Jeg har utfordret meg selv til å lese 12 klassikere dette året. Listen ble satt opp og jeg gikk i gang med godt mot. Det første jeg valgte å lese var Mesteren og Margarita av Michail Bulgakov. I tillegg så jeg alle episodene av TV-serien Mesteren og Margarita.

Jaha, ja. Så var det det med å skrive noe om denne boken. Det er jo egentlig ikke det at jeg ikke forstod hva jeg leste, det er mer at jeg syntes det var noe stort sprøyt, og det er da jeg tenker at her er det noe jeg ikke har forstått. Boken er jo en klassiker, og bøker blir ikke klassikere uten at en stor mengde mennesker liker boken og synes den er et viktig bidrag til verdenslitteraturen.

På Wikipedia står det:

Mesteren og Margarita er betegnet «som en krimroman, historisk roman, metafysisk roman, dannelsesroman, satire og epos». Romanen regnes som en av de største romanene fra 1900-tallet.

Hos Bokklubben skriver Anne Hoff:

For en fabelaktig bok det er blitt av idéen om å slippe fanden løs i Moskva under den verste Stalin-tiden. Forfatteren Michail Bulgakov fikk aldri oppleve å se sitt mesterverk og hjertebarn på trykk, men trøsten er at han i ettertid har fått all den oppreisning han fortjener. Mesteren og Margarita blir i dag dyrket og bejublet over hele verden. På alle listene over 1900-tallets beste romaner er det ett verk som trekkes frem: Mesteren og Margarita. Og for hærskarer av vanlige lesere er den en uslåelig favoritt.

Boken begynner med to menn som sitter å diskuterer, ved en dam i Moskva, et dikt som skal bevise at Jesus aldri har levd. Forbi kommer djevelen og påstår at joda, Jesu liv er et faktum. Han forteller videre at en av mennene straks skal dø og få hodet skåret av. Den ene av mennene blir rett etterpå overkjørt av trikken, og hodet blir skåret av. Den andre mannen takler ikke det som skjer og blir innlagt på en psykiatrisk klinikk.

Dette er begynnelsen på en mengde rare hendelser. Djevelen, som forresten heter Woland (!), holder en forestilling på et teater. Han, eller rettere sagt hans to følgesvenner Korovjev og katten Behemot, lurer flere damer slik at de mister klærne og «tryller frem» pengesedler som etterpå blir til ubrukelig papir. Djevelen retter så oppmerksomheten til flere steder i byen og den ene etter de andre blir utsatt for hans innblanding. Her kan jeg se en moral, fordi de menneskene dette skjer med har alle en last eller en feil som på en måte blir straffet.

Om dette skriver Anne Hoff:

Bulgakovs Woland-djevel er snarere Guds medspiller. En som holder dommedag, for å gjenopprette balansen mellom lys og skygge i en verden som er blitt utydelig grå. Han er hard mot de harde, men gjør også godt mot de gode — i dette tilfellet vår heltinne, Margarita, og hennes elskede: Mesteren.

Dikteren som ble innlagt på en psykiatrisk klinikk møter der Mesteren. En forfatter som har skrevet en roman om Pontius Pilatus og som har fått så mange dårlige anmeldelser at han har havnet på klinikken. Romanen til Mesteren blir en parallell fortelling i boken. Vi følger Pontius Pilatus i en alternativt evangelium hvor det ikke er Jesus han dømmer, men Jeshua Ha-Nadri. En «filosof» som blir hengt på Golgata mellom to røvere.

Mesteren har en kjæreste som heter Margarita, en gift og rik kvinne. Hun blir utfordret av en av djevelens hjelpere til å delta på et fullmåneball og på den måten kanskje få tilbake Mesteren. Hun rir på en sopelime til dette ballet og gjestene er alle døde mennesker som har drept, løyet, stjålet osv.

Wikipedia forklarer:

Mesteren og Margarita blir ofte tolket som en sammenligning av politiske forhold og samfunnsforhold mellom Jerusalem på 30-tallet e.Kr. og Moskva på 1930-tallet, der begge byene blir beskrevet som maktens, grusomhetens og politiske mords by. Romanen regnes også som en satire over og en beskrivelse av den sovjetiske stat og samfunn etter 1917 og frem til ca. 1940. I tillegg blir romanen betegnet som en bibelkritikk av samtidens tolkning av bibelen etter bruddet med realismen rundt 1900. Hovedpersonene Mesteren og Margarita blir ofte tolket allegorisk som Michail Bulgakov og hans tredje kone Jelena Sergejevna, mens delen av historien der Mesteren og Margarita er sentrale tolkes som deres vei til å offentliggjøre romanen til verden.

Jeg regner med at jeg kan for lite om Russland og Russlands historie og at det er grunnen til at jeg føler jeg ikke forstår hva denne boken handler om. For meg ble det en fantastisk fortelling som tar av på en måte jeg ikke klarer like. Det blir for fantastisk og for tåpelig for meg. Men det er min mening! Det hadde vært spennende å høre hva andre mener om denne boken, og om hva det er jeg ikke har fått med meg.