God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Allerede på onsdag hentet jeg barnebarnet mitt for en langhelg hos oss. Han hadde fri både torsdag og fredag fra skolen. På fredag dro vi til Sandefjord og besøkte svigermor og på lørdag besøkte vi sønnen min og kona hans. Det ble mye kjøring, men også mye is, tivoli og Geocaching, så vi har hatt noen nydelige dager sammen. I dag skal jeg reise hjem med han, men resten av dagen vil bli brukt til lesing og smakebiter. På fredag i neste uke begynner den første eksamenen min (det er en hjemmeeksamen på 10 dager), så jeg vil bruke noen dager på å lese, forberede meg og sove godt. (Før vi selvfølgelig skal feire 17.mai). Den neste eksamenen er første uken i juni.
Jeg har ikke fått lest så mye denne uken, så jeg holder fremdeles på med Flommens år av Margaret Atwood. Men jeg har også begynt på The last defender of Camelot av Roger Zelazny. Han har skrevet en serie om Amber som regnes blant klassikerne innen fantasy (The Chronicles of Amber), og dette er en novellesamling som er lagt til det samme universet. Jeg gleder meg virkelig til å lese dem i dag. Smakebiten er fra den første novellen; «Comes now the power».
It is bad enough to know that somewhere someone is hating you; but to have known the very form of what that hatred and to have proven ineffectual against it, to have known it as the hater held it for you, to have lived with it growing around you, this is more than distasteful circumstance. Whether you are offender or offended, when you are hated and you live within the circle of that hate, it takes a thing from you: it tears a piece of spirit from your soul, or, if you prefer, a way of thinking from your mind; it cuts and does not cauterise.
Godt nytt år og velkommen til nye smakebiter!Heredity or environment? I wondered wryly. We were all of us, to some degree, mad after his fashion. To be honest, it had to be a form of madness, to have so much and to strive so bitterly for just a little more, for a bit of an edge over the others. He carried this tendency to its extreme, that is all. He was a caricature of this mania in all of us. In this sense, did it really matter which of us was the traitor?
I could not tell whether she believed what I had said. But things sort of equal to equal things sort of being equal to each other, it diden’t much seem to matter.