Tags

, , , ,

alle-mine-demonerJeg er akkurat ferdig med Alle mine demoner av Nikolaj Frobenius. Jeg likte den forrige boken hans; Mørke grener, og var spent på hans første novellesamling. Boken inneholder ni noveller som på et plan er veldig ulike, men på et annet henger sammen. Jeg har en absolutt favoritt i «Min», som handler om et par som drar på båttur. Men er den en eller to som kommer tilbake?

Novellene er urovekkende på den måten at helt vanlige situasjoner forandrer seg til noe annet. Noe mørkt, og uavklart, føler jeg flere ganger. Det er en kraft i flere av dem som jeg synes er interessant og spennende og som jeg gjerne skulle funnet mer av. Det forvirrende og fantasifulle med drømmer har en stor plass i noen av novellene, og måten de omtales gjør at teksten føles som noe Frobenius har tenkt nøye på. Jeg likte ikke alle novellene like godt. «Skiløperen» er en ok mordnovelle, i «Pasient 134» og «Sovesyken» er man usikker på hva som er drøm og hva som er virkelig. Begge de to synes jeg er gode. Det er og «Asyl», som gir et godt innblikk i det å være flyktning og miste livsviljen. Men de jeg likte minst er «Billen» og «Strålende utsikt». Jeg klarte ikke finne noen mening i dem. Jeg leste et par anmeldelser og ser at det er stor forskjell på hva de ulike anmelderne liker, så dere ville nok også funnet noe annet enn meg.

Jeg har tatt med en smakebit i dag siden vi møtes hos Flukten fra virkeligheten, den er fra novellen «Min».

min

Forlaget skriver om boken: Infernalsk, dystert og kraftfullt. En familiefar har alvorlige nabo-problemer. En kjæreste føler seg som død. En flyktning mister hukommelsen. En rusmisbruker hyller rusen. En ung mann er livredd for å sove. En skiløper mister besinnelsen. Fortellingene i Alle mine demoner tar ofte utgangspunkt i helt hverdagslige situasjoner, men raskt begynner tilværelsens skjøre fasader å slå sprekker. Uhyggen pipler fram. Idyllen blir grotesk. Tilsynelatende vennlighet blir til språklig og fysisk vold. I sin første novellesamling retter Nikolaj Frobenius blikket mot de paradoksene som går som en understrøm i menneskenes liv i det velregulerte moderne Norge, og bretter ut enkeltmenneskets uro i en kraftfull fortellerstil.

Jeg har fått Alle mine demoner fra Gyldendal.

Smakebit på søndag