God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håper du har hatt en fin helg! Hos oss har det vært stille og rolig og jeg har fått lest en hel del. Nå i kveld har jeg tenkt å se på Eurovision Song Contest, eller Melodi Grand Prix som vi stort sett sier i Norge. Jeg bruker å se det hvert år, men det er ikke alltid jeg synes det er like bra. Jeg har ikke hørt den norske sangen enda, så det blir interessant.

Jeg har stort sett lest tegneserier denne helgen, men nå har jeg tenkt å begynne på True Crime Story av Joseph Knox. Jeg møtte han i London for noen få år siden, samtidig som han skulle gi ut sin første bok; Sirens. Jeg var i London på tur med Fagskolen for bokbransjen og det var de som hadde lagt opp programmet. Så vi møtte ham etter en omvisning på Waterstone. Jeg har ikke vært i London etterpå, men ønsker å dra tilbake og besøke alle de fine bokhandlene vi var på i løpet av turen.

True Crime Story er ikke som en skulle tro en true crime, alt er funnet på. Men den er lagt opp som om det skulle vært en virkelig historie, helt ned til et brev fra forlaget som antyder at Knox ikke er helt til å stole på. Så jeg er spent på hva jeg vil synes. Den første smakebiten er fra begynnelsen, den andre fra lenger inne i boken:

In the early hours of Saturday, 17 December 2011, Zoe Nolan, a ninteen-year old Manchester University student, walked out of a party taking place in the shared accommodation where she had been living for three months.
She was never seen again.

At such times, I remember why fiction is so often preferable to fact.