God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg sitter og jobber med å legge inn alle bøkene mine på Library Thing. Det gjorde jeg også sist helg. Det sier litt om hvor mange bøker jeg har og litt om hvor mange opplysninger jeg redigerer og legger inn. Jeg liker den type lister og det å lage dem. Men jeg orker ikke holde på med det hele tiden, og derfor er jeg heller ikke ferdig.

Jeg leser Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg. Den handler om Rakel som ikke forstår hvordan man skaffer seg venner. Derfor er de beste vennene hennes matematikken og fantasivennen David. Når hun begynner på universitetet i Oslo treffer hun matematikkprofessoren Jakob. Han jobber med en roman om Sofja Kovalevskaja, den første kvinnen som ble professor i matematikk, Hun hadde et nært forhold til veilederen sin og Rakel og Jakob innleder et hemmelig kjærlighetsforhold (Jakob er gift). Rakel blir syk, og uten at det sies rett ut forstår jeg at hun har fått ME. Innimellom skriver forfatteren om matematikk. (Hun har selv en doktorgrad i matematikk). Så nå har jeg forstått et lite hint om fraktaler og dimensjoner. Mens andre ting blir mer uforståelig.

Fraktalene er også fulle av hull i ulike størrelser, og dette gjør at de kan ha en dimensjon som ikke er et helt tall.
Et klassisk eksempel på en fraktal er Sierpinski-trekanten. Da starter man med en likesidet trekant og markerer midtpunktet på hver av sidekantene. Så forbinder man disse midtpunktene med rette streker. Da blir den opprinnelige trekanten delt i fire mindre trekanter, en i hvert hjørne og en som står på hodet i midten. Så fjerner man trekanten i midten ved å skravere den sort, så den blir et sort hull. Nå står man igjen med tre mindre kopier av den opprinnelige trekanten. Så gjentar man prosessen på hver av disse kopiene: Trekker rette streker mellom midtpunktet på sidekantene og fjerner trekanten som står på hodet i midten. Hvis man tenker seg at man fortsetter denne prosessen i det uendelige, vil man til slutt stå igjen med Sierpinski-trekanten. Den inneholder mindre kopier av seg selv på ulike nivåer og er full av hull i ulike størrelser. Dette fører til at Sierpinski-trekanten får en dimensjon som ikke er heltallig. Mens en trekant har dimensjon to, og en pyramide har dimensjon tre, vil dimensjonen til Sierpinski-trekanten være logaritmen til tre delt på logaritmen til to. Som er omtrent 1,57.

Denne boken er full av vakre setninger og fine måter å si ting på jeg har lyst til å ta med. Som

Å spidde hjertet sitt på kjærlighet er også en form for selvmord.

Eller

Hvis du noen gang får valget mellom en mann som elsker deg og en mann du elsker, skal du velge han som elsker deg. Det er dette folk gjør feil i livet.

Jeg hørte om denne boken av en annen blogger og jeg er veldig glad jeg leste den. Den inneholder så mye ensomhet og smerte midt oppi et kjærlighetsforhold som varer i mange år. Utnytter Jakob henne eller elsker han henne virkelig? Det er ikke godt å svare på det. For Rakel blir resultatet uansett å bli forlatt og å være alene. Boken er skrevet i et meget godt språk. Jeg leser om igjen deler fordi jeg synes flere avsnitt og setninger er så vakre. Den er ikke så trist som den kanskje høres ut, men samtidig er den veldig trist. Rakel får ikke til det sosiale og hun finner ikke den å elske som er bare hennes. Hun gir bort hele livet som ung kvinne til Jakob og lurer blant annet på når det skal bli hennes tur til å få barn. Hun blir virkelig syk og ligger i sengen hos foreldrene sine uten alt det hun har sett for seg skulle bli hennes.

Rakel sammenligner livet sitt med Sofja Kovalevskaja. Hun grubler på spørsmål som elsket Sofja Karl Weierstrass (veilederen hennes)? Hadde de noen gang et intimt forhold? Os. Sofja begynte etterhvert å skrive og ble forfatter. Rakel lurer på om det er det neste steget for henne og. Så forholdet mellom de to kvinnene som levde i ulike århundre står sentralt i romanen. Matematikk er også sentralt, Rakel skriver om ulike oppsett og matematiske problem på en måte så man kan forstå noe av det. Og uansett se skjønnheten i det.

Et apropos er at navnet til hovedpersonen Rakel Hvaberg er et anagram av forfatterens navn og de har begge en doktorgrad i matematikk. Rakel drar hjem til «Den blå byen» når hun skal besøke foreldrene og forfatteren er fra Molde. Kanskje leser jeg noe selvbiografisk inn i boken uten at det er der. Men jeg fant det interessant at det var så likt. I takkeordene fra forfatteren i etterordet takker hun også Hilde og det er en karakter som dukker opp i slutten av boken. Da har jeg hvertfall nevnt det

Det ble en sen kveld for meg i går, jeg klarte rett å slett ikke legge i fra meg boken. Lene din ensomhet langsomt mot min anbefales.

«Hvordan kunne du la meg vente så lenge på deg hvis du ikke elsker meg?» hører hun seg selv si. «Vi valgte jo til og med navn på barna våre.»
«Jeg vet ikke. Jeg ville bare lene din ensomhet langsomt mot min,» sier han stille.