Av alle ting i universet,
skulle eg altså bli meg;
umuleg å halde fast,
umuleg å beskrive,
i den eine augneblinken lykkeleg,
i den andre djupt ulykkeleg.
Av alle ting i universet,
skulle eg altså bli
ein så ubestemmeleg figur.
Eit mysterium,
nei ikkje ein gong eit mysterium,
for mysterium har djupner,
og eg har ikkje djupner.
Av alle ting i universet,
skulle eg bli
ein ubetydeleg poet som lagar ubetydelege vers
i eit ubetydeleg land,
i ein ubetydeleg verdsdel,
på ein ubetydeleg klode.
og likevel gjer det meg så uendeleg glad og trist
å vere meg.
~ Finn Øglænd
(Utgitt i samlingen; Dei penaste jentene på tv, 2008)

Det er på tide med en ny bitteliten titt på alt det rare og alt det fine en kan finne på internett. Overskriften min ble på engelsk denne gangen for vi har ikke noe slikt utrykk på norsk, internett veien høres ikke veldig bra eller spennende ut! Inspirasjonen min er som alltid
kanten.
