God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Nå har høsten virkelig kommet til området jeg bor i. I går hadde vi den første høststormen, og selv om det ikke regnet så mye, så blåste det virkelig. Så mye at det ble sendt ut farevarsel. Det var den første høststormen i en ny leilighet, og vi fant ut at vi bor ganske skjermet. Så vi så vinden i trærne på utsiden, men det blåste ikke rett på vinduene. (Der er nabohus som skjermer oss). Jeg elsker høststormer, spesielt fordi de er perfekte unnskyldninger til å krølle seg sammen under et teppe med en god bok.

Boken jeg skal begynne på i dag er en bok jeg virkelig har gledet meg til. Det er Sølvstrupen av Siri Pettersen, bok to i Vardari trilogien. Jeg ser at bok 1 Jernulven (Järnulven) er oversatt til svensk, så da vil også denne bli det. Den kom ut i Norge for ett par dager siden, så dere må nok vente litt til. Jeg elsker bøkene til Siri Pettersen og har dem alle sammen. Den første trilogien; Ravneringene (Korpringarna): Odinsbarn, Evna og Råta, var helt fantastisk, og jeg likte også veldig godt den første boken i denne nye trilogien. Så det å endelig få lese bok 2 er fantastisk.

Jeg har ikke lyst til å skumlese fremover for å finne et sitat, så smakebiten er bokens begynnelse:

Juva trakk i spaken og hørte armbrøsten slå seg ut med et betryggende knepp. Hun støttet skjeftet mot brystet, klar til å reagere. Lyttet.

Daumannshorn runget sitt dystre varsel over Náklav, og like bak henne finn karene igjen pusten, men ellers var det urovekkende stille i gata. Ingen grining, ingen skrekkslagne skuelystne, ingen som ropte fra vinduene. Ikke engang fulle folk på vei hjem i den dunkle sommernatta.