God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen er vi på Gavelstad gjestegård i Svarstad i Vestfold, så nå har jeg lurt meg en tur på rommet for å skrive smakebit. Vi er her på årsmøte i Misjonsbefalingen, så det har vært masse folk og fullt program. Jeg er litt sliten i hodet av så mye folk og så mye lyd, så nå tror jeg at jeg skal legge meg etterpå. Vi skal hjem igjen i morgen (søndag), så det vil være godt med en god natt søvn.

Nå har jeg lest ferdig alt som er kommet ut i Jack Reacher-serien, så da lurte jeg jo på hva jeg skulle gi meg i kast med nå. En forfatter jeg lenge har tenkt på er Val McDermid, så da ble det henne. Boken jeg leser nå er Sirenenes sang (på svensk Sjöjungfrun sjöng sin sång), den første boken om etterforskeren Carol Jordan og kriminologen Tony Hill. Den handler «dessverre» en del om tortur, og selv om jeg ikke er så sart har jeg bilder i hodet jeg skulle ønske jeg kunne glemme! Jeg håper neste bok ikke er like tøff.

Smakebiten er litt forsiktig, men likevel typisk McDermid. Du skjønner at dette ikke er en mann du vil like:

I åpningen stod en av de største mennene Tony noen gang hadde sett. Han så ut som en bryter som var gått i frø, med digre muskler og en ølvom som lå minst femten centimeter i forkant av de massive skuldrene. Utstående øyne som lignet kokte stikkelsbær (krusbär) bulte ut fra et ansikt med kjøttfullt kjeveparti – den direkte årsaken til oppnavnet avdelingssjef Tom Cross hadde fått av sine underordnede. Munnen var i likhet med tegneseriefigurens, en helt urimelig liten og smal amorbue. Musegrått hår omga en skallet flekk som en musketonsur. (Han kalles Skipper’n – Karl-Alfred).