Category Archives: Å være menneske

Øvelse ~ en novelle av Jostein Gaarder

12 onsdag okt 2011

Posted by in Å være menneske, Betraktninger, noveller

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , ,

klinkekulerGjør dagene om til små ting du kan leke med i hendene. Gjør dem til klinkekuler for eksempel – gule, grønne, røde og blå klinkekuler. En uke klarer du å holde orden på. Mandag er blå, tirsdag er grønn, onsdag er fiolett… Prøver du å samle en hel måneds forråd, mister du fort oversikten. Hvor ble det av den attende? Var den seksogtyvende blå eller rød? Et år er nok til å dekke hele kjøkkengulvet. 8.januar under kjøleskapet, 26.mai under radiatoren, 24.oktober under komfyren et sted.

Du kan ikke bevege deg i rommet uten å sette kulene i bevegelse. Den ene dagen støter bort i den andre – som tankemolekyler i hukommelsen. 365 kuler triller rundt i rommet nå. 3.november ruller langsomt over kjøkkengulvet i retning av kjøkkenbordet og treffer julaften som ruller videre mot 1.pinsedag.
Du har treroms leilighet og ganger årets trehundreogfemogseksti kuler med 70 eller 80. 17.april 1983 spretter over entréterskelen og ruller inn i stuen der den klinker mot 18.oktober 1954. 27.juni 1996 og 24.mars 2012 før den slår seg til ro ved siden av 5.desember 1980 under TV-apparatet.

Du boltrer deg i overflod. Du synes du er rik. Så banker det på døren. Forsiktig trår du over gulvet, skyver noen hundre kuler tilside foran dørmatten og åpner for en ung kvinne. I mangel av røde roser gir du henne straks en neve klinkekuler. Men kvinnen vil spille med kulene du gir henne, og før du tenker over det, har du tapt tusen kuler.

Så banker det på døren igjen, og inn kommer en liten gutt. Du gir ham noen tusen kuler. Neste dag har han med seg en søster. Hun forlanger samme stell som sin bror. Og nå, først nå ser du at ditt forråd er begynt å minke. Det tynnes ut på gulvet. Kulene ligger ikke lenger dynget oppå hverandre i hjørnene som i gode gamle dager.

Så står det en mann i døren. Han viser deg et papir der det står at du skylder ham fire og et halvt tusen klinkekuler. I rasende fart legger du deg ned på gulvet og teller opp det riktige antall klinkekuler og gjør opp gjelden med det samme. Du vil vite hva som er ditt, du vil vite hva du har å holde deg til. Men da, da er det bare noen få kuler igjen. Du må lete nå, du må springe fra rom til rom for å finne en kule.

Du låser døren og går i dekning. Det du har igjen vil du beholde for deg selv.

Jostein Gaarder
(publisert i Diagnosen, 1986)

Lagre

Two wolves

06 torsdag okt 2011

Posted by in Å være menneske, Betraktninger

≈ 2 Comments

Tags

, , , , ,

One evening an old man told his grandson about a battle that goes on inside people. He said, «My grandson, the battle is between two wolves inside us all.

«One is Evil – It is anger, envy, jealousy, sorrow, regret, greed, arrogance, self-pity, guilt, resentment, inferiority, lies, false pride, superiority, and ego.

«The other is Good – It is joy, peace, love, hope, serenity, humility, kindness, benevolence, empathy, generosity, truth, compassion and faith.»

The grandson thought about it for a minute and then asked his grandfather: «Which wolf wins?»

The old man simply replied, «The one you feed.»

Spørsmål om bøker

20 lørdag aug 2011

Posted by in Å være menneske, Bøker

≈ 9 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Jeg fant denne listen hos Carolines verden. Caroline oppfordrer oss til å kopiere listen og svare på spørsmålene, og så legge inn en kommentar hos henne slik at hun kan se hva vi svarer. Jeg har sett flere slike lister med spørsmål i blogg verdenen uten å ha lyst til å svare på dem, men siden denne handler om bøker prøver jeg meg.

Favorittbok i barndommen?
Jeg var en lesehest helt fra jeg lærte å lese og hadde mange favoritter blant både bøker og forfattere. Men den ene boken jeg husker bedre enn de andre er Mio min Mio av Astrid Lindgren. Det var noe med den historien som fanget meg, og jeg tror det var mitt første steg inn i den fantasyverden jeg i dag er så glad i.

Hva leser du nå?
Jeg er i gang med fire ulike bøker; Den franske løytnants kvinne av John Fowles, På høye hæler over Grønland av Siri Østvik, I vargens tid av George R.R. Martin og Det lange farvel av Raymond Chandler. Noen ganger forsvinner lysten på en bok midt i, det eneste botemidlet jeg vet om er å begynne på en ny bok og så gå tilbake til den første boken senere.

Dårlig bokvane?
Den dårligste vanen jeg har er nok det å lese så mange bøker samtidig, men det blir bare slik noen ganger. Hvis jeg synes at en bok er litt kjedelig eller at jeg rett og slett mangler leselyst for boken, så hopper jeg gjerne over til en annen bok. Bøkene blir leste, men det tar av og til litt tid.

Verste boka du har lest?
Det må være Eselet så Herrens engel av Nick Cave. Den er så dårlig at jeg ikke forstår at den kunne bli utgitt! (Vel, det synes jeg igrunnen om alle Nick Caves bøker – og jeg har ikke fullført noen av dem.)

Beste boka du har lest i år?
Det må bli Neverwhere av Neil Gaiman. En nydelig bok, med et spennende univers og flotte karakterer. Jeg er så heldig at jeg nettopp fikk tv-serien som ble laget på grunnlag av denne boken. Den skal jeg nyte en regnværsdag.

Favorittforfatter?
Det er ikke enkelt å svare på. Jeg har 6 favorittforfattere og valget mellom dem vil forandre seg etter hvem jeg leste sist, hvilket humør jeg er i osv. Så de 6 er; Charles Dickens, Stephen King, Douglas Adams, Neil Gaiman, J.R.R. Tolkien og C.S. Lewis.

Favorittbøker?
Det er også flere, men de som er helt på topp blant favorittene må bli; Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien, Legenden om Narnia av C.S. Lewis, Det mørke tårn av Stephen King, Haikerens guide til galaksen av Douglas Adams og The Sandman av Neil Gaiman.

Kan du lese på bussen?
Ja, både der og i bilen. Jeg kan i grunnen lese alle steder (og gjør det).

Hvor er din favorittplass å lese på?
I min gode lenestol, gjerne med et pledd og en kopp kaffe. Men samtidig synes jeg det er deilig å lese når en er på reise. Både på buss, båt og fly – og på flyplassen mens en venter på flyet.

Hva tenker du om å låne bort bøker?
Det går helt fint, så lenge jeg får dem tilbake.

Lager du eselører i bøkene dine?
Nei, jeg bruker konsekvent bokmerker. Jeg har dem liggende i en kurv ved siden av bøkene slik at det bare er å ta et med seg når jeg finner frem en ny bok.

Skriver du noen gang i bøkenes marg?
Jeg har gjort det i skolebøker og i noen faglitteratur bøker. Og før jeg synes det ble enkelt å lese på engelsk hendte det at jeg skrev inn oversettelsen på engelske ord jeg ikke kunne.

Hvilket språk foretrekker du å lese på?
Jeg foretrekker norsk, men leser også mye på engelsk.

Hva får deg til å elske en bok?
Det er vanskelig å svare på. Det må være noe med stemningen, med hvordan boken berører deg. Jeg opplever ofte å glemme tid og sted når jeg leser bøker jeg virkelig liker, så det har nok noe med hvor sterkt boken fanger en.

Favorittsjanger?
Fantasy, krim, tegneserier, psykologiske temaer og filosofiske bøker.

Sjanger du leser sjeldent (men skulle ønske du leste mer av)?
Jeg tror ikke jeg har det ønsket. Fordi jeg leser ganske fort kan jeg lese mange bøker og jeg leser de sjangrene jeg har lyst til.

Favorittbiografi?
Her er jeg helt enig med Caroline. Jeg har lest biografien Det angår også deg av Herman Sachnowitz mange ganger. Det er en ufattelig sterk historie fra 2. verdenskrig og holocaust.

Har du noen gang lest en selvhjelpsbok?
Tja. Ikke lest, men jeg har da tittet på noen. Jeg prøvde meg på noen ulike på 90-tallet da slike bøker var veldig populære og den eneste jeg likte var Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus. I de senere årene har jeg har prøvd meg på The Secret, men jeg orket ikke lese den.

Det er lov å være blid!

29 fredag jul 2011

Posted by in Å være menneske, Betraktninger, Samfunn

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Vidar med bloggen Vidarius har gitt meg lov til å dele med deg et til av hans innlegg om den svarte fredagen, eller kanskje helst dagene etterpå. Det er også Vidar som har laget de tre bildene som følger artikkelen.

Jeg er en av de som virkelig ble tatt på senga når det gjelder reaksjonen på terroren for en uke siden. At jeg er en «sippe» har jeg alltid visst men at det skulle gå så innpå meg hadde jeg aldri trodd. Tårene bare rant og rant etterhvert som tragedien gikk opp for meg. Jeg har selv unger i samme alder som ofrene på Utøya og jeg kunne levende forestille meg den smerte og den sorg alle de berørte måtte ha og har. Mine tanker har vært med ofrenes familier og de overlevende som har fått sine liv traumatisk både på Utøya og i Oslo. Jeg er med de alle i sorgen og tenker på dem hver dag !

Nå har det gått en uke allerede og sendingene på TV er nesten tilbake til «normalen». Jeg skjønner jo at livet går videre uansett hvor tungt det er. Derfor har jeg også sett verdien i å kunne smile i denne vanskelige tiden. Jeg og 10 stk i familien var med å gikk i fakkeltog på mandag og det ble en utrolig sterk opplevelse. At det kunne være så stille med så mye mennesker var helt utrolig. man kunne kjenne samhørigheten og kjærligheten vi alle hadde og viste ved å stille opp sammen. Flere unge AUFere gikk først i toget. Flere av dem kom rett fra Utøya og hadde utrolig sterke historier å fortelle… men det sterkeste var at der de gikk med tårene rennende så klarte de allikevel å smile. De smilte fordi de kjente omsorgen og varmen som fellesskapet gav dem.

Kan AUF’ere smile ja så kan du vi også det. Jeg tror faktisk at det kan være godt å bearbeide sorgen ved å smile å kose oss litt til tross for tunge tider. Noen ganger får jeg kanskje et lite stikk av dårlig samvittighet men det er vel en normal reaksjon vil jeg tro. Jeg oppfordrer i alle fall oss alle til å gjøre ting sammen med venner og familie og ha det morro sammen. Gå på kino eller på stranda… lag en god middag og inviter gjester. Samhold gir styrke og det å le sammen skaper sterke bånd oss i mellom.

Minnene om 22/7-2011 vil vi alltid bære med oss. Vi er kanskje forandret innvendig etter det som har skjedd og jeg har tror for at vi også har forandret oss til det bedre som samfunn. Tror at vi er blitt mer inkluderende og har større omsorg for hverandre og det er vel det som har fått meg til å smile mest under denne tragedien. Havet av «kjærlighetsroser» som preger flere av byene våre har berørt store deler av verden og samholdet vi har klart å vise blir vist på fjernsyn verden over. Kanskje det at vi klarer å smile i sorgen kan være med på å påvirke en kald verden. Alles øyne er rettet mot Norge og jeg er stolt av oss alle for måten vi har taklet dette på. La oss sette en ny standard for et folk som reiser seg etter at tragedie har rammet dem!!

Vil også sende en takk til politi og hjelpemannskaper som har gjort en formidabel jobb, takk også til alle de enkeltpersoner som trosset faren og hjalp medmennesker i nød på tross av faren for å miste sitt eget liv…. De er alle eksempler til etterfølgelse for oss alle. Røde Kors og Norsk folkehjelp og 100 vis av andre frivillige har bidratt sterkt i etterkant av katastrofen og bidratt langt over det man kan forvente… en stor takk til de også!

Selv regjering, statsminister, kirke og øvrige offentlige har taklet denne katastrofen meget bra. Jeg er stolt av de alle og er fylt med respekt og beundring for måten dere alle har fremstått på- Til sist en takk til det Norske folk… jeg er stolt av dere og stolt av å være nordmann…. Tilsammen har dere gitt meg troen på en bedre fremtid og det får meg til å smile 😀

Vi er rammet, men ikke lammet!!

23 lørdag jul 2011

Posted by in Å være menneske, Betraktninger, Samfunn

≈ 14 Comments

Tags

, , , , ,

Vidar med bloggen Vidarius gjesteblogger om hendelsene som rystet landet vårt 22. juli 2011:

Terrortragedien er vel i alles tanker i disse tider. Vi er hardt rammet men ikke lammet. På alle sosiale medier viser folk sin støtte og omsorg. Mange melder seg inn i støttegrupper på Facebook og sender meldinger til sine kjære.

Hele verdens øyne er rettet mot Norge som nasjon. Selv Barack Obama uttalte «vi er alle norske». Dette varmer selvfølgelig, men kulden som vi alle kjenner i ryggmargen vil være der i lang tid fremover. Vi skal reise oss, for ingen skal noen sinne få rokke ved vårt demokrati og våre verdier

Vi må stå sammen og trøste hverandre og vise omsorg for alle som er rammet i denne tragedien. Sammen skal vi komme oss gjennom dette sterkere og stoltere enn før. Forhåpentligvis med større samhold og omsorg for oss selv og de rundt oss.

Gud velsigne dette landet og det norske folk!

If we learn to open our hearts, anyone, including the people who drive us crazy, can be our teacher

12 tirsdag jul 2011

Posted by in Å være menneske, Betraktninger

≈ 2 Comments

Tags

, , ,

If we are lucky, we learn from our mistakes. If we are smart, we learn from other people’s mistakes. If we are brilliant, we look at every life experience as a lesson and we keep our hearts open to all of it.

A child learns to walk by falling down and continuing to get back up and try again. A child learns to speak by first babbling sounds. A child learns to write by first scribbling with a crayon held in a fist.

Our life is based on learning. It is when we decide that there is nothing left to learn that our hearts start to die. We live for a purpose…to seek knowledge.

What is it about certain people that annoy us so? We need to learn how to observe and not react. It is said that the things that annoy us most are the very things that reflect ourselves. May you find peace in your reflection.

This too shall pass

08 fredag jul 2011

Posted by in Å være menneske, Betraktninger, Tro

≈ Leave a Comment

Tags

, ,

Once a king called upon all of his wise men and asked them, ”Is there a mantra or suggestion which works in every situation, in every circumstance, in every place and in every time. In every joy, every sorrow, every defeat and every victory? One answer for all questions? Something which can help me when none of you is available to advise me? Tell me is there any mantra?”

All the wise men were puzzled by the King’s question. They thought and thought. After a lengthy discussion, an old man suggested something which appealed to all of them. They went to the king and gave him something written on paper, with a condition that the king was not to look at it out of curiosity.

Only in extreme danger, when the King finds himself alone and there seems to be no way, only then he can look at it. The King put the paper under his Diamond ring.

Some time later, the neighbors attacked the Kingdom. The King and his army fought bravely but lost the battle. The King had to flee on his horse. The enemies were following him. Getting closer and closer. Suddenly the King found himself standing at a cliff – the road was not going anywhere. Underneath there was a rocky valley thousand feet deep. If he jumped into it, he would be finished… and he could not turn around because it was a small road… the sound of enemy’s horses was approaching fast. The King became restless. There seemed to be no way.

Then suddenly he saw the Diamond in his ring shining in the sun, and he remembered the message hidden in the ring. He opened the diamond and read the message. The message was – ” THIS TOO SHALL PASS”

The King read it. Again read it again. Suddenly something struck him- Yes ! This too will pass. Only a few days ago, I was enjoying my kingdom. I was the mightiest of all the Kings. Yet today, the Kingdom and all its pleasures have gone. I am here trying to escape from enemies. Like those days of luxuries have gone, this day of danger too will pass. A calm came on his face. He kept standing there. The place where he was standing was full of natural beauty. He had never known that such a beautiful place was also a part of his Kingdom.

The revelation of the message had a great effect on him. He relaxed and forgot about those following him. After a few minutes he realized that the noise of the horses and the enemy coming was receding. They moved into some other part of the mountains and were nowhere near him.

The King was very brave. He reorganized his army and fought again. He defeated the enemy and regained his empire. When he returned to his empire after victory, he was received with much fanfare. The whole capital was rejoicing in the victory.

Everyone was in a festive mood. Flowers were being showered on the King from every house, from every corner. People were dancing and singing. For a moment the King said to himself, ”I am one of the bravest and greatest Kings. It is not easy to defeat me.» With all the reception and celebration he saw, an ego emerged in him.

Suddenly the Diamond on his ring flashed in the sunlight and reminded him of the message. He open it and read it again: “THIS TOO SHALL PASS”.

He became silent. His face went through a total change – from the egoist he moved to a state of utter humbleness. If this too is going to pass, it is not yours. The defeat was not yours, the victory is not yours. You are just a watcher. Everything passes by. We are witnesses of all this. We are the perceivers. Life comes and goes. Happiness comes and goes. Sorrow comes and goes.

Now as you have read this story, just sit silently and evaluate your own life. This too will pass. Think of the moments of joy and victory in your life. Think of the moment of Sorrow and Defeat. Are they permanent? They all come and pass away.

Life just passes away. There is nothing permanent in this world. Every thing changes except the law of change. Think over it from your own perspective. You have seen all the changes. You have survived all setbacks, all defeats and all sorrows. All have passed away. The problems in the present, they too will pass away. Because nothing remains forever. Joy and sorrow are the two faces of the same coin. They both will pass away.

You are just a witness of change. Experience it, understand it, and enjoy the present moment – this too shall pass.

Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve

17 søndag apr 2011

Posted by in Å være menneske, Bøker, Fagbøker, Helse

≈ 11 Comments

Tags

, , , ,

Ann Heberlein har skrevet en fantastisk bok som heter Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve. Boken handler om selvmord og både hva det er som former selvmordstanker og hva som kan hindre en i å ta det siste steget. Heberlein skriver om sine egne tanker og følelser, hun blottlegger rått og direkte angsten, selvmordstankene og hva som foregår i livet hennes. Følelsene hun har for barna, for ektemannen og for elskeren. Hun skriver om problemer med jobben og om dager da angsten driver henne til å tilbringe dagen på den psykiatriske legevakten.

Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve er et uløselig filosofisk dilemma. For hvordan kan hun ønske å gjøre slutt på alt, hun som har tre skjønne barn, spennende karriere og en mann som elsker henne – alt som gjør livet verdt å leve? Heberlein skriver sterkt og personlig om sine mørke stunder, men løfter likevel blikket og tar leseren med på sine filosofiske refleksjoner rundt livet, døden og retten til å velge mellom dem.

Ann Heberlein skriver om sitt eget liv og sin bipolare diagnose. Hun skriver om sine egne tanker rundt dette temaet samtidig som hun diskuterer selvmord i en moralsk, filosofisk og teologisk ramme. Hun skriver om hvordan barna hennes holder henne levende, hvordan det å ikke forlate dem er det strået som holder henne igjen. Samtidig forteller hun om angsten, besøkene på den psykiatriske legevakten og hvordan tankene på selvmord nesten er begravet i personligheten hennes.

Boken slutter med et avskjedsbrev til familien, ett så sterkt avskjedsbrev at det fikk meg til å hive meg på internett for å se om hun fremdeles var i live. (Det er hun).

Dette er en bok du bærer med deg lenge etter du har lest den, en bok som forandrer deg og som lærer deg en hel haug nye ting. Dette er den sterkeste boken jeg har lest på lenge. Den minner meg på en måte om I morgen var jeg alltid en løve og Unyttig som en rose av Arnnhild Lauveng. Forskjellen er temaet, men likhetene er mange.

Sitater:

  • Fornuften trenger ufornuften for å kunne definere seg selv. På samme måte trenger samfunnet diagnosene for å definere det normale og det ønskverdige.
  • Jeg har gått i alle mulige typer terapier. Begynner man som fjortenåring, rekker man å få med seg en hel del.
  • Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve. Det er en ekte apori (en filosofisk gåte), et uløselig filosofisk dilemma.
  • Venteromsverdenen. Det er en verden jeg behersker. Trygg. Velkjent. Verden utenfor. Den blir noen ganger så vanskelig. Så stor. Så fiendtlig. Men jeg behersker jo den også. Altfor godt. Så godt at jeg kan lure de fleste. Meg selv medregnet. Å ja. Men trygg?
  • Det gjør for vondt. Iblant. Iblant er det bare uutholdelig. Denne hverdagen. Denne tristessen. Dette stygge livet. Det banale. Det dumme. Alt dere ikke forstår. Unnskyld. Det var unødvendig. Unnskyld.