Ukene bare flyr avgårde og det er allerede søndag
og tid for en smakebit hos Flukten fra virkeligheten.
Det verste er at jeg jammen ikke er sikker på hvor denne uken har flydd hen. Jeg vet jeg har lest en del, vært på tur til Stavanger med mannen min, hatt besøk av sønnen min, gått på besøk, cachet litt og spilt litt. Men at det er nok til å fylle opp en uke sier litt om alle de timene jeg må hvile. Ja, ja. Nå er det bare sånn for tiden.
Jeg leser mye Murakami, men må ha litt andre ting innimellom. Litt fordi jeg trenger tid til å tenke på hva jeg har lest og litt for å skille bøkene fra hverandre. Jeg har to stykker liggende her jeg skal skrive om, men de må på en måte synke skikkelig inn før jeg kan si noe om dem. Sist uke fikk jeg en bok fra Depotbiblioteket (Mo i Rana) som jeg må lese før lånetiden går ut. Men det er som jeg gruer meg litt. Den heter Blodrød smeltedigel og handler om undergrunnskirken i Nord Korea. Jeg har lest mye om dette landet det siste året. Og selv om det er veldig interessant er det også rimelig tøff lesning. (Det sier for eksempel litt at den nordkoreanske medforfatteren må være anonym, selv etter at han er død, for at ikke familien skal bli straffet.
Du skal få ett par smakebiter fra boken.
Fra innledningen;
Nord-Korea blir ofte kalt «Eremittriket» som befinner seg bak bambusteppet. Jeg synes denne forestillingen om et bambusteppe er helt latterlig. Det ville være lett å titte inn gjennom et bambusteppe, og et slikt teppe kunne lett blitt revet ned og krysset. Nord-Korea ligner mer på et betongrike med stålstenger og lufttette jernhvelv, med grenser som blir nidkjært bevoktet ved hjelp av landminer og militære bunkere.
Og fra en amerikansk rapport fra 2005;
… forfølgelsen av de kristne nå er på et nivå som best kan sammenlignes med Romerrikets brutale fremferd mot de kristne. Jeg tror de tar feil – romerne hadde ikke tilgang til elektrisitet og den moderne teknologi som har bidratt til at helt nye og særdeles grusomme torturmetoder er tatt i bruk.
Etter dette kommer det beskrivelser av noen av disse torturmetodene, men det skal jeg spare deg for.
Fra forlaget:
Når de fleste mennesker tenker på Nord-Korea, ser de for seg bilder preget av mørke, undertrykkelse og død. På disse sidene vil du finne et annet Nord-Korea, et land som en gang var et senter for vekkelse og som er i ferd med å bli det på nytt. Dette er sanne historier med sterke vitnesbyrd fra ulike mennesker som har ofret alt for evangeliet. Les de sterke vitnesbyrdene fra undergrunnskirken i Nord-Korea.
I Seoul bor en student som lever et normalt liv men ingenting ved fortiden hennes er normalt. Som liten jente flyktet hun fra verdens mest lukkede og undertrykkende diktatur, Nord-Korea. Dette er hennes historie. I 1998 har hungersnøden i Nord-Korea allerede kostet hundretusener av liv. Eunsun er 12 år og utmagret av hungersnød. Sammen med moren og søsteren ser de bare en utvei: å rømme til Kina for å unnslippe sult. De legger ut på en utrolig og farlig flukt, der ingen hindre stanser dem. Selv ikke da de blir arrestert og hjemsendt til Nord-Korea, der de havner i fangeleir. Tortur og avhør knekker dem ikke, og de finner styrke til å rømme igjen. Tilbake i Kina lever de som slaver uten papirer, stadig jaget av politiet. Som en siste kraftanstrengelse bestemmer Eunsun Kim seg for å krysse den mongolske ørkenen for kanskje å nå frem til friheten i Sør-Korea.