Category Archives: Krim

God krim lest i 2019 #1

04 tirsdag jun 2019

Posted by in Krim

≈ 5 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser svært mye krim i løpet av et år. Rett og slett fordi det er en sjanger som får meg til å slappe av og derfor leser jeg disse bøkene om kvelden etter jeg har lagt meg. Jeg har lest litt faglitteratur om krimsjangeren og der understrekes det at krim lager system av en hverdag som er vanskelig for oss å kontrollere. Det vil si at skurker blir tatt og dømt, og på den måten skapes det en rettferdig virkelighet som gir oss fred og ro. Jeg synes ikke krim er for blodig eller voldelig til å lese rett før jeg skal sove rett og slett fordi jeg ikke ser på det som virkelig, og bare en fantasi. Men det betyr også at jeg ikke leser “True Crime” bøker i denne settingen.

Hvit engel, svart natt av Jan Mehlum

Dette er den mest politiske boken jeg har lest av denne forfatteren. Hovedpersonen Svend Foyn kjører på et lite barn som ingen vet hvem er. Foreldrene blir etterlyst, men det eneste de finner ut er at barnet sannsynligvis ikke er norsk av fødsel. Barnet snakker ikke og politiet er usikker på om det kommer av et traume før ulykken eller selve ulykken. Foyn involverer seg på sin sedvanlige måte i denne saken. Både fordi han har dårlig samvittighet, selv om ulykken ikke var hans feil, og fordi han som vanlig ikke klarer holde seg unna en komplisert situasjon eller sak.

Foyn finner en gruppe mennesker som smugler flyktninger inn i landet og holder dem skjult. Og følger dette sporet til det ender på øya Lesvos i Hellas. Der besøker han flyktningleire og snakker endel med menneskene som kommer for å jobbe der som frivillige. Hele saken er utrolig komplisert og det er flere spor som henger så fast i andre spor at det nesten er vanskelig å følge med. En av personene som hjelper til med å skjule flyktninger er drept så Foyn prøver også å finne ut av den saken. Men boken er likevel meget god – det vi si selv om den er komplisert. Mehlum lykkes i å ta et sterkt standpunkt i forhold til flyktningsaken og vi får høre mye om hvordan flyktningene har det både på Lesvos ogg i Norge. Jeg likte det og det var selvfølgelig en grunn til at jeg likte boken.

Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 av Øistein Borge

Jeg skriver om Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 sammen fordi de har samme forfatter og hovedperson selv om sakene i hver bok blir avsluttet i slutten av boken. Bøkene er nummer to og tre av bøkene om politimannen Bogart Bull. Denne hovedpersonen har vært borte fra politiet en periode etter at kona og datteren hans ble drept av en han tidligere hadde satt i fengsel. Da han kommer tilbake blir han gjort til en politimann som skal reise ut av landet når det skjer ting med norske statsborgere. I den første boken vat han i Frankrike. I disse bøkene er han først i Nord Irland og så i Nederland.

I Det som aldri dør er Bogart i Nord Irland for å besøke morfaren. Mens han er der bir et norsk ektepar drept og Bogart blir satt i forbindelse med politiet. Han er med på etterforskningen, litt på siden av det politiet driver med. Historien tar oss til konflikten mellom protestanter og katolikker og vi får vite mye om Nord Irlands voldelige historie. I Jeg er nummer 13 drar Bogart til Amsterdam der en norsk utvekslingsstudent blir funnet drept i en park. Samtidig møter vi en mann som er født i Praha der han mister foreldrene tidlig. Og der han utvikler seg til seriemorder.

Begge disse bøkene er bra og fornøyelige. Det er et interessant grep å plassere hovedpersonen i et nytt land i hver bok. Det gjør det mulig å fortelle mye om tidligere historie eller samtidshendelser uten at det blir gjentakelser. Jeg anbefaler å lese bøkene i rekkefølge siden historien om Bogart Bull er en viktig detalj.

Alle disse vakre løgnene – Peter Swanson

Denne boken er egentlig en thriller og ikke en krim. Forskjellen på de to er at en i en krim følger en etterforskning. Harry går på college, men rett etter han har tatt sin siste eksamen får han telefon om at faren hans har vørt utsatt for en ulykke. Stemoren hans Alice hjelper han med alle detaljene i det som må gjøres etter et dødsfall. Men samtidig legger hun an på han og det forvirrer han (denne detaljen kunne jeg vært foruten. At han blir fristet mer enn hva hun gjør). Vi får også høre historien til en kvinne. Hvordan hun vokser opp og dreper moren sin for å kunne være i et forhold til stefaren. Harry møter en annen kvinne han også blir betatt av og som viser seg har vært farens elskerinne. Så det er dukket for mange forviklinger.

Dette er en spennende thriller. Spesielt bakgrunnshistorien gir en grøss nedover ryggen i forventning om hva den kan utgjøre for Harry. Historien er rimelig enkel selv om det er mange forviklinger. En skjønner etterhvert at noen av de litterære grepene er nettopp det og forstår hvem som må stå bak mordet, som etterhvert blir mordene. Tror man. Slutten er likevel meget overraskende.

Bristepunktet – Belinda Bauer

Belinda Bauer skriver god krim og dette er ikke noe unntak. Bristepunktet ble til og med nominert til Booker-prisen i 2018. En mor med sine tre barn i bilen får motorstopp. Hun går avgårde for å finne hjelp og etterlater ansvaret for de to minste barna til elleveåringen Jack. Men moren kommer ikke tilbake og blir senere funnet drept i veikanten.

Far til barna begynner å drikke og etter en periode forlater han de alene. Jack er redd barnevernet skal splitte dem, så han fortsetter å ta seg av de to yngste. Det har gått tre år senere og barna holder fortsatt sammen. Jack finansierer tilværelsen som tyv. Han bryter seg inn i hus og henter ut ting han selger videre til en søt heler. Men han overnatter også i husene, i et fortvilet forsøk på å late som han har et normalt liv. Politiet leter etter denne tyven, og selv om de er ikke det mest kompetente politiet jeg har møtt i en krim så klarer de få tak i Jack. Men før det dukker kniven som drepte moren opp på mystisk vis og det er helt klart noe mer som foregår.

Bristepunktet er meget bra, slik all krim av Belinda Bauer er. Den er full av humoristiske detaljer som gir et litte pustehull fra det skumle og spennende. Ikke minst er de to hovedpolitimennene karikaturer som kan gi leseren en god latter.

Her er det mye å lese, både av krim og thriller. Bøkene jeg har tatt med har jeg fått av forlagene, men jeg skriver ærlig og uten bindinger på innhold. Hvit engel, svart natt har jeg fått av Gyldendal, Det som aldri dør og Jeg er nummer 13 av Font og Alle disse vakre løgnene og Bristepunktet av Cappelen Damm.

Høstmørke av Jean-Louis Adorsen

27 onsdag jun 2018

Posted by in Bøker, Krim

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , ,

Høstmørke er en indie-krim skrevet av Jean-Louis Adorsen. Forfatteren er født i Frankrike men vokste opp i Norge. Han har jobbet i Aftenposten og drevet med amatørfilm og fotografering.

Høstmørke er spesiell idet at den har flere jeg-personer. Kapitlene skifter synsvinkel mellom dem, og det tar noen kapitler før man helt har grep om denne vekslingen. Men det står likevel frem en hovedperson. Thomas Vestmark er journalist i kulturseksjonen til avisen Søkelyset. Han er i femtiårene, bor alene og er forelsket i en kollega. (Det har han vært i femten år). Han fremstår som en oppegående person, men kanskje noe tafatt på kjærlighetssiden.

På vei fra vestlandet møter han Sara. En sytten år gammel jente som har rømt hjemmefra, hun haiker og skal til Oslo. Thomas tar henne med, men etterhvert tilbyr han henne også å bo i leiligheten hans mens hun er i Oslo. Der svikter sannsynligheten litt for meg. Jeg synes det er svært usannsynlig at han bare skal la henne bo hos seg, ikke minst fordi hun bare er sytten. Det ville vært mer naturlig å ta kontakt med foreldrene hennes. Men Sara tilfører datakunnskap til romanen, noe den har bruk for senere i handlingen.

Etter en jobbfest blir en journalist i avisen drept. Det blir satt i gang etterforskning, og romanen får flere jeg-personer i politietterforskere. Morderen er også en av jeg-personene. Etterforskningen og Thomas og Saras del i den er svært spennende og jeg ble revet med av historien. Det dukker opp noen scener jeg gjerne skulle vært foruten, med incest og en naken Sara. Men ser en bort fra det, så synes jeg dette var en meget godt skrevet roman.

Høstmørke er virkelig spennende og etterhvert ble den skiftende synsvinkelen en fengende del av boken, det var interessant å få flere personers syn på det som hendte. En blir revet med i å prøve å avsløre hvem morderen egentlig er. Romanen er en indie-roman, det vil si at forfatteren har gitt den ut selv. Han skriver i et etterord at han sendte den til ti forlag først. Jeg synes egentlig det er rart ingen plukket den opp.

Høstmørke har jeg fått av forfatteren.

Krim lest i 2018 #2

16 onsdag mai 2018

Posted by in Bøker, Krim

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , ,

Jeg har lest mer krim dette året enn jeg har fått skrevet om, så derfor lager jeg til noen samleinnlegg hvor jeg kan få sagt litt om hva jeg synes om hver bok.

Alle kan drepe – Jørgen Brekke

Alle kan drepeJørgen Brekke har etablert seg som en solid krimforfatter, og bøkene hans om Odd Singsaker har beholdt både spenningen og intrigene fra de første bøkene. Singsaker er gift med amerikanske Felicia og i Alle kan drepe får de sin første datter. Å løse mordsaker samtidig som man har en nyfødt er en utfordring og Singsaker tenker på å pensjonere seg. Som vanlig blir han veldig opptatt av saken han skal løse og har heldigvis en forståelsesfull kone.

Vi følger to tidsperioder i denne boken, nåtiden og sommeren 1992. Fem ungdommer jobber på et aldershjem i Norrtälje den sommeren og vi følger dem gjennom sommeren. Hver av ungdommene har sine egne kapitler. Så her må man holde tungen rett i munnen og alltid lese i overskriften hvem som snakker. Den ene av ungdommene, Selma, skriver på en mordroman og mener at en av ungdommene kommer til å bli drept.

Det er lettere å følge historien i nåtid. Det begynner med at en forfatter får et stort gjennomslag med en krimroman. Det er hans første krim etter en rekke romaner og det blir en sensasjon av det. Tidlig i boken blir det også funnet et lik som mangler øynene. Dette er en fin politi-krim, der livet må balanseres med arbeidet selv om man er typen som blir litt besatt av å finne løsninger. En fin og spennende krim.

I de beste sirkler – Lene Lauritsen Kjølner

I de beste sirklerKjølner skriver det man kan kalle koselig krim, eller krim uten blod og grove beskrivelser. Bøkene handler om privatdetektiv Olivia Henriksen som bor på en fiktiv øy utenfor Tjøme. Hun løser både små og store saker, og i I de beste sirkler blir hun engasjert av en bonde som vil finne ut hvem som har laget kornsirkler i åkeren hans. I tillegg havner hun innenfor i et miljø som vil beskytte hule-eikene i Vestfold. (Som er en reel sak).

Den første natten Olivia spaner på åkeren dukker det opp en kornsirkel mens hun sover og midt i den finner hun en død mann. Kjæresten hennes, som er politi, bruker å være den hun snakker med i politiet. Men han er på safari med sønnen så hun må forholde seg til sjefen hans, som er mye strengere med informasjon. I tillegg jobber hun på hotellet på øya for å hjelpe en venninne og der er det en politisk konferanse med mennesker som har sterke meninger om utbygging og miljøvern.

I de beste sirkler er hyggelig, varm og spennende. Den legger stor vekt på personbeskrivelser og det er noen av karakterene som henger igjen hos en på grunn av beskrivelsen. Det skjer mord, men som Agatha Christie legger mennesker seg fint ned og dør, man hører ikke noe om blod eller får beskrevet mordhandlingen. Det gjør Kjølners krim mye mer tilgjengelig for dem som ikke leser krim til daglig.

Svart som ravnen – Ann Cleeves

Svart som ravnen Jeg så TV-serien Shetland til påske. Det er en serie jeg synes er virkelig fin. Så etterpå gikk jeg på biblioteket og lånte Svart som ravnen, som er første bok i serien TV-serien er basert på. Vi møter politimannen Jimmy Perez som egentlig er fra Fair Isles, noen øyer som ligger mellom Shetland og Orkneyøyene. Han er en stille og rolig politimann som tar hensyn til dem han snakker med. Og som derfor også får vite mer. Men når det skjer mord på Shetland må det komme en politietterforsker fra Inverness å lede saken. Denne politimannen heter Taylor, og er Perez sin rake motsetning. Rask og arrogant når han ikke helt frem til befolkningen på Shetland.

En ung jente blir drept og saken settes raskt i sammenheng med en forsvinning for flere år siden. Den gangen ble den gamle mannen Magnus Tait mistenkt, men ikke siktet siden de ikke kunne bevise noe. Det er Fran Hunter som finner liket, hun blir etterhvert en betydningsfull person i bøkene.
Perez og Taylor intervjuer folk i flere omganger og det er denne type etterforskning det satses på i bøkene. Siden historiene er oppdaterte og moderne må det satses på blodprøver og DNA i tillegg. Men det er først og fremst pratingen som fører frem til morderen.

Dette gjør Svart som ravnen ganske stille og rolig. Det er ikke mye action, men boken er likevel svært spennende.

Hvite netter – Ann Cleeves

Hvite netterHvite netter er selvfølgelig svært lik Svart som ravnen. De handler begge om Jimmi Perez, han har nå blitt kjæreste med Fran Hunter. Hun er kunstner og skal ha en stor utstilling sammen med den lokale, godt kjente, maleren Bella Sinclare. Men noen saboterer utstillingen, og rett etterpå blir en mann som laget et opptrinn funnet hengt i et naust i nærheten. De konkluderer snart med mord, og da må Taylor komme fra Inverness igjen.

De to politimennene er virkelig ikke blitt noe likere hverandre. Men de har blitt venner, så de klarer å samarbeide bedre enn før. Men når det viser seg at mordofferet egentlig er fra West Yorkshire er det Taylor som tar veien til England for å etterforske saken fra den vinkelen.

Som i Svarte som ravnen er dette en mordhistorie hvor løsningen først og fremst kommer gjennom å snakke med mennesker. Perez ringer sakte men sikkert inn hvem morderen må være. De må sendes avgårde noen DNA prøver, men løsningen kommer før de har fått svar på dem. Jeg liker virkelig godt disse bøkene og er allerede i gang med den tredje.

Krim lest i 2018 #1

10 torsdag mai 2018

Posted by in Bøker, Krim

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest mer krim dette året enn jeg har fått skrevet om, så derfor lager jeg til noen samleinnlegg hvor jeg kan få sagt litt om hva jeg synes om hver bok.

Jaget – Eystein Hanssen

I Jaget har Eystein Hanssen tatt opp flyktlingeproblematikken både i Norge og i Libya. Det dukker opp et lik i vannet i Bjørvika, men ingen vet hvem han er. I et samarbeid med PST og E-tjenesten dukker det frem krypterte mobilmeldinger, terror og samarbeid, eller mangel på samarbeid, med USA om en fengslet amerikaner i Norge. Samtidig møter vi en mor og hennes to barn i en flyktningeleir i Libya. Moren har en søster i Norge og terrorister utnytter dette til å få en ung gutt til å begå en terrorhandling. Det vil si at de presser ham til det. Samtidig som morens datter blir mishandlet av de samme terroristene. Det er et mørkt bilde av flyktningeleiren Hanssen presenterer og vi blir glad når de får plass på en båt for å ta seg over Middelhavet, men er usikre på om de vil nå over.

Hanssens bok er politisk samtidig som den er en underholdende krim. Slik hans bøker har vært mens han har skrevet om politietterforskeren Elli Rathke. Jan Nereng er også med, om i en annen jobb. Elli har fått barn og er avhengig av morens hjelp når ektemannen drar på oppdrag i Afrika, og det forholdet er heller ikke uten konflikter. Elli har en travel og tøff hverdag, men er også en meget tøff dame. Dette er like god krim som de foregående bøkene om Elli.

Forliset – Frode Ganhus

Det er fryktelig trist at Granhus døde så ung, men det er svært gode bøker han etterlater seg. Det har blitt fem bøker om politimannen Rino Carlsen i Lofoten.
I Forliset er det vinter og sprengkulde da det dukker opp en tønne med et lik i. Den er frosset fast i isen utenfor en øy med bare ett par hus på. Blant annet en etterverninstitusjon for kvinner. Rino Carlsen etterforsker det som viser seg å være et mord, men som man ikke helt kan tidfeste, og knytter det sammen med et forlis for lenge siden. Ikke det at tønnen er derfra, men mannen var en av dem som forliste- To andre av mannskapet på båten døde i forliset. I begynnelsen er det ingen mistenkte, men litt etter litt finner Rino et mulig motiv. Vi følger samtidig en mann som opplever en forvirrende tid på det han tror er sykehuset, men som viser seg å være noe helt annet.

Jeg liker veldig godt Frode Granhus bøker. De skildrer både livet i Lofoten og i Bodø, samtidig som de tegner et rimelig realistisk bilde av politimannen og etterforskningen. Rino Carlsen har et liv utenfor jobben, med blant annet en sønn som denne gangen er involvert i en mishandling og en kjæreste han skulle ønske han kunne møte oftere. Også den gamle lensmannen får plass, selv om han nok er mer glad i å være pensjonist enn han var i å være lensmann.

Krittmannen –  C.J. Tudor

Krittmannen er kanskje mer en thriller enn en krim. Det vil si at det har skjedd et mord, men boken har ikke struktur som en etterforskning. Istedenfor følger vi en mann som forteller om da han var barn og var med på å finne den drepte. Etterhvert som fortellingen hans skrider frem skjer det mord også i nåtid.

En gruppe barn opplever en ganske vanlig sommerferie. Hovedpersonen har noen samtaler med en lærer og han forteller at han selv som barn tegnet krittfigurer på asfalten. Vennene begynner å tegne krittfigurer utenfor husene til hverandre for å sende beskjeder og det fungerer bra til storebror til en av guttene forstår figurene og lurer en av dem ut, slik at han kan mishandle ham. Så fører krittfigurene dem til liket av en jente.

I nåtid får hovedpersonen brev med en “hangman” og krittbiter i posten, og forsøker å finne ut hvem som står bak brevet. Han lever et rimelig ensomt liv og det er mordene og de få menneskene han har rundt seg som etterhvert får størst betydning.
Krittmannen er en spennende og noe anderledes thriller. Det er vanskelig å få grep om hva som egentlig har skjedd før boken selv vil fortelle det. Men den “lengselen” en har til oppklaring driver boken fremover.

Og dermed var det ingen – Agatha Cristie

Og dermed var det ingen het før Ti små negerbarn. Men da Aschehoug ga ut boken på nytt i 2009 ble tittelen forandret. Det gjør at om du har lest boken med den gamle tittelen er den helt den samme som den nye. Det er ikke med noen av Christies berømte detektiver i denne boken. Istedenfor er det en gruppe på ti personer som blir lokket til å feriere på en liten øy. De har alle fått ulike brev fra noen som de tror de kjenner som inviterer dem til øya. Men da de begynner å undersøke det, så viser det seg at brevene er falske.

De ti personene blir snart en mindre, osv. etterhvert som noen myrder en og en. Selve mordene er ganske utkrøpne og utført med knivskarp presisjon. Men det virker helt umulig å finne ut hvem morderen er. Som vanlig i Christies bøker skjuler hun spor under spor og gjør det svært innviklet å finne ut hvem morderen er. Likevel, eller kanskje derfor, er bøkene hennes meget gode.

Istider – Fred Vargas

Fred Vargas er en av mine favoritter blant krimforfatterne. Jeg har lest hele serien hun har skrevet om førstebetjent Adamsberg. I Istider blir det funnet en kvinne død i badekaret og en regner nokså fort med at det er selvmord. Men så finner en politimann et symbol skrevet på kanten av et skap på badet. Politiet ringer Adamsberg, og selv om de ikke finner ut noe mer om kvinnen så ber Adamsberg politiet si fra til ham om de finner flere slike symbol. Litt senere dukker symbolet opp ved siden av nok et lik. Det eneste felles de to har er at de begge var på en reise til Island for ti år siden. Senere blir det flere lik og også en annen fellesnevner. Orene var alle medlemmer av en forening hvor de fremfører Robespierres taler i fullt kostyme (En meget forhatt mann i Frankrike).

Som vanlig er Varges bøker meget underholdende og også veldig innviklede. Det er ikke lett å finne noen morder, men Adamsberg og kollegene hans har sine meget utradisjonelle metoder til å finne frem i jungelen av vitneforhør og mangel på bevis. Det er spennende å følge den røde tråden, samtidig som jeg alltid føler jeg lærer noe i disse bøkene. Denne gangen om Frankrikes historie. Bøkene til Fred Vargas anbefales!

Magdalenahuset av Rita Aslesen

14 onsdag mar 2018

Posted by in Bøker, Krim

≈ Leave a Comment

Tags

, , , ,

Jeg har lest Magdalenahuset, som er en virkelig god krim skrevet av Rita Aslesen. Den kommer ut på Publica 12. april i år.

Renate Minde er politi i Bergen og har nettopp blitt skilt fra mannen sin. Hun befinner seg på et sårbart sted i livet da hun får telefon fra tanten sin i Mandal. Fortvilet ber tante Magdalena henne komme til Mandal med en gang. Drevet av dårlig samvittighet for ikke å ha besøkt tanten på lenge får Renate fri på jobb og drar til avgårde. Vel fremme finner hun tanten overfalt utenfor huset. Det blir starten på en etterforskning rundt hva som har skjedd med henne.

Bekymringen landet som et frø i varm og fuktig jord, det vokste i rekordfart.

Renate vokste opp i tantens hus; Magdalenahuset i Mandal, men etter at moren tok livet av seg da Renate var 18 har hun ikke ønsket å være der så mye. Det er et hus med både gode og vonde minner, de vonde ønsker hun å holde avstand til. Etter overfallet på tanten kommer mye tilbake. Renates finner gamle brev og går tilbake i historien for å prøve å forstå. Politiet etterforsker også, men det er først og fremst Renates undersøkelser vi følger.

Nå må hun ta tak i både minnene og spørsmålene rundt hva som har skjedd med tanten. I tillegg blir en skotsk kvinne, som var i Mandal for å fortelle hemmeligheter om sin oldefar, drept. Han hadde et stort sommerhus som heter Risøbank, i Mandal, før andre verdenskrig. Dette er et virkelig hus i Mandal og lorden en mann som har levd. Ryktene går om en skatt han etterlot seg der, men de fleste tar det for en vandrehistorie. I Mandal møter Renate den hyggelige politimannen Trond Kleven og sin kusine Liv. I tillegg har hun noen naboer vi får høre mer om og en hyggelig bibliotekar.

Boken begynner med en prolog der noen må dra fra Mandal i hui og hast før krigen. Men vi får ikke vite hemmeligheten bak i klare ord. I det hele er Aslesen flink til å legge igjen spor både i prologen og i resten av historien. Mistanken dras i en retning, men så får vi vite noe nytt og begynner å lure på om ikke det heller er en annen som er skyldig. Jeg klarte ikke gjette slutten, og det tror jeg ikke heller du vil. Samtidig er ikke slutten urealistisk, det er mye som faller på plass. Gjennom boken hører vi stemmen til morderen, han er frustrert og drevet. Vi prøver å gjette hvem det er, men så snart en tror en har løst det kommer det opplysninger som ikke stemmer helt med det en tror.

Aslesen har et nydelig språk. Jeg har notert meg flere setninger jeg virkelig likte. Samtidig legger hun til små detaljer som gjør at man helt klart ser for seg det hun beskriver.

Frisk høstluft ség i jevne drag inn mot sengen, luften gav bevegelse til de hvite bomullsgardinene. De snodde seg dovent langs blendingsgardinen og nedover den lysegrå panelveggen.”

“… hentet favorittkoppen merket “Verdens beste farfar” og slapp oppi en sukkerbit fra den lille porselensskålen med lokk som stod i vinduskarmen.

Ofte når jeg leser krim er det drivet og jaget på en løsning som blir det viktigste, men i denne boken er setningene like viktige. Magdalenahuset er virkelig spennende men også veldig vakker. Det poetiske språket tilfører en ekstra dimensjon til boken. Jeg håper virkelig dette er første bok i en serie. Jeg har lyst til å lese mer om Renate Minde og jeg har lyst til å lese mer av forfatterens særpregede språk. Aslesen har heldigvis lagt inn i historien detaljer som gjør at en mistenker hun vil skrive flere bøker, i hvert fall håper jeg at det er det hun vil.

Magdalenahuset er Rita Aslesens debutroman, og en skikkelig god debut. Historien er fra Mandal der Aslesen bor (ikke så langt fra der jeg bor) og det merker man. Både har hun kjærligheten til småbyen og hun tilfører lokale detaljer, om noe omskrevet. Som Edgars bakeri i Mandal som har blitt til Edwins bakeri i boken. Der, på bakeriet, er hovedpersonen ofte og en kan bli sulten av mindre enn noen av beskrivelsene. Spesielt fikk jeg lyst på horn med ost og skinke og piffi, varmet i mikrobølgeovnen. Det er det lenge siden jeg har spist.

Jeg anbefaler Magdalenahuset både for spenningen og for språket. Dette er en forfatter å holde øye med.

… at lokalavisen hadde så lite lesestoff at om man kastet den opp i været, rakk man å lese innholdet mens den dalte ned mot bakken.

Jeg har fått Magdalenahuset av Forlagshuset Vest.

Killerinstinkt av Thomas Enger

30 lørdag sep 2017

Posted by in Barn/Ungdom, Krim

≈ 5 Comments

Tags

, , , ,

Killerinstinkt er skrevet av krimforfatteren Thomas Enger. Den er en krim for ungdom og tangerer med det både de fem kriminalromanene til Enger (Skinndød, Fantomsmerte, Blodtåke, Våpenskjold og Banesår). Men også ungdomsboken Den onde arven. Den siste er en av mine favoritter blant ungdomsbøkene, men jeg liker også godt kriminalromanene.

I Killerinstinkt møter vi Even Tollefsen. Hele historien blir fortalt som et rettsdrama og det er Evens vitneforklaring som gir oss historien. Med en gang får vi vite at det er Evens eks-kjæreste Mari og en gutt som heter Johannes som blir funnet drept inne på den videregående skolen. Det var revy på skolen kvelden før de blir funnet men Even var ikke der. Mest fordi han var så langt nede på grunn av bruddet med Mari.

I løpet av historien møter vi Evens bror og mor, onkel og morens kjæreste. Faren ble drept i en bilulykke da Even var liten. Så nå er det farens bror som er mannen Even tyr til når det kniper. Han har også tre gode venner. Men jeg tror Even er innom alle disse i sine mistanker om hvem som er morderen. Det er nemlig Even som er etterforskeren i boken. Politiet er der og Even snakker med dem mange ganger, det samme gjelder en journalist som er far til en av Evens bestekompiser. Men det er Evens tanker om hva som er skjedd som bærer historien. Det er sin egen etterforskning han forteller om i vitneavhøret.

Dette er en god og solid skrevet kriminalroman for ungdom. Den er meget spennende og medrivende. En føler med Even i tapet av kjæresten og i fortvilelsen over at hun ikke ville snakke med han om bruddet. Han drives frem av sitt eget spørsmål og drar oss med seg. Dette er en ungdomskrim, men kan meget godt leses av voksne. Jeg klarte ikke se hvem som er morderen fra starten og det tror jeg ikke du heller vil. Det er en skikkelig god “whodunnit”.

Killerinstinkt fikk jeg på Kagges høstmøte.

Guden av Jørgen Jæger

12 tirsdag sep 2017

Posted by in Krim

≈ 9 Comments

Tags

, , , , ,

Guden er skrevet av den kjente bergenske kriminalforfatteren Jørgen Jæger. Den er bok nummer ti i serien om Ole Vik. Jeg har ikke lest de aller første bøkene, bare de fire siste. Men det må jeg gjøre. Jeg synes de fire siste bøkene har gitt meg glimrende lesestunder i sterk spenning.

I Guden er vi tilbake i Fjellberghavn og møter straks en stor terrorhendelse. Noen har satt en dumper foran garasjen på politihuset, samtidig som en Volvo sperrer ytterdøren. Politiet får en telefon hvor det hevdes at bilen og dumperen har bomber i seg, så politiet må bli hvor de er. Snart høres det skudd fra torget der folk er samlet for å høre ordføreren og reiselivssjefen komme med en kunngjøring. Cecilie og politibetjenten Jostein Vågenes rappellerer ned fra et vindu, nesten samtidig som de kan høre det smelle i banken. Noen har sprengt minibanken!

Dette blir en stor og komplisert etterforskning. Ole Vik er ikke lenger lensmann, han har startet sitt eget firma. Men da samboeren hans, politistasjonssjef Marte Mellingen er en av dem som blir skutt på torget har han fire barn å ta seg av. Så det blir ikke noe jobbing. De drar også frem og tilbake til sykehuset for å besøke henne, men hun er sterkt skadet og i koma. Ordføreren er også skutt, og Cecilie og Kripos, som har kommet for å hjelpe, prøver å etterforske både terroraksjonen og å se på om noen kunne ha grunn til å late som dette var en terroraksjon for å ramme ordføreren.

Cecilie ble sykemeldt i sist bok og det er bare så vidt hun har kommet seg i jobb før hun får slengt alt dette i fanget. Men Kripos kommer med en ny politistasjonssjef; Petter Engh, noe som tar mye fra Cecilies skuldre. Jostein er ved Cecilies side og man kan ane at det er en tiltrekning der som kanskje kan utvikle seg. Men samtidig er alt som skjedde med den tidligere samboeren hennes sterkt til stede for Cecilie.

Litt etter litt samler politiet bevis på overvåkingskamera og hos vitner. Det blir klart at noe kan ha sammenheng med spillavhengighet og vi leser innimellom tankene til en person som tydelig er spillavhengig. Men ingen kunne forestilt seg det intrikate og fantastiske historien Jæger har skapt i Guden. Her har du spenning i alle former, fra terror til kidnapping til russisk mafia. Selv om en prøver så godt en kan klarer en ikke overliste Jæger og hvor godt han har gjemt sporene i historien. Jæger er veldig dyktig til å få flettet inn flere historier i hovedhistorien og å holde trådene stramt i hånden til siste slutt. Bøkene er skikkelig actionfylte, samtidig som Jæger unngår å beskrive mordofre og lignende med blod og utbroderte skader. Jeg hadde Monster som klar favoritt blant Jægers bøker, men den ble overgått av Guden. Her er et utrolig mye å glede seg til!

Guden har jeg fått av Juritzen.

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #2

08 lørdag jul 2017

Posted by in Krim

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Bro, bro brille av M. J. Arlidge

Bro, bro brille er den andre boken om politietterforsker Helen Grace fra Southampton i England. Jeg har de 2 neste bøkene og, men har ikke kommet så langt som å få lest dem. Det er ikke på grunn av at de ikke er gode nok, men bare at jeg har så mange bøker jeg har lyst til å lese.

Helen Grace må etterforske en sak der horekunder finnes brutalt drept i et horestrøk. Drapene skjer i den mørkeste og fattigste delen av byen, men mennene er “vanlige” menn med gode liv og familie. Det er klart at det er noen som angriper det at de svikter denne familien. Men ligger det mer bak?

Helen Grace blir satt på sidelinjen fordi hun involverer seg for personlig, men det hindrer henne ikke i å fortsette etterforskningen. Hun er en røff kvinne som forventer mye av kollegene og seg selv, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav Og slik det er i alle krimbøker med en suspendert politietterforsker så er det hun som til slutt finner seriemorderen. Jakten på denne morderen er spennende og fartsfylt. Noen ganger møter de blindveier, men sakte men sikkert sirkler de seg inn på riktig person. Jeg anbefaler både den første boken om Helen Grace; Elle Melle, og jeg vil fortsette å lese denne serien.

Speilenes bok av E.O. Chirovici

Speilenes bok kom ut dette året og er skrevet av rumenske E.O. Chirovici. Den er Chirovicis først bok på engelsk og et allerede solgt til 18 land. Agenten Peter Katz får tilsendt deler av et manus fra en forfatter som kaller seg Richard Flynn. Manuset har tittelen Speilenes bok og handler om Flynns tid ved Princeton universitetet på åttitallet. Den handler om Flynns store forelskelse og om hans arbeid hos den berømte professoren Joseph Wieder. Jenta han er forelsket i er Wieders protege og han blir tatt inn i varmen på grunn av henne. Jobben hans blir å alfabetisere bøkene til Wieder og han får en nøkkel så han kan komme og gå som han vil.

Etter en stund blir Wieder drept og mistanken faller på Flynn. Men politiet, og detektiv Roy Freeman, klarer ikke bevise noe. Nå tror Katz at Flynn vil bruke boken til å tilstå det han har gjort. Katz drar til Flynn for å få resten av manuset, men da han kommer frem er Flynn død. Katz leier seg en gravejournalist for å finne sannheten om mordet og sammen med politimannen Roy Freeman, som nå har fått alzheimer prøver de å løse det 20 år gamle mordet.

Dette er en “whodunnit”, selv om det bare er i den siste delen av boken de leter etter morderen. Den første delen er nødvendig for å lage historien og for å få deg til å prøve å finne morderen selv. Skikkelig smart gjort og bygget opp. Jeg håper vi får flere bøker fra Chirovici.

Det blå barnet av Eirik Husby Sæther

Det blå barnet er den fjerne kriminalromanen til politietterforsker Eirik Husby Sæther. Han jobber på kriminalvakta i Oslo og ser baksiden av byen hver dag. De to første bøkene hans, Lobotomisten og Heksedoktoren fulgte en ung og hjernevasket gutt gjennom Nordmarka til Sør-Amerika. Mens Judaskysset, og denne siste boken har handling fra Oslo og kriminalvakta.

Hovedpersonen er Mikael Wulf, og han tilkalles ved brå død, likfunn og voldtekter. I Judaskysset ble vi også kjent med hans narkomane fosterbror William som kom litt for nærme et mord. Men i Det blå barnet har William blitt bedre. Nå er det moren sin Mikael må ta seg av. Hun har fått alzheimer og han må flytte moren sin til lukket avdeling på aldersheimen. Han besøker moren mens hun sover og ser blod på puten hennes som må være fra den som hadde rommet før henne. Det gjør ham nysgjerrig og han begynner å gå aldershjemmet nærmere i sømmene. Samtidig er moren veldig opptatt av det blå barnet og han forstår det er noe i fortiden han må finne ut av.

Samtidig forteller denne boken om fortiden i Mikals familie. Om livet på spinneriet i Kristiania tidlig på 1900-tallet. Om voldtekt, barnefødsel og det blå barnet. Forfatteren sier selv at “poenget med boken er å vise arv og hvordan fortid påvirker fremtid, og at valg kan få ringvirkninger utover vår egen levetid“. Han fortsetter med “Jeg tror faktisk at DNA styrer ganske mye av hvem vi er, og det kommer jo fra foreldre. Personlighet og styrker og svakheter er også DNA … Men mennesker kan også selv gjøre forandringer i sitt eget DNA ved adferd, og gi noe bedre videre til sine barn.”

Jeg synes bøkene til Sæther blir bedre og bedre. De to første var grusomme og mer thrillere, mens Judaskysset viste det ekle og grusomme med livet til en narkoman i Oslo. Det blå barnet er original, det vil si med en historie jeg ikke har hørt før, samtidig som Sæther skriver godt og nært og medrivende.

Naboparet av Shari Lapena

Naboparet er en psykologisk debutthriller skrevet av den canadiske advokaten Shari Lapena. Den er noe så sjeldent som en thriller som er spennende helt fra først kapittel, i motsetning til mange thrillere som ikke blir skremmende/spennende før på slutten.

I Naboparet møter vi Anne og Marco som lar sin seks måneder gamle datter bli igjen hjemme i sengen mens de går til naboene og spiser middag. De ser til henne hver halvtime, men likevel er det noen som klarer å stjele henne. Politiet kommer og letingen er i gang, men de finner ingen svar. Annes meget rike foreldre er også der for å hjelpe dem og de utlyser en dusør. Politiet vender seg etterhvert til foreldrene og tror først det er den ene og så den andre som har drept henne. Også naboene de var til middag hos blir mistenkt.

Denne thrilleren er nådeløst spennende, det er en liten baby som er borte, et barn som ikke kan klare seg selv og igjen sitter en sønderknust mor og skal takle at hennes lille jente er borte. Du føler så med foreldrene at det river og sliter i deg. Politiet graver frem alt gammelt grums de kan og ekteparet lærer nye ting om hverandre og naboene, men det hjelper dem ikke å finne babyen. Dette er en meget god thriller, som ligner litt i stilen på Piken på toget. Anbefales.

Sporvekslingsmordet av Hans Olav Lahlum

Jeg har lest alle bøkene til Lahlum, og Sporvekslingsmordet er åttende boken om politietterforskeren Kolbjørn Kristiansen (K2) og hans unge og lynende intelligente venninne Patricia jeg leser. Hun har hjulpet K2 å løse alle mord vi har vært borti i de syv foregående bøkene, men denne gangen er det knute på tråden og K2 må gjøre mer av jobben selv. De to ble kjærester, men det er tydelig det ikke fungerer, og K2 har funnet seg en ung bibliotekar.

I Sporvekslingsmordet er det en ung skiløper som blir drept i sporet under en konkurranse. Det er misvisende spor på åstedet og politiet står ganske fast. Politiet prøver å grave i historien til det unge mordofferet. Men dess mer K2 finner ut om henne dess mer føler han det er ting ikke vet. Hun var et adoptivbarn, og det er vanskelig å finne ut hvor hun kommer fra. Lahlums historier handler alltid om 60- og 70-tallet og han fletter inn historiske hendelser fra den tiden. Men denne gangen må K2 også se på et uoppklart drap i Oslo i 1941 og en forsvinning i Østfold i 1956.

Lahlums bøker er ekte “whodunnit” med det psykologiske puslespillet arvet fra Agatha Christie. De er nydelige som kontrast til bøker med blod og gørr, som er en ganske vanlig del av norsk krim. Lahlum gir oss  en pause fra de groteske bildene og en sjanse til å bruke hodet og løse den innviklede saken han presenterer.

Ultimatum av Anders de la Motte

Ultimatum er en krimthriller skrevet av den kjente svenske forfatteren Anders de la Motte. Han skriver sterke bøker hvor han avslører baksiden ved det svenske samfunnet og maktkampen blant både politikere og forretningsmenn. Ultimatum vant prisen for beste svenske krim i 2015.

Regjeringspartiet er på kurs og har en avslappende kveld med noen drinker da de finner en kvinne drept på utsiden. Politietterforsker Julia Gabrielssons får saken men noen har gjort alt de kan for at den unge kvinnen ikke skal kunne bli identifisert. Politimannen David Sarac som er i en ulykke og mister hukommelsen i MemoRandom (som er boken før denne). Han er innlagt på en klinikk med høy sikkerhet, men gjemmer sovetablettene sine og planlegger å rømme. Så får han et mystisk besøk av en person som kan gi han noe. Gabrielsson leter også etter Sarac, men blir så involvert i saken sin og det hun finner ut at det blir vanskelig å skille det som er rett og galt.

De la Motte skriver utrolig bra. Ultimatum er spennende og har et sterkt driv. Jeg vil likevel anbefale deg at begynner med MemoRandom. Det forklarer en del ting og gir deg en ny dybde i Ultimatum.

Jeg har fått Bro, bro brille av Vigmostad & Bjørke, Speilenes bok, Sporvekslingsmordet og Det blå barnet fra Cappelen Damm, Naboparet fra Gyldendal og Ultimatum fra Aschehoug. Ingen av forlagene har påvirket min mening om bøkene.

Krim som får det til å gå kaldt nedover ryggen din i sommervarmen #1

06 torsdag jul 2017

Posted by in Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.

Kvinnen i lugar 10 av Ruth Ware

Kvinnen i lugar 10 er den andre krimthrilleren til engelske Ruth Ware. (Senere har hun skrevet to til). Hun plasserer hovedpersonen sin, journalisten Jo Blacklock, på en privatyacht som drar fra London til Bergen, Trondheim og Bodø. Det rike ekteparet som eier den har invitert en rekke journalister og fotografer for å skaffe publisitet til det som skal bli et luksuscruise for de superrike.

Jo har det ikke særlig bra. Rett før cruiset bryter en tyv seg inn i leiligheten hennes, og selv om han ikke skader henne blir hun veldig engstelig. Hun har panikkangst og regelmessige depresjoner og går på medisiner. Ombord i cruiset oppdager hun at hun har glemt mascara og låner en av kvinnen i lugar 10. Det som er problemet er at det ikke er noen i lugar 10, og Jo tror jenta hun møtte må ha blitt drept. Hun starter en heseblesende jakt på kvinnen og på morderen. For ingen andre, enn morderen, tror på henne.

Dette er en krimthriller der en leter etter morderen i et lukket rom scenario. Men det gjør det ikke enklere å finne ham, siden det ser ut som alle er uskyldige. Noen har alibi, og noen har ikke motiv. Jo vikler seg dypere og dypere inn i mysteriet og boken blir virkelig spennende. Det er umulig (for meg) å se hvem som er morderen før han blir avslørt. Men muligens klarer du det. Boken anbefales både som krim og som thriller.

Fortidens skygger av Mary Kubica

Fortidens skygger er den andre av amerikanske Mary Kubicas krimthrillere. De har alle kvinner i hovedrollen. Denne handler om Esther Vaughan og Quinn Collins. De to jentene deler leilighet i Chicago, men en dag er Esther sporløst forsvunnet. Quinn prøver å få politiet til å lete etter henne, men de er sånn måtelig interessert og mener hun har stukket av frivillig, så Quinn starter sin egen etterforskning.

Samtidig fortelles historien til Alex Gallo. Han er en ung gutt som jobber som oppvasker på en kafe og som prøver å ta seg av en kvinne i nabolaget som har angst for å gå ut av huset. Der kommer det en ung, vakker kvinne og drikker kaffe og stirrer ut av vinduet. Alex er usikker på hva hun ser på og synes det er vanskelig å gå og snakke med henne. Men etterhvert finner han henne i et ubebodd hus og de blir bedre kjent.

Disse to historiene vil helt klart møtes, men det er ingen spor i historien om hvordan, før helt på slutten. Quinn finner ut rare ting om Esther. Hun får hjelp fra en mann hun er forelsket i, men som bor sammen med en annen og det blir også komplisert. Dette er en svært spennende bok og også en krimthriller hvor løsningen er overraskende og briljant.

Levende begravet av Peter James

Levende begravet er den første krimthrilleren av engelske Peter James som handler om politimannen Roy Grace. Foreløpig har det  kommet ut 13 av dem mellom 2005 og 2017. De to første er oversatt til norsk, sammen med flere utover i serien. (Hvorfor ikke alle er oversatt har jeg ikke funnet ut).

Roy Grace er en ung, sympatisk og dyktig politimann, men han sliter med lavt budsjett og sjefer som ikke er enige med han. Grace tror nemlig på at synske mennesker kan hjelpe til med å finne mennesker, men må gå bak ryggen på kolleger for å besøke dem. Han begynte å gå til disse synske menneskene da kona hans forsvant for 10 år siden. Men ingen har klart å finne ut hva som har skjedd med henne og Grace håper hun er i live.

I Levende begravet er en gjeng kamerater i utdrikningslag og finner ut de skal begrave brudgommen, Michael, levende, for en liten stund siden han er så fæl til å lure dem inn i håpløse situasjoner. Problemet er at kameratene til Michael kjører rett inn i en annen bil og de blir alle drept. Utenom forloveren, som av en eller annen grunn ikke var i bilen. Bruden etterlyser brudgommen sin og forloveren sier han ikke aner noe om hvor Michael er. Men det er noe som ikke stemmer og Grace bruker alle midler til å finne Michael. Noen kapitler forteller om hvordan Michael har det, og det er grusom lesning.

Jeg fikk mer og mer hastverk mens jeg leste utover boka. De må jo finne ham! Det gjorde boken ulidelig spennende, samtidig som det er en skikkelig politikrim med manglende resurser og en krevende hverdag. Jeg gleder meg til å begynne på bok 2, Vakker i døden.

Tørst av Jo Nesbø

Jeg har ventet lenge på en ny bok om Harry Hole, og endelig har Jo Nesbø skrevet Tørst. Det var rart å lese om en edru Harry Hole, det var nesten som en ny karakter man måtte venne seg til selv om han ligner mer på seg selv senere i historien.

Denne gangen beveger Nesbø seg inn i psykiatrien og det som kan se ut som kannibalisme. Han lar morderen bite ofrene med et jern-gebiss, som gir stor skade. Samtidig ser det ut som det er en kobling mellom ofrene og dateappen Tinder og politiet er redde for at det er slik han finner ofrene sine. I forskermiljøet er det en professor som prøver å bevise at vampyrisme er en reell diagnose og han tar disse mordene som bevis for teorien sin.

Som vanlig skriver Nesbø nydelig og spennende. Selv om temaet er så grotesk som det er, er det rom for kjærlighet til Rakel, vennskap og følelser. Den nye Harry Hole sliter nok med de nære og personlige tingene og bærer på noen demoner, men samtidig gjør han en stor jobb med å bli bedre. Har du lest de andre Harry Hole bøkene må du lese denne, og har du ikke lest dem så anbefaler jeg at du gjør det.

Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke

Avgrunnsblikk er den femte boken om politimannen Odd Singsaker. Han begynner å nærme seg politiets pensjonsalder men ser ingen grunn til å gå av. Hjemme har han en ny kone, Felicia fra USA og en liten datter. Denne boken tre ulike historier fra ulike tider, men historien blir nydelig knyttet sammen til slutt.

I 2016 (nåtiden) drar Singsaker og Felicity til en utleiehytte på ferie, men der finner de et lik hengende i taket. Singsaker kjenner damen som henger der igjen som enken etter et tidligere drapsoffer. I 2009 våkner studenten og wicca-heksen Fredrikke Nilsen med en kniv i hånden, blod alle veier og professoren som er læreren hennes knivstukket og død. I 1997 forgifter en 11 år gammel jente faren sin med sovepiller. Hun forteller aldri til noen at det var hun som drepte ham, unntatt til dagboken sin.

Det er ikke lett å se sammenhengen mellom historiene før på slutten og jeg syntes det var litt vanskelig å holde de tre trådene helt fra hverandre. Men jeg leste før jeg skulle sove, så det er meget mulig det er lettere når man er opplagt. Brekke skriver virkelig godt, og Singsaker er en meget fint samstemt hovedkarakter. Skulle jeg holde noe mot bøkene hans så er det at de er i korteste laget. Men de er lange nok til å inneholde en spennende jakt på morderen.

Under dette innlegget finner du linker til andre innlegg jeg har skrevet om god krim.

Kvinnen i lugar 10 har jeg fått av Gyldendal, Fortidens skygger fra HarperCollins Nordic, Levende begravet har jeg kjøpt, Tørst fra Aschehoug og Avgrunnsblikk fra Juritzen. Ingen av forlagene har påvirket min mening.

På overflaten flyter vannliljene

30 torsdag mar 2017

Posted by in Bøker, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , ,

I dag har jeg vært på Egersund bibliotek og hørt Frode Eie Larsen snakke om sitt forfatterskap og om sin siste bok På overflaten flyter vannliljene. Det var ikke så mange som tok turen til biblioteket i dag, men det gjorde også settingen nærere og det var lettere å stille spørsmål og å snakke om krim generelt. Dette er Larsens 6 kriminalroman, men de to første han ga ut Hemmeligheten og Frostrøyk er slått sammen og utgitt i en litt revidert utgave.

Hovedpersonen i bøkene er politimannen Eddi Stubb og han har etterhvert fått med seg kollega Kari Danielsen. I begynnelsen handlet de også mye om journalist Oscar Myhre, og Larsen fortalte i dag at han for hver bok har skiftet fokus fra Oscar til Eddi. For oss som har lest alle bøkene er det veldig tydelig. Det er også tydelig hvor mye bedre Eddi passer til Larsens skrivestil, og ikke minst til hans utvikling språklig sett. Dette var et tema da vi møtte han i dag og han er åpen om at språket ikke var like godt fra begynnelsen av. Det har imidlertid blitt veldig godt, han sier at han ønsker å skrive vakkert. Med andre ord at språket skal oppleves slik. Han siterte Liv Gade på at det skal være “lommer av lykke” innimellom i en historie, og oppfordret oss, som også hun gjør, til å lese sakte. Til å nyte nettopp det språklige og det kunstneriske. Ikke bare i hans egne bøker.

På overflaten flyter vannliljene etter at et lik er kastet i vannet og ringene er borte. Politiet får en bekymringsmelding fra en nabo som har hørt Larviks håndballtreners hund bjeffe hele dagen. Politiet tar seg inn i huset og finner en hund som er ivrig etter å komme ut. To ganger slipper den avgårde og begge gangene drar den rett til Bakkanetjønn. Etter den andre gangen sender Eddi en dykker uti og der finner de håndballtreneren. En kvinne blir funnet i Farriselva, hun har vært savnet i et halvt år og de fleste hadde innsett at hun måtte være død. De er ikke i utgangspunktet noen sammenheng mellom de to. Til de finner ut at hun var elskerinnen til sjefen i Larvik håndballklubb. Larsen var event manager i Larvik håndballklubb i ett par år, men den klubben en møter i boken har ikke så mye med virkeligheten å gjøre forstår man. Ikke minst ved mengden drap og mistenkelige personer.

Det er et spennende plott i denne boken. Men samtidig et ganske gjennomsiktig ett. Du ser hva det gir seg ut for å være, men klarer ikke henge sviket på noen før helt i slutten. Han som dreper er helt tydelig psykisk syk. Han hører skogen snakke med seg i hele historien og skogen bekrefter for ham at han må myrde. I slutten får vi forklaringen bak og ser at det er andre som har sveket, som burde ha fortalt sannheten. Her synes jeg Larsen kunne brukt mer tid, og fylt ut historien mer rundt disse personene. Men delen der denne syke personen snakker med skogen er fin. Han går, lange turer, og vi ser at det er sykdommen hans som jager han ut i skogen. Jeg ville likevel gjerne fått mer om denne personen. Ikke hvem han er, det er fantastisk skjult for oss frem til Larsen vil at vi skal se det. Nei, bare mer slik at vi lærer han bedre å kjenne og blir mer involvert i karakteren.

De er spennende krimbøker Larsen skriver. Men ikke voldsomme, blodfylte og grusomme. Han hopper over de “ufyselige” detaljene og lar oss få den intellektuelle gåten og ikke det groteske ved mord. Dette gjør at bøkene hans har potensiale til å nå ut til mange flere enn dem som leser han i dag. Jeg jobber på bokhandel (tidligere på biblioteket), og veldig mange spør om “grusomhetsnivået” i krim. Dette er ikke grusom krim. Her får du spenningen, du får en ekte “whodunnit?”. Det vil si en historie hvor hvem som har gjort det er selve hovedspørsmålet. I tillegg er historien godt skrevet, og som nevnt, skrevet i et godt språk. Med andre ord, den oppfyller mange krav til en bok du vil sette stor pris på.

Jeg har skrevet om Hemmeligheten, Frostrøyk og Jordtårer. Noen få ord om Englefjær og om Du skal lide. Jeg ser at jeg har bemerket utviklingen i språket, og at Larsen gjerne lar mistanken falle på en annen en den som er skyldig. Måten han gjør det på minner meg stadig om Harland Coben, og jeg vet at Larsen liker den forfatteren. Det blir spennende å følge han fremover og se hvilken vei han vil føre karakterene. I denne siste boken skjer det ting med hovedpersonene også. Det er svært positivt fordi det gir oss et mye mer tredimensjonalt bilde av de som skal bære historien. Ikke de at de ikke har hatt kjøtt på beina før, men det ble mer ekte denne gangen. Mer virkelig. Som du sikkert har forstått bør du lese disse bøkene. Du kan gjerne starte med denne, men aller helst med Du skal lide. Men det er ikke sånn at du må lese alle bøkene for å komme inn i historien.

På overflaten flyter vannliljene har jeg fått av LIV forlag, og siden Frode Eie Larsen er markedsansvarlig i forlaget, i praksis av ham selv.