Smakebit ~ Hogfather

15 søndag des 2024

Tags

a christmas carol, advent, Hogfather, love actually, smakebit på søndag, Terry Pratchett

God adventsøndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er siste innspurt på julegaver. I går var jeg ute sammen med datteren min og fikk kjøpt ferdig hennes ting, og gavene til mannen min. (Som jeg selvfølgelig ikke vil ha han med på). I dag skal jeg pakke inn det jeg har igjen. Jeg elsker å pakke inn gaver, så det gjør jeg alltid selv. Selv om jeg liker å kjøpe gaver til andre, så blir det deilig å bli ferdig og. Det eldste barnebarnet mitt er her denne helgen, og det kan være greit å ha mest mulig tid til ham og ikke være så opptatt av andre ting.

Nå er det jo snart jul og det påvirker både hva jeg leser og hva jeg ser på TV. Jeg har tre julefilmer jeg må se hvert år: Love Actually, A Christmas Carol (versjonen med Patrick Steward i hovedrollen) og Hogfather. De to første kjenner du nok igjen. Den siste er en BBC film laget av boken Hogfather av Terry Pratchett. Jeg tror det er favoritten min. Jeg ser jeg hadde smakebit fra filmen/boken julen 2019. Men et er så lenge siden at jeg tillater meg å gjenta det. Jeg kan etterhvert en del av filmen utenatt. Og det første jeg lærte meg var dette:

Susan: «You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?»
Death: «No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.»
S: «With toothfaries? Hogfather?»
D: «Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.»
S: «So we can believe the big ones?»
D: «Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.»
S: «They’re not the same at all.»
D: «You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!

En smakebit på søndag

Smakebit ~ Hogfather

15 søndag des 2019

Posted by astridterese in Boktema

≈ 29 Comments

Tags

discworld, Hogfather, smakebit på søndag, Terry Pratchett

God adventssøndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er 9 dager igjen til jul! Jeg er ferdig med julegavene. Jeg starter veldig tidlig på året, men det er alltid noe som må ordnes i siste liten likevel. I går var vi på en butikk som heter Holdbart og kjøpte litt av det vi trenger til selve julefeiringen. Holdbart er en butikk som kjøper inn varer som snart går ut på dato, varer som ikke har blitt solgt eller varer med lite kjente produsenter og selger dette til reduserte priser. Derfor vet du ikke på forhånd hva som er der. Vi fant en liten handlekurv med ting vi kunne trenge, så det var en vellykket tur.

Det er tre filmer jeg gjerne vil se når det er jul. A Christmas story (versjonen med Patrick Steward i hovedrollen), Love Actually og Hogfather. Den siste er basert på den 20. boken i Discworld serien til Terry Pratchett (boken heter også Hogfather). En leiemorder har drept julenissen og Døden tar plassen hans for at det skal bli jul. Det er både en stilig og en morsom film. Smakebiten du skal få er en jeg har lagt merke til i filmen, men den er også til stede i boken. Så derfor passer den her i dag.

Susan: “You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?”
Death: “No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.”
S: “With toothfaries? Hogfather?”
D: “Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.”
S: “So we can believe the big ones?”
D: “Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.”
S: “They’re not the same at all.”
D: “You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!”

Hogfather

13 søndag des 2015

Posted by astridterese in Film

≈ 4 Comments

Tags

Christmas, death, film, Hogfather, Hogwatch, jul, julefilm, skiveverdenen, Terry Pratchett

Susan: «You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?»
Death: «No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.»
S: «With toothfaries? Hogfather?»
D: «Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.»
S: «So we can believe the big ones?»
D: «Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.»
S: «They’re not the same at all.»
D: «You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!»

Jeg har sett en virkelig fin julefilm i dag. Jeg er generelt glad i julefilmer, men denne var bedre enn de fleste. Den heter Hogfather og er basert på Terry Pratchetts bok med samme navn. Jeg så den delt i to i opptak fra Sky One i England. Men den finnes også som DVD. Den er spilt inn i 2006 (for TV). Hovedkarakterene er spilt av Michelle Dockery, David Jason og Marc Warren. Stemmen til Death er lest av Ian Richardson.

Hogfather er julenissen (med visse trekk av villsvin) og Hogwatch er julaften. Death (som jo er en karakter i alle Pratchetts bøker om Skiveverdenen) oppdager at Hogfathers timeglass renner ut. Det skulle være umulig, så han drar til «Nordpolen» for å undersøke. Før det har vi sett at leiemordernes forbund har fått i oppgave å drepe Hogfather av «regnskapsførerne i universet». De som styrer logikken. De synes det er for mye fantasi i verden.

Death bestemmer seg for å «være» Hogfather for kvelden slik at ikke barna skal slutte å tro på ham. Susan, Deaths barnebarn jobber som barnepike, men etter at Death besøker henne, utkledd som Hogfather, begynner hun også å undersøke hva som skjer.

Dialogen dette innlegget startet med er mellom Death og Susan etter at Hogfather er reddet (det er en julefilm, klart han blir reddet). Og er på en måte moralen i historien.

Julefilmer skal være søte og nusselige, gjerne med litt familiekonflikter som blir løst. Eller konflikt mellom noen som er glad i hverandre. To usannsynlige elskende bi-karakterer skal gjerne også bli sammen. Så må der være snø, mye julepynt, god mat og fin musikk. Hvis filmen i tillegg er morsom får den full skår. Denne filmen var faktisk alt det. Den var meget morsom, det er jo Pratchett, med mange fornøyelige småting som foregikk litt sånn i bakgrunnen. I en Pratchett bok/film må det også være noe med navnene. Leiemorderen heter her Teatime. Uttales Te-ah-tim-eh (smilefjes). De ulike trollmennene som er med har også noe spesielle navn.

Jeg skulle ønske denne filmen kunne gått på norsk TV. Men siden den mest sannsynlig ikke gjør det må du være på utkikk etter DVD’en. Dette er tre timer i nydelig selskap med Pratchetts morsomme verden.