Uten nåde; De henrettede i Norge 1783 – 1814 og Ondskap: De henrettede i Norge 1815 – 1876 er skrevet av gynekolog Torgrim Sørnes som jobber som overlege ved fødeavdelingen ved Ahus.
Forfatteren tar for seg 24 drapssaker fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Alle sakene endte med at de dømte blei halshugget. Boka gir et innblikk i motivene bak ugjerningene, etterforskninga, rettssakene og fullbyrdelsen av dommene.
I Uten nåde skriver Sørnes om 25 drapssaker mellom 1783 og 1814. Han beskriver detaljer om drapene, motivene, etterforskningen, vitnemålene og rettsakene. Han beskriver også hvordan henrettelsene har skjedd; den straffedømtes siste ord, skarpretterens oppførsel og publikums reaksjoner.
Den første av historiene handler om Anna Henriksdatter Østmo, som i 1783, bare 29 år gammel, ble halshugget for å ha drept tre av sine barn etter fødselen. Hun dukket overraskende opp i avisene høsten 2010 da man fant skjelettet av en hodeløs kvinne under arbeidet med en sykkelsti ved Flisa. Skjelettet viste seg å tilhøre Anna Østmo. Kroppen hennes ble i 1783 begravet uten seremoni like ved retterstedet, mens hodet ble satt på en stake.
Boken tar for seg 36 kriminalsaker som endte med dødsdom og eksekusjon for 44 personer. De fleste som ble henrettede var fra lavere sosiale lag og mange av ugjerningen hadde et bakteppe av sykdom, nød, knivslagsmål, pengebegjær, løsunger og fyll. Forfatteren gir et innblikk i motivene, detaljer om drapene, etterforskningen, og rettssakene.
I Ondskap, som er illustrert med bilder av både forbrytere, straffeanstalter og økser brukt til henrettelser, forteller Sørnes om 39 kriminalsaker fra 1800-tallet.
Sørnes tegner et bilde av et Norge som er lite kjent fra før. Ved hjelp av studier av rettsdokumenter og avisartikler, har forfatteren rekonstruert begivenhetene som førte fem kvinner og 39 menn til retterstedet. Det dreier seg om mennesker fra de laveste sosiale lag – husmenn, stimenn og løsarbeidere. Vi får innblikk i miljøer preget av den dypeste fattigdom. Ugjerningene har et bakteppe av sykdom og nød, knivslagsmål, pengebegjær, løsunger og fyll. Boken gir oss innblikk i motivene bak ugjerningene, grufulle detaljer om drapene, etterforskningen, rettssakene og vitnemålene. Den følger de dømte til retterstedet og overværer halshuggingen. Her rapporteres det om delinkventene sine siste ord så vel som skarpretternes og publikums reaksjoner.
Begge disse bøkene er grufull lesning. Men samtidig lærer de deg mye om et Norge som ikke har vært en del av skolelærdommen. Her får vi et innblikk i ulike menneskers liv og forbrytelser og følger dem gjennom ankeinstanser til de endelig blir halshugget. Bøkene anbefales som spennende lesning for dem som ikke er lettskremte!
God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.Kometer har fra gammelt av vært oppfattet som budbringere. Tidligere tiders mennesker oppfattet dem som stjerner, og stjernene styrte menneskenes liv. Fiksstjernene stod på firmamentet år etter år på sine faste plasser; planetene vandret rundt i mer eller mindre forutsigbare baner, men kometene med sine spektakulære haler var lysende himmellegemer som kom og gikk, tilsynelatende uten noe varsel, og derfor måtte de da også bety noe ganske spesielt. Det måtte være Gud selv som sendte dem av gårde, og Han foretok seg aldri noe uten grunn. […] I 1758 kom kometen – i våre dager har den fått et eget navn, «Halleys komet» – ikke så nær jorden at den kunne få så monumentale følger. To gigantiske jordskjelv tok riktignok livet av tusenvis av mennesker i Libanon, og syvårskrigen fortsatte å rase som den første store, verdensomspennende konflikt. I vårt naboland brant store deler av Stockholm ned.
