Tags
Riktig god jul og velkommen til nye smakebiter!
Jeg vet ikke om det er noen som tenker på smakebiter i dag, men jeg legger ut et innlegg bare i tilfelle. Så kan du være med hvis du har lyst. Vi er avgårde på Østlandet og feirer jul, så dette innlegget har jeg skrevet tidligere. Men vi kommer hjem allerede på tisdag, så jeg kommer også til å legge ut et innlegg på nyttårsaften, i tilfelle du tenker på blogging da.
Jeg har lest litt julehefter før jul. Blant annet heftet Juleroser 2022 hvor Herborg Kråkevik er redaktør. Det er en samling dikt, sanger og korte historier samlet av henne. Historien du skal få smakebit fra heter «Lyden av noe fint» og er skrevet av Britt Karin Larsen:
Vi må lytte, sier bestemor.
Vi står i snøværet på trappa, helt stille, men jeg hører ingenting. Og bestemor, som hører dårlige ellers, kan hun høre en lyd som kommer så langt borte fra? Det er jula 1952, den første jula uten bestefar, som døde i en ulykke den sommeren. Det lukter ribbe og jeg er sulten, men jula kan ikke begynne før kirkeklokkene har ringt.
Boken som foreligger nå, står i gjeld til en gammel forbrytelse jeg kom på sporet av sommeren 2016. Det var under arbeidet med et oppdrag for Holocaust-senteret om Villa Grandes historie. I en bunke med gulnede avisklipp lå en lørdagsreportasje om «Quislings Gimle» i VG fra 4.april 1970. «Samlested for kunst og løsøre tatt fra fanger og flyktninger under krigen.», står det i ingressen. En ikke navngitt antikvitetshandler (NN) var kilden.
Iladalen, Oslo, 1980-tallet
There are not many people – and as it is desirable that at story-teller and a story-reader should establish a mutural understanding as soon as possible, I beg it to be noticed that I confine this obervation neither to young people nor to little people, but extend it to all conditions of people: little and big, young and old, yet growing up, already grown down again – there are not, I say, many people who would care to sleep in a church. I don’t mean at sermon-time in warm weather (when the ting has actualy been done, once or twice) but in the night, and alone. A great multitude of persons will be violently astonished, I know, by this position in the broad bold Day. But it applies to Night. It must be argued by night, and Iwill undertake to maintain insuccsessfully on any gusty winter’s night apointed for the purpose, would anyone upponent chosen from the rest, who would meat me singly in an old church yard, before an old church-door; and will previosly empower me to lock him in, if needful to his satisfaction, until morning.