Dette er den andre boken i serien 1001 bøker du må lese før du dør – lesesirkel. På en egen side i bloggen min vil du finne en liste over alle bøkene og en link til Line som står bak lesesirkelen og som har lagt ut en oversikt over de ulike bøkene og lesedatoer.

Den lange søvnen, skrevet i 1939, var Raymond Chandlers første roman. Boken er også grunnlaget for en av de store klassikerne innen film noir, The Big Sleep, med Humphrey Bogart i rollen som Philip Marlowe. Raymond Chandler regnes som en av det 20. århundrets mest betydelige kriminalforfattere og denne romanen som den beste av de 7 krimromanene han skrev. Han var en av foregangsmennene innenfor hardkokt krim. Historien er kjent for å være kompleks, med mange karakterer som lurer hverandre, og med mange hemmeligheter som bli avdekket gjennom hele fortellingen. Tittelen er en eufemisme for døden, den refererer til noen tanker Phillip Marlowe gjør seg mot slutten av boken.

Det var bare snakk om småpenger, i alle fall for en som var så rik som general Sternwood. Men de to døtrene hadde skaffet ham nok problemer opp gjennom årene. Dessuten var det ikke første gang han ble presset for penger på grunn av Carmen. Carmen var generalens yngste; vakker og vill, og langt fra så uskyldig som hun later til. Den eldste, Vivian, er ivrig ved ruletten og har allerede vært gjennom tre ekteskap. Sist gang med brennevinsmugleren Rusty Regan – til han en dag forsvant, uten å si fra på forhånd. Philip Marlowe får beskjed om å hjelpe Carmen. Men han aner at det er Sternwood egentlig vil, er at han skal finne Rusty.

Chandler skrev en type krim som var dypere og med mer substans enn det som var vanlig på 30-tallet og han ga også karakterene sine mer fylde. Hovedpersonen i Den lange søvnen er privatdetektiv Philip Marlowe. Bildet av ham tar form i begynnelsen av boken da han forteller om seg selv i et intervju med general Sternwood. Han er trettitre, ugift, med collegeutdannelse og jobbet som etterforsker for politiet inntil han fikk sparken (for å være for stor i kjeften). Etter hvert lærer vi at han er en hardtarbeidende detektiv, en hardkokt og tøff type som også er en mann med plikt og ære, en mann som oppfører seg rettferdig og med integritet og som er virkelig god til det han gjør. Han er en av de fineste krimroman-detektiver fordi han er en mann av kjøtt og blod med alle sine feil, og ingen superhelt. Marlowe kjederøyker, han drikker mye, han er en kyniker med en skjev sans for humor men han er også en hyggelig person.

Denne historien er en labyrint av spor og sidespor med ulike personer som lurer hverandre og prøver å tjene på det de vet. Den begynner med at Marlowe blir leid av general Sternwood. Generalen har blitt forsøkt presset til å betale sin datter Carmens spillegjeld av en Arthur Geiger og han ønsker at Marlowe skal løse dette problemet for han. Samtidig oppfatter Marlowe at generalen også ønsker at han skal prøve å finne generalens svigersønn, Rusty Regan.

(NB! Stor *spoiler alert*) Romanen er bygd på fire Black Mask (tegneserie) historier, der Chandler har skrevet svært detaljerte broer mellom historiene. Romanens tema stiger fra hva Dennis Porter har kalt » the ironic form of an unnecessary journey.» Marlowe leter etter en mann alle sier han ligner, og søket fører ham gjennom Rusty Regan liv. Til slutt lærer han at han fanget den skyldige i begynnelsen, da Carmen besvimte i armene hans. Alle fire av de kvinnelige karakterene overlever, men av de fem mennene som er involvert med dem, gjenstår bare Marlowe. I slutten av boken funderer han over «The Big Sleep” som hans medkarakterer har gått til. På en måte er dette en form for «anti-romantikk”.

Jeg likte virkelig denne romanen, selv om jeg leste den med bildene fra filmen i hodet (de stemmer ikke alltid overens). Marlowe er akkurat en slik detektivhelt jeg foretrekker og plottet tilstrekkelig avansert til at man ikke ser hvem som er morderen før mot slutten. Jeg kunne godt tenke meg å ta en titt på de andre 6 krimromanene til Raymond Chandler.