• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Category Archives: Kristne

Juleevangeliet

24 fredag des 2021

Posted by astridterese in Kristne

≈ Leave a Comment

Tags

bibelselskapet, bibeltekst, jul, juleevangeliet, Lukas

 

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Lukas 2, 1.20

juleevangeliet

Bibelselskapet – Juleevangeliet

How Great Thou Art

22 onsdag sep 2021

Posted by astridterese in Kristne, Musikk

≈ Leave a Comment

Tags

home free, how great thou art, lyrics, musikk

 

O Lord, my God, when I in awesome wonder
Consider all the worlds Thy Hands have made
I see the stars, I hear the rolling thunder
Thy power throughout the universe displayed

Then sings my soul, my Saviour God, to Thee
How great Thou art, how great Thou art
Then sings my soul, my Saviour God, to Thee
How great Thou art, how great Thou art

When through the woods and forests glades I wander,
And hear the birds sing sweetly in the trees;
When I look down from lofty mountain grandeur,
And see the brook and feel the gentle breeze

Then sings my soul, my Saviour God, to Thee
How great Thou art, how great Thou art
Then sings my soul, my Saviour God, to Thee
How great Thou art, how great Thou art

It is well, it is well with my soul
It is well, it is well with my soul

When Christ shall come with shout of acclamation
And take me home, what joy shall fill my heart
Then I shall bow in humble adoration
And then proclaim, my God, how great Thou art

Then sings my soul, my Saviour God, to Thee
How great Thou art, how great Thou art
Then sings my soul, my Saviour God, to Thee
How great Thou art, how great Thou art

~ Stuart Keene Hine

Juleevangeliet

24 søndag des 2017

Posted by astridterese in Kristne

≈ 2 Comments

Tags

bibelen, Jesu fødsel, Jesus, juleevangeliet, Lukas

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med et stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

“Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.”

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.

(Luk.2.1-20)

Men så en dag kom Jesus. Han sa «Min kjære venn …»

14 tirsdag mar 2017

Posted by astridterese in Kjærlighet, Kristne, Tro

≈ 1 Comment

Tags

å ta med Jesus i hverdagen, bibelskole, Bryne, bryne frikyrkje, evangeliesenteret, Hugo Diaz, Inge Roxman Evensen, Jesus, Jostein Kirkenes, kristendom, Østebro, tro, Trond Palmgren Eriksen, Varna

I helga har vi vært i Bryne Frikyrkje for å høre på og være sammen med mennesker fra Evangeliesenteret. Nærmere bestemt bibelskolen på Varna. Vi har vært sammen med dem første uke i mars i mange år. Neste år er det 10-årsjubileum for denne uken. Vidar (min mann) lager maten til dem, alle dagene. Men får hjelp av mange hjelpsomme hender. Sammen må menigheten re opp til 50 stykker, dekke border og rydde, vaske opp og ordne kirkesalen. Det er en skikkelig dugnad som foregår bak kulissene. Vi fikk besøk av så mange som 12-1300 mennesker i kirken. Det er meget bra.

Evangeliesenteret er et sted for rehabilitering av rusmisbrukere. Både narkomane, alkoholikere og pillemisbrukere. De gjør en enorm jobb. Ofte uten støtte av staten. Det vil si dekning for brukere. Noen kommuner betaler for rusbehandling, men mange gjør det ikke. Derfor er de avhengige av glade givere.

Elevene ved bibelskolen har fantastiske musikere med seg når de kommer på besøk, sammen med engasjerte talere. Mange ganger er det musikken vi drar frem fordi den har en evne til å komme under huden på oss, men talerne både lære og veileder oss i tillegg. Denne gangen var det Inge R. Evensen, Hugo Diaz og Trond P. Eriksen som talte og Jostein Kirkenes som ledet musikerne. I Facebookgruppen til kirken er det lagt ut mange videoer av musikken som jeg anbefaler å få med deg. Jeg har prøvd å legge inn litt her.

Musikken høres absolutt mye bedre ut «live». Men teksten hører du jo. 🙂

Krim lest i høst #1

20 tirsdag des 2016

Posted by astridterese in Kristne

≈ 2 Comments

Tags

alex, blendet, camille, Camille Verhoeven, denstumme jenta, dødens disippel, Emilie Schepp, fjellgraven, Hans Rosenfeldt, hvite spor, ikke bestått, irène, Jana Berzelius, Jeffery Tolliver, Karin Slaughter, kisscut, krim, krimbøker, kriminalroman, mannen som ikke var morder, merket for livet, Michael Hjorth, Pierre Lemaitre, politi-krim, prio ett, rettsmedisin, Sara Linton, Sebastian Bergman, statsadvokat-krim, stillheten etterpå

Dette blir et samleinnlegg siden jeg ikke klarer å holde følge med krimbøkene jeg leser. (Fremdeles på sengen). Jeg leste i fagboken Blodig alvor om hva det var med krimlitteraturen som gjorde at den var så populær. Det samme fikk meg til å forstå hvorfor jeg nyter å lese den før jeg skal sove:

krimMerket for livetMen over til bøkene. De to første jeg vil nevne er Merket for livet og Hvite spor av Emilie Schepp. Dette er de to første bøkene i en serie om statsadvokat Jana Berzelius. Hun er en tøff kvinne med bein i nasen, men vi forstår også at det finnes mysterier i historien hennes. Hun er adoptert, og før hun kom til sine adoptivforeldre som niåring opplevde hun ting som delvis kommer til syne i disse bøkene. I Merket for livet jobber hun sammen med to fra politiet for å løse et mord. Men til mer hun leter og til flere ting hun får vite til mer involvert er hun selv i det som dukker frem. Det er en voldelig og mørk historie de begynner å se konturene av, og det er også deler av historien fra barndommen hennes. I Hvite spor er det de samme politibetjentene hun jobber med, men samtidig er hun som statsadvokat en type leder i avdelingen disse fra politiet hører til. Det blir funnet en død kvinne på t-banen i Stockholm. Hun har et hvitt skum rundt munnen. De får etterhvert vite at det var enda en kvinne der og de leter etter henne. Men også i denne boken er Janas bakgrunn vevet sammen med det som skjer i nåtiden. Den tredje boken; Prio ett kom på svensk i høst og blir nok snart oversatt. I den finner de også et kvinnelik, og så flere. Jeg vet ikke, men regner med at vi også får vite mer om Jana.

Jeg gleder meg til tredje bok blir oversatt for dette er gode bøker. De er skrevet på en overbevisende måte som blir så interessant og levende at du glemmer du leser og tror du ser film. Schepp har skapt en karakter som er forskjellig fra mye annet av det vi leser i krimlitteraturen. Hun er kvinne, men også statsadvokat – en kombinasjon som er relativt ny i nordisk krim. Men hun har en fortid som jeg ikke tror noen kan matche. Hun er tøff og sterk, men samtidig liten og svak. Og det er denne kombinasjonen som gjør at hun står frem som noe eget og spesielt.

BlendetBlendet av Karin Slaughter hørte jeg på lydbok mens jeg gikk tur med hunden vår. Den fascinerte meg så at jeg fortsatte på bok 2; Kisscut (på norsk Stillheten etterpå). Dette er også de to første bøkene i en serie, og den handler om Sara Linton. Hun er egentlig barnelege, men blir også brukt som patolog. Eks-mannen hennes, Jeffery Tolliver, er politisjef. De bor i oppdiktede Grant County i USA. I Blendet er det noen som doper ned kvinner med belladonna og så dreper dem på svært uhyggelige måter. Den første som dør er Saras blinde venninne og Lena Adams, politibetjent, sin søster, så Sara blir svært involvert i etterforskningen. Også fordi etterforskningen fører dem nærmere og nærmere Sara, og det er noe i hennes fortid som kan løse saken. Det er grusomme drap i denne boken, samtidig som det er mye som skjer mellom Sara og Jeffery. Lena har problemer langt utenom den brutale måten hun mister søsteren på. Det er også et tema i boken. Så på mange måter minner dette meg om TV-serien Tause vitner. Kisscut fortsetter der Blendet slapp, så dette er en serie som må leses i riktig rekkefølge. Denne boken begynner med at to unge tenåringer står på torget og krangler og så skyter den ene den andre. Dette er også det første liket i denne boken, så på den måten følger den opp det som på engelsk heter «body count» etter en oppskrift som ser ut til å bli et kjennetegn på bøkene. Dette er det første drapet, men ikke det siste. Her får vi også glimt av organisert pedofili og barnemishandling. Men det er en så lukket verden der alle beskytter seg selv at det er vanskelig for etterforskerne å finne en vei inn.

Jeg liker bøkene til Karin Slaughter og kommer til å høre flere av dem som lydbok. Det var en god oppleser på dem og de er såpass «enkle» at de er lette å høre på. Med det mener jeg at de er amerikanske krimbøker hvor fokus ligger på personene mer enn drapene, så du må ikke huske detaljer og navn for å følge med. Amerikanske krimbøker har en tendens til å ha mange mord, gjerne voldelige, noe kjærlighet – hvertfall hvis det er en kvinnelig forfatter, og «likenes» etterforskere. Dette var veldig generalisert og du kan sikkert finne unntak med en gang, men samtidig er det noe i det. Bøkene er underholdende og helt ok skrevet, så disse kan jeg godt anbefale.

Ikke beståttJeg har lest hele serien om Sebastian Bergman av Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt, og i høst kom den femte boken i serien. Ikke bestått fortsetter fortellingen fra Mannen som ikke var morder, Dødens disippel, Fjellgraven og Den stumme jenta. Så hvis du ikke har lest dem kan du bare hoppe over dette avsnittet. Disse bøkene er så avhengige av hverandre, og har en så tydelig karakter-utvikling at du går glipp av mye hvis du begynner midt i serien. Heldigvis er jeg en så seriøs serie-freak (MÅ lese fra bok en) at jeg gjorde det automatisk. Sebastian Bergman er en ufordragelig, forferdelig, sexfiksert, syk, ekkel, mannsjåvinistisk og fantastisk hovedperson at en både elsker og hater ham. Han tar all plass mellom gruppen politietterforskere han jobber med som kriminalpsykolog og profileringsekspert, og det er vanskelig for teamet å jobbe rundt ham. Men det er som han har en «blind spot» for akkurat det. Han gjør akkurat som han vil og skaper både uholdbare situasjoner og fremdrift i etterforskningen. Noen ganger synes jeg nesten det er vanskelig å lese disse bøkene på grunn av Sebastian, men så må en vite hvordan i all verden det skal gå likevel. I Ikke bestått finner politiet en reality-kjendis skutt med et slakterpistol og de er helt blanke når det gjelder motiv og gjerningsmann, men så finner de enda en person drept på samme måte.

ireneLeste du Alex av Pierre Lemaitre i fjor? I år kom Irène, som egentlig er bok 1. Irène er hovedpersonen Camille Verhoevens kone. I Alex får vi vite at hun er drept, og i denne boken får vi historien bak. Den tredje boken; Camille kommer 5. januar og avslutter denne trilogien. Alex var så rå og inneholdt noen scener som snudde verden helt på hodet. Da jeg kom til den første store sceneskiftet måtte jeg gå tilbake for å se om det var noe jeg hadde oversett, før jeg forsto hva som skjedde. Irène har ikke disse episodene som står så ut i forhold til resten. Vel, det vil si at jo, den har en slik episode. Men denne krimboken har ekte sorg og fortvilelse. Irène og Camille venter sitt første barn da det skjer et mord som ryster selv de erfarne politimennene. Men etterhvert som flere dør oppdager de at morderen stadig henvender seg til Camille i avisene. Det blir slått stort opp i pressen da de oppdager det selv om politiet vil dysse det ned. Så blir det et kappløp mellom Camille og morderen. Hvem klarer fange den andre først?

Jeg liker måten Pierre Lemaitre skriver på og spesielt det at han kan lure deg trill rundt. Når du går tilbake og ser på hva du leste så kan du finne spor som du burde ha sett. Men jeg tror de fleste vil bli lurt. Camille er en uortodoks overbetjent, og det jobber noen snålinger på samme kontor og. Men mest av alt er han en lynende intelligent mann med et stort følelseregister. Han er der for dem som trenger han. Det er stilig med bøker som lurer deg, litt i stilen til Agatha Christie. Men samtidig er det overbetjenten du sitter igjen med, mer enn noe annet.

Det ble bøkene jeg nevner i dag, men snart kommer fortsettelsen. Men som en liten ettertanke så leser jeg ikke bare krimbøker der svaret ligger i hovedpersonens fortid. Selv om det kan se sånn ut.

krim-1

Merket for livet og Hvite spor har jeg fått av Gyldendal.
Ikke bestått, (og resten av bøkene i serien), Alex og Irène har jeg fått av Aschehoug.

Lagre

Lagre

Lagre

Smakebit på søndag 17. august

17 søndag aug 2014

Posted by astridterese in Boktema, Fagbøker, Kristne

≈ 34 Comments

Tags

Boktema, kristendom, misjonærer, Nord-Korea, undergrunnskirke

Smakebit på søndagUkene bare flyr avgårde og det er allerede søndag
og tid for en smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

Det verste er at jeg jammen ikke er sikker på hvor denne uken har flydd hen. Jeg vet jeg har lest en del, vært på tur til Stavanger med mannen min, hatt besøk av sønnen min, gått på besøk, cachet litt og spilt litt. Men at det er nok til å fylle opp en uke sier litt om alle de timene jeg må hvile. Ja, ja. Nå er det bare sånn for tiden.

Jeg leser mye Murakami, men må ha litt andre ting innimellom. Litt fordi jeg trenger tid til å tenke på hva jeg har lest og litt for å skille bøkene fra hverandre. Jeg har to stykker liggende her jeg skal skrive om, men de må på en måte synke skikkelig inn før jeg kan si noe om dem. Sist uke fikk jeg en bok fra Depotbiblioteket (Mo i Rana) som jeg må lese før lånetiden går ut. Men det er som jeg gruer meg litt. Den heter Blodrød smeltedigel og handler om undergrunnskirken i Nord Korea. Jeg har lest mye om dette landet det siste året. Og selv om det er veldig interessant er det også rimelig tøff lesning. (Det sier for eksempel litt at den nordkoreanske medforfatteren må være anonym, selv etter at han er død, for at ikke familien skal bli straffet.

Du skal få ett par smakebiter fra boken.

Blodrød smeltedigel omslag_pocket.inddFra innledningen;

Nord-Korea blir ofte kalt «Eremittriket» som befinner seg bak bambusteppet. Jeg synes denne forestillingen om et bambusteppe er helt latterlig. Det ville være lett å titte inn gjennom et bambusteppe, og et slikt teppe kunne lett blitt revet ned og krysset. Nord-Korea ligner mer på et betongrike med stålstenger og lufttette jernhvelv, med grenser som blir nidkjært bevoktet ved hjelp av landminer og militære bunkere.

Og fra en amerikansk rapport fra 2005;

… forfølgelsen av de kristne nå er på et nivå som best kan sammenlignes med Romerrikets brutale fremferd mot de kristne. Jeg tror de tar feil – romerne hadde ikke tilgang til elektrisitet og den moderne teknologi som har bidratt til at helt nye og særdeles grusomme torturmetoder er tatt i bruk.

Etter dette kommer det beskrivelser av noen av disse torturmetodene, men det skal jeg spare deg for.

Fra forlaget:

Når de fleste mennesker tenker på Nord-Korea, ser de for seg bilder preget av mørke, undertrykkelse og død. På disse sidene vil du finne et annet Nord-Korea, et land som en gang var et senter for vekkelse og som er i ferd med å bli det på nytt. Dette er sanne historier med sterke vitnesbyrd fra ulike mennesker som har ofret alt for evangeliet. Les de sterke vitnesbyrdene fra undergrunnskirken i Nord-Korea.

Tersias av G.P. Taylor

05 onsdag sep 2012

Posted by astridterese in Barn/Ungdom, Bøker, Fantasy, Kristne

≈ 8 Comments

Tags

fantasy, G.P. Taylor, Graham Peter Taylor, kristne bøker, magi, tersias, ungdomsbøker

Tersias er skrevet av den britiske forfatteren G.P. Taylor. Graham Peter Taylor, som han egentlig heter, er forfatter av de bestselgende romanene Skyggemaneren, Malurt og Tersias. Før han begynte å skrive på heltid, var han en anglikansk prest i landsbyen Cloughton i North Yorkshire.

Bøkene reflekterer Taylors tro og innebærer kristne ideer og tanker; som Legenden om Narnia av CS Lewis. Taylor begynte å skrive for å skape en motvekt det økende antallet bøker som Harry Potter og Buffy the Vampire Slayer. Han trodde disse bøkene oppmuntret barn til å undersøke det okkulte. Bøkene til Taylor har også blitt heftig kritisert, fordi mens Taylor har hevdet å være «en autoritet på hekser og hedninger», har hans bøker har blitt sett på som støtende for enkelte av dem. De mener bøkene beskriver dem som en gruppe som blir lurt av djevelen.

En komet har så vidt bommet på jorda. Det har ført til kaos i London, og byens innbyggere frykter verdens undergang. Det blinde gutteoraklet, Tersias, har spådd kometens komme og ser visjoner av framtiden gjennom mørket. Etter hvert som hans krefter vokser seg sterkere, kommer folk som prøver å utnytte dem: Malachi, en bløffmaker av en trollmann, Jonah, en desperat landeveisrøver, og lord Malpas, som selv besitter mystiske krefter. Men ingen er klar over den langt mørkere kraften som piner Tersias sjel.

I denne boken fant jeg svært lite som tydet på kristne tanker og ideer, før helt mot slutten av boken. Jeg ville likevel si at en ikke forstår det er det som er ideen bak uten at man visste det på forhånd. Det blir snakket om et hus og en dame som stråler av fred og kjærlighet, i tillegg til at hun helbreder alt. Huset åpner og lukker dører og porter selv, slik at tankene først går til magi.

Jeg er veldig glad i Legenden om Narnia og synes det er fint med bøker som fremmer kristne verdier. Men jeg finner ikke eller får ikke tak i den stemmen i denne boken. Jeg er heller ikke enig i at det skulle være noe galt med Harry Potter på noe sett og vis. Det er også bøker jeg er glad i. Jeg er litt usikker på om den beste måten å skrive bøker på er å bruke dem som protestskriv. Ikke det, Tersias er en ok bok. Den handler om tre, nesten gatebarn, en trollmann og en gutt som er besatt av, det som skal være, en ond ånd.

Boken viser et London hvor kloakk og skitt flyter i gatene, hvor henging enda er en vanlig straff, og hvor adelen har stor makt. Sånn sett er den et reelt bilde av hvordan London var. Og på den måten fungerer den. En ønsker at disse tre, og etterhvert fire barna skal få det bedre. Det er spennende når de må sloss og kjempe både for eiendeler og for livet. Og så slutter det totalt usannsynlig. Så en passe fornøyelig bok, vil jeg si. Taylors andre bøker er bedre.

Kristen-Norge av Didrik Søderlind

31 torsdag mar 2011

Posted by astridterese in Bøker, Fagbøker, Kristne, Tro

≈ 7 Comments

Tags

Didrik Søderlind, kristen-norge

Jeg fant en liten bok på jobb som heter Kristen-Norge; En oppdagelsesreise, og siden jeg regner meg selv som en del av Kristen-Norge ble jeg nysgjerrig og tok boken med hjem. Det angrer jeg ikke på, for selv om forfatteren Didrik Søderlind beskriver seg selv som rådgiver for Human-Etisk Forbund har han skrevet en respektfull og fin bok om de ulike menighetene og kirkene i Norge.

Didrik Søderlind har reist rundt i landet og snakket med kristne av (nesten) alle slag. Han har funnet en utrolig variasjon. Hva er det som gjør at Menigheten Samfundet, som har 2000 medlemmer, mener at de er de eneste sanne kristne. Hvorfor mener læstadianerne at gardiner er synd? Er tungetale englesspråk? Er mormonene kristne eller ikke? Og hva er egentlig forskjellen på det som skjer i bedehuset og domkirken? Søderlind har et åpent blikk på de miljøene han besøker, og han møter dem med stor sympati og ustoppelig vitebegjær. Underveis lurer han på om en av menighetene kan være noe for ham? Et unikt portrett av kristenfolket.

Didrik Søderlind beskriver seg selv slik i forordet;

Jeg kaller meg selv agnostiker, fordi jeg mener men ikke kan vite sikkert om Gud eksisterer, og ateist, fordi jeg føler meg overbevist om at han ikke gjør det. […] Men jeg er samtidig et tvilende menneske, pinlig klar over at jeg har tatt feil mang en gang, og sannsynligvis vil ta feil igjen.

Og i etterordet;

Det har ikke bare vært en reise i norsk geografi og kristne miljøer, men også en reise i meg selv. Jeg har måttet tenke gjennom hva jeg selv tror på, på måter jeg aldri har måttet tidligere. […] står det klart at det ikke ble noen kristen av meg i denne omgangen. […] Men på noen måter ble jeg faktisk omvendt. Å dykke så dypt ned i kristendommen har gjort noe med meg. Jeg har fått større sympati for kristendommen og med kristne mennesker enn jeg noensinne trodde jeg skulle få. Jeg mener nå at kristendommen er mye bedre enn mange av dens kritikere vil ha det til, og bedre enn jeg skulle ha det til.

Det at boken blir en personlig reise i tillegg til en reise blant menigheter, er noe av det som gjør denne boken anderledes og som gjør den så bra som den er.

Geografisk og teologisk sett reiser Søderlind blant annet fra Menigheten samfundet i Egersund, via bedehuset og NLM i samme by til Læstadianerne i Tromsø, SubChurch og Filadelfia i Oslo (I den forbindelse nevner han og den karismatiske bevegelsen og Frikirker i Norge), Credokirken (tidligere Levende Ord) i Bergen, noen festivaler, Smiths venner, den Katolske kirke, den Ortodokse kirke og Den Norske kirke. Han er også innom Jehovas vitner og Mormonerne, men selv om han har dem med i en bok om kristen-Norge vil jeg påstå at de ikke hører til der. Men dette er min blogg og min mening, og jeg er klar over at andre er uenige med meg om dette.

Dette er en bok jeg anbefaler både for kristne og ikke-kristne. Jeg lærte mye om menigheter jeg bare kjenner i navnet og fant likheter der jeg ikke trodde det var noen. Den katolske og den ortodokse kirke har lenge fascinert meg og det var spennende å lese mer om hva de tenker og mener. Når Søderling beskriver de menighetene som er kjent for meg, viste synsvinkelen hans meg menighetene i et annet lys og det gjorde at jeg så ting jeg ikke før har tenkt over.

Du kan lære mye om din nabo i denne boken, og ikke minst en respekt for og et syn på kristendommen som man ikke finner i mange ikke-kristne miljø.

Kjærlighetens fem språk

26 tirsdag okt 2010

Posted by astridterese in Bøker, Fagbøker, Kristne

≈ 4 Comments

Tags

bøker, ekteskap, Gary Chapman, kjærlighet, kjærlighetens fem språk, kristne bøker, selvhjelp

En god venn og kollega foreslo denne boken for meg; Kjærlighetens fem språk – hvordan uttrykke hjertevarme overfor den du er glad i. Dette er en liten, heftet bok men med et sterkt budskap. Forfatteren hevder at det finnes fem grunnleggende kjærlighetsspråk: anerkjennende ord, tid for hverandre, tjenester, gaver og fysisk nærhet. Det er viktig at man snakker samme språk for å kunne uttrykke den kjærligheten man føler. Dette betyr ikke at du skal forandre ditt eget kjærlighetsspråk, men at du skal bli «tospråklig» og også snakke din kjærestes språk.

Å bo sammen med et annet menneske byr på utfordringer. Når forelskelsen har gitt seg, ønsker vi et gjensidig kjærlighetsforhold, og det burde jo være enkelt når vi er glad i mennesket vi tilbringer dagene sammen med, men kan i praksis ofte bli vanskelig. Kjærlighetens fem språk gir ingen oppskrift på kommunikasjon eller «love for ever», men setter søkelyset på at vi er forskjellige og forventer ulike ting av vår partner. Kanskje gjør jeg tjenester for min ektefelle, for å vise min kjærlighet til han, og opplever at han ikke er takknemlig og forstår det. Han synes på sin side kanskje at jeg kaver med mange ting, men ønsker mest av alt å få anerkjennende ord for den han er.

Denne boken er verdt å få med seg! Den er lettlest og spekket med gode historier fra virkeligheten – historier som setter kjærligheten i et nytt perspektiv. Slik jeg ser det legger forfatteren, som for øvrig er verdenskjent for sitt arbeid, frem en lettfattelig og reflektert måte å se kjærligheten på. Gary Chapman definerer fem kjælighetsspråk, hvor et eller to passer for hver av oss. Vi blir også utfordret til å finne ut hva vår partner har som sitt språk.

Boken har vunnet en  internasjonal pris og er rost av veldig mange. Du trenger ikke være i et kjæresteforhold for å kjøpe boken, du lærer om menneskers kjærlighetsspråk, dette gjelder overfor partner, foreldre, venner, familie, barn, kort sagt alt av mennesker. Den er full av a-ha opplevelser og får deg til å få en større forståelse for hvorfor mennesker er som de er. I denne boken lærer du at det er forskjell på måter å utrykke kjærighet, du lærer å identifisere andres måte å utrykke kjærlighet og du oppnår lettere kontakt når du prater «samme» språk. Hvis du bruker det du lærer i boken så kan det redde et skrantende forhold. Absolutt alle har noe de kan lære av å lese «kjærlighetens fem språk». Denne boka burde vært skolepensum! Les den så forstår du hvorfor!

Let the blind say; I can see

25 mandag okt 2010

Posted by astridterese in Bøker, Kristne, Tro

≈ 7 Comments

Tags

Gwen Shaw, hillsong, kristiansand, Linda Bergling, Rachel Hickson, Vivian Hibbert, what the Lord has done in me

Denne helgen var jeg på Kvinnekonferanse i Kristiansand. For andre år på rad deltok mor og jeg på konferansen til Kvinner i Nettverk. Vi hadde en fantastisk helg, så fantastisk at det er vanskelig å sette ord på det, men vi fant ut at det føltes som å stikke «støpselet» vårt inn i stikkontakten og bli ladet opp fullstendig!

Taler på denne konferansen var blant annet Linda Bergling, Vivian Hibbert og Gwen Shaw. Gwen Shaw er 86 år gammel og tidligere misjonær i Kina, en fantastisk dame!

Jeg prøvde å ikke blakke meg fullstendig på bøker dette året (jeg måtte låne penger av mor i fjor!) Det er utrolig med bøker en skulle ha lest! (Eller ønsker å lese). Men det ble 5 bøker og et nydelig maleri på meg likevel! Jeg kjøpte blant annet Kjærlighetens fem språk, Forbønn – mer enn bønn,  Bønnens privilegium, Lengsel etter gjennombrudd og Bibelbønn. Det er kanskje ikke så vanskelig å se hvilket tema jeg er opptatt med for tiden!

En av sangene vi sang flest ganger på konferansen var What the Lord has done in me. Jeg har fått sangen totalt på hjernen og nå deler jeg den videre med deg!

 

← Older posts
april 2023
M T O T F L S
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
« mar    

Leser nå

den gamle mannen og havet

Sengelektyre

Forræderen

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

38 / 250 tegneserier. 15% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

1 / 12 1001 bøker/klassikere. 8% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering mars -23

RSS Bentebing’s weblog

  • Leksjoner

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Oppsummering mars 23

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • 1001 bøker: Coetzee og Spark

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Bøker lest i mars

RSS Elikkens bokhylle

  • Helt deg! av Øystein Pølsa Pettersen

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Årets påskekrim: Den navnløse arven av Ellen G. Simensen

RSS I bokhylla

  • Helgelektyre(584)

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

RSS Jeg leser

  • Lest 2023

RSS Kleppanrova

  • Dikterdronningen - Sigrid Undset av Sigrun Slapgard

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Opnar døra i språket og går ut

RSS Min bok- og maleblogg

  • Oppsummering mars 2023

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #94 | Mars i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • En kort historie om kunst av Andreas Kolle

RSS Tones bokmerke

  • Stakkar av Matias Faldbakken – første del av romanen var best

RSS Tulleruska’s World

  • Kampen mellom mennesket og mikrobene

RSS Ågots bokblogg

  • Petraq Rautiainen: Et land av snø og aske
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • En smakbit ur Processen – BOKHYLLAN I PEPPARKAKSHUSET til Smakebit ~ Ensom er den som ikke er nummer én for noen
  • Smakebit ~ Ensom er den som ikke er nummer én for noen | Betraktninger til Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang
  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.