Tags

, , ,

Kollektivt selvmordDenne boken hadde jeg både hørt positive ting om og lest positive blogg-omtaler om, lenge før jeg selv valgte å lese den. Min «skal-lese»-liste er for lang, og det kommer veldig ann på hvilket humør jeg er i når jeg står på biblioteket og skal velge ut bøker. Men til slutt var jeg endelig i Arto Paasilinna humør, og det er jeg glad for!

Etter sin fjerde konkurs går direktør Rellonen inn i en låve for å skyte seg. Her oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt i en bjelke. Sammen bestemmer de seg for å utsette selvmordene sine, og etter en lang nattlig diskusjon, finner de ei god løsning. De vil samle selvmordskandidatene rundt om i landet, og etter et stort seminar bestemmer ei gruppe seg for å begå kollektivt selvmord.

Denne fantastisk, ville og morsomme historien begynner en sommerkveld da den deprimerte direktør Rellonen er på vei inn i en låve for å skyte seg, etter å ha opplevd enda en konkurs. Der oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å begå selvmord. De bestemmer seg for at de ikke kan ta selvmord samtidig, i samme låve, og utsetter selvmordene. De setter seg istedenfor ned ved Rellonens sommerhus og drikker og prater. Etter en lang nattlig diskusjon finner de en god løsning – de vil samle selvmordskandidater fra hele landet til et seminar.

De setter inn annonser i avisen hvor de søker etter selvmordskandidater og får en overveldende respons, så stor respons at de må få hjelp fra en av de kvinnelige kandidatene til å sortere og velge ut hvilke kandidater de skal ta kontakt med. Etter det svært vellykkede seminaret bestemmer en liten gruppe seg for å begå kollektivt selvmord; de bryter seg inn i en garasje og prøver å bruke eksos til å ta livet av seg med. «Dessverre» blir de nesten alle reddet og møter mistrøstige frem til et møte etter seminaret. Rellonen og Kemppainen føler de må ta litt ansvar og organisere denne gruppen litt og bringer alle sammen med seg til sommerhuset. Etter noen fuktige kvelder bestemmer de seg for å leie en buss for å ta dem med til et godt sted å ta livet av seg, men da buss-sjåføren finner ut hva de er ute på vil han ikke ha dem i bussen. «Heldigvis» befinner det seg en buss-sjåfør blant selvmordskandidatene og de fortsetter ferden i dennes luksusbuss. Dermed starter en reise gjennom Finland for å plukke opp selvmordskandidater som bor andre steder og for å finne et godt sted å utføre det kollektive selvmordet.

Kollektivt selvmord er den fjerde av Paasilinnas bøker som er oversatt til norsk, og den forener alle hans typiske trekk: humoristisk tilnærming til alvorlige temaer og stor innlevelse i høyst vanlige menneskers liv og problemer. Jeg har tatt med meg hjem Harens år nå for å lese mer av Paasilinna, men jeg ble litt skeptisk da jeg hørte en veldig dårlig omtale av den. Jeg skal likevel lese den fordi Kollektivt selvmord virkelig ga meg sansen for Paasilinna.

Arto Paasilinna