Slåttekar i himmelen er skrevet av Edvard Hoem. Den er en del av samlingen som omfatter Mors og fars historie, Jordmor på jorda og Heimlandet Barndom. Den siste hentet jeg akkurat på biblioteket og de to første har jeg lest.

Slåttekar i himmelen handler om Edvard Hoems oldefar Knut Nesje, men også om hans svigerinne. Det vil si Edvard Hoems grandtante, Gjertine. Hun og familien utvandret til Nord Dakota. Knut Nesje var slåttekar og dreng på en litt større gård, mens han leide jord til et lite bruk til seg selv. Han var gift, men kona døde tidlig og han satt igjen med sønnen Hans. Da Hans var 14 år møtte Knut, eller Nesje som de kalte ham, Serianna. De havnet veldig fort i høyet og det ble snart klart at de måtte gifte seg. Hans syntes ikke noe om det og flyttet til onkelen sin. Serianna og Knut fikk fire barn, tre gutter og en jente. Den eldste var selvstendig og gikk sine egne veier og den neste utvandret til Amerika etter at han ble konfirmert. Han dro til Gjertine og hennes familie. Det er historien til den tredje, Anton Edvard som var den sterkeste. Han ble sendt til Seriannas søster og mann for å vokse opp hos dem fordi de ikke selv hadde barn. Hvis jeg har forstått alt riktig var det denne gutten som ble Edvards bestefar.

Edvard Hoem har et så vakkert språk. Det er nydelig å lese og gir et fint innblikk i livet både i Norge og i Amerika i siste halvdel av 1800-tallet. Det var et hardt liv. Både å jobbe for andre mens en prøvde å dyrke sin egen jord, og å komme til Amerika uten noe mer enn det en hadde klart å karre med seg. Men menneskene i denne boken er utrolig arbeidsomme og flinke i det praktiske. Jeg tenkte litt på hvordan dette livet hadde vært for meg og er glad for at jeg er født da jeg er født. Jeg er odelsjente, men heldigvis solgte foreldrene mine gården. Det hadde ikke vært et liv for meg.