Mesteren og Margarita av Michail Bulgakov eller Hvordan å skrive bokanmeldelse av en bok man ikke forstår

Tags

, , , , , ,

Jeg har utfordret meg selv til å lese 12 klassikere dette året. Listen ble satt opp og jeg gikk i gang med godt mot. Det første jeg valgte å lese var Mesteren og Margarita av Michail Bulgakov. I tillegg så jeg alle episodene av TV-serien Mesteren og Margarita.

Jaha, ja. Så var det det med å skrive noe om denne boken. Det er jo egentlig ikke det at jeg ikke forstod hva jeg leste, det er mer at jeg syntes det var noe stort sprøyt, og det er da jeg tenker at her er det noe jeg ikke har forstått. Boken er jo en klassiker, og bøker blir ikke klassikere uten at en stor mengde mennesker liker boken og synes den er et viktig bidrag til verdenslitteraturen.

Wikipedia står det:

Mesteren og Margarita er betegnet «som en krimroman, historisk roman, metafysisk roman, dannelsesroman, satire og epos». Romanen regnes som en av de største romanene fra 1900-tallet.

Hos Bokklubben skriver Anne Hoff:

For en fabelaktig bok det er blitt av idéen om å slippe fanden løs i Moskva under den verste Stalin-tiden. Forfatteren Michail Bulgakov fikk aldri oppleve å se sitt mesterverk og hjertebarn på trykk, men trøsten er at han i ettertid har fått all den oppreisning han fortjener. Mesteren og Margarita blir i dag dyrket og bejublet over hele verden. På alle listene over 1900-tallets beste romaner er det ett verk som trekkes frem: Mesteren og Margarita. Og for hærskarer av vanlige lesere er den en uslåelig favoritt.

Boken begynner med to menn som sitter å diskuterer, ved en dam i Moskva, et dikt som skal bevise at Jesus aldri har levd. Forbi kommer djevelen og påstår at joda, Jesu liv er et faktum. Han forteller videre at en av mennene straks skal dø og få hodet skåret av. Den ene av mennene blir rett etterpå overkjørt av trikken, og hodet blir skåret av. Den andre mannen takler ikke det som skjer og blir innlagt på en psykiatrisk klinikk.

Dette er begynnelsen på en mengde rare hendelser. Djevelen, som forresten heter Woland (!), holder en forestilling på et teater. Han, eller rettere sagt hans to følgesvenner Korovjev og katten Behemot, lurer flere damer slik at de mister klærne og «tryller frem» pengesedler som etterpå blir til ubrukelig papir. Djevelen retter så oppmerksomheten til flere steder i byen og den ene etter de andre blir utsatt for hans innblanding. Her kan jeg se en moral, fordi de menneskene dette skjer med har alle en last eller en feil som på en måte blir straffet.

Om dette skriver Anne Hoff:

Bulgakovs Woland-djevel er snarere Guds medspiller. En som holder dommedag, for å gjenopprette balansen mellom lys og skygge i en verden som er blitt utydelig grå. Han er hard mot de harde, men gjør også godt mot de gode — i dette tilfellet vår heltinne, Margarita, og hennes elskede: Mesteren.

Dikteren som ble innlagt på en psykiatrisk klinikk møter der Mesteren. En forfatter som har skrevet en roman om Pontius Pilatus og som har fått så mange dårlige anmeldelser at han har havnet på klinikken. Romanen til Mesteren blir en parallell fortelling i boken. Vi følger Pontius Pilatus i en alternativt evangelium hvor det ikke er Jesus han dømmer, men Jeshua Ha-Nadri. En «filosof» som blir hengt på Golgata mellom to røvere.

Mesteren har en kjæreste som heter Margarita, en gift og rik kvinne. Hun blir utfordret av en av djevelens hjelpere til å delta på et fullmåneball og på den måten kanskje få tilbake Mesteren. Hun rir på en sopelime til dette ballet og gjestene er alle døde mennesker som har drept, løyet, stjålet osv.

Wikipedia forklarer:

Mesteren og Margarita blir ofte tolket som en sammenligning av politiske forhold og samfunnsforhold mellom Jerusalem på 30-tallet e.Kr. og Moskva på 1930-tallet, der begge byene blir beskrevet som maktens, grusomhetens og politiske mords by. Romanen regnes også som en satire over og en beskrivelse av den sovjetiske stat og samfunn etter 1917 og frem til ca. 1940. I tillegg blir romanen betegnet som en bibelkritikk av samtidens tolkning av bibelen etter bruddet med realismen rundt 1900. Hovedpersonene Mesteren og Margarita blir ofte tolket allegorisk som Michail Bulgakov og hans tredje kone Jelena Sergejevna, mens delen av historien der Mesteren og Margarita er sentrale tolkes som deres vei til å offentliggjøre romanen til verden.

Jeg regner med at jeg kan for lite om Russland og Russlands historie og at det er grunnen til at jeg føler jeg ikke forstår hva denne boken handler om. For meg ble det en fantastisk fortelling som tar av på en måte jeg ikke klarer like. Det blir for fantastisk og for tåpelig for meg. Men det er min mening! Det hadde vært spennende å høre hva andre mener om denne boken, og om hva det er jeg ikke har fått med meg.

Boktema: Mitt beste bokminne fra barndommen

Tags

,

Dagens boktema hos Anette er: «Mitt beste bokminne fra barndommen», og mitt beste bokminne er Mio min Mio. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var da jeg først fant den, men den har blitt lest utrolig mange ganger.

Fra Wikipedia:

Mio, min Mio er Astrid Lindgrens roman om ein foreldrelaus gut som ikkje føler seg heime i Stockholm, og som i staden finn ein far, ein venn og ein heim i Landet i det fjerne.

Bo Vilhelm Olsson, eller bare Bosse, er eit adoptivbarn som ikkje trivst med foreldra sine, namnet sitt, eller livet sitt. Ein dag mens han sit på ein benk i Tegnérlunden finn han ei flaske. Han opnar henne og ut kjem ein ande. Ein ande som kjem frå Landet i det fjerne. Bosse får følgje med anden til Landet i det fjerne, og der treff han den eigentlege faren sin, Far Kongen. Men far hans kallar han for Mio, for det er det verkelege namnet hans.

I Rosengården treff han ein gut som heiter Jum-Jum, som likner heilt på vennen Benka heime i Stockholm. Alt er vidunderleg i Landet i det fjerne, men sorgfuglen fortel at alt ikkje er som det skal. Den vonde Kato har teke born til fange og gjort dei om til fuglar som i all æve skal sirkle rundt den store svarte borga hans. Saman rir Mio og Jum-Jum i veg på hesten Miramis for å slåst mot Kato.

Boka Mio, min Mio av Astrid Lindgren (1954) vart illustrert av Ilon Wikland. Boka kom på norsk med same tittel i 1955.

Smoke and Mirrors

Tags

, ,

Jeg måtte bare ta med et nytt lite utdrag fra Neil Gaimans Smoke and Mirrors. Dette er hvordan boken begynner:

They’ll call it chance, or luck, or call it Fate –
The cards and stars that tumble as they will.
Tomorrow manifests and brings the bill
For every kiss and kill, the small and great.
You want to know the future, love? Then wait:
I’ll answer your impatient question. Still –
They’ll call it chance, or luck, or call it Fate.
The cards and stars that tumble as they will.

I’ll come to you tonight, dear, when it’s late,
You will not see me; you may feel a chill.
I’ll wait until you sleep, then take my fill,
And that will be your future on a plate.
They’ll call it chance or luck or call it Fate.

av Neil Gaiman

Azur, Zalt, Mizt og Tanz

Tags

, , , , ,

Jeg har akkurat lest ferdig Jon Bings serie om stjerneskipet Alexandra. Bøkene var en del av det jeg leste da jeg var yngre og det var morsomt å lese dem om igjen. Det gjorde også at jeg forstod hvorfor jeg husket disse bøkene med glede. Historien er morsom og underholdene og gir en lyst til å lese mer.

De fire bøkene som utgjør historien om stjerneskipet Alexandria er frittstående, avsluttede historier. Hver bok forteller om en hendelse under bibliotekskipets reise på solvind mellom befolkede solsystemer. De forteller om stoppesteder langs Alexandrias rute. Det passerer inntil et halvt århundre i reisetid mellom Alexandrias anløp, men fordi hovedpersonene ligger nedfrosne i dvale under reisen er deres opplevelse at det bare går en natt mellom hver gang de er våkne. Skipet er befolket med bibliotekarer som samler og deler kunnskap. I den første boken drar de til Azur hvor de møter Benji. Han er foreldreløs og bor på en planet hvor bøker er forbudt. Det viser seg at faren hans har eid noen bøker og det blir Benji som tar vare på dem. Da stjerneskipet drar videre er Benji blitt med videre som bibliotekar. På Zalt møter Beji og bibliotekarene Pinoccio, som også velger å bli bibliotekar. Og på Mizt er det Skare av Gnist som velger livet på stjerneskipet. På Tanz er det ingen befolkning, men allikevel mye spennende.

På hver planet blir bibliotekarene utfordret til å finne løsninger på ulike problem. Det kan være mangel på vann eller kontroll over andre som trenger å bli brutt. Bibliotekarene er tålmodige og nysgjerrige og leter lenge og grundig etter svar.

Det var stjerneskip som Alexandria som holdt menneskene på de forskjellige planetene i kontakt med hverandre. Det var skipene som bragte nyheter med seg fra en ende av Melkeveien til den andre. Og det var nettopp det stjerneskipene var lastet med. Nyheter. Opplysninger. Filmer. Teaterstykker. Romaner. Vitenskaplige arbeider. Malerier. Musikk. Det å få besøk av et stjerneskip, var som å få besøk av et dusin planeter samtidig. Et dusin forskjellige verdener av litteratur, vitenskap, musikk og kunst. Stjerneskipene var lastet med opplysninger. Med viten. Med kunnskaper. Og denne lasten var uendelig mye mer verd enn en last av gull, kostbare smykker eller sjeldne drikker.

Innenfor rammene av denne historien fortelles det at det kan gå tusener år mellom hver gang en kolonialisert planet får besøk av et stjerneskip. I mellomtiden vil kulturelle og teknologiske avvik mellom moderplaneten og kolonien oppstå. Kunnskapen om bibliotekskipene kan være glemt, eller huskes bare som myter. Ikke sjelden utløser et bibliotekskips ankomst konflikter. Bøkenes gjennomgående tema er at kunnskap kan misbrukes, men at med kunnskap og rolig analyse kan problemer også løses. «Tid har vi bibliotekarer nok av» er et uttrykk som går igjen.

Azur, Zalt, Mizt og Tanz er ungdomsbøker, men der likevel vel verd å lese som voksen. Noen ganger er det bare deilig å drømme seg bort og være bibliotekar på et stjerneskip for en stund.

God morgen, søster

Tags

, ,

God morgen, søster. Dagen stryke milde
Regnversvinger varsom i mot rutå.
I verden er det endå nesten stille,
og så som ein song i søvn snør håret ditt
hvite melkeveiar over putå.

Du sove. Og du huske meg så vidt.

Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din
og hilse deg for alt eg aldri sa deg.
Så står eg der og eige littegranna
den dyra natta om igjen. Og går
forsiktigt og på strømpelesten fra deg.
Og ute er det høst , og nesten vår!

av Kolbein Falkeid, sunget av Vamp

The Dream Machine

Tags

, ,

Jeg har funnet et nytt flott pek og klikk spill (eventyrspill); The Dream Machine. Spiller handler om Victor som akkurat har flyttet inn i en ny leilighet med sin gravide kjæresten Alicia. I begynnelsen møter vi Viktor på en øde øy og det er ikke før vi har løst oppgavene på øya at vi finner ut at Victor drømmer. Alt er nemlig ikke helt som det skal være i den nye bygningen. I det første kapitlet finner Victor et brev fra den forrige beboeren som advarer mot det som skjer i leiligheten og under gulvet på soverommet en elektrisk duppe ditt som styrer et kamera.

Det første kapitlet er gratis, kapitel to er klart og kan kjøpes. Men så må vi dessverre vente til mars for å spille videre på dette fantastiske spillet.

Dagbladets spill anmelder skriver:

Alle som har sett «Inception», eller for den saks skyld husker sine egne drømmer, vet at det ikke alltid er så greit å forholde seg til drømmeverdenen – men i «The Dream Machine» er nøttene temmelige streite eventyrgåter der du må bruke ting du har plukket opp sammen med de små grå for å komme videre. Selv om ikke spillet er av det vanskeligste slaget, er det likevel en drøm å oppleve dette svenske eventyret. Ikke minst skaper den vakre, animerte grafikken og det svevende lydsporet en stemning som vi gleder oss til å se fortsettelsen av.

The Dream Machine er laget av de to svenske spillskaperne Erik Zaring og Anders Gustafsson. Selve grafikken er bygget opp av leire, papp og bilde for bilde fotografering. Resultatet er et imponerende vakkert og spennende eventyrspill.

Flaskepost fra P av Jussi Adler-Olsen

Tags

, , , ,

Flaskepost fra P av Jussi Adler-Olsen er tredje boken om Avdeling Q og Carl Mørck. De to første er Kvinnen i buret og Fasandreperne. Jeg fikk et leseeksemplar av Flaskepost fra P fra Aschehoug men hadde lest boken uansett fordi jeg likte så godt de to første.

I denne boken finner en fisker i Skottland en flaskepost med et nesten uleselig brev. Den blir stående i en vinduskarm i mange år før en dataekspert fattet interesse for flasken. Hun finner ut at brevet må komme fra Danmark og at det er rester av blod på brevet. Så etter en lang og kronglete vei ender brevet opp hos Carl Mørck og Avdeling Q. Samtidig hører vi om en kvinne som lever i et vanskelig ekteskap med en mann som totalt dominerer henne og om en sekt kalt Moderkirken.

Disse tre historiene vever seg inn i hverandre og påvirker hverandre og det blir opp til Carl Mørck, Assad og Rose å nøste opp trådene.

Flaskeposten fra P er spennende og morsom. Noen partier av boken er nesten for spennende og en sitter med hjertet i halsen og håper det skal gå bra. Det vil også si at boken er lett å leve seg inn i og at historien påvirker følelser i leseren. Jeg anbefaler alle som liker krim å lese denne boken, men jeg ville nok ha begynt med Kvinnen i buret og lest bøkene kronologisk for å bli best mulig kjent med Carl Mørck og livet hans.

Ørkenvandring

Tags

,

ørken

CC bilde av Moyan Brenn

Vi mennesker kom alt for seint til jorden
og har gått glipp av rabiate vulkaner i fri dressur
og isbreenes sunne fornuft. Vi må lære av insektene
som surrer rundt i skyggen av trærne
og den svarte og gule trosten som bygger reir

mellom blå og trassige lupiner i ørkenen.
Når frøet faller i jorden, må det vente
i årevis på et sparsomt regnskyll
for å kunne spire, og så å gå i dvale og vente
tålmodig på neste regntid. Den som flykter

fra ørkenen eller benytter ørkenen som flukt,
har sluttet å vente på et tegn som er kraftigere
enn vind og regn, eller en kaktus som tar fyr.
De gamle trærne ber oss om å bli
den stunden det tar å temme en solstråle.

av Thor Sørheim,

fra «Døden på andre planeter», Gyldendal Norsk Forlag, 2010. Gjengitt med tillatelse av forfatteren.

Lagre

Lagre

Little Bee av Chris Cleave

Tags

Jeg har lest både positive og negative anmeldelser av denne boken, noen liker den og noen liker den ikke. Jeg likte Little Bee veldig godt og synes det var en sterk historie. Jeg er nok påvirket av at vi har et asyl-mottak her vi bor og at jeg møter mange av asyl-søkerne i kirken. Vi har i tillegg hatt en jente i kirkeasyl i mange, mange år.

Den unge, nigerianske flyktningen Little Bee har tilbrakt to år i et britisk asylmottak under forferdelige forhold. Da hun kommer ut, oppsøker hun den eneste engelske personen hun kjenner, enken Sarah. De møttes på en strand i Nigeria, hvor Sarah var på ferie med ektemannen Andrew. Nå konfronteres begge med den dagen de så døden i hvitøyet, den dagen som forandret livet deres fullstendig. Romanen handler om ei ung jentes ustoppelige vilje til å skape seg et nytt liv.

Jeg slo opp Chris Cleaves kommentarer til boken og fant svar på to spørsmål jeg gjerne vil dele med deg:

Is the novel based on a true story?

No, but there’s one true story in particular that made me determined to write the novel. In 2001 an Angolan man named Manuel Bravo fled to England and claimed asylum on the grounds that he and his family would be persecuted and killed if they were returned to Angola. He lived in a state of uncertainty for four years pending a decision on his application. Then, without warning, in September 2005 Manuel Bravo and his 13-year-old son were seized in a dawn raid and interned at an Immigration Removal Centre in southern England. They were told that they would be forcibly deported to Angola the next morning. That night, Manuel Bravo took his own life by hanging himself in a stairwell. His son was awoken in his cell and told the news. What had happened was that Manuel Bravo, aware of a rule under which unaccompanied minors cannot be deported from the UK,»had taken his own life in order to save the life of his son«. Among his last words to his child were: “Be brave. Work hard. Do well at school.

Did you have a personal reason to write the novel?

Yes, there was a chance encounter that really shook me up. Around fifteen years ago I was working as a casual labourer over the university summer vacation, and for three days I worked in the canteen of Campsfield House in Oxfordshire. It’s a detention centre for asylum seekers – a prison, if you like, full of people who haven’t committed a crime. I’d been living within ten miles of the place for three years and didn’t even know it existed. The conditions in there were very distressing. I got talking with asylum seekers who’d been through hell and were likely to be sent back to hell. Some of them were beautiful characters and it was deeply upsetting to see how we were treating them. When we imprison the innocent we make them ill, and when we deport them it’s often a death sentence. I knew I had to write about it, because it’s such a dirty secret. And I knew I had to show the unexpected humour of these refugees wherever I could, and to make the book an enjoyable and compelling read – because otherwise people’s eyes would glaze over.

Boken handler om Little Bee fra Nigeria og Sarah fra England. De møtes på en strand i Nigeria hvor Sarah og Andrew er på ferie. Andrew mister lommeboken sin på stranden og Little Bee tar vare på sertifikatet hans. Når hun da kommer seg til England og blir, på grunn av en feil (eller rettere sagt en annen jentes bestikkelser), sluppet ut av interneringsleiren oppsøker hun Andrew og Sarah. Mer en det er det vanskelig å si uten å røpe for mye.

Little Bee og Sarah forteller sin historie i alternerende kapitler og vi får vite hva som egentlig skjedde på stranden, hvordan de føler om det som skjer rundt dem og deres individuelle kamp for et bedre liv. Det er en veldig sterk historie og en historie som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg anbefaler deg absolutt å lese denne boken! Boken skal også filmatiseres av BBC films med Nicole Kidman i rollen som Sarah.