• Bøker i minnebanken
    • 2025
    • 2024
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Category Archives: Boktema

Smakebit ~ Sign of the Unicorn

18 søndag sep 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 27 Comments

Tags

all facebook, Roger Zelazny, sign of the unicorn, smakebit på søndag, the cronicles of amber

Smakebit på søndag

God morgen fra Oslo. Det er rart og være her og enda rarere at jeg skal være her 5 uker til. Jeg bor på en bitteliten hybel og våknet tidlig i dag fordi noen andre ikke slo av vekkeklokken. Det skal nok litt tilvenning til å flytte fra en liten by, til denne store. Det positive med at jeg våknet tidlig i dag er at jeg fikk en tidlig påminnelse om smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg leser nå en serie bøker av Roger Zelazny, The Cronicles of Amber. Det er ti bøker utgitt mellom 1970 og 1991. Jeg har kommet til bok 3; Sign of the Unicorn. Foreløpig er jeg ganske fascinert. Først og fremst på grunn av handlingselementer jeg ikke har lest før. Jeg synes alltid det er gøy når noen klarer å gjennomført innføre noe nytt til fantasyspekteret.

Smakebiten er fra kapittel 3:

sign-of-the-unicornI could not tell whether she believed what I had said. But things sort of equal to equal things sort of being equal to each other, it diden’t much seem to matter.

Fra forlaget:
Accepting the responsibilities as ruler to the world of Amber, Corwin finds himself the target of sibling treachery, and must seek guidance in a land of visions, where a sinister prediction foretells his doom.

Smakebit – Rom

19 søndag jun 2016

Posted by astridterese in Boktema, Bøker

≈ 39 Comments

Tags

Emma Donoghue, isolasjon, kidnapping, rom, room, smakebit på søndag

Smakebit på søndagDet er en ny sommersøndag og den siste smakebiten hos Flukten fra virkeligheten før august. Frem til det blir det sommerferie.

I går var vi ute og feiret bursdagen til mannen min og i dag har jeg planer om å lese, og han å male. Vi holder på med siste rest i bakgården, men det betyr også utsiden av takterrassen på toppen av andre etasje. Vidar mobber meg med at jeg må male, men jeg har sånn høydeskrekk at jeg ikke orker å se han male engang!

Da forflytter vi oss til en annen fobi, nemlig trange rom. Heldigvis lider jeg ikke av den varianten. Og heldigvis gjør ikke hovedpersonen, i boken jeg har smakebit fra, det heller. Boken gikk sin seiersgang på engelsk, da het den Room. Og det er laget film om den. Jeg har tatt med hjem den norske utgaven som heter Rom. Boken er skrevet av Emma Donoghue.

RomGuds gule ansikt kommer ikke inn i dag. Mamma sier det er fordi han har vanskeligheter med å trenge gjennom snøen.
«Hvilken snø?»
«Se,» sier hun og peker opp.
Det er en liten strime av lys ved toppen av Takvindu, resten av henne er helt mørk. Snøen i TV er helt hvit, men den orntlige snøen er ikke det, det er rart. «Hvorfor faller den ikke ned på oss?»
«Fordi den er på utsiden.»
«I verdensrommet? Jeg skulle ønske den var inne, sånn at jeg kunne leke med den.»

Fra forlaget:
Bare 19 år gammel blir en ung kvinne bortført. De neste syv årene lever hun i fangenskap med sønnen hun får. Rom er en vakker og urovekkende fortelling om en mor og et barn og kjærligheten som holder dem i live.

Jack er på mange måter en typisk femåring. Han liker å lese bøker, se på tv og spille spill med Mamma. Men det er én stor forskjell på Jack og andre femåringer: Jack har levd hele livet sitt i Rom, sammen med Mamma og en skummel nattlig gjest som han kjenner som Gamle-Erik. For Jack er Rom den eneste verden han vet om, men for Mamma er Rom et fengsel hvor hun forsøker å skape et normalt liv for sønnen sin. Når deres øylignende verden plutselig utvider seg til utenfor de fire veggene, blir konsekvensene smertefulle og voldsomme.
Til tross for den dypt urovekkende tematikken, er Emma Donoghues Rom fyllt med vakre øyeblikk av kjærlighet, håp og en hardnakket vilje til å leve, selv under de mest fortvilede omstendigheter. Det er blitt en overveldende og annerledes roman om overlevelse, isolasjon og fangenskap, skrevet i et enkelt, poetisk og kraftfullt språk. Du som stiger inn i Rom, vil garantert forlate det forbløffet, som om du ? på lik linje med Jack ? ser verden for aller første gang. For hva om det var deg det gjaldt? Hva om det var ditt barn? Hva ville du gjort?

Lagre

Smakebit – Bli hvis du kan. Reis hvis du må.

12 søndag jun 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 38 Comments

Tags

Afghanistan, bli hvis du kan reis hvis du må, Helga Flatland, smakebit på søndag

Smakebit på søndagEn ny, fin sommersøndag, og en ny runde med smakebiter
hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg har akkurat begynt på Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland. Jeg har kjøpt trilogien i en samleutgave i pocket, så nå kan jeg endelig å lest disse bøkene. Jeg tror de har stått på leselisten siden de kom ut. Jeg stod med disse i den ene hånden og Den første sten av Carsten Jensen i den andre og lurte på hvilken jeg skulle begynne på. De handler begge to om soldater i Afghanistan og passer fint inn i mitt forsøk på å bli bedre kjent med det landet. Til slutt måtte jeg bruke elle melle, eller det som på svensk heter ole dole. Og da ble det denne boken først.

Bli hvis du kan. Reis hvis du måDet føles som om jeg alltid har hatt det samme forholdet til mennesker rundt meg. Jeg har forandret meg, men forholdet til de andre har ikke forandret seg. Jeg føler at jeg er fastlåst i den rollen noen skapte for meg da jeg var liten, og ingen ser meg som noen annet enn den Tarjei jeg var da. Men jeg er en annen, og jeg kjenner meg ikke igjen og skjønner ikke at andre gjør det.

Fra forlaget:
Fire unge barndomsvenner fra den samme bygda – Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian – verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer hjem i live. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre valg? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg

Smakebit – Fangarmer

05 søndag jun 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 20 Comments

Tags

cthulhu, fangarmer, fantasy, H. P. Lovecraft, Howard Phillips Lovecraft, HP Lovecraft, kallet fra cthulhu, smakebit på søndag, the call of cthulhu, Tore Aurstad

Smakebit på søndagFor en utrolig fantastisk helg vi har hatt! På fredag var det 31 grader på det meste og på lørdag «heldigvis» bare 26! Vi bor i en 2016-05-31 19.33.22-1liten by på Sørlandet som heter Flekkefjord. Her har de en festival som heter Smaabyfestivalen som startet på fredag og varer til neste søndag. Hele dagene nå i helgen har det skjedd ting rundt i byen, konserter på Fiskebrygga, marked i parken, tilbud i butikkene, blomstertog gjennom byen, streetart-maling osv. Vidar jobbet hele fredag og halve lørdag og hatt fantastiske dager, og jeg og Oliver har vært med på ting rundt i byen. Streetart-kunsten blir malt i den gamle bydelen som heter Hollenderbyen (som vi bor i) og på lørdag var vi på streetartparty i en stor bakgård. Da hadde Vidar fri til å være med.

Nå burde jeg egentlig starte å skrive om det jeg sitter her for å skrive, tenker jeg. På søndager har Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten et tema som heter Smakebit på søndag. Her deler vi smakebiter fra det vi leser, eller det vi skal til å lese. Jeg skal dele en smakebit fra den boken jeg skal begynne på. Det er Fangarmer av Tore Aurstad.

I 1928 skrev H.P. Lovecraft novellen «The call of Cthulhu», som jeg hadde en smakebit fra for noen uker siden. Aurstad har diktet videre på den historien. I Fangarmer møter vi igjen den norske kapteinen Gustaf Johansen, som også var en del av Lovecrafts historie. Her får vi del i hva som skjedde med Johansen etter at han møtte Cthulhu.

Smakebiten er fra begynnelsen av boken:

FangarmerUtpå natta våkna jeg av et høyt skrik fra etasjen under. Gustaf Johansen brølte så høyt at gulvplankene rista. Da jeg hørte det han ropte, var det som om jeg samtidig kjente en råtten eim i nesebora.
Ordene var fullstendig ubegripelige, men jeg hadde hørt dem før, og lest om dem i avisene: «Cthulu fthagn!» brølte han så det dirra i veggene. «Cthulhu fhtagn, R’lyeh. R’lyeh. Cthulhu fhtagn!»

Fra forlaget:

I 1928 skrev den amerikanske grøsserforfatteren H. P. Lovecraft grøsserfortellingen «The Call of Cthulhu», som skildrer skrekkopplevelsene til den norske sjømannen Gustaf Johansen i Sørishavet. I Tore Aurstads Fangarmer fortsetter historien. Vi møter Johansens unge naboer i Oslo og får høre hva som skjedde videre der Lovecrafts historie slutter.
Bli med på en eventyrlig og farlig ferd ned til sydishavet hvor barske hvalfangere jobber til livets opphold, og mystiske fiskelignende vesener jager bak. Bli kjent med sunkne øyer, spøkelsesskip, sjøuhyrer, en kjent norsk oppdager, en gjenstand med magiske krefter, og bli med på en farlig ekspedisjon der den unge Amund Nordfjord og reisefellene hans jages av ei mystisk skute med et mannskap fra en annen verden.

Smakebit – Den store Mummiboka

29 søndag mai 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 36 Comments

Tags

den store mummiboken, mummi, smakebit på søndag, snusmumerikken, Tove Jansson, vårvisen

Smakebit på søndagEn ny fin sommersøndag og en ny dag med smakebiter
hos Flukten fra virkeligheten.

Mannen min har jobbhelg denne helgen, men vi har mulighet til å spise frokost sammen på søndagen. I dag var det en spesiell hellas blåfrokost, for innimellom skiver med brunost og kaffe bestilte vi sommerferien vår. Vidar kan ikke ta fri før september, men da reiser vi til Hellas på øyhopping som i fjor. Denne gangen til Paros og Naxos og en ny by på fastlandet som heter Refina. Det er utrolig fint å sitte å se på bilder av et sommerlig Hellas.
Bak huset har vi en bakgård som vi har malt hvit. Men dette året malte vi den ene veggen Hellas blå fordi vi har blitt så glad i Hellas. Jeg setter inn bilde så dere får se.

Jeg jobber litt på Ark bokhandel i Flekkefjord og der var det salg i helgen. Siden jeg er der flere ganger i uken er jeg nødt til å tenke at jeg ikke skal kjøpe flere bøker, men det ble fire stykker på salget likevel. Det var fire bøker jeg har ønsket meg, bare for å rettferdiggjøre det litt for meg selv. Jeg kjøpte Den store Mummiboka av Tove Jansson, Den svakeste dør av Kåre Skrudland, Leviathan’s blood av Ben Peek og Salamanderkrigen av Karel Capek.

Smakebiten er fra «Vårvisen» i Mummiboken:

Den store mummibokaEn stile og skyfri kveld i slutten av april kom Snusmumrikken så langt nord at snøflekkene ennå lå igjen i nordhellingene.
Han hadde vandret hele dagen gjennom uberørte trakter, og over seg hadde han hele tiden hørt trekkfuglene rope.
De var også på vei hjem sørfra.
Det hadde vært lett å gå, for ryggsekken var så godt som tom, og det var ingenting som bekymret ham. Han var lykkelig med skogen og været og seg selv. Morgendagen og gårsdagen var like langt borte, men akkurat nå skinte solen klart og rødt mellom bjerketrærne, og luften var sval og mild.

Tenk å være så bekymringsløs som Snusmummeriken!

Fra forlaget:Boka inneholder alle billedbøkene, fortellingene, tegneseriene og sangene om mummitrollet, og til og med oppskrifter fra mummimammas kokebok. Med tittelregister.

Smakebit – Den første sten

15 søndag mai 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 36 Comments

Tags

Carsten Jensen, den første sten, smakebit på søndag

Smakebit på søndagJeg har en fin helg denne pinsehelgen. Huset er fullt av barn, svigerbarn og barnebarn og jeg elsker å ha dem alle rundt meg. Travelt er det selvfølgelig og, men sove kan vi gjøre etterpå. Det jeg merker det går mest utover er lesing, men det kan jeg også ta igjen. I dag er det smakebit tid og det vil jeg være med på. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg leser egentlig litt mange bøker på en gang akkurat nå. Jeg er ikke ferdig med Nuuk som jeg hadde smakebit fra sist søndag, men jeg vil likevel gi deg smakebit fra en annen bok. En som ligger helt fremme på leselisten, men som likevel må vike for ett par bibliotekbøker det haster med å få lest. Jeg har et prosjekt om å lese mest mulig fra Afghanistan, fordi den ene sønnen min er født der. Jeg finner den ene etter den andre boken som jeg ikke visste hadde det temaet. Noen skjønnlitterære og noen fagbøker. Jeg kjøpte akkurat to fagbøker om krigen som aldri tar slutt, men boken jeg skal dele smakebit fra i dag er en skjønnlitterær bok om akkurat den lange krigen. Det står i beskrivelsen fra forlaget at den er et intenst drama av bibelske dimensjoner, hvor afghansk stammejustis og skandinavisk moralisme virvles sammen i en dødsdans av blodhevn.

Boken heter Den første sten og er skrevet av Carsten Jensen. Det er igrunnen nok å lese dedikasjonen i denne boken og den er som følger:

Den første stenJeg møtte Shah Wali i en mujahedin-leir i Arghestan-dalen i 1988, da russerne ennå befant seg i Afghanistan. Jeg la merke til ham fordi barneansiktet hans hele tiden trakk seg sammen i tics som egentlig hørte hjemme hos et langt eldre menneske, plaget av traumatiserende hendelser. Mujahedinene fortalte meg at Shah Wali var trent som snikmorder. Han var bare tolv år gammel, men hadde allerede drept seks mennesker.
Denne boken er tilegnet Shah Wali og alle andre som fikk livet sitt stjålet av en krig som aldri slutter.

(Min kommentar: Min sønn sier at «mujahedin er de som går til krig». På Wikipedia er de definert slik: Mujahedin er flertallsform av mujahid, som betyr «en som strever», en som deltar i Jihad dvs. bestrevelse, men er ofte oversatt som «hellig kriger».).

Fra forlaget:
Troppen vi følger, møtes i Afghanistan for å tjenestegjøre under NATOs kommando. De kampklare soldatene skal ledes av danske offiserer uten krigserfaring. I maktvakuumet som oppstår, står den karismatiske Schrøder frem og innfører belønningssystemer som er hentet fra krigsspillene de slår ihjel ventetiden med. Alt de opplever, skal filmes. Med kamera på hjelmene dokumenteres soldatenes hverdagsliv og kamphandlinger for å lagres i nettskyen som et minnesmerke over de falne og de levende. Den parallelle virkeligheten de unge soldatene skaper, skal imidlertid vise seg å bli fatal. Merkelige hendelser begynner å ramme familiene deres i København. En dag forsvinner flere av dem sporløst. Er de drept, har de gått over til fienden, er de blitt terrorister? Og hvem er egentlig Schrøder?

Den første sten er et intenst drama av bibelske dimensjoner, hvor det blir stadig mer krevende å skjelne mellom godt og ondt, venn og fiende, og hvor afghansk stammejustis og skandinavisk moralisme virvles sammen i en dødsdans av blodhevn. Med Den første sten har krigen i Afghanistan fått sin store nordiske roman, og norske lesere har fått en oppslukende thriller mettet med mening.

Smakebit – Til Nuuk

08 søndag mai 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 34 Comments

Tags

Andreas Grega, dannmark, Espen Haavardsholm, grønlandshval, hval, sommerferie, til nuuk

Smakebit på søndagEn ny søndag og en ny samling smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

I dag (lørdag) er det Handelens dag i Flekkefjord. Det var ikke det at jeg absolutt skulle ha noe, men noen av butikkene har mye fint, så jeg tok med meg hunden min og gikk på tur i byen. Det første jeg traff på var klær til mannen min. Men hovedmålet var selvfølgelig bokhandelen. Og da mener jeg den andre bokhandelen, ikke den jeg jobber på. Der hadde de salg med tre bøker til 100 kr og ti bøker til 200. Gjett hvor mange bøker som ble med meg hjem!

Det var ganske variert litteratur i hyllene med bøker til salgs. Så det ble noen fagbøker og noen romaner. Blant annet to bøker om krigen i Afghanistan som jeg ser frem til å lese. Jeg gikk og satte meg ute på restauranten mannen min jobber på og drakk brus og spiste pai, mens jeg leste i en av bøkene: Til Nuuk av Espen Haavardsholm. Jeg hadde bare lest ett par kapitler før onkelen og tanten min kom sammen med barn og barnebarn. Så da ble det koselig prat istedenfor lesing.

Jeg liker bøkene til Espen Haavardsholm. Han har en nydelig måte å skrive på og får sagt mye med få ord i noen tilfeller. Jeg har blant annet lest Dødsøyeblikket og andre noveller som gjorde sterkt inntrykk på meg. Det er den samme fine tonen jeg finner i Til Nuuk. Andre ganger kan det være setninger fulle av fakta jeg ikke visste.

til NuukMer enn disse erindringsbildene skal det ikke til før den kommer over meg, den velkjente gamle følelsen av å befinne seg på siden av seg sjøl.
Sånn har jeg det nå og da. det kan gå år mellom hver gang, eller det kan skje ganske ofte. Det kommer an på så mye rart, det der. Jeg er den jeg er, og samtidig iakttar jeg meg sjøl utenfra. Til og med i livets mest intime øyeblikk kan det være sånn. Jeg er meg sjøl, og samtidig er jeg en annen. Tenk om denne Andre skulle bli den sterkeste, og overta makten over meg? Det er en hemmelig frykt jeg neppe er aleine om å bære på her i verden.

***

Grønlandshvalen er lang som en leddbuss, og bare tunga kan veie like mye som en elefant. Med den kraftige pannebrasken er den i stand til å støte hull i et femti centimeter tjukt islag for å komme opp og puste.

Grønlandshval

Fra forlaget:
Espen Hå sitter på toget sørover fra Oslo S, underveis til sommerferie hos sin danske oppvekstkamerat Klaus Malinowski. I fellesskap har de tenkt å oppsøke magiske steder fra for lenge siden. Men allerede samme dag dukker det opp forvarsler om at ferien vil få mer opprivende undertoner.
Sommeren bringer de to gamle barndomsvennene ut på en indre og ytre reise som går fra familiehemmeligheter på Østerbro i København til den ugjennomtrengelige havskodda nær den grønlandske hovedstaden Nuuk. I løpet av noen utfordrende uker havner de begge, hver på sin måte, ansikt til ansikt med sin egen mørke dobbeltgjenger.

Til Nuuk er en roman om det fine i livet og det sataniske, om universets mørke energi og grønlandshvalens sanger, og ikke minst om hvor krevende det kan være å møte seg selv i ærlighet.

Smakebit – The Raven

01 søndag mai 2016

Posted by astridterese in Boktema, Dikt

≈ 31 Comments

Tags

Dikt, Edgar Allan Poe, poem, poetry, Richard Coben, smakebit på søndag, spirits of the dead, the raven

Smakebit på søndagEn ny søndag, og en ny smakebit fra Flukten fra virkeligheten.

Jeg har lest i Spirits of the dead, som er en tegneserie basert på dikt og noveller av Edgar Allan Poe. Fra før har diktet «The Raven» vært blant mine Poe favoritter og det var skikkelig fint å se tegneserieversjonen av diktet. Samtidig har jeg lest en symbol-forklaring fra en amerikansk nettside. For dere som ikke kjenner Poe’s dikt kan dere lese det i bunnen av dette innlegget.

I diktet møter vi en ensom mann som prøver å komme over en kvinne ved navn Lenore. Det noen som banker på soveromsdøren, men han ser ingen da han åpner døren. Etterpå banker det på vinduet. Da han åpner vinduet, flyr det inn en ravn som setter seg på bysten av Pallas som står over døren. Pallas er en gresk visdomsgud. Mannen spør ravnen hva den heter og får til svar: Nevermore.

bNå kommer jeg til å oversette direkte fra symbolforklaringen, og du vil finne siden jeg siterer nederst i innlegget.

Poe bruker en rekke symboler i dette diktet. Ravnen er brukt til å repertere ordet Nevermore, fordi den er en «ting» som ikke kan tenke selv og som derfor bare repeterer noe den har hørt. Den lander på bysten av Pallas for å illudere at ravnen snakker ut av visdom. Mannen ønsker ravnen velkommen og håper at ikke også den skal forsvinne – «as his hopes has flown before«. Med andre ord – som han mistet Lenore. Mannen drar frem en stol, setter seg, og spør ravnen hva den mener med Nevermore. Men etterhvert, fordi mannen vet at ravnen ikke kan svare som et menneske, så forandrer han spørsmålene til å passe med svaret Nevermore.

Once upon a midnight dreary, while I pondered, weak and weary,
Over many a quaint and curious volume of forgotten lore –
While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping,
As of some one gently rapping, rapping at my chamber door –
«‘Tis some visitor,» I muttered, «tapping at my chamber door –
Only this and nothing more.»

Ah, distinctly I remember it was in the bleak December;
And each separate dying ember wrought its ghost upon the floor.
Eagerly I wished the morrow; – vainly I had sought to borrow
From my books surcease of sorrow – sorrow for the lost Lenore –
For the rare and radiant maiden whom the angels name Lenore –
Nameless here for evermore.

And the silken, sad, uncertain rustling of each purple curtain
Thrilled me – filled me with fantastic terrors never felt before;
So that now, to still the beating of my heart, I stood repeating,
«‘Tis some visitor entreating entrance at my chamber door –
Some late visitor entreating entrance at my chamber door; –
This it is and nothing more.»

Presently my soul grew stronger; hesitating then no longer,
«Sir,» said I, «or Madam, truly your forgiveness I implore;
But the fact is I was napping, and so gently you came rapping,
And so faintly you came tapping, tapping at my chamber door,
That I scarce was sure I heard you» – here I opened wide the door; –
Darkness there and nothing more.

Deep into that darkness peering, long I stood there wondering, fearing,
Doubting, dreaming dreams no mortal ever dared to dream before;
But the silence was unbroken, and the stillness gave no token,
And the only word there spoken was the whispered word, «Lenore?»
This I whispered, and an echo murmured back the word, «Lenore!» –
Merely this and nothing more.

Back into the chamber turning, all my soul within me burning,
Soon again I heard a tapping somewhat louder than before.
«Surely,» said I, «surely that is something at my window lattice;
Let me see, then, what thereat is, and this mystery explore –
Let my heart be still a moment and this mystery explore; –
‘Tis the wind and nothing more!»

Open here I flung the shutter, when, with many a flirt and flutter,
In there stepped a stately Raven of the saintly days of yore;
Not the least obeisance made he; not a minute stopped or stayed he;
But, with mien of lord or lady, perched above my chamber door –
Perched upon a bust of Pallas just above my chamber door –
Perched, and sat, and nothing more.

Then this ebony bird beguiling my sad fancy into smiling,
By the grave and stern decorum of the countenance it wore,
«Though thy crest be shorn and shaven, thou,» I said, «art sure no craven,
Ghastly grim and ancient Raven wandering from the Nightly shore –
Tell me what thy lordly name is on the Night’s Plutonian shore!»
Quoth the Raven «Nevermore.»

Much I marvelled this ungainly fowl to hear discourse so plainly,
Though its answer little meaning – little relevancy bore;
For we cannot help agreeing that no living human being
Ever yet was blest with seeing bird above his chamber door –
Bird or beast upon the sculptured bust above his chamber door,
With such name as «Nevermore.»

But the Raven, sitting lonely on the placid bust, spoke only
That one word, as if his soul in that one word he did outpour.
Nothing further then he uttered – not a feather then he fluttered –
Till I scarcely more than muttered «Other friends have flown before –
On the morrow he will leave me, as my hopes have flown before.»
Then the bird said «Nevermore.»

Startled at the stillness broken by reply so aptly spoken,
«Doubtless,» said I, «what it utters is its only stock and store
Caught from some unhappy master whom unmerciful Disaster
Followed fast and followed faster till his songs one burden bore –
Till the dirges of his Hope that melancholy burden bore
Of ‘Never – Nevermore.'»

But the Raven still beguiling my sad fancy into smiling,
Straight I wheeled a cushioned seat in front of bird, and bust and door;
Then, upon the velvet sinking, I betook myself to linking
Fancy unto fancy, thinking what this ominous bird of yore –
What this grim, ungainly, ghastly, gaunt and ominous bird of yore
Meant in croaking «Nevermore.»

This I sat engaged in guessing, but no syllable expressing
To the fowl whose fiery eyes now burned into my bosom’s core;
This and more I sat divining, with my head at ease reclining
On the cushion’s velvet lining that the lamp-light gloated o’er,
But whose velvet violet lining with the lamp-light gloating o’er,
She shall press, ah, Nevermore!

Then, methought, the air grew denser, perfumed from an unseen censer
Swung by Seraphim whose foot-falls tinkled on the tufted floor.
«Wretch,» I cried, «thy God hath lent thee – by these angels he hath sent thee
Respite – respite and nepenthe, from thy memories of Lenore;
Quaff, oh quaff this kind nepenthe and forget this lost Lenore!»
Quoth the Raven «Nevermore.»

«Prophet!» said I, «thing of evil! – prophet still, if bird or devil! –
Whether Tempter sent, or whether tempest tossed thee here ashore,
Desolate yet all undaunted, on this desert land enchanted –
On this home by Horror haunted – tell me truly, I implore –
Is there – is there balm in Gilead? – tell me – tell me, I implore!»
Quoth the Raven «Nevermore.»

«Prophet!» said I, «thing of evil – prophet still, if bird or devil!
By that Heaven that bends above us – by that God we both adore –
Tell this soul with sorrow laden if, within the distant Aidenn,
It shall clasp a sainted maiden whom the angels name Lenore –
Clasp a rare and radiant maiden whom the angels name Lenore.»
Quoth the Raven «Nevermore.»

«Be that word our sign in parting, bird or fiend!» I shrieked, upstarting –
«Get thee back into the tempest and the Night’s Plutonian shore!
Leave no black plume as a token of that lie thy soul hath spoken!
Leave my loneliness unbroken! – quit the bust above my door!
Take thy beak from out my heart, and take thy form from off my door!»
Quoth the Raven «Nevermore.»

And the Raven, never flitting, still is sitting, still is sitting
On the pallid bust of Pallas just above my chamber door;
And his eyes have all the seeming of a demon’s that is dreaming,
And the lamp-light o’er him streaming throws his shadow on the floor;
And my soul from out that shadow that lies floating on the floor
Shall be lifted – nevermore!

ravn

Kilde: http://www.poedecoder.com/essays/raven

 

Smakebit – Kallet fra Cthulhu

24 søndag apr 2016

Posted by astridterese in Boktema, Klassiker

≈ 39 Comments

Tags

cthulhu, de gamle, guder, H. P. Lovecraft, kallet fra cthulhu, noveller, skrekken fra dunwich og andre historier, thriller

Smakebit på søndag

Det er en ny fin søndag, og tid for en ny, fin smakebit
hos Flukten fra virkeligheten.

Cthulhu er en guddom skapt av forfatteren H.P. Lovecraft. Den opptrer første gang i novellen «Kallet fra Cthulhu». Men dukker senere opp som en referanse i andre bøker. Cthulhu en en av De gamle. De som var her først. Den har et blekksprutlignende hode på en menneskelignende kropp, med dragevinger og klør. Den skal også være svært stor. Jeg kom over den i noen tegneserier og senere i en novellesamling og fikk lyst til å lese den opprinnelige historien. Så derfor har jeg lånt en samling noveller av Lovecraft fra biblioteket.

20100701_cthulhu_poster

By Większe Zło, photographed by Jakub Hałun – Own work, CC BY-SA 3.0,

Cthulhu er så vel kjent og populær at NASA kaller en stor flekk på Pluto for Cthulhu Regio. En edderkopp i California fikk navnet Pimoa cthulhu og to mikroorganismer har fått navn etter Cthulhu og hans datter Cthylla. Det er også laget spill hvor de bruker navnet og han dukker opp i tegneserier og bøker skrevet av andre. I Polen finner du ham til og med på en valgplakat.

Novellen er ganske enkel og lettskrevet. Den handler om at mennesker drømmer om samme monster over samme tidsrom. Drømmene er fulle av umulige geometriske figurer og vinkler samt ord på et fremmed og guturalt språk. Bak det hele ligger at Cthulhu har våknet og kaller på mennesker for å åpne porten for ham. Noen prøver til slutt på det. Langt ute i havet på en liten øy. Men skrekken blir for stor og flere av dem dør. To stykker kommer seg unna. Den ene er den norske kapteinen Johansen. En arkeolog som har kommet over en mengde nedtegnelser og som begynner å undersøke hva som ligger bak reiser til Norge. Da er kapteinen død, men han får dagboken hans. CthulhuDen er full av redsler og frykt, men sier til slutt at de klarte å hindre Cthulu å komme ut. I boken finnes det sekter som tilber disse Gamle over hele jorden, men helst meget bortgjemt, siden de driver med menneskeofring og sadisme. Det finnes en mengde ulike bilder av ham, men jeg liker litt de som ser ut som det til høyre. (Har du forresten sett Pirates of the Caribbean og Davy Jones?)

Så smakebiten blir denne:
Slike store makter eller vesner kan ha overlevd … en overlevelse av en veldig fjern periode, da … bevissthet kanskje manifesterte seg i former og skikkelser som for lengst har veket for menneskehetens tidevannsbølge … skikkelser som bare diktning og legender har fanget et flyktig minne av og kalt dem guder, uhyrer, mytiske vesener av alle slag …
~algernon blackwood

Smakebit – Menn uten kvinner

03 søndag apr 2016

Posted by astridterese in Boktema

≈ 38 Comments

Tags

Doctor Who, dr who, Haruki Murakami, menn uten kvinner, smakebit på søndag

Smakebit på søndagDet er en ny fin vår-søndag og fordi tiden går fryktelig fort, allerede på tide med en ny smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen hadde jeg alle intensjoner om å lese, men så mye annet kom i veien. Jeg har gått lange turer med hunden, mannen min hadde fri helt til 4 i går og det var endel ting som skjedde på TV. Hunden min, Oliver, har forresten fått den vanen at han hopper opp på fanget mitt når han vil ha oppmerk-somhet. Og nå snakker vi ikke om en bitteliten hund. Han bøyer seg så frem og tilbake etter som jeg prøver å se rundt han den ene eller andre veien, på PC-en, TV-en eller hva det nå enn er jeg gjør på. Da er det lettere å sette på lydbok på mobilen og gå en tur. Men noe TV-titting ble det da etterhvert. Du skal få en smakebit fra det jeg så på TV, derfor vil jeg ikke fortelle deg hva det var. Men først, en smakebit fra Menn uten kvinner av en mine favoritt-forfattere; Haruki Murakami.

Menn uten kvinner«Jo, det er klart det er vanskelig,» sa Kafuku. «Jeg tok meg stadig i å tenke på ting jeg ikke hadde lyst til å tenke på. Og det jeg aller helst vil glemme i livet, lå konsekvent i bakhodet mitt. Alt var skuespill. Det er jo det som er jobben min.»
«Du ble en annen person,» sa Misaki.
«Nettopp.»
«Og så ble du deg selv igjen.»
«Nettopp,» sa Kafuku. «Selv om jeg ikke ville. Men når jeg ble meg selv igjen, var det alltid noe som var litt annerledes. Slik er reglene. Du kan aldri bli nøyaktig den samme som før.»

Og så smakebiten fra en av mine favorittepisoder av min favoritt TV-serie:

Demons run when a good man goes to war.
night will fall and drown the sun,
when a god man goes to war.

Friendship dies and true love lies,
night will fall and dark will rise,
when a good man goes to war.

Demons run but count the cost,
the battle’s won, but the child is lost,
when a good man goes to war.

~Steve Moffat

gallifreyan

 

← Older posts
Newer posts →
mai 2025
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  
« apr    

Leser nå

Sengelektyre

Ebok

2025 Reading Challenge

2025 Reading Challenge
Astrid Terese has

read 87 books toward her goal of 450 books.

hide

87 of 450 (19%)
view books

Tegneserier

26 / 200 tegneserier. 13% done!

Ebøker

15 / 30 ebøker. 50% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001-bøker/klassikere. 8% done!

Bøker fra egen hylle

26 / 100 bøker fra egen hylle. 26% done!

Astrid Terese’s books

Håpets vinger
really liked it
Håpets vinger
by Natalie Normann
Drømmen som brast
really liked it
Drømmen som brast
by Natalie Normann
The Cat Who Saved Books
really liked it
The Cat Who Saved Books
by Sōsuke Natsukawa
Zero In
really liked it
Zero In
by Dean Koontz
Corkscrew
really liked it
Corkscrew
by Dean Koontz

 


goodreads.com

Goodreads

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Arbeidarhjerte av Carl Frode Tiller

RSS Bentebing’s weblog

  • Bomullsengelen

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Regnbueflagg

RSS Boktanker

  • Hans og Grete

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned april 2025

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Lest i januar

RSS Elikkens bokhylle

  • Gullungen, av Gunn Marit Nisja

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Sanders av Tor Åge Bringsværd

RSS I bokhylla

  • Helgelektyre(701)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS Jeg leser

  • We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

RSS Kleppanrova

  • Susanna Alakoski "Bomullsengelen" bok 1. i serie "Bomullskvarteten"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Rydding på bloggen

RSS Leselukke

  • Festen for Marias smerter - uro og lengsel

RSS Min bok- og maleblogg

  • Dagfinn Johansen: Herleik. En roman om pest og kjærlighet 2024

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #119 | April i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Haralds mamma av Johanna Frid

RSS Tones bokmerke

  • Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø - lettlest og underholdende

RSS Tulleruska’s World

  • Den store kjærligheten

RSS Ågots bokblogg

  • Granta: Best of young british novelists 2023

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Lottens Bokblogg til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Bokdivisionen til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Hanneles bokparadis til Smakebit ~ Et spøkelse i halsen
  • Robert W til Smakebit ~ Tid

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Besøkende

Flag Counter

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami historisk roman Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.