Smakebit ~ The Bad-Ass Librarians of Timbuktu and Their Race to Save the World’s Most Precious Manuscripts

Tags

, , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det har vært en tøff helg for mange, denne helgen. Jeg og mannen min har tilbrakt mye tid foran TV og sett på nyheter fra ulike nyhetskanaler. Det virket så utenkelig at det kunne bli krig i Europa, men nå er krigen en realitet.

Innimellom har jeg lest litt og sett serier. Det var godt at jeg ikke hadde noe viktig å gjøre denne helgen. I dag begynte vi på serien Fringe på HBO Max. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes enda, men jeg tor jeg kan komme til å se resten av serien. Jeg leser litt forskjellig og. Tegneseriene Saga og Head Lopper, krimbøkene til Lee Child om Jack Reacher og ett par fagbøker jeg plukket med meg på biblioteket sist. Det minner meg om at jeg så den nye Jack Reacher serien på Amazone Prime, den anbefales. Den er mye bedre enn filmene med Tom Cruise.

The Bad-Ass Librarians of TimbuktuI dag får du smakebit fra The Bad-Ass Librarians of Timbuktu and Their Race to Save the World’s Most Precious Manuscripts av Joshua Hammer, som jeg plukket med meg fra biblioteket kun basert på tittelen, uten å vite noe om den (utenom at det er en sann historie).

acceptance of charity from thieves and oppressors is the equivalent of abetting their crimes, and that the duty of alms giving belongs to everyone who possesses a minimum degree of wealth, not just aristocrats

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Survivor

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag, lørdag, sitter jeg med pc’en på fanget og skriver på nyhetsbrevet for januar/februar. Det er mye som skal skrives og mange opplysninger som skal sjekkes, så det tar sin tid. Nå er mannen min og jeg innsatt som diakoner i kirken vår, jeg som omsorgsdiakon og han som diakon. Det betyr at jeg har fått nye oppgaver i kirken, så da blir det også ting å gjøre enkelte søndager. Som denne søndagen. Jeg husker ikke om jeg har fortalt det, men jeg er også blitt ringevikar på det lokale biblioteket, så plutselig dukker det opp en oppgave der og. Et mye mer aktivt liv enn jeg hadde for bare ett par måneder siden. Det er fantastisk.

SurvivorJeg leser innimellom, og litt får jeg lest. Om ikke så mye som i fjor. Nå holder jeg på med den siste boken i Pattenmaster serien av Octavia E. Butler. Jeg anbefaler den, den er virkelig bra. Fire av bøkene er utgitt om igjen og om igjen. Men denne ene, som jeg leser nå – Survivor, er ikke tatt med. Historien i den handler også om noe helt utenom serien, selv om den er satt i samme univers. Butler kalte den selv «min Star Trek roman». Den er ikke så god som de fire andre, men god nok til å leses til slutt.

Learn then. Don’t use your differences to isolate yourself. If we are not offended by them, why should you worry?

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Pattenmaster ~ Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster av Octavia E. Butler

Tags

, , , , , , , , ,

Wild SeedPattenmaster serien; Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster er en sci-fi serie skrevet av amerikanske Octavia E. Butler (1947-2006). Bøkene kom ut i en annen rekkefølge enn den rekkefølgen de har i serien, det vil si: Pattenmaster (1976), Mind of My Mind (1977), Survivor (1978), Wild Seed (1980) og Clay’s Ark (1984). Dette er en science fiction serie. Men jeg vil påstå at Wild Seed og Mind of My Mind også er fantasy, Clay’s Ark og Suvivor er også en dystopi og Pattenmaster også en fantasy og en dystopi.

I Wild Seed blir vi kjent med Anyanwu og Doro rundt år 1800. Doro er 3700 år gammel, opprinnilig født i Nubia, et kongedømme nær Nilen i Egypt. Han døde som tolvåring, men på grunn av en antatt mutasjon kunne han overta andre kropper enn sin egen, og på den måten leve videre. Kroppene han lever i varer ikke mer enn toppen ett par år, og når det blir nødvendig «hopper» han videre til den nærmeste kroppen. Det vil si at hans evige liv er avhengig av at han dreper den han skal ta kroppen til. Nesten fra samme stund han forstod hva han selv var ble han besatt av å drive oppdrett på mennesker. Håpet var å danne en klarsynt rase med overnaturlige evner og lange liv. Men det er ingen på jorden som kommer i nærheten av det menneske han ønsker å forme før han møter Anyanwu.

Anyanwu er en kvinnelig heks som lever i Nigeria. Da Doro finner henne er hun 350 år gammel. Hun er en hamløper (shape-shifter) og kan forme seg selv både til mennesker og dyr. Hun er også healer, og arbeider på cellenivå med skader og sykdommer. Når Doro møter henne vil han med en gang ha henne med til en landsby han har startet rett utenfor New York. Der har han samlet mennesker han har drevet oppdrett på i generasjoner. Anyanwu er motvillig til å dra, men Doro viser hvem han er gjennom å true etterkommerne hennes. Hvis ikke hun drar med Doro vil han drepe barna og barnebarna hennes. Anyanwu representerer det moralske, det medmenneskelige, i motsetning til Doros totale mangel på respekt for liv og hans grusomhet. Doro gir Anyanwu til sønnen sin Isaac og lar dem være i fred i femti år. Men da han kommer tilbake og Anyanwu forstår han vil drepe henne forvandler hun seg til en delfin og rømmer.

Wild Seed handler om disse to, og etterkommerne deres, mens i Mind of My Mind har vi dratt til Los Angeles og til 70-tallet. Mind of my mindAnyanwu heter nå Emma og leder en koloni av sine egne etterkommere. Hun og Doro har inngått en avtale som sier at hun skal få bestemme over sine egne, mens Doro innimellom kommer innom for å bli far til noen barn eller for å koble sammen to han vil skal få barn. Samtidig har Emma og Doro et fysisk forhold i disse periodene. Mange av etterkommerne til Emma og Doro er nå telepater. De fleste har evnen til å bli det, men bare noen av dem går gjennom en periode som gjør dem aktive telepater. De aktive har den egenskapen at de ikke klarer være sammen med andre telepater, heller ikke klarer de ta seg av barn. Så barna blir fostret opp av de som ikke går gjennom den forvandlende perioden. Et av barna til Doro; Mary, er på vei til å bli en aktiv telepat. Hun elsker Doro, og har et fysisk forhold til ham. Men da hun viser tegn på å bli en aktiv telepat bestemmer Doro at hun skal gifte seg med en annen aktiv telepat. Det har ikke noe å si hva hun eller denne mannen, som heter Karl, tenker eller vil. De vet at Doro vil drepe dem hvis de ikke adlyder.

Mary er en sterk ung kvinne, og en meget sterk telepat. Mens hun er i forvandling skjer det noe som ikke har skjedd før. Hun griper tak, gjennom en telepatisk link, i seks andre aktive telepater og danner et mønster av telepater. Hun oppdager at hun ikke kan slippe disse igjen og på den måten er mønsteret (pattern) dannet, hun har blitt til pattenmaster. En av dem hun griper er hennes egen mann. De andre fem opplever at de må dra til Mary og dukker snart opp på døren. Mary må stadig dra andre aktive telepater inn i mønsteret. Hun føler et så sterkt behov for dette at hun ikke kan motstå det. Etterhvert oppdager hun også at hun kan dra dem som ikke har gått gjennom forvandlingen fra passiv til aktiv telepat gjennom forvandlingen. Litt etter litt dannes et samfunn for telepater. De tar over en bydel, danner skoler, driver forskjellige firma og lærer opp telepater. De bruker mennesker som ikke er telepater, og som heller ikke kan bli det, som slaver ved, gjennom telepati, å fortelle dem hva de skal gjøre. De kaller disse «mutes» (de stumme). Doro blir redd Mary og dette mønsteret. To år etter hun startet får hun beskjed av han å slutte å legge nye til mønsteret. Hvis hun ikke adlyder Doro vil hun bli drept. Men spørsmålet nå er om mønsteret har blitt sterkt nok til å drepe Doro.

Clay's arkI Clay’s Ark har vi kommet til 2021, som ville være en stund inn i fremtiden for en bok som er gitt ut i 1984. Menneskene lever nå i enklaver for å beskytte seg mot drap, innbrudd og gjenger. Det er nesten umulig å kjøre ut av byene uten å bli angrepet av forskjellige grupper som lever av kriminalitet, for eksempel det som heter «bil-familier». Normader som lever av å angripe andre biler og trailere og som bor i bilene. Allikevel har Blake tatt med seg de to døtrene Rane og Keira på en kjøretur gjennom Nevada. Parallellt leser vi historien til Eli (Elias), som var en av astronautene på romskipet Clay’s Ark. Et romskip som har kommet tilbake til jorden og krasjet i ørkenen. Eli (og resten av astronautene) ble smittet av en utenomjordisk mikroorganisme på den planeten de besøkte, men bare Eli overlever. Eli klarer å komme seg til en familie som bor ute i ørkenen og smitter dem. Denne familien består av tre generasjoner, og bare to av døtrene overlever sykdommen. Denne sykdommen lever sitt eget liv, den tar over kroppene og driver dem til å formere seg, samtidig som den gir dem overnaturlig styrke, hurtighet og sanser. Eli har vært mange ganger ute ved veien og plukket opp andre som han legger til familien, og nå er det Blake og døtrenes tur.

Survivor er en enkeltstående fortelling, men i Pattenmaster universet. Den handler om et romskip som drar til en planet hvor de møter en rase kalt Kohn. Romskipet Survivordrar for å unslippe sykdommen som nå har fått navnet Clayark. Den har nå spredd seg til hele verden. Halvparten av dem som er smittet har dødd, og den andre halvparten blir foreldre til en ny rase, dannet av en kombinasjon av menneskelige egenskaper og utenomjordiske egenskaper. Hovedpersonen i denne boken er Alanna. Hun er kidnappet av en gruppe utenomjordiske vesner kalt Tehkohn. Boken begynner midt i redningsaksjonen, og følger Alanna både fremover i tid, men også med flashbacks av hva som skjedde tidligere. Vi er hjulpet i å forstå med flashbacks også fra andre karakterer.  Gjennom disse tilbakeblikkene lærer vi å kjenne Alannas bakgrunn.

I Pattenmaster går fokuset tilbake til den som nå holder mønsteret, en stund inn i fremtiden fra Clay’s Ark. Pattenmasteren heter Rayal, og forteller i begynnelsen til sin søsterkone (som egypterne), at han ikke vil gi henne flere barn enn de to sønnene hun har, selv om han selv Pattenmasterhar utallige barn. Og at han selv måtte drepe sine egne søstre og brødre for å bli den som skulle holde mønsteret. Så går fokuset til Tayal. Han har akkurat fullført skolen hvor han har blitt en sterk telepat. Samfunnet av telepater er nå styrt av Rayal, men under ham finner vi Housemasters, som er overhode for sin egen enklave. Under der igjen finner vi ulike klasser med ulike ansvar og rettigheter og nederst slavene, eller mutes. Tayal har blitt på skolen så lenge han kunne for å vente på å få bli lærling under en Housemaster. Da Joachim kommer for å tilby han å bli lærling tar han med seg sin kone og flytter. Men rett etterpå gir Joachim ham til Coransee, et svik han ikke helt kommer over. Coransee sier Teyal kan få bli lærling hvis han får «innprogramere» i ham noe som gjør at han må adlyde. Teyal sier nei, og som straff blir han sjef over slavene. Der møter Tayal Amber, som er healer for Coransee. Det blir raskt klart at Coransee og Teyal er de to sønnene Rayal snakket om i begynnelsen.

Rayal er gammel og svak etter et angrep fra Clayarkene. Coransee er fast bestemt på å overta mønsteret etter ham. Det er først og fremst derfor han er så redd Teyal. Selv om Teyal sier han ikke er interessert i mønsteret. Coransee tar Teyals kone fra ham. Etter at Teyal og Amber har funnet sammen, tar han også Amber. Spørsmålet er hvor stort press han kan sette Tayal under før han ikke er villig til lide lenger.

Denne serien minner meg om Planetfallserien til Emma Newman. Det vil si at det jo er motsatt, siden Pattenmaster ble gitt ut mange år før Planetfall. Pattenmaster holder seg innenfor det samme universet, tar for seg en ting fra det universet, så en annen, før alle trådene til slutt blir samlet i den siste boken. Vi får ikke vite hvordan det går med alle karakterene, men det er ikke nødvendig. Helheten er vakker og svært spennende, interessant og kreativ. Alt passer sammen i en flott helhet. Det blir tatt opp mange tema, som blant annet det gode vs det onde, menneskeverd, slaveri, feminisme, klassesamfunn og individualisme.

Jeg elsket virkelig disse bøkene og har gitt dem terningkast 6 på Bokelskere alle fem. Det er ikke ofte jeg kommer over en serie jeg liker så godt, og i hvertfall ikke en serie hvor jeg synes alle bøkene er like gode. Disse bøkene anbefales på det sterkeste selv om du ikke er science fiction fan, og spesielt hvis du liker dystopier. Som jeg skrev i begynnelsen passer disse bøkene inn i mange sjangre, men også som enkeltstående gode fortellinger.

Smakebit ~ Wild Seed

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har vi besøk av barnebarnet vårt og ser Harry Potter filmene på nytt igjen. Vi ser vanligvis film sammen når han er på besøk. Og denne helgen hadde han lyst til å se Harry Potter. Vi er nå på film nummer 4. Det er lenge siden sist, så det var et koselig gjensyn.

Wild SeedJeg leser også litt mens han spiller dataspill, og akkurat nå leser jeg den første boken i Pattenmaster serien av Octavia E. Butler; Wild Seed. De sto på utstillingshyllen i det lokale biblioteket og så såpass spennende ut at jeg tok dem med hjem. Det er tilsammen fire bøker, og jeg holder på med den første. Bak på boken står det:

It began when two immortals meet in an African forest.

Det fortsetter: Doro is an entity who changes bodies like clothes, killing his hosts by reflex or design. He fears no one until he meets Anyanwu. Anyanwu is a shapeshifter who can absorb bullets and heal with a kiss and savage anyone who threatens her. She fears no one until she meets Doro. Together they weave a pattern of destiny (from Africa to the New World) unimaginable to mortals.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

Smakebit ~ Som man reder ligger man

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det blåser storm ute i dag og det uler rundt hushjørnene. Vi måtte ta en tur rundt huset og sjekke at det ikke lå noe løst noe sted. Det gikk ut advarsel om at man igrunnen ikke engang burde kjøre bil i dag. Men det gjelder mer for dem som bor høyere enn det vi gjør. Vi bor helt ved kysten. Jeg liker stormer når det er masse vind og regn og man kan være inn og lese. Jeg er ikke fullt så glad i dem når man må ut av huset. Selv om det er fascinerende å dra ned til sjøen og se på bølgene.

Jeg fikk melding fra biblioteket om at lånetiden var gått ut på ett par bøker. Så denne helgen har jeg tenkt å lese dem. Den første var Som man reder ligger man, en novellesamling av Margaret Atwood. Den andre er Odd Apocalypse av Dean Koontz fra serien Odd Thomas. Men jeg har enda ikke lest Odd Interlude, boken før det, og som er en sånn samling av mindre historier (amerikanske) forlag ofte gir ut for å tjene mer på en populær serie. Jeg har lest alle de andre i riktig rekkefølge og vil fortsette med det, så jeg fant Odd Interlude på Amazon.

Smakebiten kommer fra Som man reder ligger man. Sam er antikvitetsforhandlere kjøper opp conteinere på auksjon. En dag finner han dette:

Som man reder ligger manHan skyver til side skjørtet på brudekjolen. Det er stivt, det rasler og knitrer i det. Det er mer bryllupssaker lenger inne: et lite nattbord med en diger bukett på, ombundet med et rosa silkebånd. Den består av roser mest, men er knusktørr. På den andre siden, bak det hvite skjørtet, står det et tilsvarende nattbord med en svær kake på, under et sånt kakelokk som de har på bakeriene. Det er hvit glasur og hvite sukkerroser på den, og et lite brudepar på toppen. Den er urørt.
Han får en veldig rar fornemmelse. Han klemmer seg inn bak kjolen. Hvis det han tror stemmer, bør det være champagne her: Det er det alltid i brylluper. Og ganske riktig. Her står det tre kasser av den, uåpnede […] Ved siden av står det flere kasser med høye champagneglass, likeledes uåpnet: av glass, ikke plast, god kvalitet. Og videre noen kasser med hvite porselenstallerker og en stor eske med hvite servietter, av tøy, ikke papir. Noen har lagret hele bryllupet sitt her inne. Et luksusbryllup.
Bak pappeskene står det noen kofferter – helt nye, matchende, kirsebærrøde.
Og bak der igjen, inne i det borterste, mørkeste hjørnet, er brudgommen.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Travelling on the road of curious discoveries

Tags

, , ,

Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg noen innlegg om rare og fantastiske ting en kunne finne hvis en dykket ned i det utrolig store internett, og ikke minst brukte StumbleUpon flittig (StumbleUpon har dessverre lagt opp nå). Jeg tenker å blåse litt liv i den gamle ideen, og i dag får du servert litteraturrelaterte linker til alt mulig.

Smakebit ~ Tales from Earthsea

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg har ikke lest så veldig mye denne uken, men litt har det blitt. Stort sett har jeg strikket når jeg har hatt en ledig stund. Jeg har kjøpt den type garn som skifter farge etterhvert og holder på med en kunststrikkduk i det garnet. Det er ganske morsomt å se hvordan den skifter farge fra lilla og til rosa. Jeg har også kjøpt garn som går fra svart til lilla og prøver å finne en god oppskrift å bruke det på.

Det jeg har lest ferdig er Jordsjø-serien av Ursula K. Le Guin, men jeg tenkte og også lese de to novellesamlingene hun har gitt ut fra Jordsjø-universet. Den første av dem; Tales from Earthsea får du smakebit fra i dag. Den andre heter The Other Wind. Jeg anbefaler virkelig denne serien. (Linken fører til blogginnlegget jeg har skrevet om serien, men hvis du klikker deg inn bør du virkelig lese hva David Mitchell har skrevet om serien. Link til det finner du nederst i innlegget om bøkene).

Smakebiten er fra forordet til Tales from Earthsea:

Tales from EarthseaThe event is real now, but once it’s then, its continuing reality is entirely up to us, dependent on our energy and honesty. If we let it drop from memory, only imagination can restore the least glimmer of it. If we lie about the past, forcing it to tell a story we want it to tell, to mean what we want it to tell, to mean what we want it to mean, it looses all reality, becomes a fake. To bring the past along with us through time in the hold-alls of myth and history is a heavy undertaking; but as Lao-Tzu says, wise people march along with the baggage wagons.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Trollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Trollmannen fra JordsjøTrollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin danner tilsammen fantasybøkene som på engelsk heter Earthsea Cycle eller på norsk serien Jordsjø. De fire bøkene er korte og enkle, men samtidig spennende og fylt med mirakler, drager og trollmenn. De norske bøkene er oversatt av Jon Bing.

Trollmannen Gad, eller Spurvehauk, som er det daglige navnet hans, kommer fra øya Gont i øyriket som kalles Jordsjø. Allerede som barn oppdager den lokale heksen kreftene hans og som tolvåring begynner opplæringen hans hos den faste trollmannen på øya. Men Spurvehauk drar ganske raskt til trollmannskolen på Roke og blir der opplært til han er fullbefaren trollmann. Når jeg forteller om bøkene vil du legge merke til at folk har to navn. Det ene er det navnet de bruker til vanlig og det andre deres sanne navn. Kjenner du en persons sanne navn kan du få makt over det mennesket, derfor er de forsiktige med hvem de forteller det til.

Den første boken; Trollmannen fra Jordsjø handler om oppveksten og om livet på trollmannskolen. Han krangler en dag med en av de Atuans gravkamreandre guttene og for å vise at han er mye sterkere enn den andre gutten tilkaller han en død person. Men i portalen som åpner seg kommer det også inn en skygge. Ettersom Spurvehauk slapp den inn, er det også hans skikkelse skyggen vil overta. Og Spurvehauk må foreta en lang, lang reise for å overvinne skyggen.

Bok nummer to; Atuans gravkamre forteller om Arha, eller Tenar, som vokser opp som prestinne. Hun ble valgt ut fordi hun ble født da den gamle prestinnen døde. Omtrent som Dalai Lama. Da hun var fem år ble hun brakt til tempelet, der det bare er kvinner eller evenukker. Mannlige slaver og voktere må holde seg utenfor muren. Hun er prestinne for De navnløse, en mørk kraft. En dag finner hun Gad innenfor muren og lurer han i en felle, men hun klarer ikke motstå å snakke med ham. Gjennom prøvelser Den fjerneste kystklarer Spurvehauk å sette henne fri.

I Den fjerneste kyst har vi kommet noen år frem i tid og Gad er blitt erkemagiker på Roka. Den øverste av alle trollmennene. En prins kommer med bud fra en av øyene og sier at trolldommen har sluttet å virke på de ytterste øyene. Gad og gutten, Arren, eller Sverd, drar til de ytterste øyene i syd for å prøve å finne svar på hvorfor. De må dra lenger enn langt og må snakke med drager, før de finne den skyldige og kjemper med ham.

Den tredje boken heter Tehanu. Tehanu er en liten jente som har blitt mishandlet, voldatt og kastet i bålet før hun blir reddet av Tenar. Tenar er nå voksen, enke, og bor på Gont. Hun steller for den første trollmannslæreren til Gad før han dør, og for Gad etter at han kommer tilbake fra den lange reisen i boken før. Denne boken samler alle trådene fra de foregående bøkene, så det er litt vanskelig å fortelle mer. Men i hovedsak er dette fortellingen til den lille jenta.

Dette er nydelig fantasy. Jeg valgte å lese den norske oversettelsen fordi jeg også er glad i bøkene til Jon Bing, og liker språket Tehanuhans. Men i tillegg til disse fire bøkene er det også utgitt to novellesamlinger fra samme univers; Tales from Earthsea og The Other Wind. De skal jeg lese på engelsk (de er ikke oversatt). Jeg har hatt disse bøkene på leselisten i evigheter og er glad jeg valgte å lese dem. Selv om bøkene er korte og derfor ikke heller inneolder lange utlegginger, så treffer de i sin enkelthet hjertet mitt som er så glad i fantasy.

Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!

Her er en artikkel fra The Guardian av David Mitchell om hva han synes om denne serien.

Smakebit ~ Trollmannen fra Jordsjø

Tags

, , , , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er lørdag morgen for meg, og jeg må få skrevet dette innlegget før en travel dag. Barnebarnet mitt er her på besøk. Han ble 14 år på torsdag, så vi skal ha familieselskap. Det er hyggelig med bursdagsselskap, men det skal gjøres rent, og handle og bake og gjøres i orden. Samtidig som bursdagsbarnet skal ha en hyggelig dag.

I går så vi filmen Eternals på Disney sammen. Den hadde jeg gledet meg til lenge. Jeg har flere ganger lest tegneserien til Jack Kirby, som den er basert på. Jeg skulle ønske jeg hadde tegneserien her, så jeg kunne hatt smakebiten fra den. Men kanskje jeg kan få det til senere en gang.

Nå skal jeg endelig begynne på Jordsjø-serien av Ursula K. LeGuin (Earthsea). Jeg leste The Dispossessed av henne tidligere. Den er i serien The Hainish-cycle og ikke oversatt til norsk. Den syntes jeg kanskje ikke var så veldig god. Den er en skikkelig politisk sci-fi, og jeg er ikke så glad i den politiske delen. Nå håper jeg at jeg vil like Jordsjø bedre. Den første boken heter Trollmannen fra Jordsjø.

Trollmannen fra Jordsjø Smakebiten er fra begynnelsen:

Heksen sa til ham: «Du sier ikke et ord av hva jeg lærer deg til de andre barna?»
«Det lover jeg.»
Hun smilte av den troskyldige uvitenheten hans. «Javel. Men jeg vil binde løftet ditt. Tungen din er bundet til jeg løser den, og selv da, når du kan snakke, så kan du ikke si et ord jeg har lært deg så et annet menneske hører det. Vi må holde på hemmelighetene våre.»

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Skorpionbrosjen av H. K. Fauskanger

Tags

, , , , , , , , , , ,

SkorpionbrosjenSkorpionbrosjen; gjengitt etter Oskar Prods Brattenschlags etterlatte nedtegnelser, er en kriminalroman skrevet av norske H. K. Fauskanger. (Helge Kåre Fauskanger). Han har tidligere gitt ut Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet med Oskar Prod som hovedperson og jeg har likt dem alle sammen. Den helt riktige sjangerbetegnelsen er historisk krim, som en av mine favorittsjangre.

I den første boken griper forfatteren tak i ordene: «Dersom De trenger meg i retten, vil min og Watsons adresse være et sted i Norge …» som står i slutten av den klassiske historien The Adventure of Black Peter om Sherlock Holmes. Dermed kan han la den kjente detektiven ta del i en kriminalhistorie i Norge. Der møtes Holmes og Oskar Prod, og det blir begynnelsen på en rekke historier hvor Oskar blir blandet inn i mystiske begivenheter.

I Skorpionbrosjen har vi kommet til 1909 og Oskar er ansatt som assistent ved den norske ambassaden i London. Her bor han sammen med sin kone Ada og deres sønn John. I Oslo bor professor Lagergren, som er Oskars «medsammensvorne». Han er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, og en både overlegen og selvbevisst mann. I denne boken kommer han til London på ferie og skal bo ett par dager hos Oskar og Ada. Samme dag som han skal komme møter Oskar en mann ved navn Powell som (gjennom litt utspørring og manipulering) sier han bør gå på et visst antikvariat og kjøpe en brosje som er utstilt der i fødselsdagspresang til sin kone, slik at «verdens ondeste mann» ikke skal få tak i den. Samtidig kjøper Oskar også et sett gamle tarotkort i bryllupsdagspresang. Det skal vise seg at disse kortene og brosjen er del av et gammelt mysterium.

Selve mysteriet er skikkelig innviklet. Men kort sagt inneholder tarotkortene spor som kan lede til en gammel «tavle» som en rekke mennesker vil ha tak i. Den skal ha overnaturlige kvaliteter. Den kjente okkultisten Aleister Crowley er en av dem, og også mannen som Powell mente var «verdens ondeste mann». Lagergren blir svært interessert i historien om denne gamle tavlen, og vil også gjerne finne den først. Men det skrer en masse mystiske og uforklarlige hendelser før vi kommer så langt. Oskar og Lagergren tror det er Crowley som står bak i et forsøk på å hindre dem å finne tavlen, men etterhvert tegner det seg et bilde av en ukjent angriper.

Jeg har virkelig kost meg med denne serien, og jeg anbefaler deg å lese dem alle sammen. Men denne var ikke den beste av dem. Boken er spennende og historien intrekat og full av fart og spenning. Men den er også full av lange dialoger. Lagergren, en av hans venner ved British Museum og Oskar diskuterer kortene, funnene de gjør underveis og historien de etterhvert finner ut av til det kjedsommelige. Hver gang fordi de får nye opplysninger, og hver gang fordi det avdekkes mer av hva som skjedde på 1200-tallet. Eller fordi de har funnet ut mer av legenden rundt denne tavlen. Men det blir litt i meste laget. Jeg bruker lese krim på sengen hver kveld, og det var kanskje ikke det beste å lese denne boken når en er trett, på grunn av dialogene. Men jeg synes med fordel forfatteren kunne kuttet i den delen.

Selv historien og mysteriet er interessant og forfatteren sitter med store kunnskaper om religionshistorie. (Han har studert filologi og religionsvitenskap) Og klarer skape en skikkelig spennende mytisk virkelighet med fremvekst i Europa. En finner ikke feil i historien selv om den er kompleks og innviklet. Den er virkelig intens og det er interessant hvordan den høres sann og ekte ut. Men, det er et men der. Jeg mister tråden iblant når Lagergren og vennen hans doserer over historiske personer eller hendelse fra gammelt av. Eller kanskje mest når de skal finne ut av hva denne tavlen egentlig er og hvor mye av historiene rundt den man egentlig skal tro på. Oskar tror endel på alt det overnaturlige rundt den, spesielt fordi han opplever noen hendelser som han tenker ikke kan være virkelige. Mens Lagergren er helt overbevist at det ikke finner «overnaturlige» ting. Noe som er ganske morsomt siden han er professor i religionshistorie.

Det er et visst humoristisk preg på boken i tillegg. Det samme har det vært på alle i denne serien. Det gir et godt inntrykk. Humoren er intelligent og går som regel ut over Oskar. Men den får meg til å humre litt for meg selv, noe jeg synes er et godt tegn.

Jeg anbefaler Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet. Og fordi denne boken er en del av historien, også denne. Men jeg vil tror du vil kose deg mest med de første tre, og hvis du leser dem, også med denne, fordi man kan ikke noe annet enn å like Oskar Prod.