God adventssøndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har vi vært på besøk hos vår yngste sønn og våre to yngste barnebarn. Vi hadde med oss det eldste barnebarnet vårt og fikk tatt noen flotte bilder med besteforeldre og barnebarn. Det setter jeg veldig pris på. Jeg er glad i å ha bilder av dem, de vokser så fort! Det er halvannen time å kjøre begge veier, men det var lite trafikk så det gikk veldig greit. Vi har akkurat kommet hjem, her var det iskaldt, så nå har vi tent på i ovenen og jeg sitter under et teppe.

Jeg får ikke lest så mye de helgene vi har barnebarn her, men det synes jeg er helt greit. Jeg leser såpass mye resten av tiden, at det går greit en helg uten bøker. Boken jeg skal begynne på søndag kveld er Min skyld; En historie om frigjøring av Abid Raja. Jeg leste boken til lillesøsteren hans; Abida Raja: frihetens øyeblikk av Håkon F. Høydal. Som jeg skrev om litt tidligere i høst, og vil derfor gjerne lese brorens syn på barndommen deres. Det var ingen lett barndom for noen av dem. Abid Raja er nå politiker i Norge, og virker som en fin mann.

Smakebiten er fra begynnelsen av første kapittel:

Iladalen, Oslo, 1980-tallet

Kanskje er det mitt aller første minne i livet. Jeg var 4-5 år, sto skrekkslagen bak de gule solsikkegardinene i stuen og så faren min denge løs på moren min.
Hun skrek på punjabi:
«Chor de! Na mar! Allah-ji, bachao!»
«La meg være! Ikke slå! Allah, redd meg!»
Faren min bannet. Jeg så at han slo og sparket henne mens hun lå sammenkrøket på gulvet. Han kalte henne «ludder», «drittkjerring» og «hore», ikke med norske ord, men pakistanske.
Av og til våknet jeg av de ordene. Og mammas skrik.