Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det blir så mange bøker som blir liggende å vente på at jeg skal skrive om dem at jeg må lage noen samleinnlegg. Det hjalp ikke så veldig at jeg ble syk rundt jul og fremdeles er sykemeldt. De første månedene ble det mye mindre lesing enn vanlig og iallefall mye mindre blogging. Så nå har jeg en lang liste av bøker som jeg skulle delt noen ord om. Det får bli korte omtaler og som du ser er dette innlegg #2. Det blir nok flere.

Mørke hjerter av Hanne Kristin Rohde

Mørke hjerterMørke hjerter er den første voksenromanen til tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde. Hun tok ut permisjon i perioden hun skrev denne boken og har nå sagt opp sin stilling i Oslo politiet. Mørke hjerter er en spennende krimroman som henter historien fra Rohdes arbeid i politiet. Hovedpersonen Wilma, er jurist og har nettopp begynt å jobbe i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser i Oslo. Selve kriminalfortellingen handler om en mann som forgriper seg på kvinner og jakten etter ham. Kvinnene viser seg å være fra Øst-Europa og en tror det kan dreie seg om trafficking. Samtidig handler denne romanen mye om forhold innad i politiet. Om en ledelse som ikke fungerer som den skal og om prioriteringer som må gjøres mellom ulike saker.

På en måte likte jeg Mørke hjerter. Delen om de unge kvinnene og jakten på overgriperen var spennende og føltes veldig reell. Som om noe av det faktisk hadde skjedd i virkeligheten. Delen innad i politiet var kanskje ikke like spennende, men samtidig heiet en på Wilma og koste seg når hun klarte å vinne frem med sitt eget syn. Så du får en velvilje for Wilma gjennom hele boken, også i forhold til hvor vanskelig det kan være å kombinere jobb og familieliv. Det gjør boken til en sånn midt på treet krim for meg. Men underholdende nok.

Jeg har fått boken fra Kagge og fikk den signert på et bokbad på Sølvberget i Stavanger.

Manualen av Shane Kuhn

ManualenManualen er noe av det mest fornøyelige jeg har lest på lenge. Shane Kuhn er både forfatter, regissør og produsent. Og har jobbet mange år i reklamebransjen. Dette er hans første bok og den er har et mesterlig plot. John Largo er 25 år og jobber som leiemorder. Det har han nå gjort i flere år og det er på tide å slutte. Men før han kommer så lagt vil han skrive en lærebok til dem som blir ansatt etter ham. Samtidig er boken en fortelling om hans siste oppdrag. Det er så kult (dårlig ord, men passer til boken) å lese om alle de forhåndsreglene en må ta, planlegingen som må gjøres og alvoret en må ha ved utførelsen av et oppdrag. Samtidig er boken lekende lett å lese, du farer fra beskrivelsen av et mord til planleggingen av det neste.

John Largo (som selvfølgelig ikke heter det) skal utføre et siste oppdrag. Men nå går ikke ting så lett som det har gjort før. Han møter en kvinne som han involverer seg med for å spionere på sjefene hennes, men er det egentlig hun som spionerer på han? Og han får en sterk mistanke om at sjefen hans kommer til å drepe han så snart han har gjennomført det siste mordet. Largo er ressursfull og tar alle forholdsregler, men havner likevel oppi en virvelvind av skyting, slossing og sprenging.

Boken er rett og slett meget bra og jeg tror den vil underholde de fleste som ikke har noe imot litt ekstra dreping i bøkene.

Manualen har jeg fått fra Pantagruel.

Papirgutten av Kristina Ohlsson

PapirguttenPapirgutten er den tredje boken jeg leser av Kristina Ohlsson. Fra før har jeg lest Askepott og Englevaktene. Jeg tror nok det hadde vært bedre om jeg hadde lest alle seks bøkene om Fredrika Bergman og Alex Recht i riktig rekkefølge. Papirgutten er den nyeste boken i serien og handler om drap på en lærerinne og to gutter som alle kan knyttes til det jødiske forsamlingene i Stockholm. Spørsmålet blir om de alle er drept av samme morder eller om de står overfor to ulike drap som tilfeldigvis skjedde på samme dag.

Ohlsson skriver veldig spennende bøker hvor forholdet til og mellom etterforskerne spiller en stor rolle. I tillegg til Fredrika og Alex handler denne boken også om Eden Lundell som er terrorsjef i Säpo. Det er ting i fortiden hennes som kommer opp igjen og der er en mann i Stockholm som virker mistenkelig i forhold til drapene som hun hadde et forhold til for noen år siden. Det meste av boken foregår kronologisk men vi får også frempek til noe som kommer til å skje. Men vi vet ikke med hvem.

Papirgutten anbefales, men jeg tror nok det ville være best å lese bøkene i riktig rekkefølge.

Boken har jeg fått fra Gyldendal.

Sønnen av Jo Nesbø

SønnenJeg må bare si noen få ord om Sønnen. Jeg har lest alle Nesbøs voksenbøker, og noen av barnebøkene. Jeg var som de fleste andre, nesten litt forelsket i Harry Hole og syntes det var trist den serien sluttet. Men det gjorde også at jeg hadde skyhøye forventninger til denne.

Som den nok ikke innfridde. Sønnen er en godt skrevet, spennende og gjennomført kriminalroman. Men den handler om alt for mye. Jeg kunne se at noen av de tingene jeg syntes var unødvendige fikk en betydning mot slutten men det kunne vært gjort uten så veldig mye mer ble skrevet inn i historien.

Altså. Historien om sønnen, om mannen/gutten i fengsel og alt han gjorde og opplevde syntes jeg var meget bra. Jeg så frem til hver gang historien vendt seg mot han og det som skjedde med han. Den ene politietterforskeren syntes jeg bare var i veien. Greit nok, det at han trengte penger ga han problemer med «kjeltringene» mot slutten, men boken trengte ikke den historien for å bli en god bok. Det ble bare fyllmasse. Sønnen hadde blitt like god, om ikke bedre om hele den snart pensjonerte politietterforskeren ikke var med.

Men selvfølgelig, det er en Nesbø roman, den må jo leses.

Boken lånte jeg på biblioteket.