Farvel, min elskede ble skrevet i 1940 og er den engelske forfatteren Raymond Chandlers andre roman. Boken handler, som hans første roman Den lange søvnen, om privatdetektiv Phillip Marlowe. Den følger Marlowe gjennom det å bli truet, dopet og slått ned på et oppdrag for å gjenforene Elgen Malloy med sin forhenværende kjæreste Velma, og på et annet oppdrag hvor han skal finne ut hvem som egentlig stjal et Jade-smykke fra fru Grayle.
Fra forlaget:
Elgen Malloy er en trofast mann. Etter å ha sittet åtte år i fengsel elsker han fortsatt bare én: Lille Velma, som for lengst har sluttet å skrive. Da han slipper fri, er det ingen som kjenner Velma, bortsett fra en og annen som sier at hun er død. Og snart er Elgen på flukt, med politiet i hælene, fordi han kom til å knekke en nakke. Philip Marlowe finner liket. Men det er politiet som etterforsker saken. Marlowe er ikke interessert, ikke ennå. Like etter får han sin første knockout – og finner like etter restene av en mann. Og siden glemmer han nesten Elgen og Velma. Til Elgen knekker nok en nakke med de svære hendene sine.
Denne romanen står på 1001 listen over bøker du må lese før du dør. Og er omtalt i en mengde aviser, blader og på internett. Jeg har kikket litt på hva som først og fremst sies om den. Det de fleste drar frem er at denne romanen er kjent for sine metaforer og allusjoner. En metafor er noe som blir sagt i overført betydning og en allusjon er en henvisning til et kjent sitat eller kjent roman. Et eksempel som blir dratt frem er fra første siden av Farvel, min elskede:
Elgen Malloy “var omtrent like vanskelig å få øye på som en skorpion i en tallerken barnegrøt”. (På engelsk: “looked about as inconspicuous as a tarantula on a slice of angel food”).
Dette er en allusjon til Charles Dickens Store forventninger, hvor en edderkopp kommer ut fra Miss Havesham bryllupskake.
En annen ting som blir lagt vekt på er at romanen har en av de største samlingene av groteske figurer i noen amerikansk bok fra denne perioden og at ingen er mer grotesk enn Elgen Malloy. På engelsk brukes det franske ordet “grotesques”. (Det blir forklart at innen fiksjon kan en figur kalles grotesk dersom han frambringer både følelsen av sympati og avsky hos leseren). Andre grotesques i Farvel, min elskede inkluderer den sorte hotell-resepsjonisten på Sans Souci, den alkoholiserte Jesse Florian, den tegneserieartig indianeren Second Planting og den synske konsulenten Jules Amthor.
Handlingen i denne romanen følger Velmas sosiale klatring, og alle forbrytelsene er et resultat av denne klatringen. Hun tror på den store amerikanske drømmen, men må gi opp jobben, navnet og kjæresten for å lykkes. Etterpå lever hun i konstant frykt for å bli oppdaget. Denne sosiale klatringen kan gå på bekostning av andre ting, og for Velma er det kjærligheten til Elgen Malloy hun må gi opp..
Dette er en nydelig bok. Jeg synes den er bedre enn Den lange søvnen, som jeg også likte kjempegodt. Marlowe snaker med sin vanlige vittigheter (som jeg synes er morsomme) og du forstår ikke hvordan alt henger sammen før helt mot slutten. Anbefales!
Jeg har fått hjelp fra Spark notes, Wikipedia og Bookrags.
