Tags

, , , , , , , , , , , ,

Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang er en fantasyroman fra vår kjente forfatter Tor Åge Bringsværd. Jeg likte den virkelig godt, men den er så kompleks, synes jeg, at den blir vanskelig å skrive om.

Ammer har en skitten jobb. Han rydder opp i rasket. Fjerner det myndighetene har bestemt at skal fjernes. Han setter aldri spørsmålstegn ved viktigheten og nødvendigheten av det han gjør. utfører bare oppdragene sine så raskt og smertefritt som mulig. Deretter går han hjem til Vala. Vala har blå pels og lang hale. Selv om de er av ulik art elsker Ammer Vala og hun ham. Han er menneske og hun olin, de møter noen stygge blikk, men i det store og hele er forholdet godtatt av omgivelsene.

Denne boken handler om en fremmed verden. En verden som befolkes av de to rasene; menneske og olin (stammer fra kattedyrene, har blå pels og lang hale), og hvor de stort sett lever fordragelig siden om side. Men denne verdenen har også to byer; Ogros og Salinas. De to byene har ingen kontakt utenom ved noen handelsskip, og de mistror hverandre når det gjelder alle ting. Rykter sier at den ande byen (i forhold til hvor du befinner deg), slipper ut smitte som dreper innbyggerne i den andre byen. Og at folket i den andre byen (igjen i forhold til hvor du befinner deg) lever under svært kummerlige forhold, med umulige og urettferdige lover. Ammer er menneske og kjæresten hans Vala er olin. De bor i Ogros hvor Ammer jobber som søppelmann (tar livet av uønskede element for regjeringen) og Vala jobber med sensur i avisen. Begge tror de gjør en viktig og riktig jobb men gjennom denne fortellingen blir det de tror på satt på prøve.

Olin har mange fortellinger om hvordan verden ble skapt. En av dem forteller om en allmor som kom gjennom et hull i himmelen og som skapte alle ting i denne verdenen. Sannheten er at denne verdenen var befolket av olin og at det kom et romskip fylt opp med genmateriale, og på den måten kom mennesket hit. Denne allmoren er som en gud. Hun styrer og leder og er kanskje helt på villspor? Det mener hvertfall den eldgamle Krigel som skriver dikt, og som er et av barna til allmoren. For Krigel mener at mennesket og olin må være likestilte, men hvordan får man det til? Olin vil styrte menneskestyret og mennesket vil styre over olin.

Samtidig handler denne romanen om kjærlighet mellom to. Den store kjærligheten som trosser alle vanskeligheter. For selv om Ammer og Vala går hver sin vei, er det noe sterkere som binder dem sammen. Og om kjærlighet mellom mange; om vennskap, kjærlighet innad i familien, kjærlighet til en folkegruppe og mellom folkegrupper og kjærligheten til et livssyn. Den handler om svik; av de som styrer, av den en elsker og av mennesker en nesten ikke kjente. Om svik som bygges opp i en totalitær styreform, om å bli angitt.

Og aller mest handler den om tilgivelse, på alle plan i livet. Om at det er tilgivelsen som lar deg komme deg videre. At den er nødvendig for å reparere ødelagde forhold, og for å bygge tillit.

En kan dra paralleller til apartheid, til Øst og Vest Berlin, til den kalde krigen, til alle typer Borgerkriger og ikke minst til arbeidet med bevaring av planter og dyr, utfra det en leser her. Fortellingen er krevende og full av ting det gjør godt å tenke litt på før en leser videre. Samtidig som det er en fantastisk fortelling som setter lys på ting i et nytt univers. Jeg likte virkelig godt boken og anbefaler den gjerne videre. Jeg lånte den på biblioteket på grunn av tittelen og er glad for at jeg gjorde det!

Things are not untrue just because they never happened
– Dennis Hamley (s 1)