Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete av den Nord-Koreanske flyktningen Eunsun Kim, skrevet sammen med Sebastian Faletti, er en fortelling om flukten fra Nord til Sør, og om alt det som ligger i mellom.

I Seoul bor en student som lever et normalt liv men ingenting ved fortiden hennes er normalt. Som liten jente flyktet hun fra verdens mest lukkede og undertrykkende diktatur, Nord-Korea. Dette er hennes historie. I 1998 har hungersnøden i Nord-Korea allerede kostet hundretusener av liv. Eunsun er 12 år og utmagret av hungersnød. Sammen med moren og søsteren ser de bare en utvei: å rømme til Kina for å unnslippe sult. De legger ut på en utrolig og farlig flukt, der ingen hindre stanser dem. Selv ikke da de blir arrestert og hjemsendt til Nord-Korea, der de havner i fangeleir. Tortur og avhør knekker dem ikke, og de finner styrke til å rømme igjen. Tilbake i Kina lever de som slaver uten papirer, stadig jaget av politiet. Som en siste kraftanstrengelse bestemmer Eunsun Kim seg for å krysse den mongolske ørkenen for kanskje å nå frem til friheten i Sør-Korea.

Baksideteksten sier det meste om denne boken, for dette er en bok om en flukt. En flukt som flere ganger blir stoppet, og de blir sent tilbake til begynnelsen. Men med flyktninger som ikke gir opp. Eunsun, søsteren hennes Keumsun og moren deres flykter gjennom Kina fra hungersnød i Nord-Korea. De blir etterhvert solgt av en menneskehandler til en bonde som vil ha en sønn og moren deres må gå med på dette. De rømmer fra bonden, blir tatt og kommer tilbake til de en dag blir tatt av politiet og sendt tilbake til Nord-Korea og i interneringsleir. Den lille gutten moren har fått med bonden er tilbake i Kina, og de rømmer på nytt for å komme tilbake til ham.

Etterhvert får de jobber i ulike byer og det går bedre for dem. Så bra at de klarer å betale menneskesmuglere for å ta dem inn i Mongolia. Dette landet har en utleveringsavtale med Sør-Korea: Mongolia skal sende alle Nord-Koreanske flyktninger til dem. Endelig er de på vei til friheten.

Eunsun sier at grunnen til at hun skriver og meningen med boken er å gi Nord-Koreanerne en stemme. At menneskene i Vesten skal få øynene opp for hvor grusomt de har det i dette diktaturet. Og det klarer hun absolutt. Uheldigvis er stemmen hennes både naiv og barnslig i enkelte deler av boken, men om en bare klarer overse det er dette en sterk bok om mennesker vi vet lite om hvordan lever. Og en sterk bok om en utrolig flukt.

Boken har jeg fått av Pantagruel.

Lagre