I det første innlegget i det nye året vil jeg skrive om 2 av høydepunktene blant bøkene jeg leste i 2010. Romanen Neverwhere av Neil Gaiman og tegneserien Aldristeds av Mike Carey (med Glenn Fabry som illustratør) som er basert på Neverwhere.
Neverwhere er skrevet etter Tv-serien Neverwhere (av Neil Gaiman og Lenny Henry). Historien og karakterene er de samme som i Tv-serien, med unntak av at romanformen lot Gaiman utvide og utdype enkelte sider av historien og å gjenopprette endringer som var gjort i manuset til Tv-serien.
Hovedpersonen Richard Mayhem er en ung forretningsmann som bor i London. Han er en beskjeden og noe blyg mann uten store ambisjoner, han har en kjedelig jobb og en storforlangende forlovede. En kveld han og forloveden hans er på vei til et viktig møte snubler han nesten i en ung jente som er skadet og ligger på fortauet. Richard stopper for å hjelpe Door, som hun heter, og med det samme forlater han livet i London som han kjenner det.
Richard tar Door med seg hjem til leiligheten sin, og etter å ha opplevd at to menn kommer på døren for å lete etter henne og at hun snakker med duer og rotter, forlater hun Richard. Neste morgen opplever Richard at han er utelatt fra sitt eget liv. Kollegaene hans rydder vekk kontorpulten hans og ser ikke ut til å hverken se eller høre ham når han prøver å få kontakt med dem. Han får ikke kontakt med forloveden sin, drosjene vil ikke stoppe for ham og til å med minibanken hevder at Richard ikke finnes. Da husverten hans leier ut leiligheten hans til noen andre forstår Richard at dette har noe med Door å gjøre og han bestemmer seg for å finne Door på noe hun kalte for det flytende markedet.
Door lever i en verden av skygger og mørke i en verden kaldt London Under. Denne verdenen er hjemmet til mennesker som snakker med rotter, til monstre og helgener, mordere og engler, en hel underjordisk labyrint av kloakkkanaler og forlatt undergrunnsstasjoner. Richard har falt gjennom sprekker i virkeligheten og har landet et sted som er anderledes, et sted som er Neverwhere (eller Aldristeds om du vil). Door er her en spesiell person, fra en spesiell og adelig familie av døråpnere. Hun innehar sterke krefter og er ute på oppdrag for å finne hvem som drepte familien hennes og hvorfor. Og også med det å bevare dette merkelige kongedømmet i underverdenen fra ondskapen som prøver å ødelegge den. Uten noen mulighet til å snu, eller til å få tilbake sitt liv i London Over, må Richard Mayhew nå delta, sammen med Lady Door‘s andre ledsagere, i deres skjebnesvanger søken etter svar og rettferdighet. For denne farlige reisen er Richards eneste håp om å få tilbake sitt eget liv.
Aldristeds er den norske oversettelsen (oversetter Jens Røsåsen) av tegneserien basert på Neverwhere. Illustratøren Glenn Fabry tegner et både spennende, mystisk og skremmende bilde av London Under. Neverwhere er ikke oversatt til norsk og det var derfor også ekstra spennende å lese tegneserien på norsk, resultatet er at jeg husker mer av romanen. Både pga språket men også gjennom de fantastiske tegningene.
Har du ikke lest Neverwhere og Aldristeds anbefaler jeg dem sterkt, gjerne sammen, selv om jeg da ville forslå å lese Neverwhere først. Jeg ble så fascinert av bøkene at jeg nå prøver å få tak i Tv-serien fra 1996. Forhåpentligvis vil det være mulig!
Åh! Prrrrrr!
Aldristeds er en av mine absolutte favoritter! Jeg er også veldig glad i Neil Gaimans Sandman, nydelige historier :o)
Trivia: Neil Gaiman er artisten Tori Amos’ bestevenn, og nevnes i flere av hennes låter. For eksempel i Tear In You Hand; «if you need me, me and Neil’ll be hanging out with the Dream King» – altså Sandman.
Helt enig, Sandman er nydelig 🙂
Så stilig med litt ekstra fakta. Jeg ante ikke hverken om vennskapet eller at han blir nevnt i sangen! Nå må jeg finne den slik at jeg får hørt den selv!
Pingback: Neil Gaiman og Tori Amos « Betraktninger
Neil Gaiman er Gud. Jeg aner ikke åssen han ble skrudd sammen, men jeg elsker hans måte å se verden på & lage historier på 🙂
Det burde være fullt mulig å få tak i «Neverwhere» på dvd, for det var det i hvert fall for få år siden. Men jeg vet ikke hvor hardt du burde gå inn for det … Jeg har den, og…. sukk…. La meg si det sånn at selv om det er en BBC-produksjon, ble denne laget før verden begynte å kjøre inn noe særlig store penger i TV-produksjon. Den er merkelig, er preget av en del nødløsninger og yter ikke boka rettferdighet på noen måte. Og Neil Gaiman selv har jo hatt et ganske anstrengt forhold til filmatiseringer av ting han har skrevet/regissører/produsenter. Skulle ikke forundre meg om «Neverwhere» er en av grunnene…
whatwouldnemido.blogg.no
Helt enig, Neil Gaiman har klatret raskt opp over min favorittforfatter liste, mer og mer for hver bok jeg har lest 🙂
Nå er det vel slik at Tv-serien er en må se uansett 🙂 Jeg har andre «gamle» BBC-produksjoner, så jeg forstår hva du mener!
Forresten, da jeg lette etter Tv-serien, så jeg noe som så ut som et Neverwhere spill. Er det noen som vet om det faktisk finnes?
He he, hvis du har sett noen slike tror jeg du skjønner hva du går til, ja… 😉 For det blir vel kanskje et «must» uansett om det blir skuffende eller ei. Jeg gikk jo og anskaffet den selv, enda jeg burde vite bedre, så joda, jeg forstår deg!
Fins visst et rollespill basert på boka/Tv-serien, ja… Jeg har aldri blitt noe fascinert av rollespill til tross for at jeg er (brettspill)entusiast, men hvis du liker det, er jo dette klart noe du må prøve?
Kult! Jeg skal ta en nærmere titt på det. Jeg er stort sett en adventure spiller (Zelda o.l) men liker også pek og klikk og simulation. Jeg har prøvd meg på noen rollespill, men ender som regel opp med å stå frustrerende fast for så å “kaste” spillet langt bak i bevisstheten 🙂
Hei Astrid
Dersom du ikke har funnet den: Om du har VHS-spiller har jeg serien på VHS. Gi lyd så kan jeg sende den med bibliotekbilen.
Dersom du ser på miniserien som et teaterstykke mer enn en film som alt skal være realistisk er den kjempebra.
Hei Bjørn og tusen takk for tilbudet!
Dessverre har jeg ikke VHS, ellers hadde det vært en veldig enkel måte å gjøre det på.
Jeg så BBC sin versjon av Haikerens guide til galaksen, og tenker at det må kanskje ligne litt? Dårlige ekstraeffekter osv. Ikke det, jeg ser på Doktor Who akkurat nå og må si at BBC har absolutt kommet seg 🙂
Pingback: Denne ukens tegneserier « Betraktninger
Thank you.
I added your site to my favorites.
How nice 🙂
Pingback: 15 bøker « Betraktninger
Pingback: Favorittbok på A « Betraktninger
Pingback: Top 100 Science-Fiction, Fantasy Books « Betraktninger
Hmmm, nysgjerrig, men ikke helt overbevist … Vet du om boka er gitt ut på norsk nå? Mulig jeg hadde lest den da 🙂
Nei, den er dessverre ikke oversatt. Den eneste måten å få historien på norsk er å lese tegneserien Aldristeds. Men hvis du liker fantasy er dette en virkelig «drøm deg bort» bok 🙂
Pingback: Mitt tematips #3: Skinnet bedrar « Betraktninger
Pingback: Mitt tematips #4: Skinnet bedrar « Betraktninger
Pingback: Tegneserier jeg har skrevet om | Betraktninger
Pingback: 5 små og ganske forskjellige bøker | Betraktninger
Pingback: 5 små og ganske forskjellige bøker : Norske bokblogger
Pingback: Oversikt over alle bøkene som var med i Favorittbok fra A-Å | Betraktninger
Pingback: Denne ukens tegneserier | Betraktninger
Pingback: Mitt tematips #4: Skinnet bedrar | Betraktninger
Pingback: Favorittbok fra A-Å #A | Betraktninger
Pingback: Neil Gaiman og Tori Amos | Betraktninger