En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra boken jeg leser på grunn av samlesingen i norsk fantasy organisert av Elisabeth på bloggen Bokstavelig talt.

Boken (som skal være ferdig lest til mandag) er Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen. Jeg er omtrent halvveis og liker historien virkelig godt, så jeg gleder meg til en lang, lat søndag med denne boken (som er den første i en trilogi). Smakebiten er fra slutten av kapittel 19;

Hva om våre kjære skapere har bestemt seg for å ha lekestue?
Ikke umulig, men igjen usannsynlig. Det er ikke i deres natur å eksperimentere på den måten.
Arthur visste ikke om han skulle le eller gråte, men akkurat der og da orket han ikke mer. Han forsvant ut av savannen og tilbake på sykehuset. Det hadde gått noen få minutter men det føltes som timer. Søvnen kom nesten umiddelbart.
Og i drømme ventet flere spørsmål.

Ville du levd evig, fanget i en barnekropp? Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spedbarns kropps-kontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse. Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje.