A wrinkle in time er skrevet av den amerikanske forfatteren Madeleine L’Engle. Den er en science fiction roman for ungdom, i utgangspunktet, men er også en bok som passer eldre ungdommer (voksne). Jeg hadde ikke hørt om denne boken før nå og det er med overraskelse jeg leser at dette er en meget kjent, diskutert og kritisert roman som har blitt stadig utgitt siden den ble skrevet i 1962.

(Omtrent) 13 år gamle Meg er storesøster i en familie med tre sønner; tvillingene Sandy og Denny og yngstebarnet, det fem år gamle geniet Charles Wallace. De bor sammen med sin mor fordi deres far har vært borte i over et år. Megs mor, Mrs Murry, er overbevist om at han kommer tilbake selv om de ikke har hørt fra ham det siste året. En kveld tar Charles Meg og hennes venn Calvin med seg for å besøke Mrs Whatsit. Hun og vennene hennes Mrs Who og Mrs Which, drar barna med seg på en redningsoperasjon for å finne faren.

Mr. Murry er en vitenskapsmann som har prøvd en ny oppdagelse som heter å tesse. Kort fortalt har det noe med å reise i tid og rom å gjøre. Han befinner seg nå på en planet som heter Camazotz. Denne planeten er tatt over av den onde IT, og alle beboerne er gjort om til noe som ligner roboter. Dette kalles i romanen å bli tatt over av “The black thing” (en form for ondskap). Denne ondskapen truer også vår verden.

Kanskje jeg ikke skal fortelle mer enn det. Utenom at barna drar ut på en farefull ferd, hvor de også møter godhet og vennlighet. (Og at Mrs Whatsit, Mrs Who og Mrs Which er det som på engelsk heter Celestial beings. Ifølge ordboken kan Celestial oversettes med: himmelsk, overjordisk, guddommelig, herlig, opphøyd. Boken kaller dem også skytsengler.) Denne boken er en science fiction fantasy leser jeg på Wikipedia. Og en roman som regnes som en kristen science fiction. L’Engle var selv kristen og hun bruker blant annet biblelvers for å forklare ting i boken. Samtidig holder hun frem filosofer, forfattere, malere og store tenkere som mennesker som er med på å kjempe mot dette store mørket, eller denne ondskapen.

Jeg likte virkelig denne boken. Selvfølgelig sterkt påvirket av at jeg er veldig glad i kristen fantasy og science fiction. En av mine absolutte favorittforfattere C. S. Lewis er en mester i begge deler, noe Narnia og The Space trilogi er gode eksempler på. Men også det at hovedpersonen var følelsemessig umoden, men likevel veldig smart. At reisen ble forstått best av det fem år gamle geniet, at de møtte strålende eksempler på “gode” aliens og selvfølgelig at det gode vinner til slutt. Jeg anbefaler denne og synes den passer til en liten kosestund i godstolen. En fin bok. Noe svært mange andre også synes – den har blant annet fått mange priser og er filmatisert, blitt et teaterstykke og tilogmed en opera. Den er også den første boken i en serie om Murray familien. (Og er oversatt til norsk med tittelen Litt av en snarvei).