Tags
1001-bøker, Aldous Huxley, Boktema, dystopi, dystopisk roman, fagre nye verden, smakebit på søndag, utopi, vidunderlige nye verden
På fredag var jeg i Stavanger for å hente barnebarnet mitt, og benyttet anledningen til å gå på biblioteket. De har en stor fantasyavdeling der og jeg så etter den tredje boken i serien om Merlin av Robert Holdstock. Men jeg fant også en novellesamling med fantasynoveller, og Fagre nye verden av Aldous Huxley.
Jeg trodde den het Vidunderlige nye verden, men Aschehoug har vært så kreative at de har forandret navnet på romanen. Oversetteren forklarer at uttrykket er hentet fra Shakespeare – Brave new world – og at «brave» i den setningen aldri noen sinne har blitt oversatt som vidunderlig i en Shakespeare oversettelse. Der blir det oversatt som «fagre«. Så da altså: ny tittel. Sprekt gjort tenker jeg! Fagre nye verden handler om en fremtidsverden, en utopi, slik Huxley så den for seg i 1932. Den kan leses både som en utopi, og som en dystopi, på samme måte som 1984 av George Orwell. Men den er «snillere» enn 1984. De som går mot, eller havner utenfor, blir forvist og ikke drept. Menneskene holdes i sjakk ved å få budskap innpodet mens de sover og ved hjelp av et narkotisk stoff kalt soma. Menneskene er delt i grupper fra Alfa til Epsilon og embryoene deres blir utsatt for behandling i vekstprosessen fra første celledeling. Til lavere gruppe, til mer behandling. Dette for å lage et vesen som er fornøyd med sin lave stilling og kjedelige samlebåndsarbeid. De skaper også opptil 96-linger (tvillinger) av ett egg.
Jeg likte denne, og kan virkelig anbefale den videre. Det er en kort bok med historien til Lenina og «den ville». En mann hentet inn fra et reservat og som får være i byen som et eksperiment. Dette eksperimentet kan ikke sies å være velykket for de som står bak. Men for oss setter det fingeren på en rekke ting som er galt med dette samfunnet. Det er for eksempel ikke lov med Shakespeares diktning, som «den ville» er veldig glad i. Det er to grunner til det. For det første er det gammelt og hvis folk liker gamle ting vil de slutte å kjøpe nye (som er en av grunnpilarene i denne verden). De vil også oppleve sannhet og skjønnhet. To veldig farlige ting, når lykke er alt som overhodet skal streves etter. Skjønnhet kan få en til å se sannheter, og da er jo hele indoktrineringen i fare.
Det er fint å se hvordan Huxley vever sammen denne fremtidsverdenen allerede på 30-tallet og kjenne igjen mekanismer fra våre dager. Nå er heldigvis ikke vår verden som den Huxley har skapt. Men det er noen tendenser der.
Smakebiten er fra Verdenslederens tanker om stedet de sender de som ikke passer inn:
«Man skulle tro han var i ferd med å få strupen skåret over,» sa Verdenslederen da døren gikk igjen. «Mens, dersom han hadde hatt det minste vett, ville han skjønt at straffen egentlig er en belønning. Han blir sendt til en øy. Det vil si at han blir sendt til et sted der han kommer til å treffe den mest interessante gruppen av menn og kvinner som finnes noe sted i verden. Alle dem som av en eller annen grunn er blitt for selvbevisst individuelle til å passe inn i samfunnslivet. Alle dem som ikke er tilfredse med ortodoksien, som har sine selvstendige ideer. Kort sagt, alle som er noen.»
God fastelavnsøndag! I dag skal jeg kose meg med boller, krem og jordbærsyltetøy, men først en smakebit hos Flukten fra virkeligheten.
