I det første innlegget i det nye året vil jeg skrive om 2 av høydepunktene blant bøkene jeg leste i 2010. Romanen Neverwhere av Neil Gaiman og tegneserien Aldristeds av Mike Carey (med Glenn Fabry som illustratør) som er basert på Neverwhere.
Neverwhere er skrevet etter Tv-serien Neverwhere (av Neil Gaiman og Lenny Henry). Historien og karakterene er de samme som i Tv-serien, med unntak av at romanformen lot Gaiman utvide og utdype enkelte sider av historien og å gjenopprette endringer som var gjort i manuset til Tv-serien.
Hovedpersonen Richard Mayhem er en ung forretningsmann som bor i London. Han er en beskjeden og noe blyg mann uten store ambisjoner, han har en kjedelig jobb og en storforlangende forlovede. En kveld han og forloveden hans er på vei til et viktig møte snubler han nesten i en ung jente som er skadet og ligger på fortauet. Richard stopper for å hjelpe Door, som hun heter, og med det samme forlater han livet i London som han kjenner det.
Richard tar Door med seg hjem til leiligheten sin, og etter å ha opplevd at to menn kommer på døren for å lete etter henne og at hun snakker med duer og rotter, forlater hun Richard. Neste morgen opplever Richard at han er utelatt fra sitt eget liv. Kollegaene hans rydder vekk kontorpulten hans og ser ikke ut til å hverken se eller høre ham når han prøver å få kontakt med dem. Han får ikke kontakt med forloveden sin, drosjene vil ikke stoppe for ham og til å med minibanken hevder at Richard ikke finnes. Da husverten hans leier ut leiligheten hans til noen andre forstår Richard at dette har noe med Door å gjøre og han bestemmer seg for å finne Door på noe hun kalte for det flytende markedet.
Door lever i en verden av skygger og mørke i en verden kaldt London Under. Denne verdenen er hjemmet til mennesker som snakker med rotter, til monstre og helgener, mordere og engler, en hel underjordisk labyrint av kloakkkanaler og forlatt undergrunnsstasjoner. Richard har falt gjennom sprekker i virkeligheten og har landet et sted som er anderledes, et sted som er Neverwhere (eller Aldristeds om du vil). Door er her en spesiell person, fra en spesiell og adelig familie av døråpnere. Hun innehar sterke krefter og er ute på oppdrag for å finne hvem som drepte familien hennes og hvorfor. Og også med det å bevare dette merkelige kongedømmet i underverdenen fra ondskapen som prøver å ødelegge den. Uten noen mulighet til å snu, eller til å få tilbake sitt liv i London Over, må Richard Mayhew nå delta, sammen med Lady Door‘s andre ledsagere, i deres skjebnesvanger søken etter svar og rettferdighet. For denne farlige reisen er Richards eneste håp om å få tilbake sitt eget liv.
Aldristeds er den norske oversettelsen (oversetter Jens Røsåsen) av tegneserien basert på Neverwhere. Illustratøren Glenn Fabry tegner et både spennende, mystisk og skremmende bilde av London Under. Neverwhere er ikke oversatt til norsk og det var derfor også ekstra spennende å lese tegneserien på norsk, resultatet er at jeg husker mer av romanen. Både pga språket men også gjennom de fantastiske tegningene.
Har du ikke lest Neverwhere og Aldristeds anbefaler jeg dem sterkt, gjerne sammen, selv om jeg da ville forslå å lese Neverwhere først. Jeg ble så fascinert av bøkene at jeg nå prøver å få tak i Tv-serien fra 1996. Forhåpentligvis vil det være mulig!
Han har blitt usynlig, og uforklarlig henvist til en London av skygger og mørke en by av monstre og helgener, mordere og engler, som finnes helt i en underjordisk labyrint av kloakk kanaler og forlatt undergrunnsstasjoner. Han har falt gjennom sprekker i virkeligheten og har landet et sted annerledes, et sted som er Neverwhere.
Douglas Adams har skrevet to bøker om Dirk Gently; 
