The Sandman er en tegneserie skrevet av den kjente engelske forfatteren Neil Gaiman. The Sandman stod for mye av hans gjennombrudd og kom ut i månedlige blader mellom 1989 og 1996. Senere er tegneserien gått gjennom en oppfriskning av farger og streker og gitt ut som 10 samlehefter, eller bøker, i 2011. Det er disse 10 bøkene jeg er så heldig å eie og som jeg bruker som grunnlag når jeg skriver. Brief Lives kom første gang ut i 1993. Det har vært litt utskiftning blant tegnerne, men i denne syvende boken; Brief Lives står det bar navnet til en eneste tegner og det er Jill Thompson. (Alle bildene blir større når du klikker på dem).

Peter Straub har skrevet forordet til denne boken. Men forordet er plassert som et etterord i tegneserien fordi det forteller så mye om handlingen. Han begynner med å skrive om The Endless og her er noen poeng å plukke opp:

The Endless, the clan to which Neil Gaiman and his many gifted collaborators introduced us in the first issue of Sandman, who may roam though any realm terrestrial or eternal in search of amusement, employment, diversion, romance, wickedness, or fresh material, are at less hypothetically immortal. And not only are the Endless endless, many thousands of men and women walking around on the earth at this moment are more or less immortal too. Gaiman tells us that something less than ten thousand «humanoid individuals» remember the saber-toothed tiger, less tan five hundred can remember the dinosaurs, and about seventy people sill among us were present before the formation of the earth.

Dette er et viktig poeng (de «udødelige») i Brief Lives fordi Dream og Delirium kommer til å treffe mange av dem. Den første vi besøker for et øyeblikk er Orpheus (Dreams sønn). Delirium vandrer i gatene på en litt øde by og sier hun savner broren sin. Denne broren er Destruction. En gang rundt 1600 – 1700 tallet forlot Destruction the Endless og verden. Han så at vitenskapen begynte å ta over og fra menneskets tanker og gjerninger kunne han se en mengde kriger og til slutt atom-bombene og dette ville han ikke være med på. Så han sluttet. Nå er det gått noen hundre år og Delirium, som er den yngste av dem, vil finne igjen broren sin.

Hun går først til Desire, så til Despair, men ingen vil hjelpe henne. Dream har akkurat avsluttet et forhold. Det vil si at hun forlot ham og vi får ikke vite om hun var et menneske eller noe annet. Men han er hvertfall så sørgmodig at det pøsregner i drømmeland. Han har ikke lyst til å lete etter Destruction, men Delirium overbeviser ham om at han vil ha godt av en Quest. De bestemmer seg for å forlate drømmeriket og reise i «the waking world». De tar rett og slett kontakt med en av de udødelige som nå jobber som reisearrangør. (Og en av de dårlige beslutningene Dream tar er å la Delirium kjøre). Innimellom får vi se hva Destruction gjør nå (som er ingenting, sammen med en hund som snakker) og vi får glimt av flere av figurene i drømmeland. Alt regnet gjør at det blir oversvømmelser noen steder, så de er glad for at Dream forlater drømmeriket for en stund.

Delirium har en liste over mennesker som var venner av Destruction. De er alle blant de udødelige. Men etterhvert som de begynner å lete dem opp ser de også at disse udødelige dør rett før de kommer for å besøke dem. Vi ser i noen striper Death komme for å hente de døde. En av dem, kalt the Elderman blir til en bjørn og forlater sin verden på den måten. En annen, som egentlig er gudinnen Ishtar (Hun er gudinne fra sumerisk, assyrisk og babylonsk mytologi – gudinne over fruktbarhet, kjærlighet, krig og sex) er danser på en strippeklubb og til slutt danser hun en dans som tar livet av alle som ser henne.

Destruction har et basseng som viser ham at noen av søsknene prøver å finne ham. Så han går ut og kjøper mat slik at han kan lage middag til dem når de kommer. Men da Dream blir klar over at disse menneskene dør vil han avslutte turen og ber Lucien (drømmerikets bibliotekar) finne ut hvem som står bak dødsfallene. Delirium derimot blir skikkelig fortvilet og stenger seg inne i sin verden Så Death må overbevise Dream at han må ordne dette. Dream tar Delirium med seg til Destiny for å finne ut hvor Destruction er. Han gir det samme svaret som Dream har fått før. «Du trenger et orakel». Orakelet viser seg å være Orpheus og Dream og Delirium drar til ham. For å fortelle Dream hvor Destruction er krever Orpheus at Dream skal sverge på å gjøre noe for ham og det går Dream med på. Orpheus bor på en (vel, hodet ligger på en) holme ved Naxos og det viser seg at Destruction er på holmen ved siden av. Dream og Delirium drar til Destruction. Delerium hadde nok ønsket at Destruction kom tilbake, men det vil han ikke. Som trøst gir han Delirium hunden sin.

Helt til slutt må Dream gå tilbake til Orpheus for å gjøre den gjentjenesten Orpheus har bedt om. Det viser seg å være å drepe ham. Og vi får noen glimt av at det kan være Desire som drepte de udødelige.

• The Sandman vol 1: Preludes & Nocturnes
• The Sandman vol 2: The Doll’s house
• The Sandman vol 3: Dream country
• The Sandman vol 4: Seasons of mist
• The Sandman vol 5: A Game of you
• The Sandman vol 6: Fables & Reflections
• The Sandman vol 7: Brief lives
• The Sandman vol 8: Worlds’ end
• The Sandman vol 9: The Kindly ones
• The Sandman, volume 10: The Wake av Neil Gaiman