Kristi himmelfartsdag feires 40 dager etter påske. I Apostel-gjerningene leser vi at Jesus gikk rundt på jorden i 40 dager etter at han stod opp fra de døde. I denne perioden var han sammen med disiplene, fortalte dem om Guds rike og gav dem utallige bevis på at han var levende.

Det var viktig for de første kristne å stadfeste at Jesus virkelig hadde stått opp fra de døde. Derfor kan man i Apostlenes gjerninger 1,3-8 lese at han etter påskedagen gikk rundt på jorden som et virkelig menneske, ikke som et spøkelse eller en ånd. Det understrekes blant annet ved at Jesus spiser sammen med disiplene etter oppstandelsen.

Himmelfarten
Etter disse 40 dagene samler Jesus disiplene sine. I Apostlenes gjerninger kalles de for apostler, som betyr ”utsendinger” på gresk. Han lover disiplene at Den hellige ånd skal komme til dem og gi dem kraft. Deretter blir han løftet opp i en sky og tatt opp til himmelen. To menn i hvite klær, som man kan forestille seg at er en form for engler, forteller apostlene at Jesus vil komme tilbake til jorden på samme måte som han steg opp til himmelen (Apostlenes gjerninger 1,9-11).

I Markusevangeliet 16,19 og i Lukasevangeliet 24,51 er det tilsvarende beskrivelser av hvordan Jesus etter oppstandelsen blir tatt opp til himmelen. Disse beretningene er en del kortere enn den vi leser i Apostelgjerningene.

I alle de fire evangeliene er det flere beretninger om hva Jesus foretok seg mellom oppstandelsen og himmelfarten. I Matteusevangeliet 28,16-20 samler han for eksempel sine disipler rundt seg og gir dem misjonsbefalingen.

Den hellige ånd
Ved at Jesus tas opp til himmelen gis det samtidig plass for at Den hellige ånd kan komme til jorden. Apostlenes gjerninger fortsetter med fortellingen om hvordan Den hellige ånd kommer til disiplene på Pinsedagen og gjør dem brennende og levende. Det fortelles videre om hvordan de ved Den hellige ånds hjelp begynner arbeidet for å utbre budskapet om Jesu liv, død og oppstandelse.

Kristus alle steder til alle tider
Samtidig rommer Kristi himmelfartsdag også det aspektet at Jesus nå får del i Guds makt – han er ikke lenger begrenset av tid og rom på samme måten som menneskene.

Nettopp ved å bli tatt opp til himmelen på Kristi himmelfartsdag blir Jesus allestedsnærværende. Han er ikke lenger bundet til et bestemt sted eller en bestemt tid. Himmelen er det som er tett på alle mennesker, alle steder og til alle tider. Den er både det fjerne – hvelvingen, rammen, vilkåret man lever under – men også det nære: Himmelen begynner jo ikke først tre kilometer ute i verdensrommet, men også tre meter oppe i luften og faktisk også like utenfor ens egen nesetipp.

I kirken er den liturgiske fargen for Kristi himmelfartsdag hvit eller gull, fargene for fest og glede. Dagen faller nemlig inn under påsketiden som er hvit. Men den er også i seg selv en festdag, fordi Jesus stiger opp til himmelen og inntar sin plass ved ”Guds, den allmektige Faders høyre hånd”, som det står i trosbekjennelsen.

Kilde: Bibel.no, Wikipedia