God adventssøndag og velkommen til nye smakebiter!
Denne helgen har jeg satt av til to ting (eller tre egentlig): Lese, gjøre rent og vaske klær. Lese fordi jeg har en kjempehaug med bibliotekbøker hjemme og nå må jeg virkelig få levert noen tilbake. Resten fordi jeg jobber så mye at alt som har med vasking å gjøre blir pushet til helgen. Vel, det er også fordi strømmen som regel er billigere i helgen. Jeg prøver så godt jeg kan å spare strøm. Vi har heldigvis ved til oppvarming, så strømmen går helst til dusjing og de ulike vaskemaskinene. (Jeg bruker ikke tørketrommelen).
Boken jeg tenkte å begynne på i dag er Christmas stories av Charles Dickens. Vi kjenner alle den best kjente av julehistoriene hans; «A Christmas Carol» (Den er oversatt med mange ulike titler, som: En julefortelling, Et julekvad, En spökhistoria vid jul, En julsaga). Men han skrev flere enn det. I boken jeg har finner en også «The Cricket on the Hearth», «The Battle of Life», «The Haunted Man» og «The Chimes». Jeg har ikke lest noen av de andre, så det ser jeg frem til.
Smakebiten er fra begynnelsen av «The Chimes»:
There are not many people – and as it is desirable that at story-teller and a story-reader should establish a mutural understanding as soon as possible, I beg it to be noticed that I confine this obervation neither to young people nor to little people, but extend it to all conditions of people: little and big, young and old, yet growing up, already grown down again – there are not, I say, many people who would care to sleep in a church. I don’t mean at sermon-time in warm weather (when the ting has actualy been done, once or twice) but in the night, and alone. A great multitude of persons will be violently astonished, I know, by this position in the broad bold Day. But it applies to Night. It must be argued by night, and Iwill undertake to maintain insuccsessfully on any gusty winter’s night apointed for the purpose, would anyone upponent chosen from the rest, who would meat me singly in an old church yard, before an old church-door; and will previosly empower me to lock him in, if needful to his satisfaction, until morning.
