• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Category Archives: Fantasy

Trollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin

21 fredag jan 2022

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ Leave a Comment

Tags

amerikansk fantasy, atuans gravkamre, den fjerneste kyst, earthsea cirkle, episk fantasy, fantasy, Gad, jordsjø, Spurvehauk, tehanu, the farthest shore, the tombs of atuan, the wizard of earthsea, trollmannen fra jordsjø, Ursula K. Le Guin

Trollmannen fra JordsjøTrollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin danner tilsammen fantasybøkene som på engelsk heter Earthsea Cycle eller på norsk serien Jordsjø. De fire bøkene er korte og enkle, men samtidig spennende og fylt med mirakler, drager og trollmenn. De norske bøkene er oversatt av Jon Bing.

Trollmannen Gad, eller Spurvehauk, som er det daglige navnet hans, kommer fra øya Gont i øyriket som kalles Jordsjø. Allerede som barn oppdager den lokale heksen kreftene hans og som tolvåring begynner opplæringen hans hos den faste trollmannen på øya. Men Spurvehauk drar ganske raskt til trollmannskolen på Roke og blir der opplært til han er fullbefaren trollmann. Når jeg forteller om bøkene vil du legge merke til at folk har to navn. Det ene er det navnet de bruker til vanlig og det andre deres sanne navn. Kjenner du en persons sanne navn kan du få makt over det mennesket, derfor er de forsiktige med hvem de forteller det til.

Den første boken; Trollmannen fra Jordsjø handler om oppveksten og om livet på trollmannskolen. Han krangler en dag med en av de Atuans gravkamreandre guttene og for å vise at han er mye sterkere enn den andre gutten tilkaller han en død person. Men i portalen som åpner seg kommer det også inn en skygge. Ettersom Spurvehauk slapp den inn, er det også hans skikkelse skyggen vil overta. Og Spurvehauk må foreta en lang, lang reise for å overvinne skyggen.

Bok nummer to; Atuans gravkamre forteller om Arha, eller Tenar, som vokser opp som prestinne. Hun ble valgt ut fordi hun ble født da den gamle prestinnen døde. Omtrent som Dalai Lama. Da hun var fem år ble hun brakt til tempelet, der det bare er kvinner eller evenukker. Mannlige slaver og voktere må holde seg utenfor muren. Hun er prestinne for De navnløse, en mørk kraft. En dag finner hun Gad innenfor muren og lurer han i en felle, men hun klarer ikke motstå å snakke med ham. Gjennom prøvelser Den fjerneste kystklarer Spurvehauk å sette henne fri.

I Den fjerneste kyst har vi kommet noen år frem i tid og Gad er blitt erkemagiker på Roka. Den øverste av alle trollmennene. En prins kommer med bud fra en av øyene og sier at trolldommen har sluttet å virke på de ytterste øyene. Gad og gutten, Arren, eller Sverd, drar til de ytterste øyene i syd for å prøve å finne svar på hvorfor. De må dra lenger enn langt og må snakke med drager, før de finne den skyldige og kjemper med ham.

Den tredje boken heter Tehanu. Tehanu er en liten jente som har blitt mishandlet, voldatt og kastet i bålet før hun blir reddet av Tenar. Tenar er nå voksen, enke, og bor på Gont. Hun steller for den første trollmannslæreren til Gad før han dør, og for Gad etter at han kommer tilbake fra den lange reisen i boken før. Denne boken samler alle trådene fra de foregående bøkene, så det er litt vanskelig å fortelle mer. Men i hovedsak er dette fortellingen til den lille jenta.

Dette er nydelig fantasy. Jeg valgte å lese den norske oversettelsen fordi jeg også er glad i bøkene til Jon Bing, og liker språket Tehanuhans. Men i tillegg til disse fire bøkene er det også utgitt to novellesamlinger fra samme univers; Tales from Earthsea og The Other Wind. De skal jeg lese på engelsk (de er ikke oversatt). Jeg har hatt disse bøkene på leselisten i evigheter og er glad jeg valgte å lese dem. Selv om bøkene er korte og derfor ikke heller inneolder lange utlegginger, så treffer de i sin enkelthet hjertet mitt som er så glad i fantasy.

Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!

Her er en artikkel fra The Guardian av David Mitchell om hva han synes om denne serien.

Nevernight (The Nevernight Chronicle #1) av Jay Kristoff

29 fredag jan 2021

Posted by astridterese in Fantasy

≈ 6 Comments

Tags

episk fantasy, fantasy, Jay Kristoff, nevernight, the nevernight chronicles

NevernightNevernight er den første boken i fantasytrilogien The Nevernight Chronicles, skrevet av australske Jay Kristoff. Den er den første boken jeg har lest av Kristoff, men den ga klart mersmak. Jeg skal lese ferdig denne trilogien og også lese Aurora rising av samme forfatter.

Nevernight tar plass i en verden med tre soler. Det gjør at det er 3 år mellom hver gang det er mørkt om natten, også kalt truedark. Nettene resten av tiden kalles nevernight og det eneste som skiller dem fra dagen er en kald vind.

I republiken Itreya finnes det adel i den ene enden, og slaver i den andre. Det er et klart inndelt klassesamfunn med soldatene i luminatii på toppen. Luminatii er som korsriddere helt ned til den hvite kappen med det røde korset. I tillegg bruker de magi til å få sverdene innhyllet i flammer. Luminatii får kraften sin fra guden Aa, som også er den største solen. Det er flere landområder i denne verden, og den viktigste for denne boken er hovedstaden Godsgrave i Itreya, og ørkenen i Ashkah.

Hovedpersonen i denne trilogien er Mia Corvere. Hun er «marrowborn», det vil si født i overklassen. Men etter at faren hennes prøver å få innsatt en ny konge blir han drept og moren sendt i fengsel. En luminatii-soldat prøver å drukne Mia i elven, men hun kommer seg unna takket være skygger som har samlet seg rundt henne. Hun forstår ikke skyggene og leter etter svar på dem gjennom hele boken. Skyggene personifiserer seg i en «not-cat». En katt av skygger som hjelper henne å overleve, som spiser all frykten hennes og som etterhvert straffer de ansvarlige for foreldrenes undergang.

Hun er bare ti år da luminatii tar foreldrene hennes, og hun løper helt alene rundt i Godsgrave. Men etterhvert blir hun plukket opp av Mercurio, han lærer henne opp til å bli leiemorder og sender henne over ørkenen i Ashkah for å finne The Red Church. Stedet der de beste leiesoldatene blir opplært. I tillegg er dette også en kirke til mørkets gudinne Niah. Hos disse mørkets tilhengere lærer Mia at hun er darkin, spesielt velsignet av nattens dronning. Det er det det heter når du kan kontrollere skyggene rundt deg.

Tiden i The Red Church er som en magiskole. De lærer å sloss med våpen, men også å stjele, å forføre og å drepe med gift. Elevene krangler seg i mellom, noen er venner og noen ikke. Noen er søsken og noen er kjærester. Men alle er farlige. Mange av elevene blir drept etterhvert, men det blir sett på som en helt naturlig del av det livet de har valgt. Noen ganger minnet skoletiden meg nesten om Harry Potter, men så ble noen drept og så var det ikke så likt igjen. Det viktigste er at Kristoff har lykkes i å gjøre skoleperioden spennende, det er godt gjort.

Nevernight er full av fotnoter. Jeg hører at noen velger å hoppe over dem, og jeg tror det går helt fint. Selv leste jeg dem og syntes det og fungerer bra. Det er en del humor i fotnotene, og så får en ganske mye bakgrunnsinformasjon om samfunnet, religionen og de ulike folkeslagene.

Jeg syntes Nevernight var fantastisk. Jeg ble virkelig forført av historien, av spenningen og av de nye elementene Kristoff har klart å skape i denne boken. Det er heldigvis to bøker til i serien, så jeg har mer å glede meg over. Nå håper jeg at de to neste er like gode som den første. Anbefales!

Song for Eirabu av Kristine Tofte

27 onsdag mai 2020

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ 3 Comments

Tags

alver, berghitte saksedotter, episk fantasy, fantasy, guder, herduegar, jolnir, Kristine Tofte, minnefolket, ragna saksedotter, Ragnarok, runa, slaget på vigrid, song for eirabu, vargtid

Song for Eirabu

Song for Eirabu er en norsk episk fantasyroman, skrevet av Kristine Tofte. Historien er delt i to bøker; Slaget på Vigrid og Vargtid og kom ut i 2009 og 2012. Bøkene er skrevet på et nydelig nynorsk som gir utrolig mye til denne historien. (Jeg har skrevet om Slaget på Vigrid før. På en måte kanskje bedre enn det jeg fikk til nå.)

Vi begynner med en prolog som forteller om Volva Áma som har lagt seg til i myra på øya Durnakvild i landet Blåinn. Der har hun sovet i snart 1000 år, helt siden menneskene sist vekket henne. Denne gangen blir hun vekt av guden Jolnir. (Odin) Áma så menneskene som hadde bredt seg ut over hele verden, mens det eldgamle Minnefolket og småfolket, hadde trukket seg unna. Àma forteller Jolnir at tiden nå går mot Ragnarok. Men Jolnir holder tilbake ordene hennes og deler dem ikke med Minnefolket, slik at han selv skal få styre lenge i verden. Da står Áma opp og gjør selv det som er nødvendig. Minnefolket holder alle historiene og kjenner til alle spådommer, de kan også seide.

Song for EirabuProfetien forteller om tre jenter.

Ei i berget det blå
blod kan ein lite på
ei gir hovet blod
ei er drotten tru

Vergene tre vil vike
søstrene tre vil stå
gudeborna svike
for blod kan ein lite på

I Áma hviler nå det frøet som skal bli til disse jentene. Vi møter Ragna Saksedotter og Berghitte Saksedotter, de er to søstre som vokser opp i vanskelige kår. Faren deres er en meget vrang mann, og en veldig dyktig smed. Men mora deres er redd og skjuler seg bak det å spise. Faren lærer opp begge døtrene i sverdkamp, men det er Ragna som er best og hun får et fantastisk sverd av faren. Som tenåring blir hun hentet til gården de hører til under. Der blir hun opplært som blodgytje (den som står for ofringen til gudene). Berghitte føler seg sviktet, fordi livet hjemme er så vanskelig. Men det tar ikke lenge tiden før Berghitte også blir hentet til sin skjebne. Hun skal gifte seg med kong Jorol av Syrren (det gir mening når du får hele historien).

Det er vanskelig å ikke røpe for mye når en skriver om så lange bøker med så mye handling. En vil jo gjerne at du og skal få oppdage historien slik forfatteren har tenkt den skulle være og at hemmeligheter ikke blir delt før de skulle. Jeg kan fortelle om det tredje barnet, bror til Ragna og Berghitte, for han er en bytting. Moren ble liggende alene med barnet etter fødselen, og da ble barnet hun fødte byttet. Siden disse bøkene handler om tre søstre, skjønner vi hvor det tredje barnet da er.

Det er herduegane som bytter barn. Herduegane er et folk som bor i fjell på øya Durinn. Det blir ikke forklart så mye rundt dem utenom at de lever veldig lenge. I utgangspunktet dør de ikke, men jeg forstår det sånn at de kan bli drept. På en måte er de som dverger, men forfatteren forklarer dem ikke nærmere. Jeg tenkte først at de er som en blanding av alver og dverger, men det finnes også alver i en svær forhekset skog som heter Yllarheim. Det er ulver som kan snakke i denne historien, og jeg tror at ulvene er alver.

Det er tre gamle guder som er viktige, de formet verden og er fedre til alt av folk, herduegane, minnefolket, alvene og de yngre gudene. I denne profetien, som ligger bak og under alt i denne boken, skal de våkne og sette igang Ragnarok. De yngste gudene fryktet fedrene sine, men istedenfor å drepe dem så bant de dem i skjul i verden. Hvis ikke de hadde vært bundne kunne de ha ødelagt verden.

Dei eldste gudane rådde over vatn, luft og stein. Llyr blei bunden i havet, av son sin Jolnir, Vargtidmed minnefolkets seid. Tyr blei bunden i lufta, av gudeborna i Yllarheim. Og Bor blei bunden i stein, av herduegane.

I tillegg har vi vergene som passer på guder som har blitt lagt til å sove slik at de ikke våkner før tiden:

Herduegane verjar Bor i steinen, Sølvfiskane verjar Storganden (Llyr) og ørnane, dei verjar Tyr i himmelen.

Dette er fantastiske bøker. Det er episk fantasy, en sjanger vi ikke er bortskjemt med på norsk. Det at den er skrevet på nynorsk får historien til å føles enda mer vår. I begynnelsen av bøkene finner du et kart over verden, og det ligner på den verden vi kjenner. Jentene, som er hovedpersonene kommer fra landet i nord. Vi får også møte andre personer i korte kapitler, det er personer som blir viktige for historien. Kapitlene er ofte ganske korte og fortettet. Det blir sagd mye i korte setninger. Språket er så nydelig, noen ganger må jeg lese om igjen bare for å få med meg ordene en gang til.

Som du forstår anbefales disse bøkene sterkt! Hvis du liker fantasy må du hvertfall lese dem. Men jeg tror bøkene også passer for dem som er glad i god historiefortelling. Dette føles norrønt, selv om det på mange måter ikke er det. Så det passer også for dem som liker de norrøne historiene våre. Les dem! er oppfordringen.

PS: Det er en egen historie om Song for Eirabu og bokbloggere. Bøkene solgte ikke så godt da de kom ut. Så blogger Ida jackson startet en kampanje for å forhåndsbestille bok 2 som ble meget vellykket.
PSS: Oda Bahr har skrevet en meget god anmeldelse av bøkene og har i tillegg med en ordliste (og linker til flere omtaler).

Fantastisk fantasy for ungdom

26 fredag apr 2019

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ 2 Comments

Tags

Aelin Galathynius, Alagaësia, bian shen, Celaena Sardothien, Christopher Paolini, crown of midnight, episk fantasy, eragon, fantasy, glasstronen, heir of fire, kelestriel, midnattskronen, noveller, queen of shadows, Sarah J Maas, the fork the witch and the worm, throne of glass, Torbjørn Øverland Amundsen, ungdom, ungdomsbøker, urban fantasy

Jeg har lest endel fantastisk fantasy i det siste. I det som mange ganger er en vanskelig sjanger å finne skikkelig gode bøker i har det dukket opp både en trilogi og en serie, samt en bok med noveller. Jeg har lest og lest og ikke fått skrevet om noe av det, så nå vil jeg ta meg litt sammen og hvertfall nevne de ulike bøkene. De er alle bedre enn mye annet jeg har lest og det sier ganske mye.

Først vil jeg nevne Kelestriel som er bok to i en trilogi som starter med Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen. Den sistnevnte kom ut i 2013 og jeg har ventet med lengsel på nummer to. Nå gleder jeg meg stort til bok tre. Bian Shen har jeg skrevet om, så jeg skal bare nevne at den handler om barn som ikke blir eldre enn fjorten år, tvisten er at de blir født på ny i en baby med alle sine kunnskaper intakt. Hovedpersonen Arthur er 7000 år (hvis jeg husker riktig nå) og har kontakt med mange av de andre barna på nettet. Boken begynner med at Arthur våkner til sin fjorten-års dag og dette nye skaper håp om at barna skal få bli voksne.

I Kelestriel er samarbeidet mellom barna ført til at de har knyttet seg til noen litt eldre personer. Samtidig som det blir klart at det er krefter utenfra jorden som styrer barnas skjebne. Arthur starter noe som kan ligne på en motstandsbevegelse og et samarbeid med de utenomjordiske kreftene. Alt i håp om å få vite hvorfor barna har det livet de har og hvordan flere av dem kan få vokse til. Jeg har kalt Bian Shen en blanding av fantasy og thriller, og det er Kelestriel og. Den er intenst spennende til tider. Og meget god. Du må bare ta fatt på denne trilogien.

GlasstronenGlasstronen kom ut på norsk i fjor. Den er oversatt fra første bok i The Throne of Glass serien av Sarah J. Maas. Midnattskronen kom denne uken, så den har jeg ikke lest enda. Men Glasstronen var så god at jeg fortsatte med bøkene på engelsk. Så jeg har lest Crown of Midnight, Heir of Fire og er igang med Queen of Shadows. Dette er også en fantastisk serie. Den blir stadig mer innviklet. På en måte minner den meg om Game of Thrones idet at du ikke kan være sikker på hvem som overlever og at fæle ting skjer med de beste karakterene. I begynnelsen, det vil si i Glasstronen, tenkte jeg på boken som en fin ungdomsfantasy. Ikke så veldig komplisert og med klare gode og onde karakterer. I beskrivelsen av boken står det at den er en blanding av Game of Thrones og Dødslekene. Det kan jeg være enig i.

I Glasstronen møter vi Celaena Sardothien. Hun er slave i saltgruvene og fange av kongen av Ardalan. Dit kom hun sytten år gammel av litt uklare grunner. Men hun er en meget god leiemorder, og på grunn av det blir hun valgt av prinsen av Ardalan som hans forkjemper i et konkurranse blant snikmordere. Gevinsten er å bli kongens personlige snikmorder. For Celaena betyr det at hun kommer seg ut fra gruvene og etter å ha tjent kongen i tre år vil hun bli satt fri. Cealena vil gjøre alt for å oppnå dette. Underveis blir hun kjent med prinsen og kapteinen som trener henne, og hun blir klar over at det er større ting på gang enn en kongelig konkurranse.

I Crown of Midnight har Cealena oppnådd å bli kongens snikmorder. Men det dukker raskt opp saker der hun er uenig med kongen som bestemmer over henne. Samvittigheten hennes blir virkelig testet og hun må ta store valg i håpet om å overleve. Hun lever etterhvert et dobbeltliv, ett som kongens snikmorder og ett i motstandsbevegelsen. Hun får venner blant andre motstandere og begynner et liv som vil føre henne til en tøff konfrontasjon. Det blir også klart at i denne verden der magi både er forbudt og umulig å få kontakt med, finnes det mennesker med magi. Kongen dreper alle som viser tegn til å inneha slike evner, så det er svært farlig å fortelle det til noen andre.

Cealena starter i Heir of Fire nedbrutt og fortvilet etter at en av hennes beste venner er drept. Hun klandrer kapteinen som trente henne, og blir både sint og nedbrutt når han sender henne tvers over havet for å drepe et kongepar. Han stoler på at hun ikke vil gjøre det, og sender henne dit for å beskytte henne. Men hun tenker at han sender henne bort fordi han har funnet ut at hun er halvt alv. I tidligere tider var alver del av kongerikene, men de fleste har trodd de var drept og borte. Kongen av Ardalan vil hvertfall helt sikkert drepe dem. Cealena kommer til en borg som er inngangen til alveriket. Utenfor der magi er borte. Der møter hun Rowan som begynner å trene henne i hennes magiske krefter. Vi har fått vite at Cealena egentlig er en prinsesse av Terassen og arvtaker til det riket.

I Queen of Shadows reiser hun tilbake til Ardalan for å redde søskenbarnet sitt fra en henrettelse. Hun må samarbeide med mannen som gjorde henne til leiemorder og kapteinen som nå leder motstandsbevegelsen. Begge deler er svært tøft for henne. De har funnet ut at kongen samarbeider med demoner, og kampen har blitt farligere og farligere. Og det er omtrent så langt jeg har kommet.

Jeg har hoppet over svært mye av innholdet fordi jeg ikke vil røpe det for deg. Bøkene er så intense, spennende, kompliserte og fantastiske at det er best du finner ut av det selv. Fra Glasstronen til Queen of Shadows har jeg vært trollbundet av historien. Cealena er råtøff, men møter virkelig tøffe utfordringer. I fantasy er det ikke alltid det fører til en utvikling av karakteren, men det gjør det virkelig her. Hun forandrer seg fra bok til bok, vokser og blir mer moden, samtidig som hun må tåle mer og mer sorg og motstand. Sarah J. Maas skriver virkelig bra. I tillegg til Cealena er det flere karakterer man heier på. En av dem er egentlig ond, så jeg er veldig spent på om hun kommer til å hjelpe Cealena etterhvert.

Bøkene anbefales alle som liker fantasy, og all ungdom. Nå når de kommer ut på norsk blir de mye mer tilgjengelige for den aldersgruppen, og de burde bli like populære i Norge som Ravneringene.

Novellene jeg nevnte er The fork, the witch, and the worm: tales from Alagaësia nummer 1. av Christopher Paolini. Dette er fantasynoveller fra Eragons verden. De er satt til tiden etter bøkene og fortsetter derfor historien om Eragon og Safira. De er like gode som bøkene og er spesielt fantastiske fordi de er korte fortellinger som utfyller historien. Det er ikke uvanlig i den engelspråklige verden at det kommer noveller fra samme verden som bøker. Det finnes for eksempel fem enkeltnoveller til Throne of Glass serien. Men det er uvanlig at de blir utgitt sammen som bok. Som regel kommer de bare som e-bøker. Som alt annet jeg har skrevet om i dag anbefales de sterkt.

Av disse bøkene har jeg fått Bian Shen, Kelestriel og Glasstronen av Gyldendal. Resten har jeg lånt på biblioteket.

Circe av Madeline Miller

21 mandag jan 2019

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ 6 Comments

Tags

Aietes, amerikansk fantasy, argonautene, Circe, fantasy, gresk mytologi, Helios, Homer, Jason, Kirke, Madeline Miller, Minotauren, mytologi, Odyssevs, Pasifaë, Penolope, Perse, Telegonos, Telemakhos, titan

Circe er en fantasyroman skrevet av amerikanske Madeline Miller. Den forteller historien om den greske gudinnen Kirke, på en ny og moderne måte. Den originale historien finner vi hos Homer. Der er Kirke gudinnen Odyssevs ble hos i ett år og som sa han måtte binde seg selv til masten da han skulle forbi sirenene. Kirke er datter av guden Helios (solen) og nymfen Perse, det vil si at hun er en av titanene. Hun er sammen med søsknene sine de første heksene. Det var Kirkes bror Aietes som eide det gyldne skinn Jason og argonautene var etter, og hennes søster Pasifaë som var gift med kong Minos og mor til Minotauros.

Underveis i boken slo jeg opp detaljer og sammenlignet dem med Homers historie. Madeline Miller er meget tro mot originalen og har bare utvidet den med dialoger, tanker og følelser. Spesielt rørende er Kirkes ensomhet etter at hun blir forvist til øyen Aiaia. Hun må dit etter å ha stått opp mot faren sin. På øya er det et hus som vasker seg selv og aldri går tom for mat. Hun har også tamme løver og ulver samt sauer og geiter. Hun oppdager kraften til urter og planter allerede før hun må flytte, spesielt planter som står et sted gudene har gjort ting er kraftfulle. For å beskytte seg selv der hun lever uten en mann eller bror gir hun menn som kommer til henne urter i vinen slik at hun kan gjøre dem om til griser hvis de prøver å voldta eller rane henne. Hun har ganske mange griser.

Kirke tilbyr Odyssevs et krus, maleri av John William Waterhouse 1891

Kirke tilbyr Odyssevs et krus, maleri av John William Waterhouse, 1891

Odyssevs ble advart av Hermes mot akkurat dette, så han sendte først mannskapet opp til henne. De ble forvandlet. Men da han selv kom etterpå lot han være å drikke vin, og etter en lang samtale gjorde hun om grisene til mennene hans igjen. Odyssevs forelsket seg i Kirke og ble hos henne i et år. I Circe får de sønnen Telegonos, mens hos Homer får de tilsammen tre sønner. Hvordan de får det til på ett år er ikke godt å vite.

Det var utrolig morsom å lese denne boken. I tillegg til Kirkes historie får vi blant annet høre om monsteret Scylla, Minotauren, Zevs og Athene. De fleste historiene var kjente for meg og det var gøy å slå opp Kirkes historie underveis og se at til og med små detaljer stemmer med Homer. Det er ikke så lenge siden jeg leste om Jason og argonautene for eksempel, eller for den saks skyld om Oddyssevs familie Penolope og Telemakhos som kommer og bor hos Kirke etter Odyssevs er død.

Jeg lånte denne boken på biblioteket og det må du også gjøre hvis du er glad i fantasy eller gresk mytologi. Eller, som meg, begge deler.

The Monarch of the Glen og Black dog

08 tirsdag jan 2019

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ Leave a Comment

Tags

American Gods, amerikanske guder, black dog, Daniel Egneus, fantasy, Neil Gaiman, the monarch of the glen

The Monarch of the Glen og Black dog er to fantasybøker skrevet av engelske Neil Gaiman. De er bok 1.1 og 1.2 i historien som starter med American Gods (Amerikanske guder) og som fortsetter i Anansi Boys. At de er nummer med komma betyr at de er små tilleggshistorier til hovedhistorien. Begge bøkene er illustrert av Daniel Egnéus, med mørke og dramatiske tegninger.

I begge bøkene er Shadow Moon på reise i Storbritannia, først i Skottland og så i England. Han møter på mytologiske figurer, og selv om historiene begynner som  «vanlige» historier men blir fort snudd mot det overnaturlige. I The Monarch of the Glen blir Shadow hyret til dørvakt på et stort hus der det skal være et selskap. Han får ikke vite noe mer enn at det kommer kjente folk og han skal passe på så ingen lokale beboere får komme inn på festen. Dette skal han bli godt betalt for. Men Shadow, som egentlig heter Balder og er sønn av Odin, drømmer om hva som skal skje neste dag. Og skjønner at han er blitt lurt. Likevel skjer det som var tenkt og Shadow må sloss med Grendel (fra historien om Beowulf). Ting går likevel ikke helt slik de som har fest har tenkt seg, for Shadow har venner som kan hjelpe ham.

Morsomt er det at Shadow kommer fra Norge til Skottland. Han har blant annet vært i Oslo for å se stedet han ble født.

I Black dog har Shadow kommet til England og han blir invitert til å være noen dager hos et lokalt ektepar. Samme dag som han møter dem møter han også en ung kvinne som heter Cassie. Men det er noe med Cassie og ekteparet Moira og Oliver. Noe Shadow må finne ut av og noe han kan være med på å gjøre, vel bedre er kanskje ikke rett ord, men løse på et vis før han drar videre.

Neil Gaiman skriver fantastisk, og jeg har alltid likt å lese novellene hans. Han har gitt ut mange novellesamlinger som anbefales sterkt. American gods er også en historie jeg virkelig liker. Og i tillegg til å lese boken har jeg lest alle tegneseriene fra den og sett TV-serien. Mangfoldet av historier og medier viser bare at det er veldig mange som er enige med meg i at dette er meget gode historier.

The Iron Grail av Robert Holdstock

14 tirsdag jun 2016

Posted by astridterese in Bøker, Fantasy

≈ 4 Comments

Tags

alba, engelsk fantasy, england, fantasy, favorittbøker, ghostland, Jason, medea, Merlin, Robert Holdstock, the iron grail, the merlin codex

The Iron GrailThe Iron Grail er bok to i serien The Merlin Codex. Bok en heter Celtika, og den har jeg skrevet om HER. Bøkene er skrevet av engelske Robert Holdstock. Han er mest kjent for denne serien og for serien Ryhope Wood.

Holdstock skriver først og fremst mytisk fantasy. Med det menes at han bruker helter, personer, guder osv i fra ulike lands mytologi. I The Merlin Codex er Merlin hovedpersonen. Han har blitt flere tusen år, men ser fremdeles ut som en ung mann. Handlingen er lagt til ca 400 år fKr. og en god del av mytologien er fra England – da Alba. Men i den første boken vekket Merlin Jason fra døden/søvnen. Jason er mannen som i gresk mytologi ledet jakten på Det gyldne skinn sammen med sine Argonauter. Argonautene har fått dette navnet fordi de reiste med båten Argo. Argonautene rodde båten, eller jobbet med seilet og var soldater når det trengtes. Noen av dem hadde overnaturlige evner som kom til nytte under jakten.

Argo er en mytisk båt og velsignet med sin egen gudinne. Hun er eldre enn noen av dem, men i løpet av historien får vi vite at det var Merlin som bygget den første delen av henne da han var barn. Senere har hun blitt bygd på utallige ganger og blitt velsignet med flere gudinner. Nå er det den finske gudinnen Melikki som hjelper til. Men den opprinnelige gudinnen er der, bare skjult.

Jason begynte letingen etter sine to sønner, som Medea gjemte i fremtiden, i sist bok. Det er i denne fremtiden vi befinner oss nå. Jason fant sin eldste sønn i Hellas, men han ville ikke ha noe med faren sin å gjøre fordi Medea har forvrengt bildet hans av faren. Så nå går ferden til Alba, på leting etter den yngste sønnen. Han er gjemt i Ghostland (den verden der de døde og de ufødte er).
På ferden til Hellas fikk Jason og Merlin hjelp fra småkongen Urtha som har borgen og området sitt rett ved Ghostland. Han fortsetter å hjelpe dem, nå i England. Argo kommer og tar dem med inn på elven de må følge. Hun kan flytte seg over bare noen dråper vann, men etterhvert kommer de til en sjø med flere øyer de besøker. Her et sted finnes den yngste sønnen. Lille drømmer.

Jeg kopierer et avsnitt fra innlegget mitt om Celtika: Merlin er en kjent skikkelse i mange gamle historier og dikt. Der har han ulike roller, fra galning i skogen til den som gjemte Arthur som baby. I legenden om ham blir det sagt at djevelen selv kom og gjorde en prinsessedatter gravid mens hun bodde i et kloster, og at resultatet ble Merlin. Det er det Holdstock bygger videre på når han sier at Merlins bein er inngravert med magi.

Det er noe med disse bøkene som treffer meg så utrolig godt. Jeg må bare lese videre. De er spennende, interessante og triste og glade. De gir ganske mye kunnskap om tidlig liv i England og Hellas og om myter og mytologi. Noen av tingene det er skrevet om slår jeg opp for å lese mer om, som Wicker man, kolossoi eller effigy (boken er på engelsk). De to siste er spesielt viktige i denne boken. Jeg liker bøker jeg kan lære noe av. Ikke minst fantasybøker jeg kan lære noe av. Det er det beste fra to verdener. Holdstock bruker effekter fra historie, mytologi og magi (den de trodde på i England for så lenge siden). Samtidig lar han mennesker fra totalt ulike kulturer reise sammen og både ulikheter, motsetninger og likheter blir spilt på i historien. I denne boken er det finske, greske og engelske karakterer som reiser sammen. I tillegg dukker det opp bifigurer fra de ulike mytologiene. Jeg liker at i denne boken er Conan og broren med, de er stort sett opptatt av å stjele gode vogner fra guder og rike menn. De blir begge to straffet, men fortsetter med stjelingen. De er begge to helt ansvarsløse og rebelske, og morsomme. Conan er ikke en karakter fra gresk mytologi, som man skulle tro, men oppfunnet av Robert E. Howard i 1932.

Det er så fantastisk å finne gode fantasyserier. Både fordi jeg ofte synes det er vanskelig å finne dem og fordi når det er en serie har du mange bøker å se frem til. Denne serien havner på favorittlisten og jeg tror jeg skal lage et innlegg om mine favoritter blant fantasyserier en dag snart.

Lagre

Celtika av Robert Holdstock

19 tirsdag apr 2016

Posted by astridterese in Fantasy

≈ 11 Comments

Tags

Argo, celtika, fantasy, Finland, hellas, medea, Merlin, Robert Holdstock, the merlin codex

CeltikaCeltika er den første boken i serien The Merlin Codex av britiske Robert Holdstock. Den handler, som du forstår av serie-tittelen, om trollmannen Merlin.

I denne første boken får vi en forhistorie hvor vi befinner vi oss i 978 Old Era. Det er usikkert om Holdstock her refererer til et spesifikt årstall, eller om det er hans egen tidsregning. Vi møter Jason som har vært gift med Medeia. Jason er den figuren i gresk mytologi som fant det gyldne skinn, rett før Troja krigen. Men han har vært utro, og som hevn tar Medea livet av de to sønnene deres. Jason er knust av sorg og kryper sammen i skipet sitt, uvillig til å drikke eller spise.

700 år senere sitter Merlin og hører på et orakel svare de besøkende. I et glimt ser han at en av dem som spør er Jasons sønn. Han reiser straks avsted til landet Pohjola, som er et land av snø, is og vinter (et oppdiktet land med referanser til Finland). Der ligger Jason i båten sin på dypet av en svær islagt innsjø. Merlin krever av innsjøguden at han skal gi Jason tilbake og hele skipet (Argo) med Jason i det kommer opp av dypet. Merlin forteller Jason hva han har sett, og at Medea har lurt ham. Sammen med Argo og flere frivillige drar de sørover mot Hellas for å finne Orgetorix (den eldste sønnen). De frivillige er menn som også kom til innsjøen for å snakke med innsjøguden, og noen fra landet rundt dem. De første er fra Alba (England) og høres ut til å være keltere.

Merlin er en ung mann i denne historien og jeg-personen i boken. Han tror han er ett par tusen år, men husker svært lite av livet sitt. Selv om han i boken etterhvert lærer mer. Han er en trollmann fordi magien er skrevet inn på skjelettet hans. Men dess mer magi han bruker dess eldre vil han bli. Vi kjenner Merlin fra historiene om Arthur, og dette er en forlengelse av dem. Men det er en god del forskjeller på hvem og hva Merlin er. En viktig ting er at Merlin «walk the path». Som betyr noen sånn som at han går på en forutbestemt vei gjennom både tid og sted. Han må holde seg på denne stien, med bare små pauser. Det hele er litt uklart, men det er det også for Merlin.

Merlin er en kjent skikkelse i mange gamle historier og dikt. Der har han ulike roller, fra galning i skogen til den som gjemte Arthus som baby. I legenden om ham blir det sagt at djevelen selv kom og gjorde en prinsessedatter gravid mens hun bodde i et kloster, og at resultatet ble Merlin. Det er det Holdstock bygger videre på når han sier at Merlins bein er inngravert med magi.

Dette var bøker midt i blinken for meg. Heldigvis er det en serie slik at jeg kan lese videre, og jeg gleder meg til å se hva neste bok handler om. Jeg fant dem helt tilfeldig en dag jeg var og tittet på fantasy-hyllene på Sølvberget (biblioteket i Stavanger). Der har de mye bra. Men jeg har lært meg å bare ta med den første boken hjem i tilfelle jeg ikke liker den og ikke har lyst til å lese videre. Det er ikke så lenge siden jeg leste The natural history of dragons av Marie Brennan (også lånt på biblioteket) og nå føler jeg meg kjempeheldig som har funnet to fantastiske serier rett etter hverandre.

The tropic of Serpents og The voyage of the Basilisk; a memoir by Lady Trent av Marie Brennan

29 mandag feb 2016

Posted by astridterese in Fantasy

≈ 8 Comments

Tags

a memoir på lady trent, a natural history of dragons, amerikansk fantasy, Bryn Neuenschwander, drager, episk fantasy, fantasy, in the labyrinth of drakes, Marie Brennan, naturvitenskap, the tropic of serpents, the voyage of the basilisk

drage 1The tropic of Serpents er bok to og The voyage of the Basilisk bok tre i det som blir beskrevet som; A memoir by Lady Trent av den amerikanske forfatteren Marie Brennan (som er et pseudonym for Bryn Neuenschwander). Hun har skrevet flere bøker, som serien Doppelganger, og serien Onyx Court. Men hun overgår både seg selv og flere andre fantasyforfattere med denne serien. I tillegg til at hun skriver vakkert er også bøkene illustrert med dragebilder og noen bilder av stedene de har vært på.

Vi befinner oss i en verden som stort sett er delt i øyriker. Isabella lever på en øy som heter Scirland i landet Anthiope. Det er mange ulike folkeslag og mange ulike språk rundt om i denne verdenen. Vi er også i det som jeg vill kalle Victoriatiden i London. I overført betydning selvfølgelig. Kvinner har ikke mange rettigheter, men kan med deres ektemann eller en velgjørers godkjennelse, befatte seg med temaer egentlig forbeholdt menn. Ser en på klær, fremkomstmidler, elektrisitet, tjenere osv er settingen enda tydeligere 1800-tallet for oss. I denne perioden sto forskning innen naturvitenskap høyt, og det var noe flere vel bemidlede menn drev med.

I denne verdenen lever Isabella. Allerede som barn var hun fascinert av drager og drev eksperimenter med en insekttype som heter Sparkling, og som hun mente kunne være en undergruppe blant drager. Hun ble, etter å ha lurt seg med på en jakt etter en drage da hun var fjorten, tvunget inn i kvinnens stillferdige rolle, hvor man broderte, hadde te-selskaper og hvor det ble, da hun ble 17 år, på tide at hun fikk en ektemann. Moren tok henne med til en større by (som London) for at hun skulle presenteres som koneemne. Tilfeldigvis blir hun med den ene broren sin for å se noen drager som ble holdt i bur. Der kommer hun i snakk med en mann hun vet er over henne i stand, men som viser samme fascinasjon for drager som henne. To møter senere frir han til henne og hun blir gift med en mann som også elsker naturvitenskap og drager.

the tropic of serpentsI den første boken, som heter The natural history of dragons forteller hun om forsknings-reisen mannen hennes tar henne med på. De finner drager og en landsby som sliter med aggressive drager. De finner ut hvorfor dragene reagerer som de gjør og hjelper landsbyen. Det viktige med denne turen er at mannen hennes dør i en ulykke. Og at de finner ut at dragebein kan bli konservert. I naturlig form løser dragebeina seg opp til pulver så snart dragen er død.

Han som var velgjører for Isabella og mannen hennes ser ikke noen grunn til at ikke Isabella skal kunne forske videre på drager og sender henne på nye ekspedisjoner med sin protesje Wilson. Sammen med barnebarnet til velgjøreren, en jente som heter Natalie drar de ut på den første turen hvor de leter etter slangelignende drager i en svært ugjestmild jungel. Beskrevet i The tropic of Serpents. De skal også finne ut mer om preservering av dragebein. De tror at disse kan bli det nye jernet. Og holder det strengt hemmelig for at ikke folk skal gå ut å begynne å skyte drager. De får god hjelp av innbyggerne i jungelen og blir venner med dem. De blir i jungelen omtrent  ett år mens de gjør små fremskritt og store fremskritt. Boken handler ikke bare om drager, men også om alt det de klarer å rote seg oppi på veien, om skikkelig farlige situasjoner og om vennskap og kjærlighet.

the voyage of the basiliskI The voyage of the Basilisk har de leid et skip som skal ta dem rundt hele verden. Her er det først og fremst dragene som lever i sjøen de ser etter. Men på grunn av politiske spenninger mellom flere av landene er det ikke alle steder de får komme i land, og noen steder må de ha soldater med seg som passer på at de ikke ser noe de ikke skulle ha sett. I en kraftig storm grunnstøter de på revet utenfor en øy og må bli der virkelig lenge mens skipet blir reparert. Som en kuriositet kan jeg fortelle om hvordan Isabella ble mann. Øyboerne var ganske reservert overfor henne og etterhvert forstod hun at det hadde noe med at hun gikk i busker og skjorte istedenfor kjole. Hun møter en kvinne på øya som hun til slutt forstår er en mann og «hun» forteller at som «mann» må Isabella gifte seg med en lokal kvinne for at øyboerne skal la være å jage henne på sjøen. Så bryllupet finner sted og Isabella er gift frem til de drar. Da blir det foretatt en rask skilsmisse. Sønnen Isabella fikk med mannen sin er også med på denne turen.

I april kommer In the labyrinth of drakes, bok fire. I denne drar Isabella, og jeg regner med de som har dratt sammen med henne før, ut i ørkenen. I den første boken skriver hun at det var klimaet i ørkenen hun satte mest pris på av alle de stedene hun hadde vært. Men jeg regner også med at det venter farer i ørkenen og.

Alle bøkene skrives som memoarer. Det er Isabella selv som skriver, etter at hun har fått en Drage 2Lady tittel. Jeg vet ikke enda hvordan det skjer. Hun begynner i den første boken med barndom, ungdom, ekteskap og den første dragejakten. Så følger vi livet hennes kronologisk gjennom bøkene. Jeg er veldig glad i drager og bøker om drager. Eragon serien av Christopher Paolini har vært den som toppet listen min over dragebøker sammen med Naomi Novik sin serie Tremraire. Men jeg tror denne serien klatrer over dem begge to. Jeg er helt oppslukt av bøkene når jeg leser dem og kunne godt begynt på serien en gang til før neste bok kommer. Det er noe med at disse dragene ikke brukes til å fly på eller som flyende ildsprutere i krig. Dragene er ville og sky, men de finner arkeologiske bevis som viser at en folkegruppe som levde i området for tusener av år siden hadde temmet dragene. Noen rike menn vil ha drager i dyrehagene sine, men de lever ikke lenge under slike forhold. Isabella er opptatt av den frie dragen og ønsker å forstå dem bedre. De er med stor sorg hun skyter noen eksemplar for å kunne finne ut hvordan de ser ut inni.

Drager er selvfølgelig et fantasidyr, men sammen med enhjørningen det mest tegnede, malte og skrevet om blant fantasymalere, -forfattere og eventyrfortellere. Det er forfriskende da det nå kommer bøker som beskriver dragene fra en annen vinkel enn det vi er vant med å lese. Jeg har totalt falt for disse bøkene og er takknemlig for at Edgeofaword skrev om den slik at jeg kunne lære om at de fantes. Hvis ikke du har forstått det før, så gjentar jeg det i klartekst nå: Hvis du liker å lese om drager MÅ du lese disse bøkene!

A natural history of Dragons; a memoir by Lady Trent av Marie Brennan

12 tirsdag jan 2016

Posted by astridterese in Fantasy

≈ 12 Comments

Tags

a memoir by lady trent, a natural history of dragons, amerikansk fantasy, drager, fantasy, Marie Brennan

A natural historyA natural history of Dragons; a memoir by Lady Trent av Marie Brennan er første bok i en serie av (foreløpig) fire bøker. Bøkene er skrevet som en selvbiografi av Lady Trent.

I denne første boken møter vi hovedpersonen Lady Trent, før hun fikk den tittelen. Hun heter Isabella og fortellingen starter da hun som syvåring finner en «Sparkling» i hagen. Vi blir forklart at «Sparklings» ligner på drager, men er så små at de blir kategorisert som insekt. Isabella er virkelig fascinert av dem og det vekker en store lidenskap for drager. Hun er eneste datter i en søskenflokk på seks og lever på en øy som heter Scirland i landet Anthiope. Som jente skal hun læres opp til å bli en lady, men hun passer ikke inn i den rollen i det hele tatt. Hun får en av brødrene sine til å låne bøker i farens bibliotek slik at hun kan lese dem. Og først og fremst vil hun lese om drager. Etter å ha lurt seg med på en dragejakt som 14-åring, og nesten bli drept lover hun faren å forandre seg. De neste to årene kaller hun de grå årene. De årene hun måtte oppfylle forventningene til sitt kjønn.

Da hun blir 17 skal hun «presenteres» som mulig koneemne og moren tar henne med til en større by for å være med på dansene og møtene som blir holdt der hvert år. Der møter hun en mann som egentlig er over henne i stand, men som oppdager hennes fascinasjon for drager, og etter to møter eller noe sånn, frir han til henne. Som hans kone får hun lov til å fortsette sitt studium av drager og blir etterhvert med på en ekspedisjon til Vystrana for å se om de kan finne drager der. Denne reisen blir både farefull og dramatisk, men det skal jeg ikke skrive noe om.

Det jeg ikke har klart å formidle er hvor utrolig vakker denne boken er. Den inneholder en spennende, fascinerende, romantisk og velskrevet historie som rører deg på en spesiell måte. Den er av den typen fantasy som  passer både alle fantasyfans og alle som elsker eventyr. Vi får begynnelsen på den historien som blir fortalt gjennom flere bøker. Hver bok handler om møte med drager og denne første boken ender etter en virkelig krevende dragejakt.

Det er også noen tegninger av drager i boken og her ser du hvordan en «Sparkling» ser ut:

sparklingJeg gleder meg til bok to og tre kommer til biblioteket der jeg bor. Jeg har fjernlånt dem alle tre, men først bare nummer en slik at jeg kunne se om jeg likte den. Det gjorde jeg så absolutt. Dette er «min» type fantasy. Jeg er virkelig fascinert av drager, og jeg liker episke fantasybøker. (I tillegg til urban fantasy). Så det skal bli noen fine lesestunde fremover.

Les den fantastisk fine omtalen til Julie Karoline HER

← Older posts
januar 2023
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  
« des    

Leser nå

Christmas Stories

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

19 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Årringer av Eva Barck. Dikt om å å leve med en nevrodivergent sinn. Sterk diktdebut:)

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Hvor hadde vi det fra?

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Det står skrevet - om kvinner, lesing og amerikanske presidentfruer.

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • Januar - månedsoppsummering

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Årene ~ Annie Ernaux

RSS Kleppanrova

  • Ellen Vahr " Sykehuset på Ellis Island"

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Charles Dickens - ein juleskatt i ny drakt.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Diktsirkel 2023 Brynjulf Jung Tjønn: Kvit norsk mann

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Månadsoppteljing #92 | Januar i bøker

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Oppsummering av årets første lesemåned

RSS Tones bokmerke

  • Kniven i ilden av Ingeborg Arvola – den første romenen i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet

RSS Tulleruska’s World

  • Covid chronicles

RSS Ågots bokblogg

  • Kim Leine: Etter åndemaneren
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.