En ny søndag og en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten
Jeg leser egentlig fagboken Historie, forståelse og fortolkning. Men innimellom må jeg ha noen pauser og da er det greit å dra frem noe helt annet.
Jeg leser Dinas bok av Herbjørg Wassmo fordi jeg har lyst til å lese Den som ser, som er hennes aller nyeste bok. Den som ser er en frittstående oppfølger til trilogien Dinas bok, Lykkens sønn og Karmas arv. De tre har jeg ikke lest, så jeg har begynt på Dinas bok for å ende opp med Den som ser til slutt.
Dina er en ganske komplisert sjel, men samtidig veldig fin. Hun lærte å spille cello som barn og Wassmo lar flere ganger musikken være et utrykk for Dinas følelser. I dette sitatet spiller hun mens hun venter på at hennes stesønn skal komme hjem fra studier i utlandet. Han er omtrent på alder med Dina, faren hans er død og Dina har godt gjemte følelser for Johan. (De bor på en storgård der det er mye folk). Wassmo lar dette stykket være veldig fylt med lyd. Som om det bråker i Dinas hode.
Cellotoner rant ut dører, vinduer og sprekker. Blandet seg med vindrossene som kom og gikk.
Regnet var en vannharpe, som spilte sin egen melodi.
Dina satt midt i det, mens huset stod på ende og hele gården tumlet rundt som fløte i en kjerne. Hun blandet seg ikke i ståheien. Det så ikke ut som kaoset uroet henne.
Det var som det var nødvendig med de store følelsene av og til. Når dampen var like under land, ville de rope opp til henne. Trampe i trappene, knase i singelen, skramle i kjøkkenet og anretningen og slå i dører.
Så ville alt bli stille mens de tok imot Jacobs sønn ved sjøen. Selv om hurraropene og skipsfløyten bare ville være fjerne lyder som red på uværet, så ville alt være tydelig nok.
Fra forlaget:
En grusom hendelse tidlig i livet følger Dina gjennom livet, og former hennes sinn. Hun blir et merkverdig, frodig, men også farlig og utsatt menneske som får stor makt over dem som omgir henne. Men sterkest styres hun av Det Gamle Testamentets lover og regler. En sterk og frodig kvinne står frem i et nordnorsk landskap og miljø fra det forrige århundre.
I morgen starter ferien min og det blir nok litt stille på bloggen mens jeg er borte. Vi drar tidlig, tidlig i morgen til Korfu. Der skal vi være en uke før vi drar til Albania i en uke. Jeg er nettopp 
ferdig med eksamen så jeg ser frem til å ha ferie nå. Det er godt vi har to sønner som kan passe på huset og hunden mens vi er borte. Da kan jeg overlate alt til dem og bare ha ferie!
I dag har jeg tilbrakt noen timer på Oslo legevakt, en ny opplevelse Men jeg hadde heldigvis husket å ta med bok! Det ble noen timer før legen konstantere bihulebetennelse og heldigvis ga meg noen medisiner. Jeg er i Oslo på grunn av skolen, og igang med eksamen. Gruppeeksamenen er overstått, nå venter to individuelle eksamener, og jeg behøver det overskuddet jeg kan finne.
Alt du trenger å vite før du leser serien er at de handler om en mann som heter Roland Deschain, fra Gilead. Roland er en revolvermann, og er den eneste igjen med arverett til kongedømmet han vokste opp i, og som ikke lenger finnes. Roland leter etter The Dark Tower – senteret av alt. Stephen King har funnet ideer til begynnelsen av historien i dette diktet: (Childe Roland at the Dark Tower Came – Robert Browning (1812-89)). Smakebiten er fra slutten av boken:
, a loner, on a spellbinding journey into good and evil, in a desolate world which frighteningly echoes our own. In his first step towards the powerful and mysterious Dark Tower, Roland encounters an alluring woman named Alice, begins a friendship with Jake, a kid from New York, and faces an agonising choice between damnation and salvation as he pursues the Man in Black. Both grippingly realistic and eerily dreamlike,
God påske! I dag ser jeg ut på en trist og regnfull dag. I går var jeg på jobb (Ark bokhandel) og da fant det på å snø store, våte snøfiller. Så hele turistflokken (nesten) kom inn på kjøpesenteret der bokhandelen er. De fleste skulle ha spill, men mange trengte også en bok. Vi bor i en sørlandsby ved havet preget av turister i skoleferier og hele sommeren. Så da jeg så snøen ut badevinduet i går visste jeg det kom til å bli en travel dag. I dag planla jeg å gå ut på lang tur, men den blir kortere enn jeg hadde tenkt i dette våte været. Vi passer på hunden til sønnen min og det kan være litt krevende å gå alene med begge to (jeg har også en). Så jeg tenkte å ta dem med et sted de kan gå løse, men det får bli en annen dag.
Når konfliktene først rammer dere, er det én ting en kvinne ønsker seg: en god lytter. En kvinnes mål i en konflikt er å bli bedre forstått av partneren sin. Problemløsning kommer i andre rekke. For menn, derimot, kommer problemløsning ofte i første rekke. De angriper problemer med dunder og brak, akkurat som forfedrene deres når de angrep ville bisonflokker, en nabostamme eller et annet menneske som kom akkurat litt for nær deres hule eller kvinne.
Men jeg vil gi deg smakebit fra en bok som heter 
Jeg begynte å rote i haugen med bøker jeg leser for å se hvilken jeg skulle velge som smakebit. Men rundt pc-en ligger det bøker om litteratur siden jeg holder på å skrive skoleoppgave om James Joyce, Wirginia Woolf og Marcel Proust. Så det er strengt tatt de bøkene jeg leser. Jeg synes det er utfordrende å skrive om modernismen, den har aldri vært der jeg følte meg mest hjemme, men jeg gjør så godt jeg kan. (Det er lettere med 1800-tallet, der så mange av mine favoritter befinner seg.) Men når jeg bare kommer til etter 2. verdenskrig synes jeg det blir lettere fordi litteraturen deler seg i ulike retninger og det er flere jeg liker. Smakebiten blir derfor fra Wirginia Woolfs 
Til fyret er i delt i tre deler og midtdelen beskriver 10 år på 20 sider. (I motsetning til del 1 og 3 som beskriver 1 dag på over hundre sider hver). Smakebiten er en del av midten.