• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Category Archives: Bøker

Steinansiktet av Ivar Aase

31 mandag okt 2022

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 2 Comments

Tags

familieroman, Ivar Aase, Jæren, jærspøkelset, krim, krim lest i 2022, orre, steinansiktet, thriller

SteinansiktetSteinansiktet er en kriminalroman av jærbuen Ivar Aase. Siden jeg selv er jærbu frydet jeg meg ekstra over alle de lokale referansene i denne boken, men selv uten å ha besøkt Jæren burde Steinansiktet være en spennende opplevelse. Dette er bok to i det forfatteren kaller Jærkrim-serien. Bok en heter Jernspøkelset.
Ivar Aase er både forfatter og filmregissør. Han driver også forlaget Aase og Wiig A/S, som boken er gitt ut på, sammen med Jan Inge Wiig.

Eilif og Tea Gard er søsken og tredje generasjon i entrepenørfirmaet Gard A/S. Tea styrer firmaet mens Eilif får lønn og bonuser for å holde avstand. Han bor i Oslo og droppet ut fra politiskolen, og er fornøyd med arrangementet. Tea er en hard forretningskvinne og alenemor til Teodora. Hun tillater seg korte eventyr på Tinder, men reserverer seg for all dypere involvering. Andre viktige karakterer er søskenbarnet Roar, som i Jernspøkelset ble avslørt som halvbror, mor Siri og hennes kjæreste Jørn, Mari – Eilifs kjæreste, og farfar. Farfar sitter også i styret for Gard A/S.

Tidlig i boken forsvinner Ørjan og Lise, Maris favoritt onkel og tante. Det blir lett etter dem mellom Synesvarden og Steinkjerringa (to lokale kjennemerker) og på hytta. Men snart må politiet kobles inn. Jeg har litt reservasjoner mot at denne boken kalles krim og ikke thriller, for vi følger ikke politiets etterforskning. Det er Eilif og Tea som er hovedpersoner, og Eilif går ganske snart i gang med å prøve å finne ut hvor de er. Men han etterforsker ikke tradisjonelt. Samtidig reagerer både Tea og Eilif på morens virvelvindromanse med Jørn. Ingen av barna har tillit til ham, og spesielt ikke siden de føler moren forandre seg til en forelsket fjott. Både Eilif og Tea finner ut at Jørn har svin på skogen, men moren vil ikke høre på dem.

Vi får også med oss mye av hva som skjer innenfor veggene i Gard A/S. Ørjan er blant annet ansatt der, og samtidig er Tea opptatt av å forandre firmaet til en moderne variant og bli kvitt det hun kaller gubbevelde. Hun vil ha moren inn i styret og later derfor som om hun liker Jørn, for å få moren på sinn side. Noe Eilif virkelig ikke klarer. Roar er karakterisert som en incel, på Store Norske leksikon kan vi lese denne karakteristikken på en incel:

En incel er medlem av en mannlig internett-subkultur kalt incels, menn som føler seg avvist fra fysisk og emosjonell kontakt med kvinner, og som tror at de derfor aldri kommer til å oppleve romantiske forhold, intimitet, sex eller det å få barn. Nettsamfunnet finnes på anonyme internettfora som Reddit og 4chan.

Eilif oppdager at Roar er medlem i et nettforum som samler beviser mot mennesker som har gjort noe galt, men ikke blitt straffet for det, og som så poster all informasjonen om dette på et gitt tidspunkt. Selv om Eilif er veldig i mot Roars syn på kvinner blir han involvert i en av historiene de skal publisere. Han kjenner ett av offerene og prøver å få han til å fortelle hva som har skjedd. Dette offeret er nært knyttet til Eilifs familie og er en intelligent mann, selv om han blir sett på som bygdeoriginal.

Det er en begrenset mengde karakterer i Steinansiktet, men det gjør at vi blir ekstra godt kjent med dem. De har alle forhold til hverandre, enten fordi de er i slekt eller fordi de bor i samme lokalsamfunn. Bygda heter Orre og ligger noen få kilometer fra der jeg bor. Jeg er litt usikker på hvor mange mennesker det kan bo på Orre, men tipper rundt 15 -1600. Hovedkarakterene tillhører samme familie. Men dette gjør ikke boken begrenset, slik den kunne ha blitt. Istedet gir det oss en følelse av å titte innenfor veggene, og en følelse av å oppleve denne historien sammen med dem.

Jeg leste Steinansiktet på en dag, rett og slett fordi jeg ikke kunne legge den fra meg. Det er egentlig ikke fordi den har høyt spenningsnivå. For det har den ikke. I så måte føles noen av delene mer som en familieroman. Men en blir så involvert i denne familien og de ulike karakterene med sine styrker og svakheter at en bare må vite hvordan det går. Det går fint å lese Steinansiktet uavhengig av Jernspøkelset. Men det er en del referanser til det som skjedde i Jernspøkelset, og en kjenner familien og karakterene bedre hvis en følger dem gjennom Jernspøkelset først. Derfor anbefaler jeg begge bøkene etter hverandre. Men gå for all del ikke glipp av Steinansiktet.

Abida Raja Frihetens øyeblikk ~ Håkon F. Høydal

15 torsdag sep 2022

Posted by astridterese in Biografi, Bøker, Samfunn

≈ 7 Comments

Tags

Abida Raja, abida raja frihetens øyeblikk, biografi, familievold, Håkon F. Høydal, innvandring, Pakistan, tvangsekteskap, vold, voldtekt

Abida RajaAbida Raja Frihetens øyeblikk er en biografi ført i pennen av Håkon F. Høydal. Boken forteller historien om Abid Rajas søster Abidas oppvekst i Norge og Pakistan, og om livet i et tvangskteskap i Norge. Dette er en utrolig sterk historie om et liv preget av vold og voldtekt. Der hun drømmer om et liv i frihet, men ikke våger strekke seg etter det.

Abida Raja er født i Norge i 1973 i en pakistansk innvandrer familie. Allerede som seksåring ble hun sendt til Pakistan for å bo hos farens familie. Der gikk hun på koranskole og pakistansk grunnskole, språket hennes ble urdu og det hun kunne av norsk ble borte. I storfamilien hun bodde i ble hun godt behandlet av farfaren sin, men hun ble likevel oppdratt med slag og nedsettende kommentarer. Livet på landsbygda var tøft, og hun lærte å oppføre seg som de pakistanske kvinnene hun hadde som forbilder.

Ti år gammel kom hun tilbake til Norge for å gå siste året på barneskolen. Men det ble først og fremst en kamp for å lære seg språket. Selv om hun og søsken og venner hadde frihet til å være ute å leke på ettermiddagene var livet i familien hardt. Faren var mye sint og voldelig, og både Abida og søsknene måtte utholde slag og harde straffemetoder. Som tenåring forelsket hun seg i en pakistansk gutt, og klarte å holde dette hemmelig en lang stund. Men hun fortalte hva som skjedde til en ung tante. Og denne tanten fortalte det etterhvert videre til sin mann. Da var vegen kort til at faren fikk vite det. Abida prøvde å flykte fra familien sin og bodde en god stund hos tanten og onkelen. Men til slutt ble hun med familien til Pakistan der hun ble giftet bort til en annen.

Livet med denne mannen var hardt. Hun ble slått og voldtatt jevnlig. De fikk etterhvert fire barn, som også ble slått. Og som Abida oppdro med de samme slagene og mangelen på nærhet som hun selv hadde blitt oppdratt med. Etterhvert grep barnevernet inn og Abida fikk valget om å skille seg eller miste barna.

Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.

Det har heldigvis blitt laget flere ulike system for å fange opp tvangsekteskap, og en kan få hjelp både hos politiet og hos barnevernet. I slutten av boken står det litt om ulike instanser forfatteren har snakket med som driver med dette. Jeg er likevel redd for at dette fremdeles er et problem, og at det er mye skjult i samfunnet vårt. Selv om vi forsøker å være opplyste.

Jeg klarer ikke se for meg hvor tøft Abida vil få det nå når denne boken er gitt ut. Med den æres-kulturen som finnes i familien hennes risikerer hun å bli utestengt. Men også vold fra ulike familiemedlemmer. Abida har anmeldt mannen sin til politiet og den saken er under etterforskning. Abida har fått kritikk for at denne boken kommer ut før etterforskningen er ferdig. Men hun menes selv at hun må kunne fortelle sin historie, og at hun har jobbet med dette og med Høydal i flere år for at historien skal bli så riktig som mulig.

Jeg har ikke lest Abid Rajas bok, men skal gjøre det etter å ha lest denne. Historien rørte meg så sterkt at jeg gjerne vil se flere fasetter av den.

Jeg har fått denne boken på J.M. Stenersen og Kagges høstmøte i Stavanger.

The Kaiju Preservation Society ~ John Scalzi

19 fredag aug 2022

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ Leave a Comment

Tags

John Scalzi, kaiju, monster, other-worlds, sci-fi, science fiction, the kaiju preservation society

The Kaiju Preservation Society er en sci-fi roman skrevet av amerikanske John Scalzi. Den er full av referanser til litteratur og samtidskultur, men med en meget morsom snert. Den er forutsigbar og lett å lese, noe som gjør dette til en bok man kan slappe av med. En god bok, vil jeg si. Og en bok jeg lo høyt av flere ganger.

Den handler om Kaiju – tenk Godzilla, men i en versjon som har en innebygd atomreaktor. Kaiju er opprinnelig monstre fra japanske legender. Men her i en størrelse som store skyskrapere eller små fjell. I boken beskrevet som mer et økologisk system enn et dyr. De lever på en alternativ jord, en jord som er tilgjengelig gjennom portaler fra vår jord. Dit drar det mennesker for å rett å slett drive bevaring av rasen. Så lenge menneskene drev prøvesprenginger kunne kaiju komme seg over fra sin jord til vår, fordi atomkraften svekket barrieren mellom de to verdnene. Men nå er det lenge siden sist en kaiju krysset over.

Jamie Gray er i ledelsen av et firma som ligner foodora, men helt i begynnelsen av boken blir han sparket nedover til deliverator av sjefen. Flau over sin status, men i et New York nedstengt under covid, har han ikke mye valg og blir sykkelbud. Allerede der er det etablert hvem som er hvem, Jamie er selvfølgelig helten, og sjefen den vi skal mislike. Gjennom et tilfeldig møte blir Jamie tilbudt jobb i The Kaiju Preservation Society, og historien tar av etter som han drar til den alternative verjonen av jorda. Jamie blir ansatt som en som skal løfte ting, og en referanse jeg ikke kunne la være å tenke på er hver gang folk sier noe og han svarer med «I lift things» (noe han gjør riktig ofte) tenker jeg på «Groot». (Helt i begynnelsen var det noe annet jeg også lo av, idet forfatteren sier «it’s his deathname, istedetfor birthname».) Lettvindt humor, men treffsikker i kontekst.

En annen ting jeg er skikkelig glad i er «banter», som er helt umulig å oversette til norsk. Små-erting kanskje, i en kompleks form. Jeg er glad i det i virkeligheten, og jeg er glad i det i bøker. Og i denne boken finner en det i fleng. Boken treffer derfor humoren min «to a tee».  Forfatteren selv skriver om boken:

KPS is not, and I say this with absolutely no slight intended, a brooding symphony of a novel. It’s a pop song. It’s meant to be light and catchy, with three minutes of hooks and choruses for you to sing along with, and then you’re done and you go on with your day, hopefully with a smile on your face. I had fun writing this, and I needed to have fun writing this. We all need a pop song from time to time, particularly after a stretch of darkness.”

Boken tar ikke seg selv særlig høytidelig. Den gir seg ikke ut for å være noe annet enn den er. Men paret med den usansynlige kaiju-rasen og det at den er en sci-fi, gjør den interessant, spennende og utrolig sjarmerende. Den er basert på amerikansk kultur, men i en form vi stadig ser i TV-serier og på internett, så den virker kjent og ikke fremmed. Den er forutsigbar i det at en ganske snart skjønner hva som vil skje, om ikke akkurat hvordan, og det er forutsigbart hvem som står bak. Men det gjør ikke noe med denne boken, den leverer historien på en måte som er underholdene nok til å holde oppe interessen. Derfor anbefales den som en lettvindt liten stund der man kan bli underholdt og smile samtidig.

Sitat:

My brain said. Just walk away […] but even as my brain was saying that, my body was turning back, because like puppies we ar enculturated to turn when our names is called.

It was stupidly perfect how all my problems were suddenly solved with the strategic application of money.

You’re feeling cognitive dissonance, Jamie. Two contradictory-yet-entirely-valid-within-their-context thoughts about the same subject. And humans hate that shit. We hate it so much. The worst answer for us for anything is, «It depends.»

“So we’re the monster police, too?” I said to Tom.
“Correct,” he replied. “The only real question is, who are the monsters?”
“They ask that question in every monster movie, you know. It’s an actual trope.”
“I know,” Tom said. “What does it say about us that it’s relevant every single time they ask it?”

Jack Reacher

27 søndag mar 2022

Posted by astridterese in Bøker, Film, Krim, Thriller, Topp 10, TV- serie

≈ 2 Comments

Tags

Andrew Child, Andrew Grant, engelsk krim, england, hæren, Jack Reacher, Jim Grant, krim, kriminalroman, Lee Child, militærpoliti, privatetterforsker-krim, thriller, USA

Jeg har lenge tenkt å lese serien om Jack Reacher av Lee Child, men det er i skrivende stund (2022) kommet ut 26 stykker, og jeg tenkte det var litt for mange til å lese alle. Men så fant jeg ut at det var laget en TV-serie om den første boken. Da bestemte jeg meg for å se de to gamle filmene med Tom Cruise, lese bøkene og se TV-serien. Siden historien starter med bøkene så begynner jeg der.

Lee Child (1954 – ) heter egentlig Jim Grant, og er fra Coventry i England. Han var «presentation dicerctor» på britisk TV. Da han ble sagt opp under en omorganisering i 1995 tok han sjansen på å prøve seg som forfatter. På The Sentinel – Vokteren og Better Off Dead – Heller dø er den yngre broren hans Andrew Grant medforfatter under navnet Andrew Child. Lee Child bor nå i New York.

Det er som sagt 26 Jack Reacher bøker (pluss en som kommer ut i år). Da jeg skulle lese dem var det vanskelig å finne en skikkelig oversikt over rekkefølgen, spesielt med de norske titlene, derfor har jeg tatt med en liste her. Grunnen var at Cappelen Damm ga ut mange av dem i 2013 da de startet å gi ut norske oversettelser av serien. Så her er listen over bøkene og når de kom ut, sammen med de norske titlene. (Det finnes også små noveller som blir gitt ut mellom bøkene. En del av dem finner du i novellesamlingen En mann går inn på en bar fra 2017).

  1. Killing Floor (1997) – Syndebukk
  2. Die Trying (1998) – Fellen
  3. Tripwire (1999) – Slakteren
  4. The Visitor (2000) (også utgitt som Running Blind) – Gjesten
  5. Echo Burning (2001) – Haikeren
  6. Without Fail (2002) – Uten svik
  7. Persuader (2003) – Livvakten
  8. The Enemy (2004) – Fienden
  9. One Shot (2005) – Ett skudd
  10. The Hard Way (2006) – Hardt mot hardt
  11. Bad Luck and Trouble (2007) – Reachers hevn
  12. Nothing To Lose (2008) – Ingenting å tape
  13. Gone tomorrow (2009) – Det øyet ikke ser
  14. 61 Hours (2010) – 61 timer
  15. Worth dying for (2010) – Verdt å dø for
  16. The Affair (2011) – En hemmelig affære
  17. A Wanted Man (2012) – Etterlyst
  18. Never go back (2013) – Vend aldri tilbake
  19. Personal (2014) – Personlig
  20. Make Me (2015) – Den åttende mann
  21. Night School (2016) – Under radaren
  22. The Midnight Line (2017) – Midnattsmøte
  23. Past Tense (2018) – Veien tilbake
  24. Blue Moon (2019) – Delt by
  25. The Sentinel (2020) – Vokteren
  26. Better Off Dead (2021) – Heller dø
  27. No Plan B (kommer 2022)

Jack Reacher er født 29. oktober 1960 i Øst Berlin. Faren hans var marinejeger og familien flyttet fra base til base hele barndommen, moren hans var fra Frankrike men Reacher er amerikansk statsborger. Han har en eldre bror som heter Joe. Av en eller annen grunn blir han kaldt Reacher fra han var liten (han vet selv ikke hvorfor), så det er det navnet som brukes i alle bøkene. Han er 1.95 cm høy og veier mellom 110 og 125 kg. (NoeAlan Ritchson - Jack Reacher som viser hvor håpløst det er å bruke Tom Cruise som skuespiller i filmene).

His face looked like it had been chipped out of rock by a sculptor who had ability but not much time»—Lee Child

Reacher var en slosskjempe fra han var fire år. Han sier selv at å vokse opp på militærbaser var en evig kamp om hvem som stod høyest i rang blant barna. Joe var altfor snill til å sloss, selv om han var like stor som Reacher. Så det var Reacher som sloss for dem begge. Det har gjort at han har utviklet en proaktiv stil hvor han angriper før motstanderen og sloss uten regler.

Reacher gikk på West Point fra han var 18 og tilbrakte 13 år i hæren. Han var militærpoliti i MP 110th division, som er en spesialavdeling med etterforskere. Han ble etterhvert major, degradert til kaptein for å sloss med en sivilist, for så å stige i gradene igjen til major. Han tjenestegjorde både i Irak og Libanon, men som etterforsker var han også i Sør Amerika og Korea. Han vant en mengde medaljer. Blant annet to Silver Stars, Defense Superior Service Medal, to Legion of Merit, Soldier’s Medal, Bronze Star og Purple Heart.

Etter tretten år i hæren opplevde han at hæren endret seg. Den kalde krigen var slutt og det var ikke bruk for like mange soldater. Etter at han ble blandet inn ien etterforskning av mord på unge kvinner utenfor en millitærbase og oppdaget løgner han ikke kunne leve med, valgte han å slutte i hæren. I dette siste oppdraget jobbet han undercover som tidligere soldat. Han lærte hvordan han kunne reise rundt uten bagasje og hvordan han kunne få tak i pengene sine fra hvor han ville i landet. Så da han gikk ut fra militærbasen for siste gang, var det dette livet han valgte. Han vokste opp i utlandet og levde sitt voksne liv på militærbaser. Så nå vil han dra rundt i USA for å se det landet som er hans. Alt han tar med seg er en tannbørste, passet sitt og bankkortet. Han kjøper nye klær når klærne blir skitne, reiser rundt med buss eller haiker og bor på moteller over hele landet.

«I was thirty-six years old, a citizen of a country I had barely seen, and there were places to go, and there were things to do. There were cities, and there was countryside. There were mountains, and there were valleys. There were rivers. There were museums, and music, and motels, and clubs, and diners, and bars, and buses. There were battlefields and birthplaces, and legends, and roads. There was company if I wanted it, and there was solitude if I didn’t. I picked a road at random, and I put one foot on the curb and one in the traffic lane, and I stuck out my thumb.»—Jack Reacher in The Affair

Reacher er av natur en einstøing uten noe ønske om lange forhold. Han har noen kollegaer fra 110th MP som han hadde et godt forhold til, men ingen kontakt med og en sersjant som tjenestegjorde for han, Frances Neagley, som dukker opp i en god del av bøkene. I den første boken er det syv år siden han så broren sin Joe, men dessverre dør broren i denne boken. Han har ofte et forhold til kvinnene han møter, men bare for noen få dager.

«I think ninety-nine of us grow up to love the campfire, and one grows up to hate it. Ninety-nine of us grow up to fear the howling wolf, and one grows up to envy it. And I’m that guy. Compelled to spread his DNA worldwide. Purely for the good of the species.» – Lee Child

Hver bok er en ny fortelling om Reacher, og kan derfor leses uavhengig av de andre, men samtidig lærer du nye ting om ham og hva som har skjedd tidligere i livet hans for hver bok du leser. Noen av bøkene handler om livet i militæret; The Enemy (Fienden), Night School (Under radaren) og The Affair (En hemmelig affære), men også to novellene du finner i novellesamlingen handler om fortiden (Past Tense, Second Son).

SyndebukkHver bok er også en ny sak Reacher tar fatt i. Bøkene er thrillere, men også kriminalromaner fordi det skjer en urett, ofte mord, Reacher finner ut noe er galt og blir på samme sted til han har løst saken og funnet de som er skyldige. Han har en sterk rettferdighetssans og går utrolig langt for å opprette rettferdighet. Noen ganger selv om det går virkelig utover han selv. Han sloss mye mot kjeltringene, ofte med bare hendene, andre ganger med våpen. Recher er unaturlig sterk og brekker bein med bare hendene. Samtidig som han har lang erfaring med å sloss og kan utholde sterke smerter uten å gi seg. Han er også en premiert snikskytter. Noen ganger blir han spurt av politiet, FBI eller til og med CIA om å hjelpe til med en sak. Men de fleste gangene møter han mennesker som trenger en helt. I flere av bøkene refereres det til at moren hans lærte han opp til å hjelpe andre. Hun sa at spesielt på grunn av størrelsen hans kunne han bety en forskjell for noen.

«She had said, ‘You’ve got the strength of two normal boys. What are you going to do with it?’ I hadn’t replied. Our silence was part of the ritual. She answered for me. She said, ‘You’re going to do the right thing.’ And I had tried, mostly, which had sometimes caused me trouble, and sometimes won me medals of my own.» – Lee Child

Tom Cruise har spilt Jack Reacher i to filmer; One Shot fra 2021 og Never Go back fra 2016. Når en nå kjenner til Reachers enorme skikkelse og styrke er dette et rart valg av skuespiller. One Shot og Never Go Back er fra bøkene med samme navn, det vil si bok 9 og bok 18. Amazon’s Prime Video kjøpte så rettighetene til den første boken Killing Floor (Syndebukk) og gjorde den om til en TV-serie. Her er det Alan Ritchson som spiller Jack Reacher. Ritchson spilte Aquaman i Smallville mellom 2005 og 2010, senere har han vært med i serien Blood Drive og Titans. Han var også Raphael i Teenage Mutant Ninja Turtles og var med i The Hunger Games: Catching Fire. Han er en perfekt Jack Reacher.

Boktips skriver om Jack Reacher:

Jack Reacher, heltefiguren skapt av Lee Child, har for mange blitt den ultimate helten. Elitesoldaten har blitt udødeliggjort i filmer og et titalls bøker, hvor han har ryddet opp i de mørke avkrokene av samfunnet. Forfatteren har utstyrt helten sin med et godt moralsk kompass; gjennomgående i alle bøkene er Reacher på de godes side.

Det er egentlig en perfekt oppsumering Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Jeg leser nå nummer 20, og har lest alle i rekkefølge. Det føltes som 26 bøker var veldig mange før jeg begynte, men nå skulle jeg ønske det var mange fler. Jeg elsket også serien på Amazone Prime så jeg håper det kommer flere sesonger. Jeg tror jeg har lest alle de små novellene i tillegg, men det skal jeg sjekke litt nærmere. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøke som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!

Kilde: Wikipedia, Jack Reacher Wiki og Jack Reacher

Pattenmaster ~ Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster av Octavia E. Butler

16 onsdag feb 2022

Posted by astridterese in Bøker, Sci-fi

≈ 2 Comments

Tags

clay's ark, dystopi, fantasy, mind of my mind, Octavia E. Butler, pattenmaster, sci-fi, science fiction, survivor, wild seed

Wild SeedPattenmaster serien; Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster er en sci-fi serie skrevet av amerikanske Octavia E. Butler (1947-2006). Bøkene kom ut i en annen rekkefølge enn den rekkefølgen de har i serien, det vil si: Pattenmaster (1976), Mind of My Mind (1977), Survivor (1978), Wild Seed (1980) og Clay’s Ark (1984). Dette er en science fiction serie. Men jeg vil påstå at Wild Seed og Mind of My Mind også er fantasy, Clay’s Ark og Suvivor er også en dystopi og Pattenmaster også en fantasy og en dystopi.

I Wild Seed blir vi kjent med Anyanwu og Doro rundt år 1800. Doro er 3700 år gammel, opprinnilig født i Nubia, et kongedømme nær Nilen i Egypt. Han døde som tolvåring, men på grunn av en antatt mutasjon kunne han overta andre kropper enn sin egen, og på den måten leve videre. Kroppene han lever i varer ikke mer enn toppen ett par år, og når det blir nødvendig «hopper» han videre til den nærmeste kroppen. Det vil si at hans evige liv er avhengig av at han dreper den han skal ta kroppen til. Nesten fra samme stund han forstod hva han selv var ble han besatt av å drive oppdrett på mennesker. Håpet var å danne en klarsynt rase med overnaturlige evner og lange liv. Men det er ingen på jorden som kommer i nærheten av det menneske han ønsker å forme før han møter Anyanwu.

Anyanwu er en kvinnelig heks som lever i Nigeria. Da Doro finner henne er hun 350 år gammel. Hun er en hamløper (shape-shifter) og kan forme seg selv både til mennesker og dyr. Hun er også healer, og arbeider på cellenivå med skader og sykdommer. Når Doro møter henne vil han med en gang ha henne med til en landsby han har startet rett utenfor New York. Der har han samlet mennesker han har drevet oppdrett på i generasjoner. Anyanwu er motvillig til å dra, men Doro viser hvem han er gjennom å true etterkommerne hennes. Hvis ikke hun drar med Doro vil han drepe barna og barnebarna hennes. Anyanwu representerer det moralske, det medmenneskelige, i motsetning til Doros totale mangel på respekt for liv og hans grusomhet. Doro gir Anyanwu til sønnen sin Isaac og lar dem være i fred i femti år. Men da han kommer tilbake og Anyanwu forstår han vil drepe henne forvandler hun seg til en delfin og rømmer.

Wild Seed handler om disse to, og etterkommerne deres, mens i Mind of My Mind har vi dratt til Los Angeles og til 70-tallet. Mind of my mindAnyanwu heter nå Emma og leder en koloni av sine egne etterkommere. Hun og Doro har inngått en avtale som sier at hun skal få bestemme over sine egne, mens Doro innimellom kommer innom for å bli far til noen barn eller for å koble sammen to han vil skal få barn. Samtidig har Emma og Doro et fysisk forhold i disse periodene. Mange av etterkommerne til Emma og Doro er nå telepater. De fleste har evnen til å bli det, men bare noen av dem går gjennom en periode som gjør dem aktive telepater. De aktive har den egenskapen at de ikke klarer være sammen med andre telepater, heller ikke klarer de ta seg av barn. Så barna blir fostret opp av de som ikke går gjennom den forvandlende perioden. Et av barna til Doro; Mary, er på vei til å bli en aktiv telepat. Hun elsker Doro, og har et fysisk forhold til ham. Men da hun viser tegn på å bli en aktiv telepat bestemmer Doro at hun skal gifte seg med en annen aktiv telepat. Det har ikke noe å si hva hun eller denne mannen, som heter Karl, tenker eller vil. De vet at Doro vil drepe dem hvis de ikke adlyder.

Mary er en sterk ung kvinne, og en meget sterk telepat. Mens hun er i forvandling skjer det noe som ikke har skjedd før. Hun griper tak, gjennom en telepatisk link, i seks andre aktive telepater og danner et mønster av telepater. Hun oppdager at hun ikke kan slippe disse igjen og på den måten er mønsteret (pattern) dannet, hun har blitt til pattenmaster. En av dem hun griper er hennes egen mann. De andre fem opplever at de må dra til Mary og dukker snart opp på døren. Mary må stadig dra andre aktive telepater inn i mønsteret. Hun føler et så sterkt behov for dette at hun ikke kan motstå det. Etterhvert oppdager hun også at hun kan dra dem som ikke har gått gjennom forvandlingen fra passiv til aktiv telepat gjennom forvandlingen. Litt etter litt dannes et samfunn for telepater. De tar over en bydel, danner skoler, driver forskjellige firma og lærer opp telepater. De bruker mennesker som ikke er telepater, og som heller ikke kan bli det, som slaver ved, gjennom telepati, å fortelle dem hva de skal gjøre. De kaller disse «mutes» (de stumme). Doro blir redd Mary og dette mønsteret. To år etter hun startet får hun beskjed av han å slutte å legge nye til mønsteret. Hvis hun ikke adlyder Doro vil hun bli drept. Men spørsmålet nå er om mønsteret har blitt sterkt nok til å drepe Doro.

Clay's arkI Clay’s Ark har vi kommet til 2021, som ville være en stund inn i fremtiden for en bok som er gitt ut i 1984. Menneskene lever nå i enklaver for å beskytte seg mot drap, innbrudd og gjenger. Det er nesten umulig å kjøre ut av byene uten å bli angrepet av forskjellige grupper som lever av kriminalitet, for eksempel det som heter «bil-familier». Normader som lever av å angripe andre biler og trailere og som bor i bilene. Allikevel har Blake tatt med seg de to døtrene Rane og Keira på en kjøretur gjennom Nevada. Parallellt leser vi historien til Eli (Elias), som var en av astronautene på romskipet Clay’s Ark. Et romskip som har kommet tilbake til jorden og krasjet i ørkenen. Eli (og resten av astronautene) ble smittet av en utenomjordisk mikroorganisme på den planeten de besøkte, men bare Eli overlever. Eli klarer å komme seg til en familie som bor ute i ørkenen og smitter dem. Denne familien består av tre generasjoner, og bare to av døtrene overlever sykdommen. Denne sykdommen lever sitt eget liv, den tar over kroppene og driver dem til å formere seg, samtidig som den gir dem overnaturlig styrke, hurtighet og sanser. Eli har vært mange ganger ute ved veien og plukket opp andre som han legger til familien, og nå er det Blake og døtrenes tur.

Survivor er en enkeltstående fortelling, men i Pattenmaster universet. Den handler om et romskip som drar til en planet hvor de møter en rase kalt Kohn. Romskipet Survivordrar for å unslippe sykdommen som nå har fått navnet Clayark. Den har nå spredd seg til hele verden. Halvparten av dem som er smittet har dødd, og den andre halvparten blir foreldre til en ny rase, dannet av en kombinasjon av menneskelige egenskaper og utenomjordiske egenskaper. Hovedpersonen i denne boken er Alanna. Hun er kidnappet av en gruppe utenomjordiske vesner kalt Tehkohn. Boken begynner midt i redningsaksjonen, og følger Alanna både fremover i tid, men også med flashbacks av hva som skjedde tidligere. Vi er hjulpet i å forstå med flashbacks også fra andre karakterer.  Gjennom disse tilbakeblikkene lærer vi å kjenne Alannas bakgrunn.

I Pattenmaster går fokuset tilbake til den som nå holder mønsteret, en stund inn i fremtiden fra Clay’s Ark. Pattenmasteren heter Rayal, og forteller i begynnelsen til sin søsterkone (som egypterne), at han ikke vil gi henne flere barn enn de to sønnene hun har, selv om han selv Pattenmasterhar utallige barn. Og at han selv måtte drepe sine egne søstre og brødre for å bli den som skulle holde mønsteret. Så går fokuset til Tayal. Han har akkurat fullført skolen hvor han har blitt en sterk telepat. Samfunnet av telepater er nå styrt av Rayal, men under ham finner vi Housemasters, som er overhode for sin egen enklave. Under der igjen finner vi ulike klasser med ulike ansvar og rettigheter og nederst slavene, eller mutes. Tayal har blitt på skolen så lenge han kunne for å vente på å få bli lærling under en Housemaster. Da Joachim kommer for å tilby han å bli lærling tar han med seg sin kone og flytter. Men rett etterpå gir Joachim ham til Coransee, et svik han ikke helt kommer over. Coransee sier Teyal kan få bli lærling hvis han får «innprogramere» i ham noe som gjør at han må adlyde. Teyal sier nei, og som straff blir han sjef over slavene. Der møter Tayal Amber, som er healer for Coransee. Det blir raskt klart at Coransee og Teyal er de to sønnene Rayal snakket om i begynnelsen.

Rayal er gammel og svak etter et angrep fra Clayarkene. Coransee er fast bestemt på å overta mønsteret etter ham. Det er først og fremst derfor han er så redd Teyal. Selv om Teyal sier han ikke er interessert i mønsteret. Coransee tar Teyals kone fra ham. Etter at Teyal og Amber har funnet sammen, tar han også Amber. Spørsmålet er hvor stort press han kan sette Tayal under før han ikke er villig til lide lenger.

Denne serien minner meg om Planetfallserien til Emma Newman. Det vil si at det jo er motsatt, siden Pattenmaster ble gitt ut mange år før Planetfall. Pattenmaster holder seg innenfor det samme universet, tar for seg en ting fra det universet, så en annen, før alle trådene til slutt blir samlet i den siste boken. Vi får ikke vite hvordan det går med alle karakterene, men det er ikke nødvendig. Helheten er vakker og svært spennende, interessant og kreativ. Alt passer sammen i en flott helhet. Det blir tatt opp mange tema, som blant annet det gode vs det onde, menneskeverd, slaveri, feminisme, klassesamfunn og individualisme.

Jeg elsket virkelig disse bøkene og har gitt dem terningkast 6 på Bokelskere alle fem. Det er ikke ofte jeg kommer over en serie jeg liker så godt, og i hvertfall ikke en serie hvor jeg synes alle bøkene er like gode. Disse bøkene anbefales på det sterkeste selv om du ikke er science fiction fan, og spesielt hvis du liker dystopier. Som jeg skrev i begynnelsen passer disse bøkene inn i mange sjangre, men også som enkeltstående gode fortellinger.

Trollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin

21 fredag jan 2022

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ Leave a Comment

Tags

amerikansk fantasy, atuans gravkamre, den fjerneste kyst, earthsea cirkle, episk fantasy, fantasy, Gad, jordsjø, Spurvehauk, tehanu, the farthest shore, the tombs of atuan, the wizard of earthsea, trollmannen fra jordsjø, Ursula K. Le Guin

Trollmannen fra JordsjøTrollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin danner tilsammen fantasybøkene som på engelsk heter Earthsea Cycle eller på norsk serien Jordsjø. De fire bøkene er korte og enkle, men samtidig spennende og fylt med mirakler, drager og trollmenn. De norske bøkene er oversatt av Jon Bing.

Trollmannen Gad, eller Spurvehauk, som er det daglige navnet hans, kommer fra øya Gont i øyriket som kalles Jordsjø. Allerede som barn oppdager den lokale heksen kreftene hans og som tolvåring begynner opplæringen hans hos den faste trollmannen på øya. Men Spurvehauk drar ganske raskt til trollmannskolen på Roke og blir der opplært til han er fullbefaren trollmann. Når jeg forteller om bøkene vil du legge merke til at folk har to navn. Det ene er det navnet de bruker til vanlig og det andre deres sanne navn. Kjenner du en persons sanne navn kan du få makt over det mennesket, derfor er de forsiktige med hvem de forteller det til.

Den første boken; Trollmannen fra Jordsjø handler om oppveksten og om livet på trollmannskolen. Han krangler en dag med en av de Atuans gravkamreandre guttene og for å vise at han er mye sterkere enn den andre gutten tilkaller han en død person. Men i portalen som åpner seg kommer det også inn en skygge. Ettersom Spurvehauk slapp den inn, er det også hans skikkelse skyggen vil overta. Og Spurvehauk må foreta en lang, lang reise for å overvinne skyggen.

Bok nummer to; Atuans gravkamre forteller om Arha, eller Tenar, som vokser opp som prestinne. Hun ble valgt ut fordi hun ble født da den gamle prestinnen døde. Omtrent som Dalai Lama. Da hun var fem år ble hun brakt til tempelet, der det bare er kvinner eller evenukker. Mannlige slaver og voktere må holde seg utenfor muren. Hun er prestinne for De navnløse, en mørk kraft. En dag finner hun Gad innenfor muren og lurer han i en felle, men hun klarer ikke motstå å snakke med ham. Gjennom prøvelser Den fjerneste kystklarer Spurvehauk å sette henne fri.

I Den fjerneste kyst har vi kommet noen år frem i tid og Gad er blitt erkemagiker på Roka. Den øverste av alle trollmennene. En prins kommer med bud fra en av øyene og sier at trolldommen har sluttet å virke på de ytterste øyene. Gad og gutten, Arren, eller Sverd, drar til de ytterste øyene i syd for å prøve å finne svar på hvorfor. De må dra lenger enn langt og må snakke med drager, før de finne den skyldige og kjemper med ham.

Den tredje boken heter Tehanu. Tehanu er en liten jente som har blitt mishandlet, voldatt og kastet i bålet før hun blir reddet av Tenar. Tenar er nå voksen, enke, og bor på Gont. Hun steller for den første trollmannslæreren til Gad før han dør, og for Gad etter at han kommer tilbake fra den lange reisen i boken før. Denne boken samler alle trådene fra de foregående bøkene, så det er litt vanskelig å fortelle mer. Men i hovedsak er dette fortellingen til den lille jenta.

Dette er nydelig fantasy. Jeg valgte å lese den norske oversettelsen fordi jeg også er glad i bøkene til Jon Bing, og liker språket Tehanuhans. Men i tillegg til disse fire bøkene er det også utgitt to novellesamlinger fra samme univers; Tales from Earthsea og The Other Wind. De skal jeg lese på engelsk (de er ikke oversatt). Jeg har hatt disse bøkene på leselisten i evigheter og er glad jeg valgte å lese dem. Selv om bøkene er korte og derfor ikke heller inneolder lange utlegginger, så treffer de i sin enkelthet hjertet mitt som er så glad i fantasy.

Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!

Her er en artikkel fra The Guardian av David Mitchell om hva han synes om denne serien.

Skorpionbrosjen av H. K. Fauskanger

15 lørdag jan 2022

Posted by astridterese in Bøker, Krim

≈ 3 Comments

Tags

Aleister Crowley, H K Fauskanger, Helge Kåre Fauskanger, historisk krim, historisk roman, krim, Lagergren, Oskar Prod, skamtegnet, skarlagenssalen, skorpionbrosjen, skrinet

SkorpionbrosjenSkorpionbrosjen; gjengitt etter Oskar Prods Brattenschlags etterlatte nedtegnelser, er en kriminalroman skrevet av norske H. K. Fauskanger. (Helge Kåre Fauskanger). Han har tidligere gitt ut Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet med Oskar Prod som hovedperson og jeg har likt dem alle sammen. Den helt riktige sjangerbetegnelsen er historisk krim, som en av mine favorittsjangre.

I den første boken griper forfatteren tak i ordene: «Dersom De trenger meg i retten, vil min og Watsons adresse være et sted i Norge …» som står i slutten av den klassiske historien The Adventure of Black Peter om Sherlock Holmes. Dermed kan han la den kjente detektiven ta del i en kriminalhistorie i Norge. Der møtes Holmes og Oskar Prod, og det blir begynnelsen på en rekke historier hvor Oskar blir blandet inn i mystiske begivenheter.

I Skorpionbrosjen har vi kommet til 1909 og Oskar er ansatt som assistent ved den norske ambassaden i London. Her bor han sammen med sin kone Ada og deres sønn John. I Oslo bor professor Lagergren, som er Oskars «medsammensvorne». Han er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, og en både overlegen og selvbevisst mann. I denne boken kommer han til London på ferie og skal bo ett par dager hos Oskar og Ada. Samme dag som han skal komme møter Oskar en mann ved navn Powell som (gjennom litt utspørring og manipulering) sier han bør gå på et visst antikvariat og kjøpe en brosje som er utstilt der i fødselsdagspresang til sin kone, slik at «verdens ondeste mann» ikke skal få tak i den. Samtidig kjøper Oskar også et sett gamle tarotkort i bryllupsdagspresang. Det skal vise seg at disse kortene og brosjen er del av et gammelt mysterium.

Selve mysteriet er skikkelig innviklet. Men kort sagt inneholder tarotkortene spor som kan lede til en gammel «tavle» som en rekke mennesker vil ha tak i. Den skal ha overnaturlige kvaliteter. Den kjente okkultisten Aleister Crowley er en av dem, og også mannen som Powell mente var «verdens ondeste mann». Lagergren blir svært interessert i historien om denne gamle tavlen, og vil også gjerne finne den først. Men det skrer en masse mystiske og uforklarlige hendelser før vi kommer så langt. Oskar og Lagergren tror det er Crowley som står bak i et forsøk på å hindre dem å finne tavlen, men etterhvert tegner det seg et bilde av en ukjent angriper.

Jeg har virkelig kost meg med denne serien, og jeg anbefaler deg å lese dem alle sammen. Men denne var ikke den beste av dem. Boken er spennende og historien intrekat og full av fart og spenning. Men den er også full av lange dialoger. Lagergren, en av hans venner ved British Museum og Oskar diskuterer kortene, funnene de gjør underveis og historien de etterhvert finner ut av til det kjedsommelige. Hver gang fordi de får nye opplysninger, og hver gang fordi det avdekkes mer av hva som skjedde på 1200-tallet. Eller fordi de har funnet ut mer av legenden rundt denne tavlen. Men det blir litt i meste laget. Jeg bruker lese krim på sengen hver kveld, og det var kanskje ikke det beste å lese denne boken når en er trett, på grunn av dialogene. Men jeg synes med fordel forfatteren kunne kuttet i den delen.

Selv historien og mysteriet er interessant og forfatteren sitter med store kunnskaper om religionshistorie. (Han har studert filologi og religionsvitenskap) Og klarer skape en skikkelig spennende mytisk virkelighet med fremvekst i Europa. En finner ikke feil i historien selv om den er kompleks og innviklet. Den er virkelig intens og det er interessant hvordan den høres sann og ekte ut. Men, det er et men der. Jeg mister tråden iblant når Lagergren og vennen hans doserer over historiske personer eller hendelse fra gammelt av. Eller kanskje mest når de skal finne ut av hva denne tavlen egentlig er og hvor mye av historiene rundt den man egentlig skal tro på. Oskar tror endel på alt det overnaturlige rundt den, spesielt fordi han opplever noen hendelser som han tenker ikke kan være virkelige. Mens Lagergren er helt overbevist at det ikke finner «overnaturlige» ting. Noe som er ganske morsomt siden han er professor i religionshistorie.

Det er et visst humoristisk preg på boken i tillegg. Det samme har det vært på alle i denne serien. Det gir et godt inntrykk. Humoren er intelligent og går som regel ut over Oskar. Men den får meg til å humre litt for meg selv, noe jeg synes er et godt tegn.

Jeg anbefaler Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet. Og fordi denne boken er en del av historien, også denne. Men jeg vil tror du vil kose deg mest med de første tre, og hvis du leser dem, også med denne, fordi man kan ikke noe annet enn å like Oskar Prod.

Professor Hieronimus og På St. Jørgen av Amalie Skram

06 torsdag jan 2022

Posted by astridterese in Bøker

≈ 5 Comments

Tags

Amalie Skram, på st jørgen, professor heronimus, psykiatrisk sjukehus, psykiatriske pasienter, psykriatri, selvbiografisk

Professor HieronimusProfessor Hieronimus og På St. Jørgen er skrevet av den norske forfatteren Amalie Skram, men etter at hun hadde giftet seg og flyttet til Danmark. De kom ut i 1895 og er selvbiografiske fortellinger om hennes eget opphold på psyriatisk avdeling ved Kommunehospitalet i Kønbenhavn og sinnsykehuset St. Hans utenfor byen.

I 1984 følte Amalie Skram seg psykisk dårlig og trengte noen å snakke med. Hun hadde tidligere vært innlagt på Gaustad på grunn av ekteskapsproblemer, og var dypt takknemlig til leger og sykepleiere for den hjelpen hun fikk. Etter oppholdet ble hun skilt fra sin daverende mann. Senere giftet hun seg med den danske forfatteren Erik Skram. Når hun igjen føler seg dårlig er det derfor naturlig for henne å vende seg til datidens høyt respekterte nervelege Dosent Knut Pontoppidan. Hun har lest artikler av ham og var overbevist om at han ville kunne hjelpe henne.

Det som fulgte var derimot overgrep av en mann som viste seg å være noe helt annet enn Skram trodde. Møtet med overlegen på 6. avdeling på Kommunehospitalet ble en kamp og en stor skuffelse. Skram la seg frivillig inn på avdelingen men ble etterhvert holt der under tvang og senere også tvangsoverført til St. Hans hospital. Et sted for de aller sykeste langtidspasientene. Her var hun en måned før overlegen på St.Hans skrev henne ut.

De to bøkene Professor Heronimus og På St.Jørgen kom ut året etter. (1895) Allerede ved utskrivelsen fra 6. avdeling skriver hun et brev til Pontoppidan der hun går til rette med han for den behandling hun har blitt utsatt for: «For alt dette og mere, skal professoren, så snart jeg er sloppet ud fra Bidsstrup (St. Hans) bli draget offentlig til ansvar«. Og der holder hun sitt ord. De to romanene ble sett som innlegg i kritikken mot Pontoppidan og behandlingen av sinnsyke. Dette førte til at Pontoppidan trakk seg fra sin stilling.

Begge disse romanene handler om livet på lukket avdeling. De er fulle av vakre beskrivelser av sykepleiere og medpasienter. Men de er samtidig rystende fortellinger På St. Jørgenom maktmisbruk og datidens syn på sinnsyke. Hovedpersonen Else Kant (som kan leses som Amalie Skram) er søvnløs og revet mellom sitt kunstneriske kall og rollen som mor og hustru. Hun blir lagt på enerom, men skrikene og ropene fra andre pasienter holder henne våken om natten. Etter flere søvnløse netter er nervene frynset og hun ber om hjelp fra overlegen. Hun er likevel ikke en myk og føyelig pasient, men krever sin rett. Det tåler ikke overlegen og han gjør bevisst ting som han vet vil gjøre det verre for henne. Deriblant lyver han både for henne og mannen hennes og prøver å drive dem fra hverandre.

Livet på St. Jørgen er lettere. Først og fremst fordi overlegen der er en rettskaffen mann. Her er samme gode sykepleiere og medpasienter. Men her er medpasientene sykere og mer krevende. Så Else Kant føler at de ønsker mer av henne enn hun klarer gi. Hun sover mer, men det å være tvangsinnlagt tærer på henne.

Begge bøkene er et portrett av en lukket verden. Skram skriver naturrealistisk, det vil si at hun overdriver og drar frem smerte og lidelse. Men hun er også svært realistisk i bildebruk og beskrivelsene av medpasientene og deres lidelser. Lysende i forgrunnen står Else Kant, som man bare må like. Hun har en kampvilje og en stå på vilje som bærer henne gjennom prøvelsene og alle de lutfordringene som helt unødvendig blir lagt på henne.

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lese disse bøkene og fant dem etterhvert på en brukthandel. Men de burde også være lette å få tak i på biblioteket. Du burde gå og låne dem. Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene, men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!

Heksejakten av Stacey Halls

20 onsdag okt 2021

Posted by astridterese in Bøker, Historisk

≈ 5 Comments

Tags

1600, england, heksejakten, historisk, historisk roman, historiske romaner, hittebarnet, Stacy Halls

HeksejaktenHeksejakten er en historisk roman fra 1600-tallet skrevet av engelske Stacey Halls. Den er forfatterens første roman og er allerede gitt ut i en rekke land. Jeg har fått Heksejakten som leseeksemplar fra forlaget. Tidligere har jeg også skrevet om Hittebarnet av samme forfatter.

Heksejakten handler om den største hekse-rettsaken i England. I 1612 ble tolv kvinner beskyldt for å ha drept ti personer ved hjelp av trolldom. Disse heksene bodde rundt Pendle Hill i Lancaster og ble kalt Pendle Hill heksene. I boken møter vi Fleetwood Shuttleworth, en sytten år gammel adelskvinne som allerede har mistet flere ufødte barn. Hun er husfrue på den store herregården Gawthorpe Hall og gift med Richard. De har et svært godt forhold i en tid da kvinner ikke betyr noe, og ikke kan bestemme over seg selv. Men Fleetwood er ressursfull og intelligent, så hun gir seg ikke når hun møter motgang.

Fleetwood er gravid for fjerde gang og svært redd for også å miste dette barnet. Hun finner et brev fra legen som det ikke er meningen hun skal se, der står det at hun ikke vil overleve et nytt svangerskap. I fortvilelse springer hun ut i skogen, der hun tilfeldigvis møter Alice Gray. Alice er en av de unge kvinnene som etterhvert vil bli anklaget for å være en heks. Litt senere faller Fleetwood av hesten, og Alice hjelper henne. Mens Alice leder hesten til Fleetwood hjem blir det klart at hun er jordmor og Fleetwood blir overbevist om at bare Alice kan hjelpe henne å føde et levende barn. Når så Alice blir satt i fengsel i Lancaster og fødselen nærmer seg må Fleetwood bruke alle ressursene hun har for å hjelpe Alice og dermed også hjelpe seg selv.

I boken møter vi også Roger Nowell. Han var sheriff i dette området i 1612. Dette var en stilling som gikk fra adelsmann til adelsmann, og betyr at Nowell hadde bestemmelserett i offisielle saker. Det var han som startet undersøkelsene som førte til Pendle Hill rettsaken. I boken er han en overlegen og usympatisk mann, det er ikke godt å si hvordan han var i virkeligheten. Men han og Fleetwood går ikke godt sammen.

Det er svært spennende å lese denne romanen siden den er bygget på faktiske hendelser. I papirene fra Pendle Hill finner vi navnet Alice Gray og kan lese om skjebnen hennes. Vi møter både de som anklager heksene og de som forsvarer dem, og det er interessant hvordan rykter og baktalelse kan vokse til en anklage om trolldom. Både menn og kvinner blir anklaget, og når først en har fått mistanken på seg var det ikke lett å bli frifunnet. Flere av de anklagede hørte til samme familie.

Jeg ble dypt oppslukt av denne historien. Jeg er glad i historiske romaner, men det er noe ekstra med dem som er bygget på faktiske hendelser. En får møte en tid som er svært forskjellig fra vår egen, men som likevel vår egen tid er bygget på. Halls skriver godt og klarer å formidle både redselen Fleetwood føler for å miste barnet og kampviljen hun legger for dagen for å redde Alice. Samtidig som forholdet mellom Fleetwood og Richard møter store utfordringer, og det skjer ting vi ville hatt vanskelig for å akseptere i dag, så skildrer Halls forholdet deres på en lun og fin måte. En er ikke i tvil om at de har varme følelser for hverandre.

Jeg anbefaler Heksejakten. Dette er en nydelig historisk roman, en utrolig god skildring av en historisk hendelse og en fin beskrivelse av kvinnenes kamp for å overleve på 1600-tallet. De risikerte både å dø under barnefødsler og å bli drept etter anklager om å være en heks. Jeg synes denne boken forteller om begge deler på en svært interessant måte.

Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami

13 tirsdag jul 2021

Posted by astridterese in Bøker, Dystopi

≈ 4 Comments

Tags

dystopi, Hiromi Kawakami, japan, kunstig intelligens, sci-fi, science fiction

Så den store fuglen ikke tar degSå den store fuglen ikke tar deg er en dystopi skrevet av den japanske forfatteren Hiromi Kawakami. Den er gitt ut av Press forlag nå i år. Jeg har tidligere lest Merkelig vær i Tokyo av samme forfatter og har Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander i bokhyllen. Kawakami har skrevet ganske mange bøker, men det er disse tre som er oversatt til norsk.

Jeg har blitt svært glad i dystopier og prøver å finne ulike typer fra ulike land. Dette er den første japanske dystopien jeg har lest, og på mange måter minner den meg om andre japanske romaner. Men samtidig er dystopi en sjanger under science fiction, og bøker innenfor en sjanger minner om hverandre.

I denne boken møter vi en hel rekke ulike karakterer, som har hvert sitt kapittel. Men samtidig danner de en hel fortelling. Det har skjedd ulike katastrofer, pest, krig og naturkatastrofer avløser hverandre og menneskene dør ut. Samtidig er vi kommet så langt at kunstige intelligenser klarer å eksistere på egen hånd. De har funnet en måte å «leve» i bukhulen til mennesker og på den måten skape en egen form for liv. To mennesker; Jakob og Ian, finner ut at hvis små grupper med mennesker bor isolert i egne samfunn så er det større sjanse for mutasjoner som kan styrke menneskerasen. I ulike kapitler møter vi noen av disse gruppene.

Den kunstige intelligensen har skapt en mødrerase som oppdrar (klonede) barn til å være våkere. De skal reise en og en til de ulike samfunnene og passe på dem. Skulle det skje uheldige konflikter eller andre ting som kan true eksistensen til gruppen, så skal våkerne gripe inn. Hvis ikke skal gruppene få være i fred. Disse våkerne er alle den samme «personen», bare klonet på nytt og på nytt. Jakob og Ian er også våkere, selv om de er mennesker, og kloner seg selv når de blir gamle. Når vi møter dem er de ca 5000 år.

I den første og siste fortellingen møter vi mennesker dyrket frem på fabrikker, men med basis i dyr. Det brukes dyreceller fordi menneskets egne celler ikke virker så godt. Da kan man spørre seg hva som er forskjell på mennesker og dyr. Og jeg tror det er det forfatterne mener med å velge dette eksemplet. Det finnes også mennesker i denne verdenen som kan produsere energi selv fra sol og vann, og som helst sitter stille i solen. Altså nesten en plante.

Dette er en nydelig dystopi. Det var spesielt å merke den japanske stilen i en bok som handler om å bevare mennesket og kunstig intelligens. Men samtidig passer Kawakamis stemme svært godt til denne historien. Noen ganger møter vi bare en person i en gruppe, men vi får også se grupper gjennom flere øyne. Og kanskje aller mest i det å beskrive andre kjenner jeg igjen Kawakami fra den første boken jeg leste av henne. Så den store fuglen ikke tar deg er lettlest, men samtidig er den så full av ideer som kan provosere eller vekke ettertanke. Jeg sitter igjen med en god følelse etter å ha lest den, og synes dette er en vakker bok. Anbefales!

← Older posts
februar 2023
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728  
« jan    

Leser nå

Christmas Stories

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

19 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering januar - 23

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Tyven tyven

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned januar 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • 1001-lesesirkel: Woman at Point Zero av Nawal el Saadawi (Egypt)

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Bøker jeg skal lese i februar

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Årene ~ Annie Ernaux

RSS Kleppanrova

  • Januar oppsummering 2023

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Charles Dickens - ein juleskatt i ny drakt.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Oppsummering januar 2023

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Stemmens kontinent #4 | "Tørketid" av Kamala Das

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Oppsummering av årets første lesemåned

RSS Tones bokmerke

  • Kniven i ilden av Ingeborg Arvola – den første romenen i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet

RSS Tulleruska’s World

  • Covid chronicles

RSS Ågots bokblogg

  • Johanna Mo: Mittlandet
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.