En smakebit på søndag 24. februar

Tags

, ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er også smakebiten min fra Mørke rom av Gillian Flynn. Det var boken jeg brukte i sist uke, men jeg har virkelig ikke klart å få lese så mye siden det. Jeg har hatt to kveldsvakter som tar av lesetiden, og så har jeg vært ute og cachet (Geocahing.com). Resten av tiden har jeg sikkert sløvet i stolen foran TV. Det gjorde jeg hvert fall på fredag. I går var jeg ute med mesteparten av familien og cachet, andre dag på rad, så da ble det hvert fall avslapping på kvelden!

Vel, her er smakebiten. Eller to ble det visst:

Jeg setter pris på en ærlig beklagelse på samme måte som en tonedøv person kan sette pris på et fint musikkstykke. Jeg får det ikke til selv, men jeg kan verdsette det hos andre.

Hadde hvis og men vært godteri og krem, hadde vi sannelig fått en veldig god jul, hørte jeg tante Diane runge i hodet. De ordene hadde vært barndommens svøpe for meg, en stadig påminnelse om at ingenting endte godt, ikke bare for meg, men for alle, og at det var derfor noen hadde funnet på en slik regle. Så vi alle skulle vite at vi aldri kom til å få det vi trengte.

Libby er syv år gammel da moren og de to søstrene hennes blir myrdet, og broren Ben blir senere dømt for ugjerningen. Som voksen blir Libby kontaktet av The Kill Club, en forening som er sykelig opptatt av beryktede drapssaker, som ønsker å bevise at Ben er uskyldig dømt. Libby ser muligheten til å tjene penger på historien sin, og påtar seg å oppsøke aktører fra den natten mordene skjedde.

En ny dag

Tags

, , , ,

Jeg har fått en vakker gave. En ny dag som kun er min.
Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven til.

Dagen står der i min dørsprekk, venter på å komme inn.
Full av blanke, rene sider med all verdens farger til. Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått?

Jeg må velge varme farger, ikke farge arket grått.
Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.

Glede mennesker jeg møter Gi oppmuntring og smil.
Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi, har de ting jeg sa og gjorde tråkket opp en sti.

Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen.
Ønsket er at du som ser den
kan se sporet av en venn

~ ukjent

Favorittforfatter på XYZ

Tags

, , ,

Anette hadde et boktema der vi skrev om våre favorittforfattere fra A-K. Dessverre valgt Anette å gi seg men hun skrev at hvis noen ville fortsette var det helt i orden. Jeg har lyst til å fortsette ut alfabetet, men å finne noen på XY og Z er ikke så enkelt. Men her er hva jeg fant:

William P. Young

William P. Young var den eldste av fire barn, Født den i 1955 i  Canada. Mmen de fleste av sine første år levde han med sine misjonærforeldre i høylandet i New Guinea (West Papua), blant Dani, en gruppe stammefolk på steinalder stadiet. Disse ble hans familie og som det første hvite barn og outsider som noen gang snakket deres språk, ble han tildelt uvanlig tilgang til deres kultur og deres samfunn. Da han ble seks, ble han fløyet bort til en kostskole.

Young hadde skrevet først og fremst som en måte å skape unike gaver til vennene sine, inntil hans kone gjentatte ganger oppfordret ham til å skrive noe for sine seks barn for å legge vise sitt perspektiver på Gud og på den indre helbredelsen Young hadde opplevd som en voksen. Det resulterte i manuskriptet, som senere ble boken Skuret. En fantastisk bok!

Richard Zimler

Richard Zimler er en bestselgende skjønnlitterær forfatter. Hans bøker, som har gitt han; 1994 National Endowment for the Arts Fellowship i Fiction og 1998 Herodot Award, har blitt publisert i mange land og oversatt til mer enn 20 språk. Han har en bachelorgrad i Comparative Religion fra Duke University og en mastergrad i journalistikk fra Stanford University. Zimler bor i Porto, Portugal, og var professor i journalistikk ved Universitetet i Porto og College of Journalism i 16 år. Han har vært portugisisk statsborger siden 2002.

Richard Zimler mottok i 2009 Alberto Benveniste litterære pris i Frankrike for romanen Guardian of the Dawn. Prisen gis til romaner som har å gjøre med sefardiske jødiske kultur eller historie. Det ble tildelt ham ved en seremoni ved Sorbonne i januar 2009.
Fire av Zimler romaner – Hunting Midnight, The Search for Sana, The Seventh Gate og The Warszawa Anagrams – har blitt nominert til den internasjonale IMPAC Dublin Literary Award, den største prisen i den engelskspråklige verden.

Kilde: Wikipedia

Mitt tematips #4: Skinnet bedrar

Tags

, , , , , ,

Bokbloggeir har et boktema jeg har lyst til å være med på. Han kaller boktemaet; Mitt tematips. Det er et tema hvor man skal finne en bokomtale en har fra før, eller lage en ny, som passer til ukens tema. Poenget er å få løftet frem i lyset bokomtaler kanskje ikke så mange har sett, eller fått med seg.

Denne uken velger Bokbloggeir; Skinnet bedrar. Det kan vise til en vakker bok som ikke var noe å lese, en stygg bok som var fantastisk, eller en bok som var noe annet enn det du trodde den var.
Jeg har valgt å ta frem i lyset Neverwhere av Neil Gaiman. Jeg synes coveret på denne boken er stygt og kjedelig og jeg ville ikke ha valgt boken på grunn av det. Nå har det seg sånn at Neverwhere er en av mine absolutte favorittbøker og den er meget vakker «på innsiden». Jeg har skrevet om den i innlegget Neverwhere og Aldristeds. Aldristeds er det norske navnet på tegneserien som er basert på denne boken. (Selve boken er ikke oversatt). Aldristeds har heller ikke noe vakkert cover, men det er tross alt bedre en Neverwhere.

Boken på vent: Det som ventet meg

Tags

, , , ,

Boken på vent, som er et boktema hos Beates bokhylle, er denne uken Det som ventet meg av Parinoush Saniee.

Det er tidlig morgen og jeg skal snart på jobb. Himmelen rødmer utenfor stuevinduet og det ser ut til å kunne bli en veldig fin dag. Det kunne vi trenge nå. Eller vår, vi kunne trengt vår. Men jeg vet jeg må nok være tålmodig en stund til…

Boken i dag minner meg litt om tegneserieromanen Persepolis. Jeg vet ikke om du har lest den? Det er noe med tema og handling som samsvarer i mitt hode.

I denne romanen følger vi ungjenta Masoumeh og hennes familie gjennom fem tiår. Fra de flytter fra den religiøse byen Quom til den moderne hovedstaden Teheran på 1960-tallet, gjennom den islamske revolusjonen og den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak i 1980-årene, og frem til livet under dagens strengt religiøse styresett.

I apostlenes fotspor gjennom Tyrkia

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg var så utrolig heldig (sammen med søstrene mine) å få en bussreise i Tyrkia som julepresang. Min mor og bonus-far tok med oss tre til en reise i apostlenes fotspor. Det var en reise med mye lærdom, vi hadde en fantastisk guide. Han klarte å formidle historie og kultur på en interessant måte. Men mer enn noe annet klarte han å formidle kunnskap om et folkeslag som fjernet noe av mine fordommer, og som ga meg en mye bedre reise enn hva jeg ville fått med fordommene på plass!

Jeg kan ikke klare å skrive om alt vi har opplevd, men her kommer noen smakebiter. De røde kryssene på kartet er hvor vi overnattet. Og tallene skal jeg prøve å si noe om. (Det var vanskelig å plassere tallene helt riktig, så noen av dem står litt skeivt i forhold til der jeg ville de skulle stå). (PS: Du kan trykke på bilden for å få dem større)

1. Myra er en gammel by i Lykia, der den lille byen Kale (Demre) ligger i dag. Den ble plassert på elven Myros (Demre Çay), i den fruktbare elveslette mellom Alaca Dag, den Massikytos rekkevidde og Egeerhavet. I Myra er der  to grupper av Lycian «rock-cut-tombs» i form av fronter (med graver bak) skåret inn de vertikale klippene ved Myra.  Bildet her er noe dårlig for det bøttet ned med regn mens vi var her. Det var bare å ta et bilde så fort som mulig og så løpe zikk-zakk mellom bodene til bussen!

2. St. Nicolaus basilikan. St. Nicolaus var som kjent den virkelige personen myten om Santa Claus er basert på. Garaven hans «er» i denne basilikaen. Det vil si at både han og tingene han hadde rundt seg ble stålet av gravrøvere ikke lenge etter at han ble begravet. Selv basilikaen var full av veggmaleier, heldigvis er noen av dem bevart. Når en skal ta bilde av dem kan man ikke bruke blitz for lyset skader dem. Det gjør at bildene mine er litt mørke, men her er da ett av dem.

3. Kakova. Her dro vi på en nydelig båttur. Vi har heldige med været og hadde sol hele turen. Målet var den sukne byen Dolchiste. En by frå antikken som ble ødelagt av et jordskjelv på 100-talet og er i dag delvis under vatn. Vannet var turkis og helt klart ned til en 6-7 meter, vi kunne se ruiner av havneanlegget og lignende under vann og rester av vanningssystem, grunnmurer og lignende på land. Øya er nå militært område så det er ikke lov å gå i land der, men det var fint å sitte i båten og se og.

4. Daylan. Daylan er området hvor man finner den lille byen og innsjøen Köyceğiz.Her dro vi på båttur gjennom deler av innsjøen (dekket med siv) ut til en strand hvor skilpaddene legger sine egg. Uheldigvis var det altfor kaldt for skiladdene til å komme opp, men båtturen var virkelig fin og avslappende (og kald). Vi spiste også lunsj i området og fikk servert grillet ørret fanget i innsjøen.

5. Ephesus. Efesus var den store opplevelsen! Her var det uendelig med ruiner å gå og se på, teater, gater, templer, fontener, offentlig do, mosaikk osv. Det var et nydelig sted. Vi var heldige med været og mens vi gikk rundt i det som en gang var Efesus. Her klarte jeg også gjennomføre min første skikkelige pruting. Jeg prutet med en gammel mann som fikk meg til å le og som gjorde det hele så ufarlig at det bare var morsomt. Prisen gikk fra 65 euro til 30 på en utrolig vakker skinninnbundet notisbok! På bildet ser du bygningen jeg falt så aldelses for; Celsus bibliotek.

6. St. John basilikaen og Isa moske. Vi besøkte St. Johna basilikaen, altså gravstedet til apostelen Johannes (mener man). Det var en meget vakker ruin (hvis du går inn på linken får du se flere bilder). I tillegg ligger den vegg i vegg med en moske og et tempel til Aprodite. En kulturkollisjon kunne man si! Etter basilikaen gikk vi rett til moskeen som heter Jesus moskeen på vårt språk. Også en overraskelse. Vi møtte både den gamle imamen og den nye utenfor moskeen. Og den elegante pent og moderne kledte unge mannen som nå var imam overrasket meg. Jeg så ikke for meg en sånn imam!

7. Pamukkale. Selvfølgelig må en sånn tur svinge innom de vakre klippene ved Pamukkale. De er skapt av vann som bærer med seg mineraler fra dypt inne i jorden og som legger disse igjen når de møter luften. Selve ordet betyr bomull slott, men selv synes jeg det ligner mest på en frossen foss! Vi lå på hotell ikke så langt fra disse kildene, og hotellet hadde en egen liten kilde man kunne bade i. Jeg foretrekker å lese før skrubbing og massasje, så resten av familien min dro og ble behandlet mens jeg satt i lobbyen med kindelen og et glass vin. Perfekt!

8. Teppefabrikk. En av de tingene vi gjorde var å være innom kooperativ som selger Tyrkias mest eksporterte varer; stoff, tepper, skinn og gull. På teppefabrikken fikk vi se unge jenter som sitter og vever utrolig kompliserte mønstre i superfart. Det var utrolig fascinerende. Vi fikk også se silkepupper og hvordan de drar trådene av dem. Teppe og gull stedet var fin og koselig, men på skinnstedet var de altfor pågående og ble sure når man ikke kjøpte noe selv om de gikk mye ned i pris. Det var ingen av oss som hadde lyst på skinnjakke, så oppførselen til selgeren virket bare mot sin hensikt.

Selvfølgelig opplevde vi mye mer enn dette, men det er grenser for hvor mye jeg kan få med i et innlegg! Vi hadde ganske mye regn, noe som selvfølgelig la en demper på noen av dagene. Men så ble vi også ekstra glade når solen kom frem! Jeg anbefaler denne turen (arrangør RSD travel som er et tysk selskap). De har også turer til Kappadokia i Tyrkia og det har jeg lyst til å gjøre neste gang!

En smakebit på søndag 17. februar

Tags

, ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra Mørke rom av Gillian Flynn. Jeg fikk nettopp Flink pike, og har Åpne sår fra før. Da lånte jeg Mørke rom fra biblioteket så jeg kunne lese dem i riktig rekkefølge. (Jeg har en greie med det). Ellers blir dette en sløv dag. Jeg burde ha kommet meg ut litt, men det blir nok en lesedag likevel. Her er smakebiten fra Mørke rom:

Jeg skjøv en fot ut av laknene, men fikk meg ikke til å sette den i kontakt med gulvet. jeg er vel deprimert. Jeg har vel vært deprimert i omtrent 24 år. Jeg kjenner at det finnes  en bedre versjon av meg selv et sted der inne – skjult bak leveren eller festet til litt av milten i den stutte, barnslige kroppen min – en Libby som ber meg stå opp, gjøre noe, bli voksen, komme meg videre. Men den slemme vinner vanligvis. Broren min slaktet ned familien min da jeg var sju. Mor, to søstre, borte: pang, pang, hogg, hogg, kvele, kvele. Etter det behøvde jeg egentlig ikke gjøre noe, ingenting var forventet av meg.

Libby er syv år gammel da moren og de to søstrene hennes blir myrdet, og broren Ben blir senere dømt for ugjerningen. Som voksen blir Libby kontaktet av The Kill Club, en forening som er sykelig opptatt av beryktede drapssaker, som ønsker å bevise at Ben er uskyldig dømt. Libby ser muligheten til å tjene penger på historien sin, og påtar seg å oppsøke aktører fra den natten mordene skjedde.

Veven

Tags

, , , , ,

Mitt liv er som en billedvev, der Gud vever.
Han velger alle fargene selv, som mønsteret fremhever.
Men når han vever sorgens tråder, stanser pilgrimssangen.
Han ser det hele ovenfra. Jeg – glemmer, jeg ser vrangen.
En dag er veven ferdig blitt, og skyttelen står stille.
Da vil han legge teppet ut, og si oss hva han ville.
Da skal jeg se at mørke tråder også trengs iblant.
Så gull og sølv og alle farver bedre bakgrunn fant.
ukjent

Favorittforfatter på W

Tags

, , , , ,

Endelig hjemme igjen! Eller heter det det når en har hatt en virkelig fin ferie? Godt var det å komme hjem igjen likevel. Vi har vært på busstur gjennom sør-vest Tyrkia og besøkt steder som Antalya, Myra, Fethiye, Kusadasi, Ephesus og Pamukkale. En meget innholdsrik tur, som riktignok startet veldig tidlig om morgenen og varte hele dagen (litt mye av og til), men som lærte oss så mye om Tyrkia både nå og før, og som ga mersmak til å reise tilbake. Jeg anbefaler virkelig I apostlenes fotspor, som turen heter, for alle som liker historie, arkitektur, Tyrkia og en annen type ferie enn solferie.

Anette hadde et boktema der vi skrev om våre favorittforfattere fra A-K. Dessverre valgt Anette å gi seg men hun skrev at hvis noen ville fortsette var det helt i orden. Jeg har lyst til å fortsette ut alfabetet. Så her er min favorittforfatter på W.

Jeannette walls

Jeannette Walls er en amerikansk forfatter og journalist. Hun er kjent i USA som tidligere sladder spaltist for MSNBC.com. Og i 22 land som forfatter av Krystalslottet (The Glass Castle), en biografi om den nomadiske familieliv hun voks opp i.

Walls ble født 21. april, 1960 i Phoenix, Arizona. Foreldrene hennes var rotløse, med stadig reising mellom Phoenix, Arizona, California (inkludert en kort opphold i San Francisco), Battle Mountain, Nevada, og Welch, West Virginia, med perioder med hvor de ikke hadde et sted å bo. Walls flyttet til New York og ble uteksaminert i 1984 med laud fra Barnard College.

I 2009 kom boken Ville hester, som er en skjønnlitterær bok, basert på livet til Walls bestemor; Lily Casey Smith.

 

Boken på vent: Hjertet brenner av Samuel Park

Tags

, , , , ,

Boken på vent, som er et boktema hos Beates bokhylle, er denne uken Hjertet brenner av Samuel Park.
I dag er dagen hvor jeg kommer hjem fra Tyrkia (i kveld). Det er vinterferie på skolen hvor biblioteket jeg jobber på ligger, så jeg skal bare jobbe noen få timer i morgen og ha bokkafe på torsdag, så har jeg flere ferie dager! Deilig! Ikke akkurat en stressende uke med andre ord!
Jeg skal skrive og fortelle om Tyrkiaturen senere. (selv om det ikke akkurat er bokrelatert.)

Men tilbake til Hjertet brenner:

En dramatisk kjærlighetshistorie om konsekvensene av valgene vi gjør, lagt til Sør-Korea rett etter Korea krigen. Dumdristige, vakre og sterke Soo-Ja Choi, må bære sine valg, selv om de smerter – på koreansk heter det CHAMARA. I stedet for å følge kjærligheten velger hun av tradisjon og kultur å gifte seg med Min, som familien har valg for henne. I følge koreansk tradisjon skal kona til den eldste sønnen i familien ta seg av hele hans familie. Min er en ufordragelig, feig, lat, lite kjærlig mann med aggressive tendenser. Hele tiden forblir mannen hun virkelig elsker en skygge i hennes liv og minner henne stadig på den kjærligheten hun kunne hatt. I et land som rives mellom fortid og nåtid, kjemper Soo-Ja med å finne lykken i et kjærlighetsløst ekteskap og samtidig stake ut en vellykket fremtid for sin eneste datter.