En ny søndag og en ny samling smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.
I dag (lørdag) er det Handelens dag i Flekkefjord. Det var ikke det at jeg absolutt skulle ha noe, men noen av butikkene har mye fint, så jeg tok med meg hunden min og gikk på tur i byen. Det første jeg traff på var klær til mannen min. Men hovedmålet var selvfølgelig bokhandelen. Og da mener jeg den andre bokhandelen, ikke den jeg jobber på. Der hadde de salg med tre bøker til 100 kr og ti bøker til 200. Gjett hvor mange bøker som ble med meg hjem!
Det var ganske variert litteratur i hyllene med bøker til salgs. Så det ble noen fagbøker og noen romaner. Blant annet to bøker om krigen i Afghanistan som jeg ser frem til å lese. Jeg gikk og satte meg ute på restauranten mannen min jobber på og drakk brus og spiste pai, mens jeg leste i en av bøkene: Til Nuuk av Espen Haavardsholm. Jeg hadde bare lest ett par kapitler før onkelen og tanten min kom sammen med barn og barnebarn. Så da ble det koselig prat istedenfor lesing.
Jeg liker bøkene til Espen Haavardsholm. Han har en nydelig måte å skrive på og får sagt mye med få ord i noen tilfeller. Jeg har blant annet lest Dødsøyeblikket og andre noveller som gjorde sterkt inntrykk på meg. Det er den samme fine tonen jeg finner i Til Nuuk. Andre ganger kan det være setninger fulle av fakta jeg ikke visste.
Mer enn disse erindringsbildene skal det ikke til før den kommer over meg, den velkjente gamle følelsen av å befinne seg på siden av seg sjøl.
Sånn har jeg det nå og da. det kan gå år mellom hver gang, eller det kan skje ganske ofte. Det kommer an på så mye rart, det der. Jeg er den jeg er, og samtidig iakttar jeg meg sjøl utenfra. Til og med i livets mest intime øyeblikk kan det være sånn. Jeg er meg sjøl, og samtidig er jeg en annen. Tenk om denne Andre skulle bli den sterkeste, og overta makten over meg? Det er en hemmelig frykt jeg neppe er aleine om å bære på her i verden.
***
Grønlandshvalen er lang som en leddbuss, og bare tunga kan veie like mye som en elefant. Med den kraftige pannebrasken er den i stand til å støte hull i et femti centimeter tjukt islag for å komme opp og puste.
Fra forlaget:
Espen Hå sitter på toget sørover fra Oslo S, underveis til sommerferie hos sin danske oppvekstkamerat Klaus Malinowski. I fellesskap har de tenkt å oppsøke magiske steder fra for lenge siden. Men allerede samme dag dukker det opp forvarsler om at ferien vil få mer opprivende undertoner.
Sommeren bringer de to gamle barndomsvennene ut på en indre og ytre reise som går fra familiehemmeligheter på Østerbro i København til den ugjennomtrengelige havskodda nær den grønlandske hovedstaden Nuuk. I løpet av noen utfordrende uker havner de begge, hver på sin måte, ansikt til ansikt med sin egen mørke dobbeltgjenger.
Til Nuuk er en roman om det fine i livet og det sataniske, om universets mørke energi og grønlandshvalens sanger, og ikke minst om hvor krevende det kan være å møte seg selv i ærlighet.
Roy skal ha sett ei svarthåret jente som ble tatt stående, opp mot den røde granittmuren under Sannerbrua. Allerede i løpet av det første frikvarteret har dette ryktet rukket å spre seg i skolegården på Ila. Karin er innlagt på Sørlandet sykehus, hun ble funnet under senga si av dem som kom med frokosten, sammenkrøpen i nattkjolen og helt forvirret. Nå skal eldstesønnen komme ned fra Oslo og bli helga over. Hvordan kommer det til å gå? Hver gang er det som noe går i stå mellom dem, en liten mislyd som blir til noe mer.
