Tags
a midsummer nights dream, Auberon, Calliope, Charles Wess, Colleen Doran, dream country, Kelly Jones, Malcolm Jones III, Neil Gaiman, Oberon, Puck, Steve Ericson, Titania
The Dream Country er tredje bok i The Sandman serien og ble gitt ut i hefter i 1990. Jeg har samleutgaven fra 2011 hvor heftene har blitt til kapitler og hvor forlaget har gjort det de kaller recoloring. Det er denne samleutgaven jeg tar utgangspunkt i når jeg skriver. Tegnerne i denne boken er Kelly Jones, Malcolm Jones III, Charles Wess og Colleen Doran. En av fortellingene handler om musen Calliope, og Neil Gaiman har skrevet henne opp som medforfatter. Forordet er skrevet av Steve Ericson. (Alle bildene blir større når du klikker på dem.)
Jeg vil begynne med slutten av forordet (Hvor Neil Gaiman er trollet):
This, then, is the Sandman of your particular bridge, the bridge you came across this morning, the one you will return across tonight. Don’t pay too much attention to the troll underneath, cheeky bastard that he is. He isn’t going anywhere. He’ll still be there tomorrow, and the day after; hear, rather, those other voices in the Neil Gaiman night, They’re feline and Shakespearian, nakedly ambitious and heartbreakingly alone.
It’s a dream you say.
It’s not a dream, they answer.
Den første historien handler om Calliope. Hun er den yngste av den greske mytologiens ni muser. En muse er den som inspirerer 
mennesker til å skape sang, dans, litteratur og kunst. Hun er den som inspirerer eleganse og episk diktning. Hun er også den som skal ha inspirert Homer til å skrive Iliaden. I denne historien ble hun fanget av en forfatter for mange tiår siden. Han er blitt gammel og selger henne videre til en ung forfatter. Begge to opplever å skrive fantastiske bøker mens Calliope er fanget på loftet. Etter at hun har vært hos denne nye forfatteren ganske lenge roper hun på de ande musene og ber dem hjelpe henne å få friheten tilbake. De sier det ikke er noe de kan gjøre, men at hun bør rope på Dream. I hennes uvilje til å gjøre det forstår vi at de har en fortid (noe også en av musene forteller).
I den neste historien ligger en liten kattunge og sover foran peisen da den blir vekket av en eldre katt, som sier den lille må bli med. Flere og flere katter samler seg langs veier og stier til de slutt er en stor gjeng i et skogholdt. Der kommer en katt for å snakke med dem. Den forteller om hvorfor den er der og hvor langt den har reist før den begynner på historien. En dag var katter mye større og menneskene så veldig små. Da var det kattene som regjerte og menneskene som stelte dem (og var mat for dem). Katten forteller at menneskene slo seg sammen og drømte om å bli herskere. Men ikke bare det, de drømte at det aldri hadde funnes store katter og små mennesker. Nå er det kattenes tur til å drømme sier denne katten. Hvis nok katter går sammen og drømmer at menneskene aldri har vært store, så vil kattene få herske igjen.
Den tredje historien heter A Midsummer Nights Dream. I sist bok møtte Dream en mann på en bar hvert 100 år. 
En av de gangene møtte han også William Shakespeare der og uten at det blir fortalt forstår vi at de lager en avtale. Avtalen viser seg å være at Shakespeare skal få suksess som forfatter mot å skrive to skuespill for Dream. Det første skuespillet er A Midsummer Nights Dream. Shakespeare og truppen hans møter Dream ute i de engelske heiene og er svært forundret over hvem de skal spille for. Forundringen forandrer seg nesten til skrekk når de ser Alvedronningen Titania og prins Oberon (Auberon), med følge, komme ut av åsen. Titania, Oberon og Puck, sammen med flere alver, er figurer i dette teaterstykke. Det er også figurer fra gresk mytologi. Så stykket blir spilt for dem det handler om
og skuespillerne er ganske skvetne da de oppdager dette. Titania og følget hennes koser seg derimot. Puck overfaller skuespilleren som spiller ham selv og spiller resten av stykket selv. Dream sier at dette er et forsøk på å få mennesker til å huske alvefolket lenge etter de har dratt seg tilbake fra vår verden.
Til slutt er det en liten fortelling om en kvinne som prøver å få dø. Hun er skapt om til en superhelt av guden Ra, og uansett hva hun prøver på så er det ikke vanskelig for kroppen hennes å overleve. Hun treffer “tilfeldigvis” på Death, som gir henne løsningen på problemet hennes.
Boken avsluttes med manuskriptet til historien om Calliope. Gaiman skriver at han selv lurte fælt på hvordan man skrev manuskript til tegneserier. Før han hadde prøvd det selv. Han fikk hjelp av Alan Moore, en annen svært kjent tegneserieskaper, og viser oss nå hvordan det skal gjøres.
- The Sandman voume 1: Preludes & Reflections
- The Sandman volume 2: The Doll’s House
