noe av det, men tenker hun må være lik de andre. Det er bare det at den eneste hun kunne tenkt seg å være sammen med er nabogutten Nils, på 18, som hun har kjent hele livet. Og han er det mange andre som vil ha.

Inga er også god venn med naboen Kalle på 69 år, hun er ofte hos han og hjelper han. Men så glipper det ut av Kalle at han har vært i fengsel, før han drar avgårde på en tur ril byen. Han vil heller ikke snakke om hverken fengsel eller hva han skal i byen og Inga blir redd han har gjort noe veldig alvorlig.

Inga har mye fantasi og hun spinner fortellinger i hodet om Kalle og om Nils. Det blir svært vanskelig å være 16 og bli med på russefest når hun ikke vet hva som skjer med Kalle og ikke vet om hun klarer å ha sex. Men etter å ha danset mye med Nils på festen, og ha drukket endel, vil hun prøve å ha sex. Det blir bare for vanskelig med alle tankene hun ikke klarer legge fra seg.

Inga er en tenåring som er skikkelig flink på skolen, men som har litt vanskelig med de sosiale kodene. Når bestevenninnen hennes plutselig begynner å henge med klassens vakreste jente og de går på fest uten henne, føler hun at det er hennes skyld, fordi hun ikke får til det de andre får til. Hun er kanskje litt umoden på enkelte områder, men samtidig voksen og ansvarsfull på andre. Hun har et varmt hjerte og er en god venn både på skolen og i forhold til Kalle.

Hjartespreng er godt skrevet og en føler med Inga i hennes oppturer og nedturer. En blir fortvilet for henne når hun lar sin egen fantasi ødelegge for seg selv, men ser at det også er en del av å være tenåring. En kjenner igjen usikkerheten og det å ønske å være lik de andre. Samtidig som det er flott å se at Inga finner sin egen plass og etterhvert ser hvem hun ønsker å være.

Sølvstrupen av Siri Pettersen

03 søndag des 2023

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ Leave a Comment

Tags

episk fantasy, fantasy, jernulven, norsk fantasy, Siri Pettersen, sølvstrupen, vardari

SølvstrupenSølvstrupen er bok to i trilogien Vardari av den norske fantasydronningen Siri Pettersen. Hun er mest kjent for trilogien Ravneringene, med bøkene Odinsbarn, Evna og Råta. Denne nye trilogien er fra det samme universet som Ravneringene, men også helt uavhengig av dem. Den første boken i Vardari heter Jernulven. Den kan du lese om HER.

Vardari er en episk fantasy trilogi med egen verdensbygging, historie, geografi, mytologi, seder og skikker. Menneskene der har også et nært forhold til ulver. Hovedpersonen Juva, møter en som ser ut til å være fra en rase som har utviklet seg fra ulver, og som har egenskaper i blodet som kan føre til dannelsen av menneskelige skapninger som heter vardari. Han, en mann ved navn Grif, har blitt holdt som fange i 600 år, og da Juvas mor dør slipper hun han fri. Det er ikke sikkert det var en god ide. Juva finner ut hvilken vardari som fanget Grif og at det er en mann hun kjenner.

Vardari kan leve for evig med gjevnlig tilførsel av blodet fra Grif. Men vardari kan også dele sitt blod med menneskene, de blir da ulvesjuke, og Juva jobber med å drepe slike før de blir gale og dreper andre. Et annet viktig punkt i disse bøkene er at i byen handlingen er hentet fra, Náklav, står det flere porter som leder til andre steder. Noen av dem brukes jevnlig og fører til andre øyer. En ser ut til å bare virke for Grif. Og noen ender bare under vann og kan ikke brukes.

Det er vanskelig å skrive om bok 2 i en trilog, spesielt når det er bøker en elsker. En ønsker å fortelle om alle de fantastiske tingene som skjer, men må samtidig passe godt på så en ikke røper essensielle «plot-twists». Siri Pettersen er spesiellt flink til det siste. Hvis du har lest Ravneringene har du møtt det samme sjokket som meg da du gikk fra bok en til bok to. Sjokket her er ikke like stort, men likevel merkbart. Når en halveis i boken må begynne å tenke annerledes, så legger en godt merke til det.

Siri Pettersens fantasy er av den kompliserte sorten. Med det mener jeg at hovedkarakterene er sammensatte og kompliserte. De er både gode og ikke fullt så gode. Hovedpersonen Juva, er både ung og komplisert. Hun hater vardari og ønsker bare å være jeger, som jakter dem. Samtidig har hun virkelig utviklet seg som karakter fra begynnelsen av den første boken. Hun er fremdeles full av frykt, men også sterkere, og istand til å sette seg inn i andres følelser på en helt annen måte enn i begynnelsen av historien. Hun har møtt kjærligheten, men ikke i en tradisjonell mann/kvinne setting. Hun har blitt forsørger og støtte til en gruppe jenter, og hun må endre sitt syn på det hun jager. Samtidig som hun må se hvem som egentlig er fienden. Hun er en karakter en virkelig blir glad i og heier på.

Jeg elsket Ravneringene, og jeg elsker Jernulven og Sølvstrupen. Pettersen har skapt en verden som fremstår som ekte og levende. Karakterene skaper en spenning i fortellingen som driver deg videre fra kapittel til kapittel, og som gjør det nesten uutholdelig å vente på neste bok! Både Jernulven og Sølvstrupen er virkelig godt skrevet, med et godt språk, med flere spenningstopper og med en utrolig godt planlagt fantasyverden. Det er fantastisk at vi har fått så god norsk fantasy, en sjelden og meget velkommen gave for både fantasylesere og alle som er glad i en god historie.

Du trenger ikke være en fan av fantasy for å lese Siri Pettersens bøker. Historien i seg selv, med både karakterer og verdensoppbygging, skaper en så god fortelling at den passer også den som har lyst på en god bok. En spennende bok, en bok med interessante karakterer og en bok som drives frem av karakterenes utvikling. I disse bøkene absolutt Juva, men også flere andre interessante personligheter som dukker opp underveis. Jeg kan ikke egentlig anbefale den nok. Dette er en bok du bare må lese.

Jernulven av Siri Pettersen

27 mandag nov 2023

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ 2 Comments

Tags

episk fantasy, fantasy, jernulven, norsk fantasy, Siri Pettersen, vardari

JernulvenJernulven er den første boken i trilogien Vardari av den norske fantasydronningen Siri Pettersen. Mest kjent for trilogien Ravneringene, med bøkene Odinsbarn, Evna og Råta. Denne nye trilogien er fra det samme universet som Ravneringene, men også helt uavhengig av dem. Hvis du har lest Ravneringene husker du kanskje at det finnes porter der du kan reise til andre verdener, og de finnes også i Jernulven. Så uten at jeg vet det sikkert tror jeg at trilogien Vardari skjer i en annen av de verdene du kan nå gjennom portene. Blant annet blir, i løpet av boken, også Evna en del av historien, og den spilte en stor role i Ravneringene.

Hovedpersonen i disse bøkene heter Juva Sannseyr. Hun er datter av en blodleser som også er en av overhodene i Seidlauget i byen Náklav. Blodlesere er en form for synske kvinner som leser i blod blandet med saltvann. Moren til Juva, Lagalune, har i hele Juvas liv lært henne opp til å bli blodleser. Derfor vet også Juva at mye som disse kvinnene sier er løgn, og at de fleste blodleserne er uten evner. Juva har valgt å bli ulvejeger. Blodet til ulvene trengs for å drive portene i denne verdenen, og sammen med jaktlaget sitt står Juva for mye av dette blodet. Men det finnes også noe som kalles ulvesjuke. Mennesker som får huggtenner som ulvene og som blir gale. Blodet deres kan også drive portene, og de blir jaktet på med den unnskyldningen at innbyggerne i Náklav må beskyttes fra dem. Så finnes det en myte, om Vardari, eller De evige. Noen som gjennom blod har fått evig liv og som er enda farligere enn de ulvesjuke.

Juva er en ung og komplisert kvinne. Hun hater blodleserne og ønsker bare å være jeger. Men da Lagalune klarer å lure henne til å komme hjem en tur blir hennes verden mye, mye mer komplisert. Hele livet har Juva hørt om djevelen, hun har tegnet djevelen og brent tegningene og hun tror hun så ham som liten. Lagalune sier det ikke er sant. Men nå, da Lagalune skal dø sier hun at Juva må beskytte djevelen og ikke la Vardari få ham. Hva er sant i alt dette? Juva er full av frykt, men sterk, og begynner å nøste opp i hva som er sant og hva som er løgn.

Siri Pettersens fantasy er av den kompliserte sorten. Med det mener jeg at hovedkarakterene er sammensatte og kompliserte. De er både gode og ikke fullt så gode. Noen av dem setter sine egne interesser over alt annet. Noen av dem har virkelig vonde forhistorier og reagerer ut fra det, og noen av dem er mer ensidig på den gode eller onde siden. Men det er ikke alltid så lett å få øye på med første blikk hvem som er hvem. Juva har helt tydelig en vond forhistorie, samtidig som hun har en styrke hun selv ikke er klar over. Men hva med Nafraím, som er Vardari, og også en hovedkarakter. Hvilken side står han egentlig på?

Jeg elsket Ravneringene, og jeg elsker Jernulven. Forfatteren skaper en verden for oss som fremstår som ekte, levende og med både geografi, historie, seder, skikker, plante og dyreliv. Karakterene fremstår som de virkelig kunne levd, nesten som de kunne vært naboen (om en drar fra de mest overnaturlige trekkene). Det skaper en spenning i fortellingen som driver deg videre fra kapittel til kapittel, og som gjør det nesten uutholdelig å vente på neste bok i serien. Jernulven er virkelig godt skrevet, med et godt språk, med flere spenningstopper og med en utrolig godt planlagt fantasyverden. Det er fantastisk at vi har fått så god norsk fantasy, en sjelden og meget velkommen gave for både fantasylesere og alle som er glad i en god historie.

Du trenger ikke være en fan av fantasy for å lese Siri Pettersens bøker. Historien i seg selv, med både karakterer og verdensoppbygging, skaper en så god fortelling at den passer også den som har lyst på en god bok. En spennende bok, en bok med interessante karakterer og en bok som drives frem av karakterenes utvikling. I denne boken absolutt Juva, men også flere andre interessante personligheter som dukker opp underveis. Jeg kan ikke egentlig anbefale den nok. Dette er en bok du bare må lese.

Steinansiktet av Ivar Aase

31 mandag okt 2022

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 2 Comments

Tags

familieroman, Ivar Aase, Jæren, jærspøkelset, krim, krim lest i 2022, orre, steinansiktet, thriller

SteinansiktetSteinansiktet er en kriminalroman av jærbuen Ivar Aase. Siden jeg selv er jærbu frydet jeg meg ekstra over alle de lokale referansene i denne boken, men selv uten å ha besøkt Jæren burde Steinansiktet være en spennende opplevelse. Dette er bok to i det forfatteren kaller Jærkrim-serien. Bok en heter Jernspøkelset.
Ivar Aase er både forfatter og filmregissør. Han driver også forlaget Aase og Wiig A/S, som boken er gitt ut på, sammen med Jan Inge Wiig.

Eilif og Tea Gard er søsken og tredje generasjon i entrepenørfirmaet Gard A/S. Tea styrer firmaet mens Eilif får lønn og bonuser for å holde avstand. Han bor i Oslo og droppet ut fra politiskolen, og er fornøyd med arrangementet. Tea er en hard forretningskvinne og alenemor til Teodora. Hun tillater seg korte eventyr på Tinder, men reserverer seg for all dypere involvering. Andre viktige karakterer er søskenbarnet Roar, som i Jernspøkelset ble avslørt som halvbror, mor Siri og hennes kjæreste Jørn, Mari – Eilifs kjæreste, og farfar. Farfar sitter også i styret for Gard A/S.

Tidlig i boken forsvinner Ørjan og Lise, Maris favoritt onkel og tante. Det blir lett etter dem mellom Synesvarden og Steinkjerringa (to lokale kjennemerker) og på hytta. Men snart må politiet kobles inn. Jeg har litt reservasjoner mot at denne boken kalles krim og ikke thriller, for vi følger ikke politiets etterforskning. Det er Eilif og Tea som er hovedpersoner, og Eilif går ganske snart i gang med å prøve å finne ut hvor de er. Men han etterforsker ikke tradisjonelt. Samtidig reagerer både Tea og Eilif på morens virvelvindromanse med Jørn. Ingen av barna har tillit til ham, og spesielt ikke siden de føler moren forandre seg til en forelsket fjott. Både Eilif og Tea finner ut at Jørn har svin på skogen, men moren vil ikke høre på dem.

Vi får også med oss mye av hva som skjer innenfor veggene i Gard A/S. Ørjan er blant annet ansatt der, og samtidig er Tea opptatt av å forandre firmaet til en moderne variant og bli kvitt det hun kaller gubbevelde. Hun vil ha moren inn i styret og later derfor som om hun liker Jørn, for å få moren på sinn side. Noe Eilif virkelig ikke klarer. Roar er karakterisert som en incel, på Store Norske leksikon kan vi lese denne karakteristikken på en incel:

En incel er medlem av en mannlig internett-subkultur kalt incels, menn som føler seg avvist fra fysisk og emosjonell kontakt med kvinner, og som tror at de derfor aldri kommer til å oppleve romantiske forhold, intimitet, sex eller det å få barn. Nettsamfunnet finnes på anonyme internettfora som Reddit og 4chan.

Eilif oppdager at Roar er medlem i et nettforum som samler beviser mot mennesker som har gjort noe galt, men ikke blitt straffet for det, og som så poster all informasjonen om dette på et gitt tidspunkt. Selv om Eilif er veldig i mot Roars syn på kvinner blir han involvert i en av historiene de skal publisere. Han kjenner ett av offerene og prøver å få han til å fortelle hva som har skjedd. Dette offeret er nært knyttet til Eilifs familie og er en intelligent mann, selv om han blir sett på som bygdeoriginal.

Det er en begrenset mengde karakterer i Steinansiktet, men det gjør at vi blir ekstra godt kjent med dem. De har alle forhold til hverandre, enten fordi de er i slekt eller fordi de bor i samme lokalsamfunn. Bygda heter Orre og ligger noen få kilometer fra der jeg bor. Jeg er litt usikker på hvor mange mennesker det kan bo på Orre, men tipper rundt 15 -1600. Hovedkarakterene tillhører samme familie. Men dette gjør ikke boken begrenset, slik den kunne ha blitt. Istedet gir det oss en følelse av å titte innenfor veggene, og en følelse av å oppleve denne historien sammen med dem.

Jeg leste Steinansiktet på en dag, rett og slett fordi jeg ikke kunne legge den fra meg. Det er egentlig ikke fordi den har høyt spenningsnivå. For det har den ikke. I så måte føles noen av delene mer som en familieroman. Men en blir så involvert i denne familien og de ulike karakterene med sine styrker og svakheter at en bare må vite hvordan det går. Det går fint å lese Steinansiktet uavhengig av Jernspøkelset. Men det er en del referanser til det som skjedde i Jernspøkelset, og en kjenner familien og karakterene bedre hvis en følger dem gjennom Jernspøkelset først. Derfor anbefaler jeg begge bøkene etter hverandre. Men gå for all del ikke glipp av Steinansiktet.

Abida Raja Frihetens øyeblikk ~ Håkon F. Høydal

15 torsdag sep 2022

Posted by astridterese in Biografi, Bøker, Samfunn

≈ 7 Comments

Tags

Abida Raja, abida raja frihetens øyeblikk, biografi, familievold, Håkon F. Høydal, innvandring, Pakistan, tvangsekteskap, vold, voldtekt

Abida RajaAbida Raja Frihetens øyeblikk er en biografi ført i pennen av Håkon F. Høydal. Boken forteller historien om Abid Rajas søster Abidas oppvekst i Norge og Pakistan, og om livet i et tvangskteskap i Norge. Dette er en utrolig sterk historie om et liv preget av vold og voldtekt. Der hun drømmer om et liv i frihet, men ikke våger strekke seg etter det.

Abida Raja er født i Norge i 1973 i en pakistansk innvandrer familie. Allerede som seksåring ble hun sendt til Pakistan for å bo hos farens familie. Der gikk hun på koranskole og pakistansk grunnskole, språket hennes ble urdu og det hun kunne av norsk ble borte. I storfamilien hun bodde i ble hun godt behandlet av farfaren sin, men hun ble likevel oppdratt med slag og nedsettende kommentarer. Livet på landsbygda var tøft, og hun lærte å oppføre seg som de pakistanske kvinnene hun hadde som forbilder.

Ti år gammel kom hun tilbake til Norge for å gå siste året på barneskolen. Men det ble først og fremst en kamp for å lære seg språket. Selv om hun og søsken og venner hadde frihet til å være ute å leke på ettermiddagene var livet i familien hardt. Faren var mye sint og voldelig, og både Abida og søsknene måtte utholde slag og harde straffemetoder. Som tenåring forelsket hun seg i en pakistansk gutt, og klarte å holde dette hemmelig en lang stund. Men hun fortalte hva som skjedde til en ung tante. Og denne tanten fortalte det etterhvert videre til sin mann. Da var vegen kort til at faren fikk vite det. Abida prøvde å flykte fra familien sin og bodde en god stund hos tanten og onkelen. Men til slutt ble hun med familien til Pakistan der hun ble giftet bort til en annen.

Livet med denne mannen var hardt. Hun ble slått og voldtatt jevnlig. De fikk etterhvert fire barn, som også ble slått. Og som Abida oppdro med de samme slagene og mangelen på nærhet som hun selv hadde blitt oppdratt med. Etterhvert grep barnevernet inn og Abida fikk valget om å skille seg eller miste barna.

Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.

Det har heldigvis blitt laget flere ulike system for å fange opp tvangsekteskap, og en kan få hjelp både hos politiet og hos barnevernet. I slutten av boken står det litt om ulike instanser forfatteren har snakket med som driver med dette. Jeg er likevel redd for at dette fremdeles er et problem, og at det er mye skjult i samfunnet vårt. Selv om vi forsøker å være opplyste.

Jeg klarer ikke se for meg hvor tøft Abida vil få det nå når denne boken er gitt ut. Med den æres-kulturen som finnes i familien hennes risikerer hun å bli utestengt. Men også vold fra ulike familiemedlemmer. Abida har anmeldt mannen sin til politiet og den saken er under etterforskning. Abida har fått kritikk for at denne boken kommer ut før etterforskningen er ferdig. Men hun menes selv at hun må kunne fortelle sin historie, og at hun har jobbet med dette og med Høydal i flere år for at historien skal bli så riktig som mulig.

Jeg har ikke lest Abid Rajas bok, men skal gjøre det etter å ha lest denne. Historien rørte meg så sterkt at jeg gjerne vil se flere fasetter av den.

Jeg har fått denne boken på J.M. Stenersen og Kagges høstmøte i Stavanger.

The Kaiju Preservation Society ~ John Scalzi

19 fredag aug 2022

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ Leave a Comment

Tags

John Scalzi, kaiju, monster, other-worlds, sci-fi, science fiction, the kaiju preservation society

The Kaiju Preservation Society er en sci-fi roman skrevet av amerikanske John Scalzi. Den er full av referanser til litteratur og samtidskultur, men med en meget morsom snert. Den er forutsigbar og lett å lese, noe som gjør dette til en bok man kan slappe av med. En god bok, vil jeg si. Og en bok jeg lo høyt av flere ganger.

Den handler om Kaiju – tenk Godzilla, men i en versjon som har en innebygd atomreaktor. Kaiju er opprinnelig monstre fra japanske legender. Men her i en størrelse som store skyskrapere eller små fjell. I boken beskrevet som mer et økologisk system enn et dyr. De lever på en alternativ jord, en jord som er tilgjengelig gjennom portaler fra vår jord. Dit drar det mennesker for å rett å slett drive bevaring av rasen. Så lenge menneskene drev prøvesprenginger kunne kaiju komme seg over fra sin jord til vår, fordi atomkraften svekket barrieren mellom de to verdnene. Men nå er det lenge siden sist en kaiju krysset over.

Jamie Gray er i ledelsen av et firma som ligner foodora, men helt i begynnelsen av boken blir han sparket nedover til deliverator av sjefen. Flau over sin status, men i et New York nedstengt under covid, har han ikke mye valg og blir sykkelbud. Allerede der er det etablert hvem som er hvem, Jamie er selvfølgelig helten, og sjefen den vi skal mislike. Gjennom et tilfeldig møte blir Jamie tilbudt jobb i The Kaiju Preservation Society, og historien tar av etter som han drar til den alternative verjonen av jorda. Jamie blir ansatt som en som skal løfte ting, og en referanse jeg ikke kunne la være å tenke på er hver gang folk sier noe og han svarer med «I lift things» (noe han gjør riktig ofte) tenker jeg på «Groot». (Helt i begynnelsen var det noe annet jeg også lo av, idet forfatteren sier «it’s his deathname, istedetfor birthname».) Lettvindt humor, men treffsikker i kontekst.

En annen ting jeg er skikkelig glad i er «banter», som er helt umulig å oversette til norsk. Små-erting kanskje, i en kompleks form. Jeg er glad i det i virkeligheten, og jeg er glad i det i bøker. Og i denne boken finner en det i fleng. Boken treffer derfor humoren min «to a tee».  Forfatteren selv skriver om boken:

KPS is not, and I say this with absolutely no slight intended, a brooding symphony of a novel. It’s a pop song. It’s meant to be light and catchy, with three minutes of hooks and choruses for you to sing along with, and then you’re done and you go on with your day, hopefully with a smile on your face. I had fun writing this, and I needed to have fun writing this. We all need a pop song from time to time, particularly after a stretch of darkness.”

Boken tar ikke seg selv særlig høytidelig. Den gir seg ikke ut for å være noe annet enn den er. Men paret med den usansynlige kaiju-rasen og det at den er en sci-fi, gjør den interessant, spennende og utrolig sjarmerende. Den er basert på amerikansk kultur, men i en form vi stadig ser i TV-serier og på internett, så den virker kjent og ikke fremmed. Den er forutsigbar i det at en ganske snart skjønner hva som vil skje, om ikke akkurat hvordan, og det er forutsigbart hvem som står bak. Men det gjør ikke noe med denne boken, den leverer historien på en måte som er underholdene nok til å holde oppe interessen. Derfor anbefales den som en lettvindt liten stund der man kan bli underholdt og smile samtidig.

Sitat:

My brain said. Just walk away […] but even as my brain was saying that, my body was turning back, because like puppies we ar enculturated to turn when our names is called.

It was stupidly perfect how all my problems were suddenly solved with the strategic application of money.

You’re feeling cognitive dissonance, Jamie. Two contradictory-yet-entirely-valid-within-their-context thoughts about the same subject. And humans hate that shit. We hate it so much. The worst answer for us for anything is, «It depends.»

“So we’re the monster police, too?” I said to Tom.
“Correct,” he replied. “The only real question is, who are the monsters?”
“They ask that question in every monster movie, you know. It’s an actual trope.”
“I know,” Tom said. “What does it say about us that it’s relevant every single time they ask it?”

Jack Reacher

27 søndag mar 2022

Posted by astridterese in Bøker, Film, Krim, Thriller, Topp 10, TV- serie

≈ 2 Comments

Tags

Andrew Child, Andrew Grant, engelsk krim, england, hæren, Jack Reacher, Jim Grant, krim, kriminalroman, Lee Child, militærpoliti, privatetterforsker-krim, thriller, USA

Jeg har lenge tenkt å lese serien om Jack Reacher av Lee Child, men det er i skrivende stund (2022) kommet ut 26 stykker, og jeg tenkte det var litt for mange til å lese alle. Men så fant jeg ut at det var laget en TV-serie om den første boken. Da bestemte jeg meg for å se de to gamle filmene med Tom Cruise, lese bøkene og se TV-serien. Siden historien starter med bøkene så begynner jeg der.

Lee Child (1954 – ) heter egentlig Jim Grant, og er fra Coventry i England. Han var «presentation dicerctor» på britisk TV. Da han ble sagt opp under en omorganisering i 1995 tok han sjansen på å prøve seg som forfatter. På The Sentinel – Vokteren og Better Off Dead – Heller dø er den yngre broren hans Andrew Grant medforfatter under navnet Andrew Child. Lee Child bor nå i New York.

Det er som sagt 26 Jack Reacher bøker (pluss en som kommer ut i år). Da jeg skulle lese dem var det vanskelig å finne en skikkelig oversikt over rekkefølgen, spesielt med de norske titlene, derfor har jeg tatt med en liste her. Grunnen var at Cappelen Damm ga ut mange av dem i 2013 da de startet å gi ut norske oversettelser av serien. Så her er listen over bøkene og når de kom ut, sammen med de norske titlene. (Det finnes også små noveller som blir gitt ut mellom bøkene. En del av dem finner du i novellesamlingen En mann går inn på en bar fra 2017).

  1. Killing Floor (1997) – Syndebukk
  2. Die Trying (1998) – Fellen
  3. Tripwire (1999) – Slakteren
  4. The Visitor (2000) (også utgitt som Running Blind) – Gjesten
  5. Echo Burning (2001) – Haikeren
  6. Without Fail (2002) – Uten svik
  7. Persuader (2003) – Livvakten
  8. The Enemy (2004) – Fienden
  9. One Shot (2005) – Ett skudd
  10. The Hard Way (2006) – Hardt mot hardt
  11. Bad Luck and Trouble (2007) – Reachers hevn
  12. Nothing To Lose (2008) – Ingenting å tape
  13. Gone tomorrow (2009) – Det øyet ikke ser
  14. 61 Hours (2010) – 61 timer
  15. Worth dying for (2010) – Verdt å dø for
  16. The Affair (2011) – En hemmelig affære
  17. A Wanted Man (2012) – Etterlyst
  18. Never go back (2013) – Vend aldri tilbake
  19. Personal (2014) – Personlig
  20. Make Me (2015) – Den åttende mann
  21. Night School (2016) – Under radaren
  22. The Midnight Line (2017) – Midnattsmøte
  23. Past Tense (2018) – Veien tilbake
  24. Blue Moon (2019) – Delt by
  25. The Sentinel (2020) – Vokteren
  26. Better Off Dead (2021) – Heller dø
  27. No Plan B (kommer 2022)

Jack Reacher er født 29. oktober 1960 i Øst Berlin. Faren hans var marinejeger og familien flyttet fra base til base hele barndommen, moren hans var fra Frankrike men Reacher er amerikansk statsborger. Han har en eldre bror som heter Joe. Av en eller annen grunn blir han kaldt Reacher fra han var liten (han vet selv ikke hvorfor), så det er det navnet som brukes i alle bøkene. Han er 1.95 cm høy og veier mellom 110 og 125 kg. (NoeAlan Ritchson - Jack Reacher som viser hvor håpløst det er å bruke Tom Cruise som skuespiller i filmene).

His face looked like it had been chipped out of rock by a sculptor who had ability but not much time»—Lee Child

Reacher var en slosskjempe fra han var fire år. Han sier selv at å vokse opp på militærbaser var en evig kamp om hvem som stod høyest i rang blant barna. Joe var altfor snill til å sloss, selv om han var like stor som Reacher. Så det var Reacher som sloss for dem begge. Det har gjort at han har utviklet en proaktiv stil hvor han angriper før motstanderen og sloss uten regler.

Reacher gikk på West Point fra han var 18 og tilbrakte 13 år i hæren. Han var militærpoliti i MP 110th division, som er en spesialavdeling med etterforskere. Han ble etterhvert major, degradert til kaptein for å sloss med en sivilist, for så å stige i gradene igjen til major. Han tjenestegjorde både i Irak og Libanon, men som etterforsker var han også i Sør Amerika og Korea. Han vant en mengde medaljer. Blant annet to Silver Stars, Defense Superior Service Medal, to Legion of Merit, Soldier’s Medal, Bronze Star og Purple Heart.

Etter tretten år i hæren opplevde han at hæren endret seg. Den kalde krigen var slutt og det var ikke bruk for like mange soldater. Etter at han ble blandet inn ien etterforskning av mord på unge kvinner utenfor en millitærbase og oppdaget løgner han ikke kunne leve med, valgte han å slutte i hæren. I dette siste oppdraget jobbet han undercover som tidligere soldat. Han lærte hvordan han kunne reise rundt uten bagasje og hvordan han kunne få tak i pengene sine fra hvor han ville i landet. Så da han gikk ut fra militærbasen for siste gang, var det dette livet han valgte. Han vokste opp i utlandet og levde sitt voksne liv på militærbaser. Så nå vil han dra rundt i USA for å se det landet som er hans. Alt han tar med seg er en tannbørste, passet sitt og bankkortet. Han kjøper nye klær når klærne blir skitne, reiser rundt med buss eller haiker og bor på moteller over hele landet.

«I was thirty-six years old, a citizen of a country I had barely seen, and there were places to go, and there were things to do. There were cities, and there was countryside. There were mountains, and there were valleys. There were rivers. There were museums, and music, and motels, and clubs, and diners, and bars, and buses. There were battlefields and birthplaces, and legends, and roads. There was company if I wanted it, and there was solitude if I didn’t. I picked a road at random, and I put one foot on the curb and one in the traffic lane, and I stuck out my thumb.»—Jack Reacher in The Affair

Reacher er av natur en einstøing uten noe ønske om lange forhold. Han har noen kollegaer fra 110th MP som han hadde et godt forhold til, men ingen kontakt med og en sersjant som tjenestegjorde for han, Frances Neagley, som dukker opp i en god del av bøkene. I den første boken er det syv år siden han så broren sin Joe, men dessverre dør broren i denne boken. Han har ofte et forhold til kvinnene han møter, men bare for noen få dager.

«I think ninety-nine of us grow up to love the campfire, and one grows up to hate it. Ninety-nine of us grow up to fear the howling wolf, and one grows up to envy it. And I’m that guy. Compelled to spread his DNA worldwide. Purely for the good of the species.» – Lee Child

Hver bok er en ny fortelling om Reacher, og kan derfor leses uavhengig av de andre, men samtidig lærer du nye ting om ham og hva som har skjedd tidligere i livet hans for hver bok du leser. Noen av bøkene handler om livet i militæret; The Enemy (Fienden), Night School (Under radaren) og The Affair (En hemmelig affære), men også to novellene du finner i novellesamlingen handler om fortiden (Past Tense, Second Son).

SyndebukkHver bok er også en ny sak Reacher tar fatt i. Bøkene er thrillere, men også kriminalromaner fordi det skjer en urett, ofte mord, Reacher finner ut noe er galt og blir på samme sted til han har løst saken og funnet de som er skyldige. Han har en sterk rettferdighetssans og går utrolig langt for å opprette rettferdighet. Noen ganger selv om det går virkelig utover han selv. Han sloss mye mot kjeltringene, ofte med bare hendene, andre ganger med våpen. Recher er unaturlig sterk og brekker bein med bare hendene. Samtidig som han har lang erfaring med å sloss og kan utholde sterke smerter uten å gi seg. Han er også en premiert snikskytter. Noen ganger blir han spurt av politiet, FBI eller til og med CIA om å hjelpe til med en sak. Men de fleste gangene møter han mennesker som trenger en helt. I flere av bøkene refereres det til at moren hans lærte han opp til å hjelpe andre. Hun sa at spesielt på grunn av størrelsen hans kunne han bety en forskjell for noen.

«She had said, ‘You’ve got the strength of two normal boys. What are you going to do with it?’ I hadn’t replied. Our silence was part of the ritual. She answered for me. She said, ‘You’re going to do the right thing.’ And I had tried, mostly, which had sometimes caused me trouble, and sometimes won me medals of my own.» – Lee Child

Tom Cruise har spilt Jack Reacher i to filmer; One Shot fra 2021 og Never Go back fra 2016. Når en nå kjenner til Reachers enorme skikkelse og styrke er dette et rart valg av skuespiller. One Shot og Never Go Back er fra bøkene med samme navn, det vil si bok 9 og bok 18. Amazon’s Prime Video kjøpte så rettighetene til den første boken Killing Floor (Syndebukk) og gjorde den om til en TV-serie. Her er det Alan Ritchson som spiller Jack Reacher. Ritchson spilte Aquaman i Smallville mellom 2005 og 2010, senere har han vært med i serien Blood Drive og Titans. Han var også Raphael i Teenage Mutant Ninja Turtles og var med i The Hunger Games: Catching Fire. Han er en perfekt Jack Reacher.

Boktips skriver om Jack Reacher:

Jack Reacher, heltefiguren skapt av Lee Child, har for mange blitt den ultimate helten. Elitesoldaten har blitt udødeliggjort i filmer og et titalls bøker, hvor han har ryddet opp i de mørke avkrokene av samfunnet. Forfatteren har utstyrt helten sin med et godt moralsk kompass; gjennomgående i alle bøkene er Reacher på de godes side.

Det er egentlig en perfekt oppsumering Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Jeg leser nå nummer 20, og har lest alle i rekkefølge. Det føltes som 26 bøker var veldig mange før jeg begynte, men nå skulle jeg ønske det var mange fler. Jeg elsket også serien på Amazone Prime så jeg håper det kommer flere sesonger. Jeg tror jeg har lest alle de små novellene i tillegg, men det skal jeg sjekke litt nærmere. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøke som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!

Kilde: Wikipedia, Jack Reacher Wiki og Jack Reacher

Pattenmaster ~ Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster av Octavia E. Butler

16 onsdag feb 2022

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ 2 Comments

Tags

clay's ark, dystopi, fantasy, mind of my mind, Octavia E. Butler, pattenmaster, sci-fi, science fiction, survivor, wild seed

Wild SeedPattenmaster serien; Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster er en sci-fi serie skrevet av amerikanske Octavia E. Butler (1947-2006). Bøkene kom ut i en annen rekkefølge enn den rekkefølgen de har i serien, det vil si: Pattenmaster (1976), Mind of My Mind (1977), Survivor (1978), Wild Seed (1980) og Clay’s Ark (1984). Dette er en science fiction serie. Men jeg vil påstå at Wild Seed og Mind of My Mind også er fantasy, Clay’s Ark og Suvivor er også en dystopi og Pattenmaster også en fantasy og en dystopi.

I Wild Seed blir vi kjent med Anyanwu og Doro rundt år 1800. Doro er 3700 år gammel, opprinnilig født i Nubia, et kongedømme nær Nilen i Egypt. Han døde som tolvåring, men på grunn av en antatt mutasjon kunne han overta andre kropper enn sin egen, og på den måten leve videre. Kroppene han lever i varer ikke mer enn toppen ett par år, og når det blir nødvendig «hopper» han videre til den nærmeste kroppen. Det vil si at hans evige liv er avhengig av at han dreper den han skal ta kroppen til. Nesten fra samme stund han forstod hva han selv var ble han besatt av å drive oppdrett på mennesker. Håpet var å danne en klarsynt rase med overnaturlige evner og lange liv. Men det er ingen på jorden som kommer i nærheten av det menneske han ønsker å forme før han møter Anyanwu.

Anyanwu er en kvinnelig heks som lever i Nigeria. Da Doro finner henne er hun 350 år gammel. Hun er en hamløper (shape-shifter) og kan forme seg selv både til mennesker og dyr. Hun er også healer, og arbeider på cellenivå med skader og sykdommer. Når Doro møter henne vil han med en gang ha henne med til en landsby han har startet rett utenfor New York. Der har han samlet mennesker han har drevet oppdrett på i generasjoner. Anyanwu er motvillig til å dra, men Doro viser hvem han er gjennom å true etterkommerne hennes. Hvis ikke hun drar med Doro vil han drepe barna og barnebarna hennes. Anyanwu representerer det moralske, det medmenneskelige, i motsetning til Doros totale mangel på respekt for liv og hans grusomhet. Doro gir Anyanwu til sønnen sin Isaac og lar dem være i fred i femti år. Men da han kommer tilbake og Anyanwu forstår han vil drepe henne forvandler hun seg til en delfin og rømmer.

Wild Seed handler om disse to, og etterkommerne deres, mens i Mind of My Mind har vi dratt til Los Angeles og til 70-tallet. Mind of my mindAnyanwu heter nå Emma og leder en koloni av sine egne etterkommere. Hun og Doro har inngått en avtale som sier at hun skal få bestemme over sine egne, mens Doro innimellom kommer innom for å bli far til noen barn eller for å koble sammen to han vil skal få barn. Samtidig har Emma og Doro et fysisk forhold i disse periodene. Mange av etterkommerne til Emma og Doro er nå telepater. De fleste har evnen til å bli det, men bare noen av dem går gjennom en periode som gjør dem aktive telepater. De aktive har den egenskapen at de ikke klarer være sammen med andre telepater, heller ikke klarer de ta seg av barn. Så barna blir fostret opp av de som ikke går gjennom den forvandlende perioden. Et av barna til Doro; Mary, er på vei til å bli en aktiv telepat. Hun elsker Doro, og har et fysisk forhold til ham. Men da hun viser tegn på å bli en aktiv telepat bestemmer Doro at hun skal gifte seg med en annen aktiv telepat. Det har ikke noe å si hva hun eller denne mannen, som heter Karl, tenker eller vil. De vet at Doro vil drepe dem hvis de ikke adlyder.

Mary er en sterk ung kvinne, og en meget sterk telepat. Mens hun er i forvandling skjer det noe som ikke har skjedd før. Hun griper tak, gjennom en telepatisk link, i seks andre aktive telepater og danner et mønster av telepater. Hun oppdager at hun ikke kan slippe disse igjen og på den måten er mønsteret (pattern) dannet, hun har blitt til pattenmaster. En av dem hun griper er hennes egen mann. De andre fem opplever at de må dra til Mary og dukker snart opp på døren. Mary må stadig dra andre aktive telepater inn i mønsteret. Hun føler et så sterkt behov for dette at hun ikke kan motstå det. Etterhvert oppdager hun også at hun kan dra dem som ikke har gått gjennom forvandlingen fra passiv til aktiv telepat gjennom forvandlingen. Litt etter litt dannes et samfunn for telepater. De tar over en bydel, danner skoler, driver forskjellige firma og lærer opp telepater. De bruker mennesker som ikke er telepater, og som heller ikke kan bli det, som slaver ved, gjennom telepati, å fortelle dem hva de skal gjøre. De kaller disse «mutes» (de stumme). Doro blir redd Mary og dette mønsteret. To år etter hun startet får hun beskjed av han å slutte å legge nye til mønsteret. Hvis hun ikke adlyder Doro vil hun bli drept. Men spørsmålet nå er om mønsteret har blitt sterkt nok til å drepe Doro.

Clay's arkI Clay’s Ark har vi kommet til 2021, som ville være en stund inn i fremtiden for en bok som er gitt ut i 1984. Menneskene lever nå i enklaver for å beskytte seg mot drap, innbrudd og gjenger. Det er nesten umulig å kjøre ut av byene uten å bli angrepet av forskjellige grupper som lever av kriminalitet, for eksempel det som heter «bil-familier». Normader som lever av å angripe andre biler og trailere og som bor i bilene. Allikevel har Blake tatt med seg de to døtrene Rane og Keira på en kjøretur gjennom Nevada. Parallellt leser vi historien til Eli (Elias), som var en av astronautene på romskipet Clay’s Ark. Et romskip som har kommet tilbake til jorden og krasjet i ørkenen. Eli (og resten av astronautene) ble smittet av en utenomjordisk mikroorganisme på den planeten de besøkte, men bare Eli overlever. Eli klarer å komme seg til en familie som bor ute i ørkenen og smitter dem. Denne familien består av tre generasjoner, og bare to av døtrene overlever sykdommen. Denne sykdommen lever sitt eget liv, den tar over kroppene og driver dem til å formere seg, samtidig som den gir dem overnaturlig styrke, hurtighet og sanser. Eli har vært mange ganger ute ved veien og plukket opp andre som han legger til familien, og nå er det Blake og døtrenes tur.

Survivor er en enkeltstående fortelling, men i Pattenmaster universet. Den handler om et romskip som drar til en planet hvor de møter en rase kalt Kohn. Romskipet Survivordrar for å unslippe sykdommen som nå har fått navnet Clayark. Den har nå spredd seg til hele verden. Halvparten av dem som er smittet har dødd, og den andre halvparten blir foreldre til en ny rase, dannet av en kombinasjon av menneskelige egenskaper og utenomjordiske egenskaper. Hovedpersonen i denne boken er Alanna. Hun er kidnappet av en gruppe utenomjordiske vesner kalt Tehkohn. Boken begynner midt i redningsaksjonen, og følger Alanna både fremover i tid, men også med flashbacks av hva som skjedde tidligere. Vi er hjulpet i å forstå med flashbacks også fra andre karakterer.  Gjennom disse tilbakeblikkene lærer vi å kjenne Alannas bakgrunn.

I Pattenmaster går fokuset tilbake til den som nå holder mønsteret, en stund inn i fremtiden fra Clay’s Ark. Pattenmasteren heter Rayal, og forteller i begynnelsen til sin søsterkone (som egypterne), at han ikke vil gi henne flere barn enn de to sønnene hun har, selv om han selv Pattenmasterhar utallige barn. Og at han selv måtte drepe sine egne søstre og brødre for å bli den som skulle holde mønsteret. Så går fokuset til Tayal. Han har akkurat fullført skolen hvor han har blitt en sterk telepat. Samfunnet av telepater er nå styrt av Rayal, men under ham finner vi Housemasters, som er overhode for sin egen enklave. Under der igjen finner vi ulike klasser med ulike ansvar og rettigheter og nederst slavene, eller mutes. Tayal har blitt på skolen så lenge han kunne for å vente på å få bli lærling under en Housemaster. Da Joachim kommer for å tilby han å bli lærling tar han med seg sin kone og flytter. Men rett etterpå gir Joachim ham til Coransee, et svik han ikke helt kommer over. Coransee sier Teyal kan få bli lærling hvis han får «innprogramere» i ham noe som gjør at han må adlyde. Teyal sier nei, og som straff blir han sjef over slavene. Der møter Tayal Amber, som er healer for Coransee. Det blir raskt klart at Coransee og Teyal er de to sønnene Rayal snakket om i begynnelsen.

Rayal er gammel og svak etter et angrep fra Clayarkene. Coransee er fast bestemt på å overta mønsteret etter ham. Det er først og fremst derfor han er så redd Teyal. Selv om Teyal sier han ikke er interessert i mønsteret. Coransee tar Teyals kone fra ham. Etter at Teyal og Amber har funnet sammen, tar han også Amber. Spørsmålet er hvor stort press han kan sette Tayal under før han ikke er villig til lide lenger.

Denne serien minner meg om Planetfallserien til Emma Newman. Det vil si at det jo er motsatt, siden Pattenmaster ble gitt ut mange år før Planetfall. Pattenmaster holder seg innenfor det samme universet, tar for seg en ting fra det universet, så en annen, før alle trådene til slutt blir samlet i den siste boken. Vi får ikke vite hvordan det går med alle karakterene, men det er ikke nødvendig. Helheten er vakker og svært spennende, interessant og kreativ. Alt passer sammen i en flott helhet. Det blir tatt opp mange tema, som blant annet det gode vs det onde, menneskeverd, slaveri, feminisme, klassesamfunn og individualisme.

Jeg elsket virkelig disse bøkene og har gitt dem terningkast 6 på Bokelskere alle fem. Det er ikke ofte jeg kommer over en serie jeg liker så godt, og i hvertfall ikke en serie hvor jeg synes alle bøkene er like gode. Disse bøkene anbefales på det sterkeste selv om du ikke er science fiction fan, og spesielt hvis du liker dystopier. Som jeg skrev i begynnelsen passer disse bøkene inn i mange sjangre, men også som enkeltstående gode fortellinger.

Trollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin

21 fredag jan 2022

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ Leave a Comment

Tags

amerikansk fantasy, atuans gravkamre, den fjerneste kyst, earthsea cirkle, episk fantasy, fantasy, Gad, jordsjø, Spurvehauk, tehanu, the farthest shore, the tombs of atuan, the wizard of earthsea, trollmannen fra jordsjø, Ursula K. Le Guin

Trollmannen fra JordsjøTrollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin danner tilsammen fantasybøkene som på engelsk heter Earthsea Cycle eller på norsk serien Jordsjø. De fire bøkene er korte og enkle, men samtidig spennende og fylt med mirakler, drager og trollmenn. De norske bøkene er oversatt av Jon Bing.

Trollmannen Gad, eller Spurvehauk, som er det daglige navnet hans, kommer fra øya Gont i øyriket som kalles Jordsjø. Allerede som barn oppdager den lokale heksen kreftene hans og som tolvåring begynner opplæringen hans hos den faste trollmannen på øya. Men Spurvehauk drar ganske raskt til trollmannskolen på Roke og blir der opplært til han er fullbefaren trollmann. Når jeg forteller om bøkene vil du legge merke til at folk har to navn. Det ene er det navnet de bruker til vanlig og det andre deres sanne navn. Kjenner du en persons sanne navn kan du få makt over det mennesket, derfor er de forsiktige med hvem de forteller det til.

Den første boken; Trollmannen fra Jordsjø handler om oppveksten og om livet på trollmannskolen. Han krangler en dag med en av de Atuans gravkamreandre guttene og for å vise at han er mye sterkere enn den andre gutten tilkaller han en død person. Men i portalen som åpner seg kommer det også inn en skygge. Ettersom Spurvehauk slapp den inn, er det også hans skikkelse skyggen vil overta. Og Spurvehauk må foreta en lang, lang reise for å overvinne skyggen.

Bok nummer to; Atuans gravkamre forteller om Arha, eller Tenar, som vokser opp som prestinne. Hun ble valgt ut fordi hun ble født da den gamle prestinnen døde. Omtrent som Dalai Lama. Da hun var fem år ble hun brakt til tempelet, der det bare er kvinner eller evenukker. Mannlige slaver og voktere må holde seg utenfor muren. Hun er prestinne for De navnløse, en mørk kraft. En dag finner hun Gad innenfor muren og lurer han i en felle, men hun klarer ikke motstå å snakke med ham. Gjennom prøvelser Den fjerneste kystklarer Spurvehauk å sette henne fri.

I Den fjerneste kyst har vi kommet noen år frem i tid og Gad er blitt erkemagiker på Roka. Den øverste av alle trollmennene. En prins kommer med bud fra en av øyene og sier at trolldommen har sluttet å virke på de ytterste øyene. Gad og gutten, Arren, eller Sverd, drar til de ytterste øyene i syd for å prøve å finne svar på hvorfor. De må dra lenger enn langt og må snakke med drager, før de finne den skyldige og kjemper med ham.

Den tredje boken heter Tehanu. Tehanu er en liten jente som har blitt mishandlet, voldatt og kastet i bålet før hun blir reddet av Tenar. Tenar er nå voksen, enke, og bor på Gont. Hun steller for den første trollmannslæreren til Gad før han dør, og for Gad etter at han kommer tilbake fra den lange reisen i boken før. Denne boken samler alle trådene fra de foregående bøkene, så det er litt vanskelig å fortelle mer. Men i hovedsak er dette fortellingen til den lille jenta.

Dette er nydelig fantasy. Jeg valgte å lese den norske oversettelsen fordi jeg også er glad i bøkene til Jon Bing, og liker språket Tehanuhans. Men i tillegg til disse fire bøkene er det også utgitt to novellesamlinger fra samme univers; Tales from Earthsea og The Other Wind. De skal jeg lese på engelsk (de er ikke oversatt). Jeg har hatt disse bøkene på leselisten i evigheter og er glad jeg valgte å lese dem. Selv om bøkene er korte og derfor ikke heller inneolder lange utlegginger, så treffer de i sin enkelthet hjertet mitt som er så glad i fantasy.

Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!

Her er en artikkel fra The Guardian av David Mitchell om hva han synes om denne serien.

← Older posts
mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« apr    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering april -25

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering april og statistikk fyrste tertial 2025

RSS Boktanker

  • Hans og Grete

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Som vi forlater våre skyldnere av Levi Henriksen - meget tørre noveller

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • Den fremmede ~ Albert Camus

RSS Kleppanrova

  • 0ppsummering April, 2025

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Årene - var det dette vi ønska oss?

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #119 | April i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • En kort helg med besøk til 4 dagsturhytter på to flotte turdager

RSS Tones bokmerke

  • Postkortet av Anne Berest – kan ikke unngå å trekke paralleller til vår tid

RSS Tulleruska’s World

  • Whiskey from small glasses

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Robert W til Smakebit ~ Tid
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Tid
  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ In the Lives of Puppets
  • En söndagssmakbit ur Bitarna – enligt O til Smakebit ~ In the Lives of Puppets
  • stjernekast til Smakebit ~ Ryper i solnedgang

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.