Steffen RM Sørum delte en meget viktig artikkel på Facebook og jeg vil gjerne at flest mulig skal lese den. Det har lenge vært som mote at “jeg vil lese den engelske utgaven for den er så mye bedre”. Selv har jeg møtt mennesker som leser den engelske utgaven selv om boken er oversatt til engelsk og. Hvorfor gjør de det? Hva er det med engelsk som skal gjøre det til et så mye bedre språk å lese på? Hvorfor har vi så liten tillit til oversetterne våre?

Selv leser jeg norsk når jeg kan, og engelsk når det er språket boken er på. Jeg leser til og med gjerne en bok om igjen på engelsk etter å ha lest den på norsk. Og vet du hva? De aller fleste oversettelsene er skikkelig gode!

Det er en setning jeg vil du skal tygge litt på. “Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser.” Her er Sørums innlegg:

Hvorfor lese på norsk?

Stadig flere av elevene vi møter når vi holder skrivekurs forteller at de leser på engelsk. På pulten ligger gjerne originalutgaven til Harry Potter eller The Hunger Games. Hvorfor?

Er det fordi det ofte tar tid før den norske oversettelsen kommer? At de simpelthen ikke har tålmodighet til å vente?

Er det fordi det har blitt enklere? Takket være nettbrett og Kindle kan man med et enkelt tastetrykk kjøpe (ofte billigere) de engelske utgavene. Dessuten kan du få du boken på skjermen med en eneste gang. Eller er det fordi ungdommer er blitt flinkere i engelsk enn det vi var?

Flere norske bokhandlere har de engelske utgavene i hyllene, og ofte med en betydelig prisforskjell. Er det derfor mer fristende å gå rett på originalspråket? Er det utelukkende fordeler med å lese på annet språk enn norsk?

Vi har spurt to forfattere som i tillegg jobber som oversettere. Cecilie Winger og Tore Aurstad. Hva tenker de? Er leseropplevelsen, for norske ungdommer, best på engelsk eller norsk?

Tore: Jeg er forfatter og ivrig leser — og oversetter, så sånn sett er jeg muligens litt partisk her, men det vil også si at jeg har en del erfaring med spørsmålet. Jeg mener at det så å si alltid er best å lese på eget morsmål. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil lære språket. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil fordype deg i en bok eller i forfatteren. Men hvis du vil ha mest utbytte av en tekst som vanlig leser, så velg for all del en norsk oversettelse! Så sant du ikke har engelsk som morsmål, vil det aldri bli det samme som å lese på ditt eget språk.

Men vi forstår vel engelsk godt nok?

Tore: Du kjenner ikke alle de ørsmå nyansene i ordvalget som du gjør med morsmålet ditt. Selv om du kan språket godt, er det mange sjeldne spesialord og begreper du ikke har vært borti. Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser. Selv har jeg oversatt et halvt hundre bøker fra engelsk og jobbet med dette i tjue år. Allikevel må jeg slå opp, enten i ordbok eller leksikon eller søke på nettet, flere ganger for hver eneste side jeg oversetter. Gjør du det når du leser en engelskspråklig bok? Neppe. Du går glipp av masse, selv om du kanskje ikke tror det.

Hva er så fordelene med å lese på norsk?

Tore: En tekst på ditt eget språk snakker direkte til deg. Ufiltrert. En fremmedspråklig må oversettes. Enten av deg selv eller av en annen. Er det ikke da bedre å la en erfaren oversetter gjøre jobben for deg? Hvis jeg skal lese en bok, sjekker jeg bestandig om den finnes på norsk. Jeg får mye mer utbytte av å lese den på mitt eget språk — enda jeg er profesjonell oversetter. Men hvis jeg er spesielt interessert, leser jeg gjerne boka på engelsk også.

Og hvis du irriterer deg over feil i oversettelsen — for det er det nesten alltid, selv når erfarne oversettere har gjort jobben — så kan du banne på at det også blir feil i oversettelsen i ditt eget hode. Og ja, noe går som regel tapt i en oversettelse. Men som leser får du mer enn du mister ved å lese på norsk. Garantert!

Hva tenker du om at så mange unge lesere foretrekker engelsk?

Cecilie: Norsk ungdom er gode i engelsk, bedre enn foreldregenerasjonen, og det har de blitt fordi de skriver og leser så mye engelsk – for eksempel når de spiller. De bør også lese gode bøker på engelsk, for å bli enda bedre.

Men for å bli bedre i norsk, og for å bli glade i å lese, bør de også lese bøker på norsk.

Hva kan skje med lesningen når du leser på et språk du ikke kan godt nok?

Cecilie: Hvis du leser på et språk du ikke helt behersker forsvinner ofte nyansene som skal til for å øke gjenkjennelsen og sette fantasien i sving. Du kan få med deg at helten i en roman spiser fisk, kjemper med et våpen og beveger seg i et fartøy. Av og til holder det. Men du vet fortsatt ikke om det er snakk om sursild, fiskegrateng eller helstekt laks i folie. Om det er en kårde, kniv eller tresverd. Om det er rullebrett, romskip eller moped. For å sette det på spissen. Ikke hvis man ikke vil bryte opp den gode leseflyten og innlevelsen ved å slå opp alle ord. Så jeg mener de trenger begge deler.

Og som Tore nevner til slutt: Hvis du virkelig vil gjøre deg til uvenn med en oversetter, så legg ut med høy stemme om hvordan du alltid leser bøker på engelsk fordi de norske oversettelsene er så dårlige og du får så mye mer ut av å lese på originalspråket. Avslutter du med å hånle av en tabbe en stakkars tv-tekster har begått (“Sminkesex”, anyone?), så har du en fiende for livet.

Cecilie Winger: Forfatter og oversetter og var leder av norsk oversetterforening fra 2010-14. Siste bok: Birkebeinernes prins – Håkon Håkonsson og kampen om tronen, Spartacus forlag.

Tore Aurstad: Forfatter og oversetter. Siste bok: Fangarmer, Cappelen Damm forlag. Tore skriver mange bøker sammen med samboeren Carina Westberg

Innlegget er først delt på Skrivgenialt.no og er delt med forfatterens samtykke.

Lagre