Nevernight er den første boken i fantasytrilogien The Nevernight Chronicles, skrevet av australske Jay Kristoff. Den er den første boken jeg har lest av Kristoff, men den ga klart mersmak. Jeg skal lese ferdig denne trilogien og også lese Aurora rising av samme forfatter.
Nevernight tar plass i en verden med tre soler. Det gjør at det er 3 år mellom hver gang det er mørkt om natten, også kalt truedark. Nettene resten av tiden kalles nevernight og det eneste som skiller dem fra dagen er en kald vind.
I republiken Itreya finnes det adel i den ene enden, og slaver i den andre. Det er et klart inndelt klassesamfunn med soldatene i luminatii på toppen. Luminatii er som korsriddere helt ned til den hvite kappen med det røde korset. I tillegg bruker de magi til å få sverdene innhyllet i flammer. Luminatii får kraften sin fra guden Aa, som også er den største solen. Det er flere landområder i denne verden, og den viktigste for denne boken er hovedstaden Godsgrave i Itreya, og ørkenen i Ashkah.
Hovedpersonen i denne trilogien er Mia Corvere. Hun er “marrowborn”, det vil si født i overklassen. Men etter at faren hennes prøver å få innsatt en ny konge blir han drept og moren sendt i fengsel. En luminatii-soldat prøver å drukne Mia i elven, men hun kommer seg unna takket være skygger som har samlet seg rundt henne. Hun forstår ikke skyggene og leter etter svar på dem gjennom hele boken. Skyggene personifiserer seg i en “not-cat”. En katt av skygger som hjelper henne å overleve, som spiser all frykten hennes og som etterhvert straffer de ansvarlige for foreldrenes undergang.
Hun er bare ti år da luminatii tar foreldrene hennes, og hun løper helt alene rundt i Godsgrave. Men etterhvert blir hun plukket opp av Mercurio, han lærer henne opp til å bli leiemorder og sender henne over ørkenen i Ashkah for å finne The Red Church. Stedet der de beste leiesoldatene blir opplært. I tillegg er dette også en kirke til mørkets gudinne Niah. Hos disse mørkets tilhengere lærer Mia at hun er darkin, spesielt velsignet av nattens dronning. Det er det det heter når du kan kontrollere skyggene rundt deg.
Tiden i The Red Church er som en magiskole. De lærer å sloss med våpen, men også å stjele, å forføre og å drepe med gift. Elevene krangler seg i mellom, noen er venner og noen ikke. Noen er søsken og noen er kjærester. Men alle er farlige. Mange av elevene blir drept etterhvert, men det blir sett på som en helt naturlig del av det livet de har valgt. Noen ganger minnet skoletiden meg nesten om Harry Potter, men så ble noen drept og så var det ikke så likt igjen. Det viktigste er at Kristoff har lykkes i å gjøre skoleperioden spennende, det er godt gjort.
Nevernight er full av fotnoter. Jeg hører at noen velger å hoppe over dem, og jeg tror det går helt fint. Selv leste jeg dem og syntes det og fungerer bra. Det er en del humor i fotnotene, og så får en ganske mye bakgrunnsinformasjon om samfunnet, religionen og de ulike folkeslagene.
Jeg syntes Nevernight var fantastisk. Jeg ble virkelig forført av historien, av spenningen og av de nye elementene Kristoff har klart å skape i denne boken. Det er heldigvis to bøker til i serien, så jeg har mer å glede meg over. Nå håper jeg at de to neste er like gode som den første. Anbefales!
Profetien forteller om tre jenter.
med minnefolkets seid. Tyr blei bunden i lufta, av gudeborna i Yllarheim. Og Bor blei bunden i stein, av herduegane.
The tropic of Serpents
I The voyage of the Basilisk har de leid et skip som skal ta dem rundt hele verden. Her er det først og fremst dragene som lever i sjøen de ser etter. Men på grunn av politiske spenninger mellom flere av landene er det ikke alle steder de får komme i land, og noen steder må de ha soldater med seg som passer på at de ikke ser noe de ikke skulle ha sett. I en kraftig storm grunnstøter de på revet utenfor en øy og må bli der virkelig lenge mens skipet blir reparert. Som en kuriositet kan jeg fortelle om hvordan Isabella ble mann. Øyboerne var ganske reservert overfor henne og etterhvert forstod hun at det hadde noe med at hun gikk i busker og skjorte istedenfor kjole. Hun møter en kvinne på øya som hun til slutt forstår er en mann og “hun” forteller at som “mann” må Isabella gifte seg med en lokal kvinne for at øyboerne skal la være å jage henne på sjøen. Så bryllupet finner sted og Isabella er gift frem til de drar. Da blir det foretatt en rask skilsmisse. Sønnen Isabella fikk med mannen sin er også med på denne turen.
Lady tittel. Jeg vet ikke enda hvordan det skjer. Hun begynner i den første boken med barndom, ungdom, ekteskap og den første dragejakten. Så følger vi livet hennes kronologisk gjennom bøkene. Jeg er veldig glad i drager og bøker om drager. Eragon serien av Christopher Paolini har vært den som toppet listen min over dragebøker sammen med Naomi Novik sin serie Tremraire. Men jeg tror denne serien klatrer over dem begge to. Jeg er helt oppslukt av bøkene når jeg leser dem og kunne godt begynt på serien en gang til før neste bok kommer. Det er noe med at disse dragene ikke brukes til å fly på eller som flyende ildsprutere i krig. Dragene er ville og sky, men de finner arkeologiske bevis som viser at en folkegruppe som levde i området for tusener av år siden hadde temmet dragene. Noen rike menn vil ha drager i dyrehagene sine, men de lever ikke lenge under slike forhold. Isabella er opptatt av den frie dragen og ønsker å forstå dem bedre. De er med stor sorg hun skyter noen eksemplar for å kunne finne ut hvordan de ser ut inni.
