Tags

, , , ,

Smakebit på søndagDet bruker å være et tegn på at sommeren nærmer seg slutten når faste ting dukker opp igjen etter sommerferien. Som for eksempel En smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

Men i år har jeg tenkt å nekte for at sommeren slutter før 1. september. Så det så! Været er på min side og har blitt varmere igjen og jeg håper det skal bli mulig å sitte ute å lese noen dager i august også. Det har jeg hatt stor glede av denne sommeren. En ting jeg også har fått “dilla ” på er eBokBib, bibliotekets utlån av e-bøker. Jeg har lastet ned den ene etter den andre og tenker at det kanskje er på tide å ta en titt på de fysiske bøkene som ligger rundt om kring. Og den første på listen er Rettsstridig forføyning. (Men først må jeg avslutte Nysgjerrigper på iPaden).

Smakebiten er fra begynnelsen av Rettsstridig forføyning:

untitledMed knusende presisjon fornemmet hun virkeligheten inne fra sin bevissthet og levde etter den ambisjon at verden var slik hun opplevde den. Eller rettere sagt at menneskene var skapt slik at de erfarte verden slik den var, hvis de bare var oppmerksomme og ikke løy for seg selv. Det subjektive var det objektive, og det objektive det subjektive. Slik så i hvert fall hennes streben ut.

Fra forlaget:

Ester Nilsson er poet og essayist og et fornuftig menneske i en fornuftig relasjon. En dag får hun en forespørsel om å holde et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Fra om med det øyeblikket blir tilværelsen hennes endret og formet av et i utgangspunktet uskyldig, men altoppslukende begjær. Ester har lenge vært fascinert av Hugo Rask, og da hun holder foredraget, sitter kunstneren selv blant publikum. Han er fullstendig henført, og etter forelesningen møtes de to for første gang. En form for kjærlighetshistorie innledes mellom Ester og Hugo, banal i all sin enkelhet og ondskap, storslagen i sin altoppslukende hengivenhet. Rettsstridig forføyelse er en lek der Ester og Hugo møtes i et tidløst drama om lidenskap og makt, frihet og fornuft, som forfatteren ikke bare iscenesetter, men dissekerer. Med djerv humor og enestående presisjon, blottlegger Lena Andersson forelskelsens systematiske selvbedrag.