God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Jeg håper du har en god søndag! Jeg har dessverre vært syk, derfor har det ikke vært smakebiter de siste to ukene. Nå er jeg på beina igjen, så nå fortsetter vi hvis du fremdeles har lyst til å være med!
Jeg leser Time Trips, en bok med Doctor Who stories. Denne boken har historier skrevet av for eksempel Cecelia Ahern, Trudi Canavan, Jenny T. Colgan og Joanne Harris. Ikke de første forfatterne jeg forbinder med Doctor Who.
Smakebiten kommer fra en historie av Jenny T. Colgan:
Unsure it wasn’t the last thing she’d ever do she held her arms wide, shaking ones more. And with a ratteling and clicking, it’s oversiced pale white scull, the bones as smooth and cool as a snake’s, breaking free of its programming, the skeleton child ran into her arms.
Jeg heter Kathy H. Jeg er enogtredve år og har vært omsorgsperson i elleve år. Det lyder jo ganske lenge, men faktisk hadde de gjerne sett at jeg holdt på i åtte måneder til, frem til slutten av året. Da skulle det bli nesten nøyaktig tolv år. At jeg har vært omsorgsperson såpass lenge, betyr ikke nødvendigvis at de synes jeg er fantastisk til det jeg driver med. Det finnes en del skikkelig bra omsorgspersoner som har fått beskjed om at det klarer seg etter bare ett par-tre år.
Linus groaned to himself. Today had been going so well. Somewhat. He’d gotten a spot of orange dressing on his white dress shirt from the soggy salad he’d purchased from the comissary, a persistent stain that only smudged when he’d tried to rub it away. And rain was thundering on the roof overhead, with no signs of letting up anytime soon. He’d forgotten his umbrella at home yet again.