Tags
familieroman, Ivar Aase, Jæren, jærspøkelset, krim, krim lest i 2022, orre, steinansiktet, thriller
Steinansiktet er en kriminalroman av jærbuen Ivar Aase. Siden jeg selv er jærbu frydet jeg meg ekstra over alle de lokale referansene i denne boken, men selv uten å ha besøkt Jæren burde Steinansiktet være en spennende opplevelse. Dette er bok to i det forfatteren kaller Jærkrim-serien. Bok en heter Jernspøkelset.
Ivar Aase er både forfatter og filmregissør. Han driver også forlaget Aase og Wiig A/S, som boken er gitt ut på, sammen med Jan Inge Wiig.
Eilif og Tea Gard er søsken og tredje generasjon i entrepenørfirmaet Gard A/S. Tea styrer firmaet mens Eilif får lønn og bonuser for å holde avstand. Han bor i Oslo og droppet ut fra politiskolen, og er fornøyd med arrangementet. Tea er en hard forretningskvinne og alenemor til Teodora. Hun tillater seg korte eventyr på Tinder, men reserverer seg for all dypere involvering. Andre viktige karakterer er søskenbarnet Roar, som i Jernspøkelset ble avslørt som halvbror, mor Siri og hennes kjæreste Jørn, Mari – Eilifs kjæreste, og farfar. Farfar sitter også i styret for Gard A/S.
Tidlig i boken forsvinner Ørjan og Lise, Maris favoritt onkel og tante. Det blir lett etter dem mellom Synesvarden og Steinkjerringa (to lokale kjennemerker) og på hytta. Men snart må politiet kobles inn. Jeg har litt reservasjoner mot at denne boken kalles krim og ikke thriller, for vi følger ikke politiets etterforskning. Det er Eilif og Tea som er hovedpersoner, og Eilif går ganske snart i gang med å prøve å finne ut hvor de er. Men han etterforsker ikke tradisjonelt. Samtidig reagerer både Tea og Eilif på morens virvelvindromanse med Jørn. Ingen av barna har tillit til ham, og spesielt ikke siden de føler moren forandre seg til en forelsket fjott. Både Eilif og Tea finner ut at Jørn har svin på skogen, men moren vil ikke høre på dem.
Vi får også med oss mye av hva som skjer innenfor veggene i Gard A/S. Ørjan er blant annet ansatt der, og samtidig er Tea opptatt av å forandre firmaet til en moderne variant og bli kvitt det hun kaller gubbevelde. Hun vil ha moren inn i styret og later derfor som om hun liker Jørn, for å få moren på sinn side. Noe Eilif virkelig ikke klarer. Roar er karakterisert som en incel, på Store Norske leksikon kan vi lese denne karakteristikken på en incel:
En incel er medlem av en mannlig internett-subkultur kalt incels, menn som føler seg avvist fra fysisk og emosjonell kontakt med kvinner, og som tror at de derfor aldri kommer til å oppleve romantiske forhold, intimitet, sex eller det å få barn. Nettsamfunnet finnes på anonyme internettfora som Reddit og 4chan.
Eilif oppdager at Roar er medlem i et nettforum som samler beviser mot mennesker som har gjort noe galt, men ikke blitt straffet for det, og som så poster all informasjonen om dette på et gitt tidspunkt. Selv om Eilif er veldig i mot Roars syn på kvinner blir han involvert i en av historiene de skal publisere. Han kjenner ett av offerene og prøver å få han til å fortelle hva som har skjedd. Dette offeret er nært knyttet til Eilifs familie og er en intelligent mann, selv om han blir sett på som bygdeoriginal.
Det er en begrenset mengde karakterer i Steinansiktet, men det gjør at vi blir ekstra godt kjent med dem. De har alle forhold til hverandre, enten fordi de er i slekt eller fordi de bor i samme lokalsamfunn. Bygda heter Orre og ligger noen få kilometer fra der jeg bor. Jeg er litt usikker på hvor mange mennesker det kan bo på Orre, men tipper rundt 15 -1600. Hovedkarakterene tillhører samme familie. Men dette gjør ikke boken begrenset, slik den kunne ha blitt. Istedet gir det oss en følelse av å titte innenfor veggene, og en følelse av å oppleve denne historien sammen med dem.
Jeg leste Steinansiktet på en dag, rett og slett fordi jeg ikke kunne legge den fra meg. Det er egentlig ikke fordi den har høyt spenningsnivå. For det har den ikke. I så måte føles noen av delene mer som en familieroman. Men en blir så involvert i denne familien og de ulike karakterene med sine styrker og svakheter at en bare må vite hvordan det går. Det går fint å lese Steinansiktet uavhengig av Jernspøkelset. Men det er en del referanser til det som skjedde i Jernspøkelset, og en kjenner familien og karakterene bedre hvis en følger dem gjennom Jernspøkelset først. Derfor anbefaler jeg begge bøkene etter hverandre. Men gå for all del ikke glipp av Steinansiktet.
My brain said. Just walk away […] but even as my brain was saying that, my body was turning back, because like puppies we ar enculturated to turn when our names is called.
Jeg har lenge tenkt å lese serien om 
som viser hvor håpløst det er å bruke Tom Cruise som skuespiller i filmene).
Hver bok er også en ny sak Reacher tar fatt i. Bøkene er thrillere, men også kriminalromaner fordi det skjer en urett, ofte mord, Reacher finner ut noe er galt og blir på samme sted til han har løst saken og funnet de som er skyldige. Han har en sterk rettferdighetssans og går utrolig langt for å opprette rettferdighet. Noen ganger selv om det går virkelig utover han selv. Han sloss mye mot kjeltringene, ofte med bare hendene, andre ganger med våpen. Recher er unaturlig sterk og brekker bein med bare hendene. Samtidig som han har lang erfaring med å sloss og kan utholde sterke smerter uten å gi seg. Han er også en premiert snikskytter. Noen ganger blir han spurt av politiet, FBI eller til og med CIA om å hjelpe til med en sak. Men de fleste gangene møter han mennesker som trenger en helt. I flere av bøkene refereres det til at moren hans lærte han opp til å hjelpe andre. Hun sa at spesielt på grunn av størrelsen hans kunne han bety en forskjell for noen.
Pattenmaster serien; 
Anyanwu heter nå Emma og leder en koloni av sine egne etterkommere. Hun og Doro har inngått en avtale som sier at hun skal få bestemme over sine egne, mens Doro innimellom kommer innom for å bli far til noen barn eller for å koble sammen to han vil skal få barn. Samtidig har Emma og Doro et fysisk forhold i disse periodene. Mange av etterkommerne til Emma og Doro er nå telepater. De fleste har evnen til å bli det, men bare noen av dem går gjennom en periode som gjør dem aktive telepater. De aktive har den egenskapen at de ikke klarer være sammen med andre telepater, heller ikke klarer de ta seg av barn. Så barna blir fostret opp av de som ikke går gjennom den forvandlende perioden. Et av barna til Doro; Mary, er på vei til å bli en aktiv telepat. Hun elsker Doro, og har et fysisk forhold til ham. Men da hun viser tegn på å bli en aktiv telepat bestemmer Doro at hun skal gifte seg med en annen aktiv telepat. Det har ikke noe å si hva hun eller denne mannen, som heter Karl, tenker eller vil. De vet at Doro vil drepe dem hvis de ikke adlyder.
I Clay’s Ark har vi kommet til 2021, som ville være en stund inn i fremtiden for en bok som er gitt ut i 1984. Menneskene lever nå i enklaver for å beskytte seg mot drap, innbrudd og gjenger. Det er nesten umulig å kjøre ut av byene uten å bli angrepet av forskjellige grupper som lever av kriminalitet, for eksempel det som heter «bil-familier». Normader som lever av å angripe andre biler og trailere og som bor i bilene. Allikevel har Blake tatt med seg de to døtrene Rane og Keira på en kjøretur gjennom Nevada. Parallellt leser vi historien til Eli (Elias), som var en av astronautene på romskipet Clay’s Ark. Et romskip som har kommet tilbake til jorden og krasjet i ørkenen. Eli (og resten av astronautene) ble smittet av en utenomjordisk mikroorganisme på den planeten de besøkte, men bare Eli overlever. Eli klarer å komme seg til en familie som bor ute i ørkenen og smitter dem. Denne familien består av tre generasjoner, og bare to av døtrene overlever sykdommen. Denne sykdommen lever sitt eget liv, den tar over kroppene og driver dem til å formere seg, samtidig som den gir dem overnaturlig styrke, hurtighet og sanser. Eli har vært mange ganger ute ved veien og plukket opp andre som han legger til familien, og nå er det Blake og døtrenes tur.
drar for å unslippe sykdommen som nå har fått navnet Clayark. Den har nå spredd seg til hele verden. Halvparten av dem som er smittet har dødd, og den andre halvparten blir foreldre til en ny rase, dannet av en kombinasjon av menneskelige egenskaper og utenomjordiske egenskaper. Hovedpersonen i denne boken er Alanna. Hun er kidnappet av en gruppe utenomjordiske vesner kalt Tehkohn. Boken begynner midt i redningsaksjonen, og følger Alanna både fremover i tid, men også med flashbacks av hva som skjedde tidligere. Vi er hjulpet i å forstå med flashbacks også fra andre karakterer. Gjennom disse tilbakeblikkene lærer vi å kjenne Alannas bakgrunn.
har utallige barn. Og at han selv måtte drepe sine egne søstre og brødre for å bli den som skulle holde mønsteret. Så går fokuset til Tayal. Han har akkurat fullført skolen hvor han har blitt en sterk telepat. Samfunnet av telepater er nå styrt av Rayal, men under ham finner vi Housemasters, som er overhode for sin egen enklave. Under der igjen finner vi ulike klasser med ulike ansvar og rettigheter og nederst slavene, eller mutes. Tayal har blitt på skolen så lenge han kunne for å vente på å få bli lærling under en Housemaster. Da Joachim kommer for å tilby han å bli lærling tar han med seg sin kone og flytter. Men rett etterpå gir Joachim ham til Coransee, et svik han ikke helt kommer over. Coransee sier Teyal kan få bli lærling hvis han får «innprogramere» i ham noe som gjør at han må adlyde. Teyal sier nei, og som straff blir han sjef over slavene. Der møter Tayal Amber, som er healer for Coransee. Det blir raskt klart at Coransee og Teyal er de to sønnene Rayal snakket om i begynnelsen.
andre guttene og for å vise at han er mye sterkere enn den andre gutten tilkaller han en død person. Men i portalen som åpner seg kommer det også inn en skygge. Ettersom Spurvehauk slapp den inn, er det også hans skikkelse skyggen vil overta. Og Spurvehauk må foreta en lang, lang reise for å overvinne skyggen.
klarer Spurvehauk å sette henne fri.
hans. Men i tillegg til disse fire bøkene er det også utgitt to novellesamlinger fra samme univers; Tales from Earthsea og The Other Wind. De skal jeg lese på engelsk (de er ikke oversatt). Jeg har hatt disse bøkene på leselisten i evigheter og er glad jeg valgte å lese dem. Selv om bøkene er korte og derfor ikke heller inneolder lange utlegginger, så treffer de i sin enkelthet hjertet mitt som er så glad i fantasy.
om maktmisbruk og datidens syn på sinnsyke. Hovedpersonen Else Kant (som kan leses som Amalie Skram) er søvnløs og revet mellom sitt kunstneriske kall og rollen som mor og hustru. Hun blir lagt på enerom, men skrikene og ropene fra andre pasienter holder henne våken om natten. Etter flere søvnløse netter er nervene frynset og hun ber om hjelp fra overlegen. Hun er likevel ikke en myk og føyelig pasient, men krever sin rett. Det tåler ikke overlegen og han gjør bevisst ting som han vet vil gjøre det verre for henne. Deriblant lyver han både for henne og mannen hennes og prøver å drive dem fra hverandre.
