• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Monthly Archives: juni 2020

Likblomsten, Mercedes-snittet og Pitbull av Anne Mette Hancock

29 mandag jun 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 5 Comments

Tags

Anne Mette Hancock, dannmark, journalist-krim, krim lest i 2020, likblomsten, mercedes-snittet, pitbull, politi-krim

Jeg har fått disse tre bøkene som leseeksemplar fra Vigmostad Bjørke.

LikblomstenLikblomsten, Mercedes-snittet og Pitbull av er skrevet av danske Anne Mette Hancock. Hun er journalist og bor i København hvor også hovedpersonene hennes, journalisten Heloise Kaldane og politimannen Erik Schäfer, bor og jobber. Hancock fikk i 2017 Det danske kriminalakademis debutantpris for Likblomsten og debuterte derfor med en suksessfull bok.

Heloise Kaldane er en spesiell karakter. Hun er journalist i en stor avis i København, men den typen som ikke kan slippe en sak selv om den utvikler seg farlig for henne selv. Politimannen Erik Schâfer møter henne i den første boken, og liker henne ikke i det hele tatt. Men det endrer seg etterhvert som historien skrider frem. Heloises mor er død og faren sitter i fengsel. Hun beskrives i den første boken, av forfatteren, som «følelsesløs utenpå, ødelagt innvendig». Det sier mye om henne. Men heldigvis blir ting bedre og hun lærer seg å åpne seg og å leve med det som er vanskelig. Men hun slutter aldri å bite seg fast i en sak. Så hver bok har en ny sak der Heloise graver seg ned i et mord, eller en gammel forsvinning.

Erik Schäfer er en fin mann. Han har vært gift i over 20 år med en kvinne fra Karibien. Og når han får reise med henne dit på ferie er Mercedes-snittetdet en ny og avslappet politimann som kommer tilbake. Han ser etterhvert det positive i Heloise (Som vi som lesere også gjør), så han hjelper henne og skaper også et trygt sted der hun kan få være seg selv.

I den første boken; Likblomsten, har en av Heloises kilder gitt henne et tips som viser seg å være løgn. Heloise risikerer jobben sin i avisen for å ha satset så mye på denne historien. Til og med Schäfer har blitt lurt. Oppi det hele har Heloise et dårlig forhold til kjæresten, og så får hun flere brev fra Anna Kiel, en kvinne politiet leter etter fordi hun har myrdet en mann. Dette er en virkelig spennende historie.

I Mercedes-snittet, som er bok to er en liten gutt forsvunnet. Han har ikke møtt opp på skolen, selv om foreldrene var sikre på at det var der han var. Det er Schäfer sin sak og Heloise setter i gang sin egen etterforskning. Politiet finner gutens mobil, noe som viser at han var besatt av pareidoli. (Et fenomen der en ser mønstre, som oftest ansikt, i tilfeldige ting). Har dette noe med forsvinningen å gjøre? Denne historien er skikkelig innviklet og det blir mye frem og tilbake før man finner en løsning.

PitbullI Den siste boken, Pitbull, har forfatteren tatt et underlig grep. Det har vært en omkalfatring i både avisen og politiet. Schäfer har fått en ny partner og politiet har flyttet inn i et nytt hus, og Heloise har fått en ny sjef. Men ellers har ikke reformen hatt noe å si, så jeg skjønner ikke hvorfor forfatteren har valgt å snu om på ting. Heloise har gjennom Schäfers kone begynt i våketjenesten til Røde Kors, for å skrive om denne tjenesten. Det er frivillige som sitter hos dødssyke mennesker frem til de dør. Som regel fordi den syke ikke har noen andre. Heloise møter en eldre mann hun blir veldig glad i. På grunn av ting han sier, han snakker om mord og blod, så drar hun tilbake dit han kommer fra, for å finne svar på hva som har skjedd ham. Dette blir ikke helt ufarlig og hun trenger hjelp fra Schäfer. Når en kommer forbi at det har vært reformer og historien virkelig begynner blir også denne boken riktig god.

Jeg liker disse tre bøkene til Anne Mette Hancock. Hun skriver på en lett og ukomplisert måte. Men klarer likevel å tilføre teksten virkelig spenning. En liker Heloise, selv om en kan bli skikkelig irritert på henne. Og Scäfer oppleves som en fin bamse. En skikkelig politimann – det vil si en som holder seg på den rette siden av loven og som ikke har noe rusproblem. Jeg tror alle som er glad i krim vil like disse bøkene. Og fordi de også er virkelig spennende historier kan de være en begynnelse på det å lese kriminalromaner.

Smakebit ~ Sent i november

28 søndag jun 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 19 Comments

Tags

sent i november, smakebit på søndag, Tove Jansson

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det har vært nesten fjorten dager med strålende sommervær her vi bor, men i dag tordner og lyner det. Det er forfriskende med litt vann etter mange tørre dager og mannen min setter pris på å ikke måtte vanne i hagen i kveld. Han nådde til og med å klippe gresset før regnet kom, så nå nyter han godt utført arbeid. Det er som oftest tordenvær om natten. Det vet jeg fordi jeg er svært glad i det og at jeg som regel ikke våkner. Så jeg setter pris på at det tordner på dagen.

Jeg har lest flere bøker av Tove Jansson i dag og i går. jeg kjøpte en serie med bøker av henne på et lagersalg, og har endelig fått begynt på dem. Jeg elsker historiene om Mummitrollet og spesielt bøkene som Trollvinter og Farlig midtsommer er fine. Favoritten min av forfatteren er nok likevel Sommerboken, selv om den handler om noe helt annet. Det er noe med Tove Janssons særpregede fortellerstil som treffer meg rett i hjertet.

sent i novemberMen smakebiten skal du få fra Sent i november fordi jeg allerede hadde merket av et avsnitt i den jeg synes var så fint. Og som passer ekstra godt i regn.

En kan ligge på en bro og se vannet strømme forbi. Eller løpe, eller vasse gjennom en myr i de røde støvlene. Eller krype sammen og lytte til regnet på taket. Det er svært lett å ha det koselig.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

 

Krim lest i 2020 #5

27 lørdag jun 2020

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ Leave a Comment

Tags

andre guder, blindtunnel, de ti bud, feelgood-krim, Jørgen Brekke, Lene Lauritsen Kjølner, mord, mord på kilen, Olivia Henriksen, privatdetektiv-krim, roman, sverige, Tove Alsterdal, trondheim

To av bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Andre guder har jeg fått fra Vigmostad Bjørke og Blindtunnel av Capitana.

Andre guder av Jørgen Brekke

Andre guderPå Vigmostad Bjørkes hjemmesiden står det: Andre guder av Jørgen Brekke er første bok i en ny romanserie der ti av landets fremste forfattere tolker hvert av De ti bud. Denne boken omhandler det første budet: «Du skal ikke ha andre guder enn meg».

Det kan bli et interessant konsept, eller falle rett gjennom. Det blir spennende å se hvordan gjennomføringen blir. Andre guder er på bare 145 sider, så jeg ville heller kalt den en langnovelle enn en kriminalroman. Den inneholder et mord og et intrikat plott, som fungerer bra. Men den er ikke fantastisk. Ganske god passer bedre.

Jonny og Linda gikk på skolen sammen, og da de møtes «tilfeldig» på biblioteket inviterer Linda Jonny med i menigheten hun går i. Den blir drevet av den karismatiske Peter Isaksen, som til og med har en egen TV-kanal. (Hørtes kjent ut?) Men ligger det noe bak Lindas invitasjon, og hvordan vil den tidligere narkomanen Jonny like menigheten?

Alt får du svar på, og dette er det av boken som gjør den ganske god. Den er likefrem og enkel, men likevel er ikke ting slik de ser ut i begynnelsen. Vi starter in media res (midt i handlingen). Men så trekker forfatteren vinklingen tilbake til fortiden og hva som har skjedd før første kapittel. Det denne boken mer enn noe annet minner meg om er Blod på snø og Mere blod av Jo Nesbø. Det var også veldig korte bøker med et mord. Jørgen Brekke er en dyktig nok forfatter til denne oppgaven. Og jeg tenker jeg vil lese resten av serien. Så boken, novellen, anbefales.

Blindtunnel av Tove Alsterdal

BlindtunnelJeg kan bare si det med en gang; jeg falt ikke for denne. Den har en fin og ny historie men føltes langdryg og til tider stillestående. Blindtunnel er den femte boken til svenske Tove Austerdal. Det vil si som er utgitt i Norge, men hun har også skrevet mange drama og filmmanus. Alsterdal er journalist, men også Liza Marklunds redaktør.

Vi befinner oss i Tsjekkia der et svensk ektepar har kjøpt en gammel, nedlagt, vingård. De setter i gang og pusse opp hovedhuset, blant annet ved å rive en mur som sperrer en dør. Bak der finner de en vinkjeller og liket av en gutt. Jeg-personen er kona, Sonja. Vi ser alt gjennom hennes øyne. Det er tydelig at ekteparet har problemer seg imellom, men det blir ikke skikkelig definert. Hun går rundt i landsbyen, treffer folk på hotellet og bruker bokhandelen. Hun treffer også en gammel mann som tilbyr seg å være gartner for dem, mens mannen, Daniel, stort sett er hjemme og pusser opp.

Gutten viser seg å ha ligget i kjelleren siden krigen. Og vi får høre historien om Sudentland som tyskerne kalte dette området av Tsjekkia. Det hadde jeg ikke hørt om før, og heller ikke om hvordan området ble overtatt av tyskerne. Og hvordan alle som hadde en tysk tilknytning ble jaget etter krigen. Gutten har et hvitt armbind som er tegnet på at han er tysk. Ikke lenge etter blir også en kvinne Sonja har møtt i landsbyen funnet død utenfor huset deres. Dette skjer mens Sonja er i Praha, og Daniel blir arrestert og siktet for mordet. Sonja og Daniel forstår ikke språket, så hos politiet har de en mann som oversetter for dem. Han viser seg spesielt interessert i Sonja.

Siden synsvinkelen er hos Sonja lærer vi ikke noe om hvordan Daniel har det eller hvordan det går med saken hans. Vi hører istedet om Sonjas leting etter guttens historie og hvem han er. Det er nesten som hun glemmer at mannen hennes er i varetekt. Hun reiser også til et annet sted for å lete etter hva som har skjedd, og hva denne andre kvinnen hadde med det hele å gjøre.

Dette blir for langtekkelig. Det skjer nesten ingenting utenom en lang samtale mellom Sonja og dem som muligens kan ha et svar. Klart, vi har to lik, så det blir begått mord. Og hvertfall i den nyeste saken jaktes det på en morder. Men politiet oppfører seg ikke som ventet og vi vet ikke hva etterforskerne driver med. Jeg tror jeg foretrekker å vite mer om selve etterforskningen i en krim. Tine skrev nettopp om en bok at den var som en roman med et mord på siden, og det stemmer også veldig godt på denne boken.

Mord på Kilen av Lene Lauritsen Kjølner

Mord på KilenMord på Kilen er Lene Lauritsen Kjølners sjette bok om privatetterforskeren Olivia Henriksen. Handlingen er fra en fiktiv øy utenfor Tønsberg, et sted det skjer mange mord. Vi har fulgt Olivia fra hun startet som privatdetektiv, gjennom mange saker, via det å få seg kjæreste og så samboer, og i livet som mamma og venn. Hun er en oppegående og sprudlende personlighet som tar seg godt av vennene sine og som med erfaringer fra å være diplomatfrue har lært å snakke med alle typer mennesker. Dette er ekte feelgood-krim. Bøkene minner meg litt om dem til Maria Lang, som du kanskje har sett filmatisert på TV2.

I denne boken finner man et lik som står rett opp ned i vannet. Bare toppen av hodet er synlig ved lavvann. Han har vekter rundt føttene så noen ville at han skulle bli funnet på akkurat denne måten. Det er en konflikt gående mellom de som ønsker seg bro til fastlandet og de som ønsker seg tunnel. Liket viser seg å være varaordføreren, en mann som var aktiv i denne konflikten. Samtidig opplever både ordføreren og andre i denne konflikten å bli truet. Olivia selv får en død trost på trappen, men hun er ustoppelig i letingen etter både morderen og den som sender trusler.

Bøkene til Lene Kjølner er lette å lese, underholdende og avslappende. De kan være spennende, men er ikke de førte til å holde en på pinebenken. Krimbiten driver historien, som også handler mye om livet til Olivia. Så de har et plot, men er ikke først og fremst avhengig av det for å skape stemningen. Kjølner gir nå ut krim på eget forlag, fra å gå fra Vigmostad Bjørke og Juritzen. Men jeg har ingen info om hvorfor dette er veien hun har valgt å gå.

Kort om to vakre sommerbøker

26 fredag jun 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 7 Comments

Tags

Afghanistan, nomader, nøkkerosene, Pakistan, psykisk sykdom, stammefolk, tanker, vandrefalken

Det er nydelig vær på Jæren og jeg prøver å sitte ute og lese endel. Jeg gikk innom biblioteket og plukket med meg titler jeg hadde på skal-lese-listen, men som jeg ikke hadde prioritert. Spesielt to av bøkene skilte seg ut fra de andre og jeg har gitt dem begge terningkast 6. Jeg vil gjerne skrive noe ord om dem slik at andre også kan få lyst til å lese dem. De to bøkene er Nøkkerosene av Anne Helene Guddal. Nøkkerosene er hennes andre roman. Mens Vandrefalken av Jamil Ahmad er debutromanen til den 78 år gamle forfatteren.

Nøkkerosene av Anne Helene Guddal

NøkkeroseneDette er en tynn roman, med korte tekstbrokker på hver side. Den er skrevet som en dagbok og beskriver hverdagslige hendelser og observasjoner. Jeg-personen har vært innlagt på sykehuset, og vi skjønner etterhvert at hun har vært på den psykiatriske avdelingen. Etter utskrivelsen flytter hun inn hos moren sin. Dagene hennes blir svært like hverandre, og det å røyke under morens veranda gir henne et sted å tenke og å minnes.

Jeg-personen forteller at hun sliter med avhengighet og mener at hun kan bli avhengig av alt mulig. Men i nåtid er det først og fremst avhengighet til mat hun sliter med. Hun føler skam i forhold til dette, men også i forhold til å behøve hjelp fra foreldrene.

I natt stod kaka i kjelleren, og på vei inn etter å ha røykt, tok jeg to stykker og håpet ingen ville oppdage det. (…) mine foreldres irritasjon, bekymring og kanskje også en slags avsky (som de sikkert ikke vedkjenner seg) over denne mangelen på selvkontroll, dette ustoppelige og misforståtte behovet for trøst, som maten så og si hele mitt liv har vært. Jeg kan bli avhengig av alt, har jeg ofte sagt i et selvironisk forsøk på å komme andres dom i forkjøpet (…)

Hun går til psykolog og er til og med redd for at psykologen skal føle avsky for den overvektige kroppen hennes. Hun har angst og det høres ut som hun kun går ut for å gå på jobb. Men jobben som rengjører på et aldershjem gir henne opplevelsen av å være til nytte. Hun føler glede over godt utførte arbeidsoppgaver og jeg tenker at dette er et lyspunkt. En opplevelse av at det går fremover i livet hennes. Selv om hun tenker:

Praktiske mennesker er som oftest selvstendige. Selvstendige mennesker er frie. Men jeg er usikker på om frie mennesker nødvendigvis har mindre angst.

Jeg anbefaler absolutt denne korte boken. Den er fullpakket med tanker som vekker noe. Jeg-personen stiller seg selv ganske eksistensielle spørsmål. En får sympati med henne. Men først og fremst får en innblikk i en vanskelig tid og hvordan tankene ikke alltid er til hjelp eller gjør oss friskere. Den handler også om det å bli bedre og å forandre seg.

Vandrefalken av Jamil Ahmad

VandrefalkenVandrefalken handler om mennesker i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan. Der bor det en rekke ulike stammefolk. Nomader som vandrer frem og tilbake over landegrensene. Men i en moderne verden vil landene sette opp grensevakter og stammefolkene mister mye av livsgrunnlaget sitt.

En liten gutt blir født i en hytte på en militær utpost, langt fra andre mennesker. Foreldrene hans har flyktet fra hennes ekteskap og hennes far og det er svært viktig at ingen finner dem. Men da gutten er et par år blir foreldrene drept, og gutten sitter igjen bak en død kamel. Der blir han funnet av noen vandringsmenn, og vandringen hans mellom mennesker og stammer begynner. Etterhvert får han navnet Tor Baz.

Boken hopper mellom ulike grupper og mennesker, og så dukker Tor Baz opp som guide eller som en som prøver å tjene penger som informant. På den måten får vi høre om mange ulike samfunn, om tradisjon og kultur blant de ulike folkeslagene som lever i disse grensetraktene. En ting som stikker seg ut er synet på kvinner. De blir solgt eller giftet bort uten noen som helst styring over eget liv. Jeg har tidligere også lest om kvinner i Afghanistan og kjenner det igjen. Amnesty sier at Afghanistan er det farligste landet å være kvinne i.

Noen helt få av menneskene vi møter har store dyreflokker sammen som gruppe. men de aller fleste er virkelig fattige. Selv i fattigdommen opprettholder de likevel et klassesystem.

Til tross for at de var en så fattig gruppe, holdt de seg med et solid og komplisert hierarki. De som eide bøfler og flyttet hvert år, så ned på dem som bare eide geiter. De som hadde noen jordlapper på hyller hogd inn i høye fjellsider, ville ikke gifte seg med dem som ikke hadde noen. Det fantes noen som var så fattige at de hadde hverken dyr, jord eller hus. De levde av veldedighet og ble sett ned på med medynk av andre.

Vandrefalken er virkelig godt skrevet. Den er liten, og knapp i beskrivelsene. Men du får likevel bilder i hodet av støv, stein, fjell og lite vann, og av folkenes som prøver å overleve i dette området. Den anbefales virkelig.

Before Mars av Emma Newman

25 torsdag jun 2020

Posted by astridterese in Bøker

≈ 5 Comments

Tags

dystopi, Emma Newman, mars, other-worlds, planetfall, planetfalll, sci-fi, science fiction

Before marsBefore Mars er tredje bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet. Bok to, After Atlas, handler om en politimann som prøver å løse mordet på en sekt-leder. Det har gått førti år siden historien i den første boken, og en kapsel den første gruppen la igjen skal åpnes.

Bok tre er Before Mars. Vi befinner oss på Mars og Anna Kubrin har nettopp ankommet i et lite romskip. Hun har vært på reise i seks måneder, og skal slutte seg en koloni på fire personer i arbeidet med å kartlegge Mars. Anna er geolog, men også maler. Sjefen for romstasjonen, GaborCorp. vil at hun skal male bilder fra Mars, som de etterpå kan selge for store summer. Stefan Gabor og mannen hans Travis dukket også opp i After Atlas. De bodde på samme hotell som Alejandro Casales og politimannen Carlos må intervjue Travis. Han (Travis) ber om en tjeneste og Carlos nøster i noe som må være hemmelig.

På Mars lager de en TV-serie samtidig som de gjør arbeidet sitt. Hovedpersonen i serien, Banks, er direkte ufin mot Anna da hun ankommer basen, og hun skjønner ikke hva hun har gjort galt. Anna sliter med at hun har forlatt mann og barn på jorden, men egentlig mest med at hun ikke klarer å føle de «riktige» følelsene for datteren. Hun led nok av svangerskaps-depresjon.

Anna er en nysgjerrig sjel og også svært opptatt av hvordan landskapet utenfor virkelig er, slik at hun kan male så gode bilder som mulig. Men nesten med en gang finner hun et fotavtrykk som ikke kan være der. Stasjonen på Mars har sin egen AI som de kaller prince. «Han» blokkerer Annas forsøk på å gå ut igjen og Anna er helt sikker på at det er noe galt med basen og AI-en.

Jeg har bare fortalt deg en brøkdel av historien. Boken er virkelig kompleks og vanskelig å legge fra seg. En stund lurte jeg veldig på hvor forfatteren var på vei med historien, og så skjer det noe helt fantastisk som gjør boken til så mye mer. Men det vil jeg ikke fortelle deg om. Jeg synes du skal ha den opplevelsen selv.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har lest de tre første, så jeg er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg har bestilt den fra England, men det tar lenger tid å få dem hit nå når det ikke er fri flyt mellom landene. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

Smakebit ~ Enkebyen 2; De drepte

21 søndag jun 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 33 Comments

Tags

de drepte, enkebyen 2, smakebit på søndag, Thomas Enger

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har vi feiret mannen min sin bursdag. Det er hyggelig med familiebesøk. Spesielt siden det er lenge siden vi nå hadde andre hjemme hos oss. Sønnen min har hatt korona, men ellers har vi holdt oss friske hele gjengen. Takk og lov. Vi holder også på å planlegge ferie. Vi skal dra på tur med barnebarnet vårt og tenker å besøke Hardanger. Det er et flott område av Norge hvor det er flere fjorder og steder jeg ikke har sett, så det tror jeg blir bra.

Jeg leser lite for tiden, så jeg holder fremdeles på med En ballade om sangfugler og slanger. Jeg er helt i slutten, men venter på å lære om hvorfor president Snow ble som han ble. Jeg regner med det må være en utløsende hendelse i slutten av historien. Etterpå har jeg tenkt å begynne på dystopien Enkebyen 2; De drepte av Thomas Enger. Jeg likte virkelig godt den første boken i serien; De bortførte. Så jeg gleder meg til å ta fatt på bok to.

Smakebiten er slik boken starter:

Enkebyen 2Jenta som brant, var på vei ut av et vindu i skolebygningen. Svart røyk veltet ut bak henne, blandet seg med fillene av snø og aske som virvlet omkring på utsiden. Ilden hadde tatt tak i et skjerf hun febrilsk forsøkte å vrenge av seg, og hun hylte og kavet i et forsøk på å få fotfeste i karmen. Så kastet hun seg ut.
Fallet fra andre etasje fikk henne til å se ut som en fallende fakkel. Nede på den harde grusen ramlet hun over på siden. Mens hun skrek og forsøkte å kvele flammene med hendene. Gradvis ble skrikene svakere. Så sluttet hun å røre på seg.

 

Smakebit ~ En ballade om sangfugler og slanger

14 søndag jun 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 15 Comments

Tags

en ballade om sangfugler og slanger, hunger games, smakebit på søndag, Suzanne Collins

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det har vært varm sommer her i dag, men jeg har ikke vært så mye ute. Istedenfor har jeg lest tegneserier jeg har lånt på biblioteket, og strikket på vimpler til en vimpelrekke jeg skal henge opp i hagen. Der vi bodde før var det slike strikkede vimpelrekker over gågata, og jeg fikk lyst til å pynte hagen med dem. Barnebarnet mitt er her, så vi bruker tid på å lese Harry Potter sammen og på å se Dr. Who på TV. Vi er like glad i fantasy begge to, det er virkelig fint.

Jeg har lest litt ulike tegneserier, men felles for dem er at de er tegnet av Colleen Doran. Hun står bak tegningene i den nye Glass, Snow, Apples av Neil Gaiman og jeg hadde lyst til å se mer av hva hun har tegnet. Konklusjonen var at hun har tegnet svært mye forskjellig. Jeg leser Przewalskis hest av Maja Lunde akkurat nå, men skal etterpå begynne på En ballade om sangfugler og slanger av Suzanne Collins. En ny bok i Hunger Games serien. Det er den du skal få smakebit fra. Bakteppe er: Det er dagen for uttaket til de tiende Dødslekene. I Capitol håper Coriolanus Snow at han vil få sjansen til heder og ære ved å bli mentor i Lekene. (President Snow – men her som ung).

en ballade om sangfugler og slangerCoriolanus slapp en håndfull kål i gryta med kokende vann og sverget på at han en dag aldri skulle ta det i sin munn igjen. Men dette var ikke den dagen. Han trengte å spise en stor skål med den smakløse smørja og drikke hver dråpe av kraften, for å hindre at magen begynte å knurre under uttakssermonien. Det var én av de mange sikkerhetsforanstaltningene han tok for å dekke over at familien hans, til tross for at de bodde i toppetasjen i den mest overdådige residensen i Capitol, var like fattige som avskummet i utkantstrøkene.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


 

Oppsummering mai 2020

09 tirsdag jun 2020

Posted by astridterese in Oppsummering

≈ 4 Comments

Tags

2020, betraktninger, bøker, oppsummering

OppsummeringJeg har nesten ikke lest noen ting i mai, og skrevet enda mindre. Det hjalp ikke med ett par uker med galleblærebetennelse. Men nå er jeg frisk fra det og satser på å klare lese mer. På lesemålet mitt på Goodreads står det at jeg er 11 bøker etter planen, så jeg håper på en sommer med mange gode lesestunder. Også en sommer der jeg faktisk klarer å skrive om det jeg har lest.

Jeg har lest:

Romaner:

  • The Hills – Matias Faldbakken
  • Drapet på kommandanten, bok 1 – Haruki Murakami
  • Mengele Zoo – Gert Nygårdshaug
  • Drapet på kommandanten, bok 2 – Haruki Murakami

Krim:

  • Lysningen – Robert Dugoni

Fantasy og sci-fi (dystopi):

  • Planetfall #4: Atlas Alone – Emma Newman

Tegneserier:

  • Snow, glass, apples – Neil Gaiman
  • Miracleman #4: The Golden Age – Neil Gaiman
  • Miracleman #2: The Red King Syndrome – Alan Moore

Statistikken blir som følger:

  • 4 romaner, 1 kriminalroman, 1 fantasy og 3 tegneserier.
  • 2702 sider.
  • 8 menn og 1 kvinne.
  • 7 bøker på papir og 1 lydbok.
  • 0 1001-bøker.
  • 2 norske bøker, 5 fra engelskspråklige land og 2 japanske.
  • 3 lest på engelsk, resten på norsk.
  • 4 seksere, 3 femmere og 2 firere.
  • 0 jeg har skrevet om.
  • 1 har jeg kjøpt som papirbok, 1 lydbok fant jeg på BookBites og 1 e-bok på Allbok, 3 var leseeksemplar og 3 var leseeks.

 

Smakebit ~ Blå

07 søndag jun 2020

Posted by astridterese in Ukategorisert

≈ 30 Comments

Tags

blå, klima, Maja Lunde, smakebit på søndag

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg føler meg heldigvis bedre enn i sist uke og er mer klar for å skrive på bloggen. Selv om mai ble en måned der jeg leste veldig lite og skrev enda mindre. Men jeg synes det er viktig at det er helt greit Hvis lesing eller skriving blir noe jeg MÅ, så tror jeg at det er best å slutte. Samtidig så får disse smakebit-innleggene meg til å åpne pc-en og det er godt med et lite spark bak.

Jeg har ikke lest så mye siden sist, men jeg har begynt på Blå av Maja Lunde. Jeg har lest Bienes historie, som er den første boken i Klimakvartetten, og så er Blå bok 2. Den tredje boken heter Przewalskis hest, og den fjerde er ikke gitt ut enda. Bienes historie handler om at biene forsvinner, Blå handler om vann og mennesker som blir flyktninger fordi vannet som forsvinner og Przewalskis hest handler om verdens eneste egentlige villhester, og at de bare lever igjen i noen få dyrehager. (Jeg vet ikke hva den fjerde skal handle om). Alle bøkene har parallelle historier men holder seg innen et tema.

Smakebiten er om en mann som har flyktet sammen med familien sin, men de kom bort fra hverandre og nå har han bare den lille datteren sin med seg:

BlåLou tviholdt i meg mens vi gikk fra Røde Kors til Hall 4. Den klissete, lille hånda slapp meg ikke. Hadde ikke sluppet siden vi dro hjemmefra, kjentes det som.Hun protesterte aldri på noe, gjorde alt jeg sa, og slapp ikke.
Å være aleine med en unge er som å være halvannet menneske. Helt annerledes enn å være aleine med en kjæreste. En kjæreste er like stor som deg, i hvert fall nesten. Hun kan passe på å stille sulten selv. Få nok å drikke. Skifte undertøy. Hun kan holde deg, holde deg fast sånn at hun holder deg oppe. Hun kan ta halve vekta. Sammen med en unge er det alltid du som holder.

 

Kort om: Fornemmelsen for slutten

02 tirsdag jun 2020

Posted by astridterese in 1001 bøker, Romaner

≈ 9 Comments

Tags

1001 bøker, fornemmelsen for slutten, Julian Barnes, roman

Fornemmelsen for slutten er en roman skrevet av den britiske forfatteren Julian Barnes. Romanen har vunnet Bookerprisen og er også nevnt i boken 1001 bøker du må lese før du dør.

imageFornemmelsen for slutten handler om Anthony (Tony) Wester. Han forteller deler av sin egen historie i en roman som er delt i to deler. I den første delen møter vi Tony som ung, og vi blir introdusert for vennene hans; Alex, Colin og Adrian. Vi følger dem fra grunnskolen og over på universitetet. De er en gjeng snille gutter, med en vel stor hang til å filosofere. Vi møter også Veronica som Tony ble kjæreste med på universitetet, og som senere ble kjæreste med Adrian. I del to møter vi Tony som gammel mann. Han er skilt og har en datter, og er ganske fornøyd med sitt stille liv. En dag får han brev fra en advokat som forteller ham at Veronicas mor har etterlatt ham en sum penger og Adrians dagbok. Veronica vil imidlertid ikke skille seg av med dagboken og Tony setter i gang en sjarmoffensiv overfor Veronica.

Det er vanskelig å sette ord på hva jeg synes om denne romanen. Jeg likte den bedre mot slutten enn jeg gjorde i begynnelsen og ble litt lettet over at slutten var så oppklarende. For boken gjemmer seg bake en mengde filosofering, eller personene blir gjemt bak, tenker jeg er en bedre måte å si det på. Jeg klarer ikke helt å få tak i dem. Veronica oppleves først som vanskelig og urimelig, men så tenker jeg på Tony og hans feighet. Og på at to personer kan påvirke hverandre i negativ retning og da er det kanskje samspillet dem imellom som er vanskelig. Tony gjør en innsats, mot slutten av boken, på å gjøre opp for feil han gjorde som ung. Men da er det kanskje for sent.

Adrian er den som gjemmer seg mest bak tankene sine. Han har flotte og intelligente svar til lærerne allerede på grunnskolen, men fra det lille fragmentet Tony får lese fra dagboken kan en lure på om han klarte å tenke seg inn i sorgen. Han tar livet sitt, etterlater et meget flott og forklarende selvmordsbrev og helt mot slutten forstår Tony. Før det har han sett på Adrians selvmord ut fra selvmordsbrevet. Men er livet noen ganger så enkelt?

Jeg skulle nok tatt meg bedre tid med denne romanen. Der er mange tanker her som hadde fortjent å bli tygget litt på. Måter å forholde seg til andre på som en kan kjenne igjen i sine egne følelser, var det noen av, og også slike fortjener å bli fremhevet. Istedenfor må jeg si at du må lese denne boken selv. Den traff meg ikke godt nok til at jeg ønsker å bruke mer tid enn jeg har gjort på den.

juni 2020
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  
« mai   jul »

Leser nå

The House in the Cerulean Sea

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

21 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering januar - 23

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Tyven tyven

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned januar 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • 1001-lesesirkel: Sexing the Cherry av Jeanette Winterson

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Lest 2023

RSS Kleppanrova

  • Roy Jacobsen "De Uverdige"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Charles Dickens - ein juleskatt i ny drakt.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Espen Skjerven: Blod er tykkere enn vann 2021 og Kleptokratiet 2022

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Stemmens kontinent #5 | "Sjøfarar" av Sophia de Mello Breyner Andresen

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Detaljene av Ia Genberg

RSS Tones bokmerke

  • Statsråden kommer av Birger Emanuelsen

RSS Tulleruska’s World

  • Sticks & scones

RSS Ågots bokblogg

  • Elisabeth Gifford: The lost lights of St. Kilda
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.