Category Archives: Fantasy

Sølvstrupen av Siri Pettersen

03 søndag des 2023

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , ,

SølvstrupenSølvstrupen er bok to i trilogien Vardari av den norske fantasydronningen Siri Pettersen. Hun er mest kjent for trilogien Ravneringene, med bøkene Odinsbarn, Evna og Råta. Denne nye trilogien er fra det samme universet som Ravneringene, men også helt uavhengig av dem. Den første boken i Vardari heter Jernulven. Den kan du lese om HER.

Vardari er en episk fantasy trilogi med egen verdensbygging, historie, geografi, mytologi, seder og skikker. Menneskene der har også et nært forhold til ulver. Hovedpersonen Juva, møter en som ser ut til å være fra en rase som har utviklet seg fra ulver, og som har egenskaper i blodet som kan føre til dannelsen av menneskelige skapninger som heter vardari. Han, en mann ved navn Grif, har blitt holdt som fange i 600 år, og da Juvas mor dør slipper hun han fri. Det er ikke sikkert det var en god ide. Juva finner ut hvilken vardari som fanget Grif og at det er en mann hun kjenner.

Vardari kan leve for evig med gjevnlig tilførsel av blodet fra Grif. Men vardari kan også dele sitt blod med menneskene, de blir da ulvesjuke, og Juva jobber med å drepe slike før de blir gale og dreper andre. Et annet viktig punkt i disse bøkene er at i byen handlingen er hentet fra, Náklav, står det flere porter som leder til andre steder. Noen av dem brukes jevnlig og fører til andre øyer. En ser ut til å bare virke for Grif. Og noen ender bare under vann og kan ikke brukes.

Det er vanskelig å skrive om bok 2 i en trilog, spesielt når det er bøker en elsker. En ønsker å fortelle om alle de fantastiske tingene som skjer, men må samtidig passe godt på så en ikke røper essensielle «plot-twists». Siri Pettersen er spesiellt flink til det siste. Hvis du har lest Ravneringene har du møtt det samme sjokket som meg da du gikk fra bok en til bok to. Sjokket her er ikke like stort, men likevel merkbart. Når en halveis i boken må begynne å tenke annerledes, så legger en godt merke til det.

Siri Pettersens fantasy er av den kompliserte sorten. Med det mener jeg at hovedkarakterene er sammensatte og kompliserte. De er både gode og ikke fullt så gode. Hovedpersonen Juva, er både ung og komplisert. Hun hater vardari og ønsker bare å være jeger, som jakter dem. Samtidig har hun virkelig utviklet seg som karakter fra begynnelsen av den første boken. Hun er fremdeles full av frykt, men også sterkere, og istand til å sette seg inn i andres følelser på en helt annen måte enn i begynnelsen av historien. Hun har møtt kjærligheten, men ikke i en tradisjonell mann/kvinne setting. Hun har blitt forsørger og støtte til en gruppe jenter, og hun må endre sitt syn på det hun jager. Samtidig som hun må se hvem som egentlig er fienden. Hun er en karakter en virkelig blir glad i og heier på.

Jeg elsket Ravneringene, og jeg elsker Jernulven og Sølvstrupen. Pettersen har skapt en verden som fremstår som ekte og levende. Karakterene skaper en spenning i fortellingen som driver deg videre fra kapittel til kapittel, og som gjør det nesten uutholdelig å vente på neste bok! Både Jernulven og Sølvstrupen er virkelig godt skrevet, med et godt språk, med flere spenningstopper og med en utrolig godt planlagt fantasyverden. Det er fantastisk at vi har fått så god norsk fantasy, en sjelden og meget velkommen gave for både fantasylesere og alle som er glad i en god historie.

Du trenger ikke være en fan av fantasy for å lese Siri Pettersens bøker. Historien i seg selv, med både karakterer og verdensoppbygging, skaper en så god fortelling at den passer også den som har lyst på en god bok. En spennende bok, en bok med interessante karakterer og en bok som drives frem av karakterenes utvikling. I disse bøkene absolutt Juva, men også flere andre interessante personligheter som dukker opp underveis. Jeg kan ikke egentlig anbefale den nok. Dette er en bok du bare må lese.

Jernulven av Siri Pettersen

27 mandag nov 2023

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 2 Comments

Tags

, , , , ,

JernulvenJernulven er den første boken i trilogien Vardari av den norske fantasydronningen Siri Pettersen. Mest kjent for trilogien Ravneringene, med bøkene Odinsbarn, Evna og Råta. Denne nye trilogien er fra det samme universet som Ravneringene, men også helt uavhengig av dem. Hvis du har lest Ravneringene husker du kanskje at det finnes porter der du kan reise til andre verdener, og de finnes også i Jernulven. Så uten at jeg vet det sikkert tror jeg at trilogien Vardari skjer i en annen av de verdene du kan nå gjennom portene. Blant annet blir, i løpet av boken, også Evna en del av historien, og den spilte en stor role i Ravneringene.

Hovedpersonen i disse bøkene heter Juva Sannseyr. Hun er datter av en blodleser som også er en av overhodene i Seidlauget i byen Náklav. Blodlesere er en form for synske kvinner som leser i blod blandet med saltvann. Moren til Juva, Lagalune, har i hele Juvas liv lært henne opp til å bli blodleser. Derfor vet også Juva at mye som disse kvinnene sier er løgn, og at de fleste blodleserne er uten evner. Juva har valgt å bli ulvejeger. Blodet til ulvene trengs for å drive portene i denne verdenen, og sammen med jaktlaget sitt står Juva for mye av dette blodet. Men det finnes også noe som kalles ulvesjuke. Mennesker som får huggtenner som ulvene og som blir gale. Blodet deres kan også drive portene, og de blir jaktet på med den unnskyldningen at innbyggerne i Náklav må beskyttes fra dem. Så finnes det en myte, om Vardari, eller De evige. Noen som gjennom blod har fått evig liv og som er enda farligere enn de ulvesjuke.

Juva er en ung og komplisert kvinne. Hun hater blodleserne og ønsker bare å være jeger. Men da Lagalune klarer å lure henne til å komme hjem en tur blir hennes verden mye, mye mer komplisert. Hele livet har Juva hørt om djevelen, hun har tegnet djevelen og brent tegningene og hun tror hun så ham som liten. Lagalune sier det ikke er sant. Men nå, da Lagalune skal dø sier hun at Juva må beskytte djevelen og ikke la Vardari få ham. Hva er sant i alt dette? Juva er full av frykt, men sterk, og begynner å nøste opp i hva som er sant og hva som er løgn.

Siri Pettersens fantasy er av den kompliserte sorten. Med det mener jeg at hovedkarakterene er sammensatte og kompliserte. De er både gode og ikke fullt så gode. Noen av dem setter sine egne interesser over alt annet. Noen av dem har virkelig vonde forhistorier og reagerer ut fra det, og noen av dem er mer ensidig på den gode eller onde siden. Men det er ikke alltid så lett å få øye på med første blikk hvem som er hvem. Juva har helt tydelig en vond forhistorie, samtidig som hun har en styrke hun selv ikke er klar over. Men hva med Nafraím, som er Vardari, og også en hovedkarakter. Hvilken side står han egentlig på?

Jeg elsket Ravneringene, og jeg elsker Jernulven. Forfatteren skaper en verden for oss som fremstår som ekte, levende og med både geografi, historie, seder, skikker, plante og dyreliv. Karakterene fremstår som de virkelig kunne levd, nesten som de kunne vært naboen (om en drar fra de mest overnaturlige trekkene). Det skaper en spenning i fortellingen som driver deg videre fra kapittel til kapittel, og som gjør det nesten uutholdelig å vente på neste bok i serien. Jernulven er virkelig godt skrevet, med et godt språk, med flere spenningstopper og med en utrolig godt planlagt fantasyverden. Det er fantastisk at vi har fått så god norsk fantasy, en sjelden og meget velkommen gave for både fantasylesere og alle som er glad i en god historie.

Du trenger ikke være en fan av fantasy for å lese Siri Pettersens bøker. Historien i seg selv, med både karakterer og verdensoppbygging, skaper en så god fortelling at den passer også den som har lyst på en god bok. En spennende bok, en bok med interessante karakterer og en bok som drives frem av karakterenes utvikling. I denne boken absolutt Juva, men også flere andre interessante personligheter som dukker opp underveis. Jeg kan ikke egentlig anbefale den nok. Dette er en bok du bare må lese.

Trollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin

21 fredag jan 2022

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Trollmannen fra JordsjøTrollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin danner tilsammen fantasybøkene som på engelsk heter Earthsea Cycle eller på norsk serien Jordsjø. De fire bøkene er korte og enkle, men samtidig spennende og fylt med mirakler, drager og trollmenn. De norske bøkene er oversatt av Jon Bing.

Trollmannen Gad, eller Spurvehauk, som er det daglige navnet hans, kommer fra øya Gont i øyriket som kalles Jordsjø. Allerede som barn oppdager den lokale heksen kreftene hans og som tolvåring begynner opplæringen hans hos den faste trollmannen på øya. Men Spurvehauk drar ganske raskt til trollmannskolen på Roke og blir der opplært til han er fullbefaren trollmann. Når jeg forteller om bøkene vil du legge merke til at folk har to navn. Det ene er det navnet de bruker til vanlig og det andre deres sanne navn. Kjenner du en persons sanne navn kan du få makt over det mennesket, derfor er de forsiktige med hvem de forteller det til.

Den første boken; Trollmannen fra Jordsjø handler om oppveksten og om livet på trollmannskolen. Han krangler en dag med en av de Atuans gravkamreandre guttene og for å vise at han er mye sterkere enn den andre gutten tilkaller han en død person. Men i portalen som åpner seg kommer det også inn en skygge. Ettersom Spurvehauk slapp den inn, er det også hans skikkelse skyggen vil overta. Og Spurvehauk må foreta en lang, lang reise for å overvinne skyggen.

Bok nummer to; Atuans gravkamre forteller om Arha, eller Tenar, som vokser opp som prestinne. Hun ble valgt ut fordi hun ble født da den gamle prestinnen døde. Omtrent som Dalai Lama. Da hun var fem år ble hun brakt til tempelet, der det bare er kvinner eller evenukker. Mannlige slaver og voktere må holde seg utenfor muren. Hun er prestinne for De navnløse, en mørk kraft. En dag finner hun Gad innenfor muren og lurer han i en felle, men hun klarer ikke motstå å snakke med ham. Gjennom prøvelser Den fjerneste kystklarer Spurvehauk å sette henne fri.

I Den fjerneste kyst har vi kommet noen år frem i tid og Gad er blitt erkemagiker på Roka. Den øverste av alle trollmennene. En prins kommer med bud fra en av øyene og sier at trolldommen har sluttet å virke på de ytterste øyene. Gad og gutten, Arren, eller Sverd, drar til de ytterste øyene i syd for å prøve å finne svar på hvorfor. De må dra lenger enn langt og må snakke med drager, før de finne den skyldige og kjemper med ham.

Den tredje boken heter Tehanu. Tehanu er en liten jente som har blitt mishandlet, voldatt og kastet i bålet før hun blir reddet av Tenar. Tenar er nå voksen, enke, og bor på Gont. Hun steller for den første trollmannslæreren til Gad før han dør, og for Gad etter at han kommer tilbake fra den lange reisen i boken før. Denne boken samler alle trådene fra de foregående bøkene, så det er litt vanskelig å fortelle mer. Men i hovedsak er dette fortellingen til den lille jenta.

Dette er nydelig fantasy. Jeg valgte å lese den norske oversettelsen fordi jeg også er glad i bøkene til Jon Bing, og liker språket Tehanuhans. Men i tillegg til disse fire bøkene er det også utgitt to novellesamlinger fra samme univers; Tales from Earthsea og The Other Wind. De skal jeg lese på engelsk (de er ikke oversatt). Jeg har hatt disse bøkene på leselisten i evigheter og er glad jeg valgte å lese dem. Selv om bøkene er korte og derfor ikke heller inneolder lange utlegginger, så treffer de i sin enkelthet hjertet mitt som er så glad i fantasy.

Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!

Her er en artikkel fra The Guardian av David Mitchell om hva han synes om denne serien.

Nevernight (The Nevernight Chronicle #1) av Jay Kristoff

29 fredag jan 2021

Posted by in Fantasy

≈ 7 Comments

Tags

, , , ,

NevernightNevernight er den første boken i fantasytrilogien The Nevernight Chronicles, skrevet av australske Jay Kristoff. Den er den første boken jeg har lest av Kristoff, men den ga klart mersmak. Jeg skal lese ferdig denne trilogien og også lese Aurora rising av samme forfatter.

Nevernight tar plass i en verden med tre soler. Det gjør at det er 3 år mellom hver gang det er mørkt om natten, også kalt truedark. Nettene resten av tiden kalles nevernight og det eneste som skiller dem fra dagen er en kald vind.

I republiken Itreya finnes det adel i den ene enden, og slaver i den andre. Det er et klart inndelt klassesamfunn med soldatene i luminatii på toppen. Luminatii er som korsriddere helt ned til den hvite kappen med det røde korset. I tillegg bruker de magi til å få sverdene innhyllet i flammer. Luminatii får kraften sin fra guden Aa, som også er den største solen. Det er flere landområder i denne verden, og den viktigste for denne boken er hovedstaden Godsgrave i Itreya, og ørkenen i Ashkah.

Hovedpersonen i denne trilogien er Mia Corvere. Hun er «marrowborn», det vil si født i overklassen. Men etter at faren hennes prøver å få innsatt en ny konge blir han drept og moren sendt i fengsel. En luminatii-soldat prøver å drukne Mia i elven, men hun kommer seg unna takket være skygger som har samlet seg rundt henne. Hun forstår ikke skyggene og leter etter svar på dem gjennom hele boken. Skyggene personifiserer seg i en «not-cat». En katt av skygger som hjelper henne å overleve, som spiser all frykten hennes og som etterhvert straffer de ansvarlige for foreldrenes undergang.

Hun er bare ti år da luminatii tar foreldrene hennes, og hun løper helt alene rundt i Godsgrave. Men etterhvert blir hun plukket opp av Mercurio, han lærer henne opp til å bli leiemorder og sender henne over ørkenen i Ashkah for å finne The Red Church. Stedet der de beste leiesoldatene blir opplært. I tillegg er dette også en kirke til mørkets gudinne Niah. Hos disse mørkets tilhengere lærer Mia at hun er darkin, spesielt velsignet av nattens dronning. Det er det det heter når du kan kontrollere skyggene rundt deg.

Tiden i The Red Church er som en magiskole. De lærer å sloss med våpen, men også å stjele, å forføre og å drepe med gift. Elevene krangler seg i mellom, noen er venner og noen ikke. Noen er søsken og noen er kjærester. Men alle er farlige. Mange av elevene blir drept etterhvert, men det blir sett på som en helt naturlig del av det livet de har valgt. Noen ganger minnet skoletiden meg nesten om Harry Potter, men så ble noen drept og så var det ikke så likt igjen. Det viktigste er at Kristoff har lykkes i å gjøre skoleperioden spennende, det er godt gjort.

Nevernight er full av fotnoter. Jeg hører at noen velger å hoppe over dem, og jeg tror det går helt fint. Selv leste jeg dem og syntes det og fungerer bra. Det er en del humor i fotnotene, og så får en ganske mye bakgrunnsinformasjon om samfunnet, religionen og de ulike folkeslagene.

Jeg syntes Nevernight var fantastisk. Jeg ble virkelig forført av historien, av spenningen og av de nye elementene Kristoff har klart å skape i denne boken. Det er heldigvis to bøker til i serien, så jeg har mer å glede meg over. Nå håper jeg at de to neste er like gode som den første. Anbefales!

Song for Eirabu av Kristine Tofte

27 onsdag mai 2020

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Song for Eirabu

Song for Eirabu er en norsk episk fantasyroman, skrevet av Kristine Tofte. Historien er delt i to bøker; Slaget på Vigrid og Vargtid og kom ut i 2009 og 2012. Bøkene er skrevet på et nydelig nynorsk som gir utrolig mye til denne historien. (Jeg har skrevet om Slaget på Vigrid før. På en måte kanskje bedre enn det jeg fikk til nå.)

Vi begynner med en prolog som forteller om Volva Áma som har lagt seg til i myra på øya Durnakvild i landet Blåinn. Der har hun sovet i snart 1000 år, helt siden menneskene sist vekket henne. Denne gangen blir hun vekt av guden Jolnir. (Odin) Áma så menneskene som hadde bredt seg ut over hele verden, mens det eldgamle Minnefolket og småfolket, hadde trukket seg unna. Àma forteller Jolnir at tiden nå går mot Ragnarok. Men Jolnir holder tilbake ordene hennes og deler dem ikke med Minnefolket, slik at han selv skal få styre lenge i verden. Da står Áma opp og gjør selv det som er nødvendig. Minnefolket holder alle historiene og kjenner til alle spådommer, de kan også seide.

Song for EirabuProfetien forteller om tre jenter.

Ei i berget det blå
blod kan ein lite på
ei gir hovet blod
ei er drotten tru

Vergene tre vil vike
søstrene tre vil stå
gudeborna svike
for blod kan ein lite på

I Áma hviler nå det frøet som skal bli til disse jentene. Vi møter Ragna Saksedotter og Berghitte Saksedotter, de er to søstre som vokser opp i vanskelige kår. Faren deres er en meget vrang mann, og en veldig dyktig smed. Men mora deres er redd og skjuler seg bak det å spise. Faren lærer opp begge døtrene i sverdkamp, men det er Ragna som er best og hun får et fantastisk sverd av faren. Som tenåring blir hun hentet til gården de hører til under. Der blir hun opplært som blodgytje (den som står for ofringen til gudene). Berghitte føler seg sviktet, fordi livet hjemme er så vanskelig. Men det tar ikke lenge tiden før Berghitte også blir hentet til sin skjebne. Hun skal gifte seg med kong Jorol av Syrren (det gir mening når du får hele historien).

Det er vanskelig å ikke røpe for mye når en skriver om så lange bøker med så mye handling. En vil jo gjerne at du og skal få oppdage historien slik forfatteren har tenkt den skulle være og at hemmeligheter ikke blir delt før de skulle. Jeg kan fortelle om det tredje barnet, bror til Ragna og Berghitte, for han er en bytting. Moren ble liggende alene med barnet etter fødselen, og da ble barnet hun fødte byttet. Siden disse bøkene handler om tre søstre, skjønner vi hvor det tredje barnet da er.

Det er herduegane som bytter barn. Herduegane er et folk som bor i fjell på øya Durinn. Det blir ikke forklart så mye rundt dem utenom at de lever veldig lenge. I utgangspunktet dør de ikke, men jeg forstår det sånn at de kan bli drept. På en måte er de som dverger, men forfatteren forklarer dem ikke nærmere. Jeg tenkte først at de er som en blanding av alver og dverger, men det finnes også alver i en svær forhekset skog som heter Yllarheim. Det er ulver som kan snakke i denne historien, og jeg tror at ulvene er alver.

Det er tre gamle guder som er viktige, de formet verden og er fedre til alt av folk, herduegane, minnefolket, alvene og de yngre gudene. I denne profetien, som ligger bak og under alt i denne boken, skal de våkne og sette igang Ragnarok. De yngste gudene fryktet fedrene sine, men istedenfor å drepe dem så bant de dem i skjul i verden. Hvis ikke de hadde vært bundne kunne de ha ødelagt verden.

Dei eldste gudane rådde over vatn, luft og stein. Llyr blei bunden i havet, av son sin Jolnir, Vargtidmed minnefolkets seid. Tyr blei bunden i lufta, av gudeborna i Yllarheim. Og Bor blei bunden i stein, av herduegane.

I tillegg har vi vergene som passer på guder som har blitt lagt til å sove slik at de ikke våkner før tiden:

Herduegane verjar Bor i steinen, Sølvfiskane verjar Storganden (Llyr) og ørnane, dei verjar Tyr i himmelen.

Dette er fantastiske bøker. Det er episk fantasy, en sjanger vi ikke er bortskjemt med på norsk. Det at den er skrevet på nynorsk får historien til å føles enda mer vår. I begynnelsen av bøkene finner du et kart over verden, og det ligner på den verden vi kjenner. Jentene, som er hovedpersonene kommer fra landet i nord. Vi får også møte andre personer i korte kapitler, det er personer som blir viktige for historien. Kapitlene er ofte ganske korte og fortettet. Det blir sagd mye i korte setninger. Språket er så nydelig, noen ganger må jeg lese om igjen bare for å få med meg ordene en gang til.

Som du forstår anbefales disse bøkene sterkt! Hvis du liker fantasy må du hvertfall lese dem. Men jeg tror bøkene også passer for dem som er glad i god historiefortelling. Dette føles norrønt, selv om det på mange måter ikke er det. Så det passer også for dem som liker de norrøne historiene våre. Les dem! er oppfordringen.

PS: Det er en egen historie om Song for Eirabu og bokbloggere. Bøkene solgte ikke så godt da de kom ut. Så blogger Ida jackson startet en kampanje for å forhåndsbestille bok 2 som ble meget vellykket.
PSS: Oda Bahr har skrevet en meget god anmeldelse av bøkene og har i tillegg med en ordliste (og linker til flere omtaler).

Fantastisk fantasy for ungdom

26 fredag apr 2019

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest endel fantastisk fantasy i det siste. I det som mange ganger er en vanskelig sjanger å finne skikkelig gode bøker i har det dukket opp både en trilogi og en serie, samt en bok med noveller. Jeg har lest og lest og ikke fått skrevet om noe av det, så nå vil jeg ta meg litt sammen og hvertfall nevne de ulike bøkene. De er alle bedre enn mye annet jeg har lest og det sier ganske mye.

Først vil jeg nevne Kelestriel som er bok to i en trilogi som starter med Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen. Den sistnevnte kom ut i 2013 og jeg har ventet med lengsel på nummer to. Nå gleder jeg meg stort til bok tre. Bian Shen har jeg skrevet om, så jeg skal bare nevne at den handler om barn som ikke blir eldre enn fjorten år, tvisten er at de blir født på ny i en baby med alle sine kunnskaper intakt. Hovedpersonen Arthur er 7000 år (hvis jeg husker riktig nå) og har kontakt med mange av de andre barna på nettet. Boken begynner med at Arthur våkner til sin fjorten-års dag og dette nye skaper håp om at barna skal få bli voksne.

I Kelestriel er samarbeidet mellom barna ført til at de har knyttet seg til noen litt eldre personer. Samtidig som det blir klart at det er krefter utenfra jorden som styrer barnas skjebne. Arthur starter noe som kan ligne på en motstandsbevegelse og et samarbeid med de utenomjordiske kreftene. Alt i håp om å få vite hvorfor barna har det livet de har og hvordan flere av dem kan få vokse til. Jeg har kalt Bian Shen en blanding av fantasy og thriller, og det er Kelestriel og. Den er intenst spennende til tider. Og meget god. Du må bare ta fatt på denne trilogien.

GlasstronenGlasstronen kom ut på norsk i fjor. Den er oversatt fra første bok i The Throne of Glass serien av Sarah J. Maas. Midnattskronen kom denne uken, så den har jeg ikke lest enda. Men Glasstronen var så god at jeg fortsatte med bøkene på engelsk. Så jeg har lest Crown of Midnight, Heir of Fire og er igang med Queen of Shadows. Dette er også en fantastisk serie. Den blir stadig mer innviklet. På en måte minner den meg om Game of Thrones idet at du ikke kan være sikker på hvem som overlever og at fæle ting skjer med de beste karakterene. I begynnelsen, det vil si i Glasstronen, tenkte jeg på boken som en fin ungdomsfantasy. Ikke så veldig komplisert og med klare gode og onde karakterer. I beskrivelsen av boken står det at den er en blanding av Game of Thrones og Dødslekene. Det kan jeg være enig i.

I Glasstronen møter vi Celaena Sardothien. Hun er slave i saltgruvene og fange av kongen av Ardalan. Dit kom hun sytten år gammel av litt uklare grunner. Men hun er en meget god leiemorder, og på grunn av det blir hun valgt av prinsen av Ardalan som hans forkjemper i et konkurranse blant snikmordere. Gevinsten er å bli kongens personlige snikmorder. For Celaena betyr det at hun kommer seg ut fra gruvene og etter å ha tjent kongen i tre år vil hun bli satt fri. Cealena vil gjøre alt for å oppnå dette. Underveis blir hun kjent med prinsen og kapteinen som trener henne, og hun blir klar over at det er større ting på gang enn en kongelig konkurranse.

I Crown of Midnight har Cealena oppnådd å bli kongens snikmorder. Men det dukker raskt opp saker der hun er uenig med kongen som bestemmer over henne. Samvittigheten hennes blir virkelig testet og hun må ta store valg i håpet om å overleve. Hun lever etterhvert et dobbeltliv, ett som kongens snikmorder og ett i motstandsbevegelsen. Hun får venner blant andre motstandere og begynner et liv som vil føre henne til en tøff konfrontasjon. Det blir også klart at i denne verden der magi både er forbudt og umulig å få kontakt med, finnes det mennesker med magi. Kongen dreper alle som viser tegn til å inneha slike evner, så det er svært farlig å fortelle det til noen andre.

Cealena starter i Heir of Fire nedbrutt og fortvilet etter at en av hennes beste venner er drept. Hun klandrer kapteinen som trente henne, og blir både sint og nedbrutt når han sender henne tvers over havet for å drepe et kongepar. Han stoler på at hun ikke vil gjøre det, og sender henne dit for å beskytte henne. Men hun tenker at han sender henne bort fordi han har funnet ut at hun er halvt alv. I tidligere tider var alver del av kongerikene, men de fleste har trodd de var drept og borte. Kongen av Ardalan vil hvertfall helt sikkert drepe dem. Cealena kommer til en borg som er inngangen til alveriket. Utenfor der magi er borte. Der møter hun Rowan som begynner å trene henne i hennes magiske krefter. Vi har fått vite at Cealena egentlig er en prinsesse av Terassen og arvtaker til det riket.

I Queen of Shadows reiser hun tilbake til Ardalan for å redde søskenbarnet sitt fra en henrettelse. Hun må samarbeide med mannen som gjorde henne til leiemorder og kapteinen som nå leder motstandsbevegelsen. Begge deler er svært tøft for henne. De har funnet ut at kongen samarbeider med demoner, og kampen har blitt farligere og farligere. Og det er omtrent så langt jeg har kommet.

Jeg har hoppet over svært mye av innholdet fordi jeg ikke vil røpe det for deg. Bøkene er så intense, spennende, kompliserte og fantastiske at det er best du finner ut av det selv. Fra Glasstronen til Queen of Shadows har jeg vært trollbundet av historien. Cealena er råtøff, men møter virkelig tøffe utfordringer. I fantasy er det ikke alltid det fører til en utvikling av karakteren, men det gjør det virkelig her. Hun forandrer seg fra bok til bok, vokser og blir mer moden, samtidig som hun må tåle mer og mer sorg og motstand. Sarah J. Maas skriver virkelig bra. I tillegg til Cealena er det flere karakterer man heier på. En av dem er egentlig ond, så jeg er veldig spent på om hun kommer til å hjelpe Cealena etterhvert.

Bøkene anbefales alle som liker fantasy, og all ungdom. Nå når de kommer ut på norsk blir de mye mer tilgjengelige for den aldersgruppen, og de burde bli like populære i Norge som Ravneringene.

Novellene jeg nevnte er The fork, the witch, and the worm: tales from Alagaësia nummer 1. av Christopher Paolini. Dette er fantasynoveller fra Eragons verden. De er satt til tiden etter bøkene og fortsetter derfor historien om Eragon og Safira. De er like gode som bøkene og er spesielt fantastiske fordi de er korte fortellinger som utfyller historien. Det er ikke uvanlig i den engelspråklige verden at det kommer noveller fra samme verden som bøker. Det finnes for eksempel fem enkeltnoveller til Throne of Glass serien. Men det er uvanlig at de blir utgitt sammen som bok. Som regel kommer de bare som e-bøker. Som alt annet jeg har skrevet om i dag anbefales de sterkt.

Av disse bøkene har jeg fått Bian Shen, Kelestriel og Glasstronen av Gyldendal. Resten har jeg lånt på biblioteket.

Circe av Madeline Miller

21 mandag jan 2019

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Circe er en fantasyroman skrevet av amerikanske Madeline Miller. Den forteller historien om den greske gudinnen Kirke, på en ny og moderne måte. Den originale historien finner vi hos Homer. Der er Kirke gudinnen Odyssevs ble hos i ett år og som sa han måtte binde seg selv til masten da han skulle forbi sirenene. Kirke er datter av guden Helios (solen) og nymfen Perse, det vil si at hun er en av titanene. Hun er sammen med søsknene sine de første heksene. Det var Kirkes bror Aietes som eide det gyldne skinn Jason og argonautene var etter, og hennes søster Pasifaë som var gift med kong Minos og mor til Minotauros.

Underveis i boken slo jeg opp detaljer og sammenlignet dem med Homers historie. Madeline Miller er meget tro mot originalen og har bare utvidet den med dialoger, tanker og følelser. Spesielt rørende er Kirkes ensomhet etter at hun blir forvist til øyen Aiaia. Hun må dit etter å ha stått opp mot faren sin. På øya er det et hus som vasker seg selv og aldri går tom for mat. Hun har også tamme løver og ulver samt sauer og geiter. Hun oppdager kraften til urter og planter allerede før hun må flytte, spesielt planter som står et sted gudene har gjort ting er kraftfulle. For å beskytte seg selv der hun lever uten en mann eller bror gir hun menn som kommer til henne urter i vinen slik at hun kan gjøre dem om til griser hvis de prøver å voldta eller rane henne. Hun har ganske mange griser.

Kirke tilbyr Odyssevs et krus, maleri av John William Waterhouse 1891

Kirke tilbyr Odyssevs et krus, maleri av John William Waterhouse, 1891

Odyssevs ble advart av Hermes mot akkurat dette, så han sendte først mannskapet opp til henne. De ble forvandlet. Men da han selv kom etterpå lot han være å drikke vin, og etter en lang samtale gjorde hun om grisene til mennene hans igjen. Odyssevs forelsket seg i Kirke og ble hos henne i et år. I Circe får de sønnen Telegonos, mens hos Homer får de tilsammen tre sønner. Hvordan de får det til på ett år er ikke godt å vite.

Det var utrolig morsom å lese denne boken. I tillegg til Kirkes historie får vi blant annet høre om monsteret Scylla, Minotauren, Zevs og Athene. De fleste historiene var kjente for meg og det var gøy å slå opp Kirkes historie underveis og se at til og med små detaljer stemmer med Homer. Det er ikke så lenge siden jeg leste om Jason og argonautene for eksempel, eller for den saks skyld om Oddyssevs familie Penolope og Telemakhos som kommer og bor hos Kirke etter Odyssevs er død.

Jeg lånte denne boken på biblioteket og det må du også gjøre hvis du er glad i fantasy eller gresk mytologi. Eller, som meg, begge deler.

The Monarch of the Glen og Black dog

08 tirsdag jan 2019

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ Leave a Comment

Tags

, , , , , ,

The Monarch of the Glen og Black dog er to fantasybøker skrevet av engelske Neil Gaiman. De er bok 1.1 og 1.2 i historien som starter med American Gods (Amerikanske guder) og som fortsetter i Anansi Boys. At de er nummer med komma betyr at de er små tilleggshistorier til hovedhistorien. Begge bøkene er illustrert av Daniel Egnéus, med mørke og dramatiske tegninger.

I begge bøkene er Shadow Moon på reise i Storbritannia, først i Skottland og så i England. Han møter på mytologiske figurer, og selv om historiene begynner som  «vanlige» historier men blir fort snudd mot det overnaturlige. I The Monarch of the Glen blir Shadow hyret til dørvakt på et stort hus der det skal være et selskap. Han får ikke vite noe mer enn at det kommer kjente folk og han skal passe på så ingen lokale beboere får komme inn på festen. Dette skal han bli godt betalt for. Men Shadow, som egentlig heter Balder og er sønn av Odin, drømmer om hva som skal skje neste dag. Og skjønner at han er blitt lurt. Likevel skjer det som var tenkt og Shadow må sloss med Grendel (fra historien om Beowulf). Ting går likevel ikke helt slik de som har fest har tenkt seg, for Shadow har venner som kan hjelpe ham.

Morsomt er det at Shadow kommer fra Norge til Skottland. Han har blant annet vært i Oslo for å se stedet han ble født.

I Black dog har Shadow kommet til England og han blir invitert til å være noen dager hos et lokalt ektepar. Samme dag som han møter dem møter han også en ung kvinne som heter Cassie. Men det er noe med Cassie og ekteparet Moira og Oliver. Noe Shadow må finne ut av og noe han kan være med på å gjøre, vel bedre er kanskje ikke rett ord, men løse på et vis før han drar videre.

Neil Gaiman skriver fantastisk, og jeg har alltid likt å lese novellene hans. Han har gitt ut mange novellesamlinger som anbefales sterkt. American gods er også en historie jeg virkelig liker. Og i tillegg til å lese boken har jeg lest alle tegneseriene fra den og sett TV-serien. Mangfoldet av historier og medier viser bare at det er veldig mange som er enige med meg i at dette er meget gode historier.

The Iron Grail av Robert Holdstock

14 tirsdag jun 2016

Posted by in Bøker, Fantasy

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

The Iron GrailThe Iron Grail er bok to i serien The Merlin Codex. Bok en heter Celtika, og den har jeg skrevet om HER. Bøkene er skrevet av engelske Robert Holdstock. Han er mest kjent for denne serien og for serien Ryhope Wood.

Holdstock skriver først og fremst mytisk fantasy. Med det menes at han bruker helter, personer, guder osv i fra ulike lands mytologi. I The Merlin Codex er Merlin hovedpersonen. Han har blitt flere tusen år, men ser fremdeles ut som en ung mann. Handlingen er lagt til ca 400 år fKr. og en god del av mytologien er fra England – da Alba. Men i den første boken vekket Merlin Jason fra døden/søvnen. Jason er mannen som i gresk mytologi ledet jakten på Det gyldne skinn sammen med sine Argonauter. Argonautene har fått dette navnet fordi de reiste med båten Argo. Argonautene rodde båten, eller jobbet med seilet og var soldater når det trengtes. Noen av dem hadde overnaturlige evner som kom til nytte under jakten.

Argo er en mytisk båt og velsignet med sin egen gudinne. Hun er eldre enn noen av dem, men i løpet av historien får vi vite at det var Merlin som bygget den første delen av henne da han var barn. Senere har hun blitt bygd på utallige ganger og blitt velsignet med flere gudinner. Nå er det den finske gudinnen Melikki som hjelper til. Men den opprinnelige gudinnen er der, bare skjult.

Jason begynte letingen etter sine to sønner, som Medea gjemte i fremtiden, i sist bok. Det er i denne fremtiden vi befinner oss nå. Jason fant sin eldste sønn i Hellas, men han ville ikke ha noe med faren sin å gjøre fordi Medea har forvrengt bildet hans av faren. Så nå går ferden til Alba, på leting etter den yngste sønnen. Han er gjemt i Ghostland (den verden der de døde og de ufødte er).
På ferden til Hellas fikk Jason og Merlin hjelp fra småkongen Urtha som har borgen og området sitt rett ved Ghostland. Han fortsetter å hjelpe dem, nå i England. Argo kommer og tar dem med inn på elven de må følge. Hun kan flytte seg over bare noen dråper vann, men etterhvert kommer de til en sjø med flere øyer de besøker. Her et sted finnes den yngste sønnen. Lille drømmer.

Jeg kopierer et avsnitt fra innlegget mitt om Celtika: Merlin er en kjent skikkelse i mange gamle historier og dikt. Der har han ulike roller, fra galning i skogen til den som gjemte Arthur som baby. I legenden om ham blir det sagt at djevelen selv kom og gjorde en prinsessedatter gravid mens hun bodde i et kloster, og at resultatet ble Merlin. Det er det Holdstock bygger videre på når han sier at Merlins bein er inngravert med magi.

Det er noe med disse bøkene som treffer meg så utrolig godt. Jeg må bare lese videre. De er spennende, interessante og triste og glade. De gir ganske mye kunnskap om tidlig liv i England og Hellas og om myter og mytologi. Noen av tingene det er skrevet om slår jeg opp for å lese mer om, som Wicker man, kolossoi eller effigy (boken er på engelsk). De to siste er spesielt viktige i denne boken. Jeg liker bøker jeg kan lære noe av. Ikke minst fantasybøker jeg kan lære noe av. Det er det beste fra to verdener. Holdstock bruker effekter fra historie, mytologi og magi (den de trodde på i England for så lenge siden). Samtidig lar han mennesker fra totalt ulike kulturer reise sammen og både ulikheter, motsetninger og likheter blir spilt på i historien. I denne boken er det finske, greske og engelske karakterer som reiser sammen. I tillegg dukker det opp bifigurer fra de ulike mytologiene. Jeg liker at i denne boken er Conan og broren med, de er stort sett opptatt av å stjele gode vogner fra guder og rike menn. De blir begge to straffet, men fortsetter med stjelingen. De er begge to helt ansvarsløse og rebelske, og morsomme. Conan er ikke en karakter fra gresk mytologi, som man skulle tro, men oppfunnet av Robert E. Howard i 1932.

Det er så fantastisk å finne gode fantasyserier. Både fordi jeg ofte synes det er vanskelig å finne dem og fordi når det er en serie har du mange bøker å se frem til. Denne serien havner på favorittlisten og jeg tror jeg skal lage et innlegg om mine favoritter blant fantasyserier en dag snart.

Lagre

Celtika av Robert Holdstock

19 tirsdag apr 2016

Posted by in Fantasy

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , , , ,

CeltikaCeltika er den første boken i serien The Merlin Codex av britiske Robert Holdstock. Den handler, som du forstår av serie-tittelen, om trollmannen Merlin.

I denne første boken får vi en forhistorie hvor vi befinner vi oss i 978 Old Era. Det er usikkert om Holdstock her refererer til et spesifikt årstall, eller om det er hans egen tidsregning. Vi møter Jason som har vært gift med Medeia. Jason er den figuren i gresk mytologi som fant det gyldne skinn, rett før Troja krigen. Men han har vært utro, og som hevn tar Medea livet av de to sønnene deres. Jason er knust av sorg og kryper sammen i skipet sitt, uvillig til å drikke eller spise.

700 år senere sitter Merlin og hører på et orakel svare de besøkende. I et glimt ser han at en av dem som spør er Jasons sønn. Han reiser straks avsted til landet Pohjola, som er et land av snø, is og vinter (et oppdiktet land med referanser til Finland). Der ligger Jason i båten sin på dypet av en svær islagt innsjø. Merlin krever av innsjøguden at han skal gi Jason tilbake og hele skipet (Argo) med Jason i det kommer opp av dypet. Merlin forteller Jason hva han har sett, og at Medea har lurt ham. Sammen med Argo og flere frivillige drar de sørover mot Hellas for å finne Orgetorix (den eldste sønnen). De frivillige er menn som også kom til innsjøen for å snakke med innsjøguden, og noen fra landet rundt dem. De første er fra Alba (England) og høres ut til å være keltere.

Merlin er en ung mann i denne historien og jeg-personen i boken. Han tror han er ett par tusen år, men husker svært lite av livet sitt. Selv om han i boken etterhvert lærer mer. Han er en trollmann fordi magien er skrevet inn på skjelettet hans. Men dess mer magi han bruker dess eldre vil han bli. Vi kjenner Merlin fra historiene om Arthur, og dette er en forlengelse av dem. Men det er en god del forskjeller på hvem og hva Merlin er. En viktig ting er at Merlin «walk the path». Som betyr noen sånn som at han går på en forutbestemt vei gjennom både tid og sted. Han må holde seg på denne stien, med bare små pauser. Det hele er litt uklart, men det er det også for Merlin.

Merlin er en kjent skikkelse i mange gamle historier og dikt. Der har han ulike roller, fra galning i skogen til den som gjemte Arthus som baby. I legenden om ham blir det sagt at djevelen selv kom og gjorde en prinsessedatter gravid mens hun bodde i et kloster, og at resultatet ble Merlin. Det er det Holdstock bygger videre på når han sier at Merlins bein er inngravert med magi.

Dette var bøker midt i blinken for meg. Heldigvis er det en serie slik at jeg kan lese videre, og jeg gleder meg til å se hva neste bok handler om. Jeg fant dem helt tilfeldig en dag jeg var og tittet på fantasy-hyllene på Sølvberget (biblioteket i Stavanger). Der har de mye bra. Men jeg har lært meg å bare ta med den første boken hjem i tilfelle jeg ikke liker den og ikke har lyst til å lese videre. Det er ikke så lenge siden jeg leste The natural history of dragons av Marie Brennan (også lånt på biblioteket) og nå føler jeg meg kjempeheldig som har funnet to fantastiske serier rett etter hverandre.