Tags

, , , , , , ,

LøvetemmerenLøvetemmeren er svenske Camilla Läckbergs niende bok om Erica Falck og Patrik Hedstrôm. Jeg har lest dem alle sammen og gledet meg stort til å ta fatt på Løvetemmeren. Kanskje spesielt fordi jeg har lest andre bloggere karakterisere denne som Läckbergs mørkeste og mest omfattende kriminalroman. Etter å ha lest den er jeg enig i begge deler.

Det forsvinner jenter sør-øst i Sverige. Den siste av dem, Veronica, forsvant fra Fjällbacka og etter flere måneder har ikke politiet funnet ut noen ting. Så dukker Veronica opp igjen, men blir påkjørt av en bil og dør av skadene. Ved obduksjonen oppdager de at hun er grovt mishandlet (så grovt at det var vanskelig å lese om). Erica er i gang med en ny bok, denne gangen om Laila som drepte mannen sin og som holdt datteren lenket fast i kjelleren. Laila er på institusjon/fengsel og tar imot Ericas besøk uten å ville snakke om hva som skjedde. Patrik og resten av politistasjonen ved Tanumshede finner ut at de vil koordinere alle politistasjonene som etterforsker en forsvunnen jente, og Erica klarer ikke å la Patriks sak ligge uten å prøve å hjelpe. Så som vanlig blander Erica seg opp i politiets arbeid.

Dette var virkelig en mørk og omfattende kriminalroman. Samtidig en meget god en. Språket var godt, historien fløt slik den skulle og det ble tid til mer personlige historier fra Erica og Annas liv innimellom. Erica er småbarnsmor, har en geskjeftig svigermor og ønsker seg mer tid. Mens Anna lider fremdeles under at hun har vært utro. Patrik blir rasende på Erica når hun blander seg inn, men må innse at hun har en vel så god etterforsker-hjerne som ham. Det mørke er den grusomme historien om jentene. Om hvem som i all verden kan gjøre noe sånt mot tenåringer. Det er vanskelig å etterforske fordi de ikke kan se for seg hvem som kunne gjøre noe slik.

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god.

Løvetemmeren har jeg fått av Gyldendal.