Jeg har lest mer krim dette året enn jeg har fått skrevet om, så derfor lager jeg til noen samleinnlegg hvor jeg kan få sagt litt om hva jeg synes om hver bok.
Alle kan drepe – Jørgen Brekke
Jørgen Brekke har etablert seg som en solid krimforfatter, og bøkene hans om Odd Singsaker har beholdt både spenningen og intrigene fra de første bøkene. Singsaker er gift med amerikanske Felicia og i Alle kan drepe får de sin første datter. Å løse mordsaker samtidig som man har en nyfødt er en utfordring og Singsaker tenker på å pensjonere seg. Som vanlig blir han veldig opptatt av saken han skal løse og har heldigvis en forståelsesfull kone.
Vi følger to tidsperioder i denne boken, nåtiden og sommeren 1992. Fem ungdommer jobber på et aldershjem i Norrtälje den sommeren og vi følger dem gjennom sommeren. Hver av ungdommene har sine egne kapitler. Så her må man holde tungen rett i munnen og alltid lese i overskriften hvem som snakker. Den ene av ungdommene, Selma, skriver på en mordroman og mener at en av ungdommene kommer til å bli drept.
Det er lettere å følge historien i nåtid. Det begynner med at en forfatter får et stort gjennomslag med en krimroman. Det er hans første krim etter en rekke romaner og det blir en sensasjon av det. Tidlig i boken blir det også funnet et lik som mangler øynene. Dette er en fin politi-krim, der livet må balanseres med arbeidet selv om man er typen som blir litt besatt av å finne løsninger. En fin og spennende krim.
I de beste sirkler – Lene Lauritsen Kjølner
Kjølner skriver det man kan kalle koselig krim, eller krim uten blod og grove beskrivelser. Bøkene handler om privatdetektiv Olivia Henriksen som bor på en fiktiv øy utenfor Tjøme. Hun løser både små og store saker, og i I de beste sirkler blir hun engasjert av en bonde som vil finne ut hvem som har laget kornsirkler i åkeren hans. I tillegg havner hun innenfor i et miljø som vil beskytte hule-eikene i Vestfold. (Som er en reel sak).
Den første natten Olivia spaner på åkeren dukker det opp en kornsirkel mens hun sover og midt i den finner hun en død mann. Kjæresten hennes, som er politi, bruker å være den hun snakker med i politiet. Men han er på safari med sønnen så hun må forholde seg til sjefen hans, som er mye strengere med informasjon. I tillegg jobber hun på hotellet på øya for å hjelpe en venninne og der er det en politisk konferanse med mennesker som har sterke meninger om utbygging og miljøvern.
I de beste sirkler er hyggelig, varm og spennende. Den legger stor vekt på personbeskrivelser og det er noen av karakterene som henger igjen hos en på grunn av beskrivelsen. Det skjer mord, men som Agatha Christie legger mennesker seg fint ned og dør, man hører ikke noe om blod eller får beskrevet mordhandlingen. Det gjør Kjølners krim mye mer tilgjengelig for dem som ikke leser krim til daglig.
Svart som ravnen – Ann Cleeves
Jeg så TV-serien Shetland til påske. Det er en serie jeg synes er virkelig fin. Så etterpå gikk jeg på biblioteket og lånte Svart som ravnen, som er første bok i serien TV-serien er basert på. Vi møter politimannen Jimmy Perez som egentlig er fra Fair Isles, noen øyer som ligger mellom Shetland og Orkneyøyene. Han er en stille og rolig politimann som tar hensyn til dem han snakker med. Og som derfor også får vite mer. Men når det skjer mord på Shetland må det komme en politietterforsker fra Inverness å lede saken. Denne politimannen heter Taylor, og er Perez sin rake motsetning. Rask og arrogant når han ikke helt frem til befolkningen på Shetland.
En ung jente blir drept og saken settes raskt i sammenheng med en forsvinning for flere år siden. Den gangen ble den gamle mannen Magnus Tait mistenkt, men ikke siktet siden de ikke kunne bevise noe. Det er Fran Hunter som finner liket, hun blir etterhvert en betydningsfull person i bøkene.
Perez og Taylor intervjuer folk i flere omganger og det er denne type etterforskning det satses på i bøkene. Siden historiene er oppdaterte og moderne må det satses på blodprøver og DNA i tillegg. Men det er først og fremst pratingen som fører frem til morderen.
Dette gjør Svart som ravnen ganske stille og rolig. Det er ikke mye action, men boken er likevel svært spennende.
Hvite netter – Ann Cleeves
Hvite netter er selvfølgelig svært lik Svart som ravnen. De handler begge om Jimmi Perez, han har nå blitt kjæreste med Fran Hunter. Hun er kunstner og skal ha en stor utstilling sammen med den lokale, godt kjente, maleren Bella Sinclare. Men noen saboterer utstillingen, og rett etterpå blir en mann som laget et opptrinn funnet hengt i et naust i nærheten. De konkluderer snart med mord, og da må Taylor komme fra Inverness igjen.
De to politimennene er virkelig ikke blitt noe likere hverandre. Men de har blitt venner, så de klarer å samarbeide bedre enn før. Men når det viser seg at mordofferet egentlig er fra West Yorkshire er det Taylor som tar veien til England for å etterforske saken fra den vinkelen.
Som i Svarte som ravnen er dette en mordhistorie hvor løsningen først og fremst kommer gjennom å snakke med mennesker. Perez ringer sakte men sikkert inn hvem morderen må være. De må sendes avgårde noen DNA prøver, men løsningen kommer før de har fått svar på dem. Jeg liker virkelig godt disse bøkene og er allerede i gang med den tredje.
Stella Polaris er en ny krim av Myriam H. Bjerkli. Hun har tidligere gitt ut Lille Linerle som var en rå og vond krim/thriller om en jente som blir holdt fanget og seksuelt misbrukt. Lille linerle var skikkelig vond å lese og Stella Polaris er ikke mye bedre. Temaet har skiftet fra seksuelt misbruk av barn til kvinnemishandling. Som på en måte er lettere og så er det fælt at det føles sånn.
