God søndag og velkommen til nye smakebiter!
I dag har vi en nydelig Påskelørdag, det er varmt her hos oss denne uken og jeg stortrives i det gode været. Barnebarnet vårt er her, og i morgen skal vi i selskap. Men ellers har vi ingen planer denne påskeuken. Det er litt deilig det og. Om en liten time skal vi teste den nye (lille) grillen vår og ha ostepølser til lunsj. En av barnebarnet vårt sine store favoritter.
Jeg har ikke fått lest noe den siste uken. Totalt sett leser jeg i år mindre enn i fjor, uten at jeg helt kan se hvorfor. Men jeg ser på antallet bøker at det er mindre. Det er rart hvordan det bølger frem og tilbake hvor mye en får lest. Akkurat nå holder jeg blant annet på med In the Lives of Puppets av TJ Klune. Jeg leste nettopp ferdig Under the Whispering Door av samme forfatter og likte den så godt at jeg må lese flere av bøkene hans. Jeg har fått Somewhere Beyond the Sea, den første boken i The Cerulean Chronicles fra biblioteket, men venter på den første.
Har du lest noen av bøkene hans? Jeg føler jeg har funnet flere gode fantasybøker dette året. Som feks One Dark Window og Two Twisted Crowns av Rachel Gillig. Det er alltid like fantastisk. Hva vil du anbefale av det du har lest i år?
Smakebiten er fra In the Lives of Puppets:
Forgiving others could be difficult, but forgiving yourself can sometimes feel impossible.
Humanity is awful, angry, and violent. But we are also magical and musical. We dance. We sing. We create. We live and laugh and rage and cry and despair and hope. We are a bundle of contradictions without rhyme or reason. And there is no one like us in all the universe.
It’s never enough, is it? Time. We always think we have so much of it, but when it really counts, we don’t have enough at all.
Linus groaned to himself. Today had been going so well. Somewhat. He’d gotten a spot of orange dressing on his white dress shirt from the soggy salad he’d purchased from the comissary, a persistent stain that only smudged when he’d tried to rub it away. And rain was thundering on the roof overhead, with no signs of letting up anytime soon. He’d forgotten his umbrella at home yet again.