God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Det blåser storm ute i dag og det uler rundt hushjørnene. Vi måtte ta en tur rundt huset og sjekke at det ikke lå noe løst noe sted. Det gikk ut advarsel om at man igrunnen ikke engang burde kjøre bil i dag. Men det gjelder mer for dem som bor høyere enn det vi gjør. Vi bor helt ved kysten. Jeg liker stormer når det er masse vind og regn og man kan være inn og lese. Jeg er ikke fullt så glad i dem når man må ut av huset. Selv om det er fascinerende å dra ned til sjøen og se på bølgene.
Jeg fikk melding fra biblioteket om at lånetiden var gått ut på ett par bøker. Så denne helgen har jeg tenkt å lese dem. Den første var Som man reder ligger man, en novellesamling av Margaret Atwood. Den andre er Odd Apocalypse av Dean Koontz fra serien Odd Thomas. Men jeg har enda ikke lest Odd Interlude, boken før det, og som er en sånn samling av mindre historier (amerikanske) forlag ofte gir ut for å tjene mer på en populær serie. Jeg har lest alle de andre i riktig rekkefølge og vil fortsette med det, så jeg fant Odd Interlude på Amazon.
Smakebiten kommer fra Som man reder ligger man. Sam er antikvitetsforhandlere kjøper opp conteinere på auksjon. En dag finner han dette:
Han skyver til side skjørtet på brudekjolen. Det er stivt, det rasler og knitrer i det. Det er mer bryllupssaker lenger inne: et lite nattbord med en diger bukett på, ombundet med et rosa silkebånd. Den består av roser mest, men er knusktørr. På den andre siden, bak det hvite skjørtet, står det et tilsvarende nattbord med en svær kake på, under et sånt kakelokk som de har på bakeriene. Det er hvit glasur og hvite sukkerroser på den, og et lite brudepar på toppen. Den er urørt.
Han får en veldig rar fornemmelse. Han klemmer seg inn bak kjolen. Hvis det han tror stemmer, bør det være champagne her: Det er det alltid i brylluper. Og ganske riktig. Her står det tre kasser av den, uåpnede […] Ved siden av står det flere kasser med høye champagneglass, likeledes uåpnet: av glass, ikke plast, god kvalitet. Og videre noen kasser med hvite porselenstallerker og en stor eske med hvite servietter, av tøy, ikke papir. Noen har lagret hele bryllupet sitt her inne. Et luksusbryllup.
Bak pappeskene står det noen kofferter – helt nye, matchende, kirsebærrøde.
Og bak der igjen, inne i det borterste, mørkeste hjørnet, er brudgommen.
og i dag får du servert litteraturrelaterte linker til alt mulig.
The event is real now, but once it’s then, its continuing reality is entirely up to us, dependent on our energy and honesty. If we let it drop from memory, only imagination can restore the least glimmer of it. If we lie about the past, forcing it to tell a story we want it to tell, to mean what we want it to tell, to mean what we want it to mean, it looses all reality, becomes a fake. To bring the past along with us through time in the hold-alls of myth and history is a heavy undertaking; but as Lao-Tzu says, wise people march along with the baggage wagons.
andre guttene og for å vise at han er mye sterkere enn den andre gutten tilkaller han en død person. Men i portalen som åpner seg kommer det også inn en skygge. Ettersom Spurvehauk slapp den inn, er det også hans skikkelse skyggen vil overta. Og Spurvehauk må foreta en lang, lang reise for å overvinne skyggen.
klarer Spurvehauk å sette henne fri.
hans. Men i tillegg til disse fire bøkene er det også utgitt to novellesamlinger fra samme univers; Tales from Earthsea og The Other Wind. De skal jeg lese på engelsk (de er ikke oversatt). Jeg har hatt disse bøkene på leselisten i evigheter og er glad jeg valgte å lese dem. Selv om bøkene er korte og derfor ikke heller inneolder lange utlegginger, så treffer de i sin enkelthet hjertet mitt som er så glad i fantasy.
Han var ikke negativt innstilt til arrangerte ekteskap, under gitte omstendigheter, slik som dette, kunne det være det mest praktiske, og på en reise slik som dette kunne være en fin ordning, hvis det var innsiktsfullt arrangert. Han mente at romantikk var betydelig overdrevet, dessuten var det høyrisiko forbundet med romantikk og ikke minst begjær – både helsemessig og i praktisk forstand. På en reise som varte så lenge som femtito år, kunne vi ikke risikere skilsmisser og høykonfliktproblematikk.
om maktmisbruk og datidens syn på sinnsyke. Hovedpersonen Else Kant (som kan leses som Amalie Skram) er søvnløs og revet mellom sitt kunstneriske kall og rollen som mor og hustru. Hun blir lagt på enerom, men skrikene og ropene fra andre pasienter holder henne våken om natten. Etter flere søvnløse netter er nervene frynset og hun ber om hjelp fra overlegen. Hun er likevel ikke en myk og føyelig pasient, men krever sin rett. Det tåler ikke overlegen og han gjør bevisst ting som han vet vil gjøre det verre for henne. Deriblant lyver han både for henne og mannen hennes og prøver å drive dem fra hverandre.
Så fort lyset i soverommet var slått av, kunne det høres en tusling og rasling i alle gårdsbygningene. Det hadde gått rykter den dagen om at den hvite premierånen gamle Major hadde hatt en merkelig drøm natten før og ville fortelle dyrene om det. […] Gamle Major (det var det de kalte ham, selv om han var blitt utstilt under navnet Willingdons Pryd) var så høyt respektert på gården at alle gjerne ga avkall på en times søvn for å høre hva han hadde å si.