Karitas er skrevet av den islandske forfatteren Kristin Marja Baldursdottir og er en nydelig fortelling om en jente og hennes familie, på Island, i tiden rundt 1900.

Island, 1915. Karitas vokser opp i trange kår, men er talentfull og blir sendt til København for å studere kunst. Men da hun forelsker seg i den vakre fiskeren Sigmar må hun velge mellom kunsten og kjærligheten.

Karitas er yngste datter i en stor barneflokk. Faren hennes er død, og det er moren som må klare å ta seg av og finne mat til dem alle sammen. Moren ønsker at barna skal få gå på skole og drar dem med seg nesten rundt hele Island. De slår seg ned i en bygd hvor de eldste jentene kan være med på å salte sild. Hvor guttene får gå på skole og hvor Karitas må være hjemme og stelle huset og ta seg av minstemann.

Vi får høre mye om hvordan livet er i dette fiskeværet og det er noe av det vakreste med denne boken for meg. Beskrivelsen av Island og livet der, selv om det er hardt, har en underlig drakraft på meg.

Etterhvert får de to eldste døtrene også skolegang, mens Karitas som er en ivrig tegner får opplæring i nettopp det av Elvira. En av de rike damene i bygda. Etterhvert ordner Elvira det slik at Karitas skal få reise til København og studere kunst, hun betaler for henne for det ville vært en umulig oppgave for moren hennes.

Når Karitas kommer hjem igjen forelsker hun seg i fiskeren Sigmar. (Hun har truffet han før hun dro til København og forelsket seg kanskje allerede da.) Mer enn det har jeg ikke lyst til å fortelle av handlingen. Den er så vakker og trist at den fortjener å bli lest og ikke fortalt. Som sagt var det først og fremst Island og hvordan folk lever der som grep meg, men historien om Karitas er også en meget god historie. Anbefales!